Fosterbarn

[AnonymBruker]

Noe mer enn det jeg har delt kommer jeg ikke til å dele. Og det under en anonym profil, ingenting vil nå sosiale media eller brukes som ammunisjon i debatter under nettartikler (jeg så mye stygt da det gikk kronikker om barnevernsbarn for en tid tilbake).

Men jeg skal ta til meg de rådene jeg har fått, inkludert dette, og rapporter tråden pg ber moderator vurdere å slette hele tråden.

Takk for innspill.

Det sitter en mamma et sted og vet at barnet hennes skal flyttes til noen andre og når tid. Mammaen vet og hvor gammelt barnet hennes er. Selv om det er mange fosterbarn så er det ikke så mange fosterbarn mellom den og den alderen som skal flytte i en angitt tidsperiode.

Dette synes jeg derfor er ubetenksomt gjort i forhold til den infoen jeg sitter med, særlig overfor mamma.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

[AnonymBruker]

Det sitter en mamma et sted og vet at barnet hennes skal flyttes til noen andre og når tid. Mammaen vet og hvor gammelt barnet hennes er. Selv om det er mange fosterbarn så er det ikke så mange fosterbarn mellom den og den alderen som skal flytte i en angitt tidsperiode.

Dette synes jeg derfor er ubetenksomt gjort i forhold til den infoen jeg sitter med, særlig overfor mamma.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

 

Det kan like gjerne være et barn som bytter fosterhem, flytter ut fra beredskapshjem og inn i første fosterhjem eller et barn som flytter fra institusjon.

Det er ikke alltid at barnet man blir tildelt kommer direkte fra biologiske foreldre.

Anonymous poster hash: 51fbb...b7a

[AnonymBruker]

Det viktigste for meg var at jeg ble en del av familien med en gang. Jeg ble med på familieferie, møtte tanter, onkler og besteforeldre som introduserte seg som nettopp det.

Det beste med familien, som fortsatt den dag i dag er familien, er at de turte å bli glad i meg og de turte å la meg være glad i mamma og savne henne. De sa rett ut at jeg var barnet deres uansett hvor jeg bodde, akkurat sånn som jeg var barnet til mamma. Det sa de selvsagt ikke dem første uka, men når det stormet litt.

Og så hadde de funnet barn i nabolaget jeg skulle begynne i klasse med når høsten kom slik at jeg kunne bli kjent med dem.

Anonymous poster hash: 4915a...52b

[Biloba]

Det sitter en mamma et sted og vet at barnet hennes skal flyttes til noen andre og når tid. Mammaen vet og hvor gammelt barnet hennes er. Selv om det er mange fosterbarn så er det ikke så mange fosterbarn mellom den og den alderen som skal flytte i en angitt tidsperiode.

Dette synes jeg derfor er ubetenksomt gjort i forhold til den infoen jeg sitter med, særlig overfor mamma.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

Da får mammaen lese at fosterfamilien gleder seg, vil forberede seg og vil gjøre alt de kan for at overgangen skal være god for barnet og at det skal føle seg trygt der. Selv om det er vondt at barnet flyttes, kan det være godt å se at fosterfamilien vil gode ting for barnet. Det er ingen som blir outet ikke denne tråden.

[AnonymBruker]

Vi har et fosterbarn. Han var litt yngre enn deres barn da han kom, og vi ble begge frikjent (forsterket fosterhjem) da det var mange utfordringer. Jeg skal ikke lyve og si at det har vært lett, for det har det ikke. Mye grensesetting og utprøvinger, avvisning og vi kunne lenge ikke være sammen med andre enn oss i kjernefamilien. Det går bedre nå. Mitt beste råd er å ta en dag av gangen, ikke ta avvisning personlig og lær deg tålmodighet. Ikke gi opp, selv om du får lyst - og det kommer du til å få lyst til. Dere som foreldre må være åpne med hverandre om når dere trenger en pause. Om så bare en time på kafé i starten, etter hvert kanskje en helg hver for seg. Plei kjærligheten mellom dere foreldre også.

Anonymous poster hash: afb2a...61a

[Adhara]

Her var det mange sensitive sjeler.. Tirkes har da vitterlig ikke sagt noe om detaljer rundt barnet som er gjenkjennelige. 

 

Jeg har ikke så mange råd å komme med, men jeg synes det er supert det dere gjør. Masse lykke til 

[AnonymBruker]

Nå er jo alle fosterbarn forskjellige, men man må jo uansett være klar for at det kan bli noen krevende og slitsomme år. Fosterbarn har jo alle en pregende bakgrunn.

En venninne av meg fikk fosterbarnet deres for to år siden, han er 8 år nå og dette er hans tredje fosterhjem. Han bodde tre år i forrige fosterhjem, så det ble jo de menneskene han var mest knyttet til i livet. For et halvt år siden ble det stopp på all kontakt med dem, og gutten er veldig hardt preget av det. Venninnen min elsker gutten sin og ønsker en dag at de kan adoptere han, men hun er helt klart ekstremt sliten enda det har gått to år. Hun må dra på skolen sammen med gutten og være der hele skoledagen, da han enda er så utrygg og utagerende.

Min mann er vokst opp i fosterhjem fra han var 6 år. Han ble heldigvis ikke flyttet rundt, og bodde hos fosterfamilien sin til den dagen han flyttet ut som 18 åring. Han ble aldri adoptert, men det er jo fosterforeldrene som er hans foreldre og familie. Det tok mange år med knalltøff arbeid for fosterforeldrene til mannen min også, da han var veldig preget psykisk fra sine første leveår, men for dem var det aldri noen tvil om at de angret.

Anonymous poster hash: f03fc...aeb

[AnonymBruker]

Når barnet er såpass stort, er det nok veldig skadet av omsorgen den har fått. Selv om tilsynelatende alt går fint, er det viktig med ro og bare den nærmeste kjernen i lang, lang tid. Bruk god tid og ikke tenk at alt skal skje på en gang.

Anonymous poster hash: df4eb...1a1