Beste opplevelse med helsevesnet

[AnonymBruker]

som motvekt til den andre tråden og for at vi ikke skal miste helt troen på helsevesnet.

Noen som vil dele sin beste opplevelse med helsevesnet?

Anonymous poster hash: ef5dd...b7c

[Gjest Rocka69]

To uker på Ullevål i vinter på Ortopedisk avdeling 1, jeg lurte nesten på om de var ute etter driks. Maken til serviceinnstilling til de som jobbet der. Mange kelnere og hotellpersonell som burde ha blitt kurset av disse som jobbet der. Men ble flyttet et par dager til avdeling 2, og der var det ikke så bra. Men avd1 var et himmelrike. Mange kunne nok blitt kurset av de som jobbet der, da hadde man lært kundebehandling

[QueenOfTheSidewalk]

Det var da de vekket meg fra narkose, men jeg hylte og krevde de skulle sende meg tilbake på operasjonsbordet, fordi jeg påsto de ikke hadde gjort riktig. Jeg skiftet mellom å skrike om det og fortelle han at han var kjekk. Da flirte sykepleieren, tok på armen min og sa "Du kommer ikke til å huske dette, slapp av nå og sov litt". Jeg synes det var litt koselig.  

[AnonymBruker]

Har møtt noen sykepleiere som var helt fantastiske, 6 stjerners, omsorgsfulle og arbeidsomme på samme tid. De drar opp helhetsinntrykket mitt av helsevesenet, så takk og lov for at slike mennesker finnes.

 

Når man er i kontakt med helsevesenet så er man jo ofte syk, har vondt, er redd og er ekstra sårbar. Da kan det bli en ekstra kontrast når man blir avfeid eller blir behandlet på et litt brutalt vis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b781...01a

[AnonymBruker]

Fastlegen jeg har nå tar meg på alvor! Har en spesiell kronisk diagnose om en del andre leger ikke har helt troa på. Er ikke ME men kan likestilles med det kanskje.

Ble akutt innlagt en gang og følte at de tok meg veldig alvorlig, tok massevis av tester i to uker. Da jeg bor nært sykehuset så fikk jeg dra hjem på ettermiddagene, det var godt. (De sparte sikkert kr på det men det bryr jeg meg ikke om).

Anonymous poster hash: c67e0...38b

[AnonymBruker]

Barnekreftavdelinga var fantastisk da min datter ble alvorlig syk. Pleierne var kjempekoselige og rutinerte, det var mye som skjedde på førskolen/lekerommet, klovner som kom innom plutselig, musikkstund, julekortverksted. Min datter grudde seg aldri til å gå på sykehuset eller å legges inn, selv om hun hatet alle stikkene og medisinen, men alle de som jobbet der sørget for at hun stort sett glemte det vonde fra gang til gang.

Alle skjema som vi måtte fylle ut, søknader om pleiepenger, all info som skulle til nav, refusjon for parkering på sykehusområdet etc, alt ble servert oss på et sølvfat og vi trengte kun å skrive under, så ordnet sykehuset resten. Dette var helt uvurderlig for oss, som knapt klarte å tenke klart etter diagnosen ble satt.

 

Til og med nå, lang tid etter vi ble ferdige der, husker de henne når vi er på kontroll. Husker navnet hennes, spør hvordan det går. Dette gjør at jeg også slapper mer av, senker skuldrene før kontrollen.

 

Hver gang jeg irriterer meg over helse-Norge (og det gjør jeg innimellom, for det er mye som ikke fungerer så bra), tenker jeg over dette, og at det faktisk er noe som fungerer veldig bra.

Anonymous poster hash: 90e17...96d

[Mafalda]

Jeg må si at de gangene det har vært noe alvorlig/potensielt alvorlig med barna har jeg opplevd helsevesenet som utrolig imøtekommende og hjelpsomme. Det er ikke så ofte vi har måttet dra til legevakten, men det er ikke mer enn noen uker siden sist- og da endte vi opp med ambulanse til Ullevål fordi de ikke skjønte hva som var galt med babyen, men fryktet at det var alvorlig. Har opplevd en utrolig velvilje fra både legevakt og sykehus de få gangene vi har måttet benytte oss av det. Her slurves det ikke, de tar alle tester som tenkes kan, og til og med praktiske spørsmål som transport og parkering har de ordnet for oss i akutte situasjoner.

[SiMa]

Jeg må si at de gangene det har vært noe alvorlig/potensielt alvorlig med barna har jeg opplevd helsevesenet som utrolig imøtekommende og hjelpsomme. Det er ikke så ofte vi har måttet dra til legevakten, men det er ikke mer enn noen uker siden sist- og da endte vi opp med ambulanse til Ullevål fordi de ikke skjønte hva som var galt med babyen, men fryktet at det var alvorlig. Har opplevd en utrolig velvilje fra både legevakt og sykehus de få gangene vi har måttet benytte oss av det. Her slurves det ikke, de tar alle tester som tenkes kan, og til og med praktiske spørsmål som transport og parkering har de ordnet for oss i akutte situasjoner.

Gikk det bra med babyen?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig dårlig, kom til legevakta med farlig lavt nivå av oksygen i blodet (69), og ble veldig godt tatt hånd om. Det var synlig at jeg hadde for lite oksygen, så slapp inn med en gang. Til tross for at det var alvorlig og ting måtte skje fort var stemningen veldig rolig. Jeg fikk tilført oksygen, ble rolig forklart at de måtte sende meg på sykehuset og hvorfor, hva som skulle skje videre etc. (Var verre med den moren som kom bak meg, hun mente tydelig at hennes sønn, som kastet opp, måtte komme foran alle, og var ganske frekk og spydig både mot meg og hun som satt i luka.)

 

Etter noen dager på sykehuset ble jeg mye dårligere, og måtte legges i respirator for å få nok oksygen. Jeg husker ikke mye av den tiden, men det som er veldig positivt er at jeg fikk tilbud om oppfølgingssamtale på intensivavdelingen etterpå. Det er rutine for alle som har vært der over noen dager.

Anonymous poster hash: a8c02...381

[AnonymBruker]

Jeg har mange gode opplevelser med helsevesenet. Den beste er en person jeg møtte under innleggelse på psykiatrisk (miljøpersonale), som er den mest fantastiske personen jeg har møtt i hele mitt liv. Jeg ble tatt på alvor og fikk veldig god hjelp, og tør faktisk påstå at hvordan jeg ble møtt der reddet livet mitt. 

Anonymous poster hash: 497df...2c3

[Mafalda]

Gikk det bra med babyen?

 

Jada, det gikk fint Men han var innmari dårlig (infeksjon og høy feber, og så plutselig hovnet føttene opp og han fikk blåmerker og prikker på beina, så de mistenkte både svikt i indre organer og hjernehinnebetennelse- heldigvis var det ingen av delene).

 

De fant ikke ut hva som egentlig var galt, men tok sånn ca 1000 tester og sjekket ham for alt mulig over flere dager på barneavdelingen, så vi følte oss utrolig godt ivaretatt. Det var en stor trygghet i en vanskelig situasjon, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen vi fikk.

[AnonymBruker]

Datteren min var innlagt på Rikshospitalet i 4 uker pga infeksjon da hun var noen mnd gammel. Alle på avdelingen var så hyggelige og hjelpsomme. Kom inn til oss i pausene for å kose med datteren min og kunne gjerne ta henne mom jeg skulle trenge litt egentid for å dusje/hvile etc. Følte at vi ble som en liten familie

Anonymous poster hash: 42e6b...042

[AnonymBruker]

Hadde tatt paracetamoloverdose (med vilje) og det var så mye at det ble giftig. Ble sendt til legevakt, fikk kulltabletter også ble jeg sendt direkte til sykehus med ambulanse. På sykehuset var det ingen ventetid, og de begynte med prøver, sette inn glukosevann osvosv med en gang. Fikk eget rom og de var meget behjelpelige med alt jeg trengte av undersøkelser, hjelp til stell, samtaler osvosv

Anonymous poster hash: 54cc0...77a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye dårlige erfaringer med fastleger, som i at de ikke tar en seriøst etc. når de skulle ha gjort det. Jeg har vært innlagt på sykehus to ganger, egentlig for "småting", men de gangene har helsepersonellet alltid behandlet meg veldig bra. Har det hyggelig som innlagt

Anonymous poster hash: cf6ec...5bf

[AnonymBruker]

hadde et panikkangstanfall hjemme som bare varte og varte, og akutt teamet på DPS kom hjem til meg. En veldig hyggelig mann satte seg ned på gulvet med meg og begynte å puste slik jeg skulle puste, så satt vi der og pustet sammen,  jeg var helt inne i angsten og slet veldig med å komme ut av det, men han var tålmodig og satte der hele tiden til jeg roet meg. Han tok meg seriøst samtidig som han klarte å utstråle at dette ikke var noe farlig. Så ble jeg lagt i seng, og fikk en kopp te. Hele greia var veldig menneskelig og nærværende, og den vonde følelsen jeg hadde over å ringe "og plage dem med mine problemer" var helt vekk når de hadde dratt. 

Anonymous poster hash: f70fb...f11

[AnonymBruker]

Søsteren min havnet på brannskaden -Haukeland. Hun var lenge i sonen for å dø, da hun var kraftig forbrent.

Jeg var hos henne hver dag de ukene hun lå der. Og for en fantastisk gjeng som jobbet der.

Hun ble tatt godt vare på, informasjonen til oss pårørende var god. Og når vi pårørende slet, var det en støttende pleier som tok godt vare på oss.

Anonymous poster hash: 1359c...fca

[dillyduzit]

Da jeg lå på kirugisk sengepost etter operasjon. Hadde den mest forferdelige legen som mente at den smerten jeg hadde, var noe jeg fant opp (skulle forresten likt å sett han med 6x6cm dypt sår som måtte gro av seg selv). En av sykepleierene var så hjelpsom, at jeg nesten blir litt rørt hver gang jeg tenker på det. Selvfølgelig kom hun med mat og hjalp meg opp når jeg måtte på do og renset såret slik som hun skulle, men hun satte seg ned og holdt meg i hånden og virkelig trøstet meg når jeg trengte det. Hun brukte rett og slett tid med meg, istedenfor på meg. 

[159]

Systemet er mange ganger helt på trynet, men

 

TAKK OG PRIS FOR UTROLIG MANGE GODE, OMSORGSFULLE, VARME MENNESKER

 

som jobber i helsevesenet.

  :blomst:  

[AnonymBruker]

Når jeg endelig satte foten ned og ba om en innleggelse for en utredning, og da møtte jeg verdens beste psykolog! Han tok meg på alvor, og han trodde på meg. Han har fått meg til å snakke om hvordan jeg føler det, og jeg er så glad i han for det! 

Anonymous poster hash: 2424a...60e

[Kassiopeia]

Det er uten tvil når sønnen min lå på nyfødtintensiv den første måneden etter fødselen. Alle sykepleierne og legene var velt fantastiske. De hadde alle en varm og god personlighet, og det virket som om de oppriktig brydde seg om pasientene og oss foreldre. Har hatt motsatt erfaring alt for mange ganger, hvor jeg bare virker som en del av jobben deres som de må bli ferdige med raskest mulig.