Barnet mitt sliter meg ut

[AnonymBruker]

Jeg har slike tvillinger, det kan definitivt bli veldig intenst... faktisk er det superenkelt når bare en er tilstede, da er det vel mer slik som ts har det.

 

Anyway, det er viktig å si fra om at du nå trenger en pause eller må gjøre X, men om x-tid/etterpå kan du vise meg hva, snakke etc. Det som er viktig er at du faktisk gjør det du lover, nemlig kommer tilbake til barnet når du har sagt, uansett om det da er opptatt med noe annet. Si fra at NÅ er du her og klar, slik du hadde lovet. Da skjønner de at du ikke glemmer det og de føler ikke at de trenger å minne deg på det hele tiden og mase.

 

Uansett hva du gjør, regn med at det tar litt tid å innarbeide nye vaner og rutiner.

Anonymous poster hash: 33a3f...3ce

[Chizue]

Huff han er i den alderen hvor alt skal stilles spørsmål til og mamma har alltid svaret; "Hvorfor er himmelen blå på dagen, men svart om natten? Hva er skyer lagd av?"

Det med spørsmål er jo bare bra egentllig, viser jo at ungen lurer på ting, er nysgjerrig og villig til å lære...Ville blitt mer skeptisk til en unge som ikke lurer på noen ting.. At det bare er sånn det er, fordi mamma har sagt det, at det ikke finnes ett svar til noe som helst

Jeg var ett spørsmåls barn selv, jeg spurte om ting som moren min ikke kunne svare på, mye av dette var med naturfag..Og fra 6årsalderen til langt ut i ungdommen hadde jeg boltret meg løs i natur, medisin, planteliv-Leksikon og hadde fått flere natur og vitenskaps eksperiment leker



Vet ikke om dette kunne vært noe for deg? medlemskap for barnet ditt i Nysjerrigper?
https://nysgjerrigper.no/Artikler/om-nysgjerrigper

Edit: La til linken til siden, slik at ts og andre kan lese om dette

 

Endret 8. juni 2015 av Chibi

[Puny]

åååå, nevøen min er også sånn. Men han er bare 4 år da, så vi håper alle at han vokser det av seg. I Hans alder tenker jeg at det er ett sunnhetstegn at han spør om mye hele tiden "hva er det, hvorfor det" i ett ende kjør fra morgen til kveld. Det er utrolig slitsomt, men tenk så mye han lærer som andre kanskje ikke lærer fordi han spør så mye hele tiden, får han jo også mange svar.

 

 

Men jeg skjønner at dette er slitsomt når han har holdt på til han er 7. Jeg syntes det virker som du gjør mye rett her. Gi han en stund med oppmerksomhet og så rett og slett vær litt streng og si at nå er mamma opptatt. Hvor lenge har du kjørt der regimet? Det tar jo litt tid før sånne ting fungerer....

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som forstår meg! Jeg har fått mange gode svar her! Takk takk! Nysgjerrigper var et godt forslag :D har allerede planer om å sende han på den forskercampen når han blir stor nok.

Jeg må bare jobbe videre, være konsekvent som noen sier. Jeg er jo veldig flink til det når det gjelder andre ting, men synes dette er vanskeligere. Det er jo liksom personligheten hans.

Anonymous poster hash: 717e2...f18

[AnonymBruker]

åååå, nevøen min er også sånn. Men han er bare 4 år da, så vi håper alle at han vokser det av seg. I Hans alder tenker jeg at det er ett sunnhetstegn at han spør om mye hele tiden "hva er det, hvorfor det" i ett ende kjør fra morgen til kveld. Det er utrolig slitsomt, men tenk så mye han lærer som andre kanskje ikke lærer fordi han spør så mye hele tiden, får han jo også mange svar.

Men jeg skjønner at dette er slitsomt når han har holdt på til han er 7. Jeg syntes det virker som du gjør mye rett her. Gi han en stund med oppmerksomhet og så rett og slett vær litt streng og si at nå er mamma opptatt. Hvor lenge har du kjørt der regimet? Det tar jo litt tid før sånne ting fungerer....

Jeg begynte med det da han var 4. og nå er han altså 7, og ting har ikke blitt bedre. Det er for gærnt når besteforeldrene ikke orker å passe han lenge av gangen:/ han er jo en herlig unge, og det synes alle!! Bare krevende. Og uten evne til å drive med noe på egenhånd selv om vi legger til rette for det. Helt annerledes enn meg da jeg var liten.... Jeg kunne sitte i timesvis på rommet mitt og leke for meg selv. Hehe

Anonymous poster hash: 717e2...f18

[Puny]

Tusen takk til alle som forstår meg! Jeg har fått mange gode svar her! Takk takk! Nysgjerrigper var et godt forslag :D har allerede planer om å sende han på den forskercampen når han blir stor nok.

Jeg må bare jobbe videre, være konsekvent som noen sier. Jeg er jo veldig flink til det når det gjelder andre ting, men synes dette er vanskeligere. Det er jo liksom personligheten hans.

Anonymous poster hash: 717e2...f18

Jeg skjønner godt at det er vanskelig men nøkkelen ligger (forhåpentligvis) i det å være konsekvent. Det er nok en del av personligheten hans, samtidig så betyr jo ikke det at man ikke kan reagere på det. I likhet med barn som med veldig hissig personlighet, så tenker jeg at det ikke noe galt å hjelpe dem med alternative handlingsmåter... Lykke til!

[AnonymBruker]

Det tar tid og samtidig er det jo bra at han vil vite ting. Det som er viktig (selv om det er fritstende) er jo å følge opp det man sier selv om barnet er opptatt, som sagt viser det at de ikke alltid må ta iniativ selv.

 

Men hvordan legger du til rette for at han skal drive med ting på egenhånd? Kanskje du, uten å være det bevisst, aktiviserer han mye ved å legge til rette, slik at han aldri rekker å kjede seg og finne på ting selv? Barn blir fort veldig passive hvis man hele tiden må sette de i gang med ting, f.eks. si vil du male/bygge lego/tegne/vaskeopp etc.

Anonymous poster hash: 33a3f...3ce