HJELP MEG!

[cmf123]

jeg har et problem og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg å dama har vært sammen noen år nå og vi har unger hus bil hund og full pakke.

Vi har en god økonomi og jeg har en god jobb og høyt utdannet.

Jeg hjelper til med alt når jeg er hjemme.

Jeg skifter bleier vasker lager mat. Rett å slett gjør min del.

Jeg arbeider på havet å er borte i 7 uker å hjemme like lenge.

Jeg forteller henne hva hun betyr for meg. Overasker henne med blomster eller gaver bare fordi hun er den hun er og fordi jeg elsker henne høyere enn livet.

Trodde aldri jeg skulle finne kjærligheten på den måten.

Hun er mitt alt og utfyller meg på alle måter.

Jeg er en mann, Ingen tøffel på noen måte.

Jeg hjelper til med alt fordi jeg synes det er det riktige siden vi er en familie og at d skulle bare mangle når hun gjør alt når jeg er ute på havet.

Hun sier hun synes jeg behandler henne kjempebra og er en kjempe pappa. Mann og forsørger.

Det skal sies jeg er 8 år eldre enn henne men jeg mener nå alder ikke betyr noe når det kommer til kjærlighet så lenge det ikke er usømmelig alder.

Derfor er det ekstra overraskende å hjerteskjærende at hun sier til meg hun ikke elsker meg på samme måte lenger og har ikke trua på forholdet mere.

Hun sier vi har det kjempefint og alt er bra men at hun ikke føler det samme lenger.

Jeg hvet med garanti hun ikke har funnet seg noen annen så det er sagt.

Hun har bare mistet følelsene for meg.

Jeg klarer ikke fatte hvofor.hvordan kan en miste følelsene sånn uten videre. Hun sier alt er flott vo har det supert ilag.

Hvordan kan en hvis en har det godt med sin bedre halvdel sånn uten videre slutte å elske dem?

Jeg er sønderknust og veit ikke hva jeg skal gjøre.

Hun virker så fast bestemt.

Jeg vil ikke splitte våres flotte lille familie.

Hva kan jeg gjøre . kan jeg få henne til å elske meg igjenn?

Akkurat nå føler jeg livet mitt faller i grus.

Jeg trodde vi begge elsket hverandre like høyt.

Faen er det noen der ute som har vært igjennom noe liknende eller har råd....

[AnonymBruker]

Hun høres kanskje litt ung og umoden ut? Jeg har vært i hennes sko, flere ganger, men jeg har aldri tatt skrittet helt ut og gått, for etter å ha tenkt over hele situasjonen så har jeg funnet ut at det ikke er verdt det, og at jeg antagelig ville angret. Så går det en liten stund også har jeg vært hodestups forelsket i mannen min igjen.

Når man er ung og umoden tror man ofte at gresset er grønnere på den andre siden. Det er det sjeldent.... bare så synd at noen ikke forstår det før det er for sent.

Jeg har vel egentlig flere råd til henne enn til deg, men hun burde se for seg hvordan det ville føles å se deg lykkelig med en annen jente. Slettes ikke sikkert hun haddde taklet det særlig godt....

 

Til deg kan jeg bare si lykke til, håper hun innser hva hun har i deg, og gjør hun ikke det så finnes det mange der ute som ville gjort det.

Anonymous poster hash: 000aa...c17

[AnonymBruker]

Det er sånn voksenlivet er . Følelsene går i bølger, men følelsene kommer alltid tilbake.

 

Jeg er født på 60-tallet og i min omgangskrets er ikke en nedoverbakke på livets berg og dalbane grunn til å gå fra partner. Ikke sikkert jeg har rett, men føler at par som er yngre jakter den konstante forelskelse. Mange som går fra hverandre i downperiodene. I grunnen synd siden følelsene nesten alltid kommer tilbake.

 

Jeg har dessverre ingen råd eller tips til deg, men håper at det dere går igjennom nå, ikke fører til brudd!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: f1cc4...a22

[B.A.]

Først og fremst; klem til deg TS, kan ikke være godt å få den beskjeden fra den du elsker.

Det je lurer på er hvordan ting er når du er ute på jobb.

Har dere mye og jevnlig kontakt?

Er du flink til å følge med på og spørre om hverdagene hennes hjemme?

Har hun noen form for avlastning når du er ute?

7 uker er lang tid, og det kan dessverre hende at det er ukene du er ute som ødelegger følelsene for ukene du er hjemme.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kanskje du burde søke etter jobber som gjør at du alltid kan bo hjemme med de?

[Gjest Coolaid]

Som mann kan jeg ikke helt forstå meg på dette heller. Hun sier at hun har det fint, alt er bra osv men følelsene uteblir. 

 

Jeg tenker at et mulig problem, vet ikke om det er det for dere, er at du ikke er til stede hele tiden, du er jo bortreist med jobb i perioder. Ikke alle kvinner trives med å være alene uten partneren over litt tid, de ønsker en kjæreste i hverdagen. Kan det være noe i dette? Men da hadde vel hun gitt uttrykk for det og sagt det til deg?.

 

Har dere snakket om å gå til par-terapeut sammen? Det kan være en god løsning dersom utgangspunktet er at dere begge ønsker å være sammen, eller om dere har lyst å finne ut om forholdet er å satse på videre.

 

Hvor gammel er dere begge? 

[cmf123]

Først og fremst; klem til deg TS, kan ikke være godt å få den beskjeden fra den du elsker.

Det je lurer på er hvordan ting er når du er ute på jobb.

Har dere mye og jevnlig kontakt?

Er du flink til å følge med på og spørre om hverdagene hennes hjemme?

Har hun noen form for avlastning når du er ute?

7 uker er lang tid, og det kan dessverre hende at det er ukene du er ute som ødelegger følelsene for ukene du er hjemme.

Ja vi har kontakt daglig og hun får avlastning hjemme. Sender ofte blomster med bud og passer på at hun har det greit

[cmf123]

Som mann kan jeg ikke helt forstå meg på dette heller. Hun sier at hun har det fint, alt er bra osv men følelsene uteblir.

Jeg tenker at et mulig problem, vet ikke om det er det for dere, er at du ikke er til stede hele tiden, du er jo bortreist med jobb i perioder. Ikke alle kvinner trives med å være alene uten partneren over litt tid, de ønsker en kjæreste i hverdagen. Kan det være noe i dette? Men da hadde vel hun gitt uttrykk for det og sagt det til deg?.

Har dere snakket om å gå til par-terapeut sammen? Det kan være en god løsning dersom utgangspunktet er at dere begge ønsker å være sammen, eller om dere har lyst å finne ut om forholdet er å satse på videre.

Hvor gammel er dere begge?

Har tilbudt meg å skifte jobb men d er ikke problemet. Hun er fra en sjømannsfamilie og er vant m at faren er borte lenge.

Jeg er 32 hun er 24

[B.A.]

Det kan jo rett og slett tenkes at følelsene bare ikke er der lengre. Kan være hun har jobbet med det over lengre tid, forsøk og håpet at de skulle komme tilbake og ikke sagt noe til deg før nå. Ingen kan tvinge følelser frem

Har dere fremdeles et sexliv sammen?

Har du latt deg selv forfalle på noe vis?

Hva sier hun når dere prater sammen? Føler hun kun vennskap?

[cmf123]

Det kan jo rett og slett tenkes at følelsene bare ikke er der lengre. Kan være hun har jobbet med det over lengre tid, forsøk og håpet at de skulle komme tilbake og ikke sagt noe til deg før nå. Ingen kan tvinge følelser frem

Har dere fremdeles et sexliv sammen?

Har du latt deg selv forfalle på noe vis?

Hva sier hun når dere prater sammen? Føler hun kun vennskap?

Har ikke latt meg forfalle på noen måte. Jobben min krever sitt så jeg er i god form.

Sexlivet er som det alltid har vært.

Har virkelig ikke merket noe forskjell på hennes væremåte mot meg på noen måte. Derfor d kom som et reelt ballespark da hun sa dette

[sirenas]

Men hva vil hun?

Vil hun bryte eller jobbe med forholdet?

 

Som andre også sier her, det er vanlig i et forhold at det går i bølgedaler, mye mulig dette er en av hennes og dere kan jobbe dere gjenom det.

 

MEN, jeg har litt vondt for å tro at alt er sååå perfekt som du skissere det... vi hører bare en side av historien her tenker jeg!?

[cmf123]

Men hva vil hun?

Vil hun bryte eller jobbe med forholdet?

Som andre også sier her, det er vanlig i et forhold at det går i bølgedaler, mye mulig dette er en av hennes og dere kan jobbe dere gjenom det.

MEN, jeg har litt vondt for å tro at alt er sååå perfekt som du skissere det... vi hører bare en side av historien her tenker jeg!?

Ingenting er perfekt her i livet.

D veit jeg , men for meg er hun perfekt. Vi har jo som i alle forhold diskutert ting men alltid kommet m en løsning.

Ja jeg har snakket med henne og hun vil jobbe på forholdet og gå til rådgiving med meg.

Men som jeg sier så har alt vært bra og hun sier vi har det fint

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet her er at hun er såpass ung og allerede så etablert med mann, barn, hus og hele sulamitten. Jeg har vært der hun er nå, og følelsen av å gå glipp av noe, ble veldig påtrengende etter hvert. Mannen min var også veldig mye borte, og jeg ble ganske lei av å gå hjemme med alt alene. For oss endte det med brudd, og i etterpåklokskapens lys, ser jeg nå at det var den største tabben jeg har gjort. 

 

Jeg var for ung, for umoden, for bortskjemt, til å se hva jeg egentlig holdt på med. Ble helt blind for alt annet enn meg selv og hva jeg hadde lyst til. Vel, livet som alenemor ble ingen dans på roser, og slett ikke slik jeg hadde trodd på forhånd. 

Veldig bra at hun vil være med til rådgiving og er villig til å jobbe for forholdet! Det må du bruke for alt det er verdt. Jeg håper det ordner seg for dere. Hvis ikke, er jeg redd hun kan komme til å angre seg etter hvert. Hun går ikke glipp av noe, selv om hun er gift med deg, og livet blir slett ikke verken bedre eller lettere som ung alenemamma.

Anonymous poster hash: 53aae...b0c

[cmf123]

Vi er nå ikke gift. Men vært sammen i mange år.

Ja jeg håpet at rådgiving vil hjelpe. For hun sier at hun kunne ønske at hun ikke følte det sånn som hun nå gjør. For vi har det veldig fint