Staten vil ta barnetrygden vår!

[AnonymBruker]

Har vondt for å tro at barnehager og SFO blir gratis, billigere kanskje. Går kanskje opp i opp etter de har fjernet barnetrygden.

Å ha barn blir bare dyrere og dyrere når de blir større, så det vil jo føles urettferdig for de med store barn.

Å ha 1 mill i samlet inntekt er ikke så mye i Norge i dag. Det skal først skattes av dem, der forsvinner det en del 100K. Så skal det betales inn lån, regninger og sparing. Så skal mat og klær betales. Ofte så har man mer lån jo mer inntekt. Sier ikke at det er lurt, men sånn er det.

Man er langt fra fattig, men rik er man ikke.

Anonymous poster hash: 6a4de...4e8

[debattanten]

Det syns jeg er skikkelig dårlig. Mtp at det er langt dyrere med unger når de blir eldre og er man uten særlig penger så betyr de tusenlappene i mnd masse.

Folk må selvfølgelig tenke seg om å planlegge. Men bhg og SFO koster mye mer enn hva barnetrygden gir totalt sett ila 18 år.

[AnonymBruker]

Har vondt for å tro at barnehager og SFO blir gratis, billigere kanskje. Går kanskje opp i opp etter de har fjernet barnetrygden.

Å ha barn blir bare dyrere og dyrere når de blir større, så det vil jo føles urettferdig for de med store barn.

Å ha 1 mill i samlet inntekt er ikke så mye i Norge i dag. Det skal først skattes av dem, der forsvinner det en del 100K. Så skal det betales inn lån, regninger og sparing. Så skal mat og klær betales. Ofte så har man mer lån jo mer inntekt. Sier ikke at det er lurt, men sånn er det.

Man er langt fra fattig, men rik er man ikke.

Anonymous poster hash: 6a4de...4e8

Nei, 1 mill er ikke direkte rikdom, men man lider likevel på ingen måte noen nød i dag, med en lønn som ligger omtrent på snittet. Ca 500K utbetalt i familien i året bør være nok for de aller fleste. At man har mer lån jo mer inntekt man har er jo ikke andres ansvar, om man mener man bor for dyrt og med for høyt lån så må man finne noe annet og heller prioritere og betale tilbake gjeld.

Anonymous poster hash: e844e...36f

[Silfen]

Folk må selvfølgelig tenke seg om å planlegge. Men bhg og SFO koster mye mer enn hva barnetrygden gir totalt sett ila 18 år.

Planlegge? Som å sikre seg rikdom i tilfelle livet går i andre baner enn man hadde planlagt?

[debattanten]

Planlegge? Som å sikre seg rikdom i tilfelle livet går i andre baner enn man hadde planlagt?

Nei altså man får jo mer støtte om man har barn i bhg og SFO om dette blir gjort gratis ved bortfall av barnetrygd. Slik får man jo bruke alle de pengen man får ekstra i disse årene hvor bhg og SFO er aktuelt til å forvalte økonomien bedre. Som å betale mer ned på huslån, som jo er det folk sliter med.

Dette gjelder jo da for de som har bhg og SFO barn, om de som har barn over denne alderen plutselig mister barnetrygd uten å få noe for det så snakker vi selvfølgelig om en kjip situasjon. Hvordan man skal løse det er jo en egen diskusjon i seg selv som jeg ikke ønsket å gå inn på akkurat nå.

[Sweet77]

Nei, 1 mill er ikke direkte rikdom, men man lider likevel på ingen måte noen nød i dag, med en lønn som ligger omtrent på snittet. Ca 500K utbetalt i familien i året bør være nok for de aller fleste. At man har mer lån jo mer inntekt man har er jo ikke andres ansvar, om man mener man bor for dyrt og med for høyt lån så må man finne noe annet og heller prioritere og betale tilbake gjeld.

Anonymous poster hash: e844e...36f

Det er riktig, det er ikke andres ansvar.

Men "andre" tjener på det, om du ser det i større perspektiv:

Uten de stillingene som gir høyere lønn, hadde ikke Norge gått rundt. Samfunnet er avhengig av dem. Leger, tannleger, advokater, ledere, sivilingeniører, siviløkonomer etc...

Hvis ingen hadde vært villige til å ta de utgiftene som kreves for å komme inn i slike stillinger så hadde samfunnet måttet lide stort. Men de som velger denne veien har måttet gjøre en del økonomiske ofre som ofte vil følge dem i flere tiår fremover. Disse utgiftene tatt i betraktning så er ikke 1 mill (eller 500 000,- x 2) "høyt" for en barnefamilie.

Du, som alle andre i samfunnet, er avhengig av at mennesker i disse stillingene gjør jobben sin. Da blir det for lettvint å argumentere med at "de har valgt det selv, ikke vårt ansvar". Du, og samfunnet, bør heller være glad for at noen er villige til å gjøre det og støtte det.

[AnonymBruker]

Det er riktig, det er ikke andres ansvar.

Men "andre" tjener på det, om du ser det i større perspektiv:

Uten de stillingene som gir høyere lønn, hadde ikke Norge gått rundt. Samfunnet er avhengig av dem. Leger, tannleger, advokater, ledere, sivilingeniører, siviløkonomer etc...

Hvis ingen hadde vært villige til å ta de utgiftene som kreves for å komme inn i slike stillinger så hadde samfunnet måttet lide stort. Men de som velger denne veien har måttet gjøre en del økonomiske ofre som ofte vil følge dem i flere tiår fremover. Disse utgiftene tatt i betraktning så er ikke 1 mill (eller 500 000,- x 2) "høyt" for en barnefamilie.

Du, som alle andre i samfunnet, er avhengig av at mennesker i disse stillingene gjør jobben sin. Da blir det for lettvint å argumentere med at "de har valgt det selv, ikke vårt ansvar". Du, og samfunnet, bør heller være glad for at noen er villige til å gjøre det og støtte det.

500.000 er en ganske så kurant lønn, selv om man har tatt høyere utdanning. Norge har en av de bedre studiefinansieringsordningene i verden samtidig som det heller ikke er skolepenger på svært mange utdanningsinstitusjoner, så jeg kjøper ikke at dette er et argument for å beholde barnetrygden i nåværende form (hvis det var det du mente).

Når man har fått en relativt raus støtte til utdanning (i et internasjonalt perspektiv) så må man også innse at det personlige ansvaret starter et visst sted, og det er bla. ved at man må bo slik man har råd til. Hvis alle skulle argumentert for mer offentlig støtte fordi de har for høy gjeld så hadde felleskassen gått tom rimelig fort.

Anonymous poster hash: e844e...36f

[AnonymBruker]

Fjern hele barnetrygden og gi heller barnefradrag på skatten, størrelse 1000 ca i mnd.

Anonymous poster hash: b9ea8...567

[AnonymBruker]

Fjern hele barnetrygden og gi heller barnefradrag på skatten, størrelse 1000 ca i mnd.

Anonymous poster hash: b9ea8...567

Ja, hvis dette er en gir mindre byråkrati og like ok bidrag for barnefamilier som dagens barnetrygd må jo dette være en helt greit løsning.

(Hva vil egentlig være forskjellen på dagens barnetrygd og litt skattelette (pr barn)?)

Anonymous poster hash: 7b4f2...6c7

[Sweet77]

500.000 er en ganske så kurant lønn, selv om man har tatt høyere utdanning. Norge har en av de bedre studiefinansieringsordningene i verden samtidig som det heller ikke er skolepenger på svært mange utdanningsinstitusjoner, så jeg kjøper ikke at dette er et argument for å beholde barnetrygden i nåværende form (hvis det var det du mente).

Når man har fått en relativt raus støtte til utdanning (i et internasjonalt perspektiv) så må man også innse at det personlige ansvaret starter et visst sted, og det er bla. ved at man må bo slik man har råd til. Hvis alle skulle argumentert for mer offentlig støtte fordi de har for høy gjeld så hadde felleskassen gått tom rimelig fort.

Anonymous poster hash: e844e...36f

Poenget mitt var at selve holdningen "det er ikke mitt ansvar" er for lettvint, og noe mange tyr til så fort de ser setningen "høy lønn". Folk ser seg blinde på det og glemmer hva som ligger bak og rundt.

Ja det personlige ansvaret starter selvfølgelig et sted. Det gjør det for alle, både lavtlønnete og høytlønnete. Skal vi subsidiere barnefamilier så bør minstekravet være at vi dekker det spekteret som vil trenge det. Herunder vil jeg mene mange barnefamilier med samlet inntekt på 1 mill vil komme.

Når det gjelder samlet inntekt på 1 mill så er det et litt tricky lønnsområde. En del klarer seg helt fint på det, mens det for andre kan være tøft, avhengig av hvor du bor, kleskoder i jobben, etc. Slik en annen bruker definerte litt tidligere i tråden. Bor du i Oslo f.eks så er det ikke lett å finne noe veldig rimelig uansett, her er alt dyrt. Den økonomiske situasjonen vil også avhenge av antall barn du har å forsørge, der nettopp barnetrygden skal bidra.

Jeg er ikke imot at barnetrygd skal fastsettes etter behovsprinsippet, men grensen bør da settes på et nivå som ikke gjør det for vanskelig å gå etter stillinger i det lønnsmessige "grenseområdet". Vi ønsker å inspirere folk til å ta disse stillingene - ikke gjøre det vanskelig for dem.

[AnonymBruker]

Poenget mitt var at selve holdningen "det er ikke mitt ansvar" er for lettvint, og noe mange tyr til så fort de ser setningen "høy lønn". Folk ser seg blinde på det og glemmer hva som ligger bak og rundt.

Ja det personlige ansvaret starter selvfølgelig et sted. Det gjør det for alle, både lavtlønnete og høytlønnete. Skal vi subsidiere barnefamilier så bør minstekravet være at vi dekker det spekteret som vil trenge det. Herunder vil jeg mene mange barnefamilier med samlet inntekt på 1 mill vil komme.

Når det gjelder samlet inntekt på 1 mill så er det et litt tricky lønnsområde. En del klarer seg helt fint på det, mens det for andre kan være tøft, avhengig av hvor du bor, kleskoder i jobben, etc. Slik en annen bruker definerte litt tidligere i tråden. Bor du i Oslo f.eks så er det ikke lett å finne noe veldig rimelig uansett, her er alt dyrt. Den økonomiske situasjonen vil også avhenge av antall barn du har å forsørge, der nettopp barnetrygden skal bidra.

Jeg er ikke imot at barnetrygd skal fastsettes etter behovsprinsippet, men grensen bør da settes på et nivå som ikke gjør det for vanskelig å gå etter stillinger i det lønnsmessige "grenseområdet". Vi ønsker å inspirere folk til å ta disse stillingene - ikke gjøre det vanskelig for dem.

Hvorfor er det for "lettvint"? Man har jo ansvar for om man velger å ta en utdannelse og/eller et karriereløp som gir en høy lønn eller ikke, det er en avveining den enkelte må ta og jeg mener også at risikoen likevel ikke er for stor i Norge, slik at man på ingen måte blir demotivert i forhold til disse utdannelsesløpene. I motsetning til mange andre land så får man jo både studiestøtte og gratis skoleplass, risikoen er faktisk ikke så stor. Det er uansett så mange som ønsker de mest attraktive utdanningene at jeg tviler sterkt på at mindre eller ingen barnetrygd ville ha hatt noe å si i det store og hele. På medisinf, juss, siv. ing. etc. er det alltid langt flere søkere enn skoleplasser.

Når det gjelder bosted så ser jeg ikke at barnebidrag bør gå til det. Ja, det er dyrt i Oslo men man kan ikke regne med å alltid ha råd til å bo sentralt i Oslo om man har flere barn, svært mange må flytte litt utenfor hvilket på ingen måte er noe krise. Det er jo heller ikke noe som tilsier at man må jobbe i Oslo, man må velge bosted etter evne. Uansett vil det ikke være noen løsning i at offentlige stønader skal kunne besørge et litt bedre sted å bo, for når "folk flest" får mer penger mellom hendene så fører det også til økt prispress. Det man evt. tjener blir spist opp i prisøkninger likevel og jeg ser det ikke nødvendigvis som et hinder at flere hadde hatt litt lavere kjøpekraft på boligmarkedet i Oslo, tvert imot hadde det kanskje vært sunnere for utviklinga.

Anonymous poster hash: e844e...36f

[AnonymBruker]

Behovsprøving av barnetrygden er nok ikke så dumt. Det er mange familier med grei økonomi som setter disse pengene på sparekonto til førerkort, bil eller egenkapital til bolig for poden. Hvorfor skal staten sponse dette?

På den andre siden har vi familier som knapt klarer de faste utgiftene og ikke kan sende ungene på fotballtrening eller andre aktiviteter, for ikke å nevne at hver bursdagsinvitasjon er en uønsket utgift heller enn en hyggelig anledning. Her ville disse midlene kommet til mye større nytte.

Når dette er sagt så er jeg selv i gruppen som etter dette forslaget ville mistet barnetrygden. Og det er helt greit.

Anonymous poster hash: c765b...926

[AnonymBruker]

Da bør flere faktorer enn inntekt spille inn i behovsprøvingen. Bla formue og antall barn som skal forsørges.

Anonymous poster hash: 7b4f2...6c7