AnonymBruker Skrevet 29. mai 2015 #1 Skrevet 29. mai 2015 Hei! Jeg har noen problemer jeg sliter med om dagen, og det meste dreier seg rundt jobb og det psykiske aspektet. Nå om dagen er jeg rådløs og smålig fortapt, og det går på psyken løs. Skal prøve holde det kortest mulig og være konsis: For ett par år siden begynte jeg på utdanningen jeg sto ferdig med for en mnds tid siden. Det har vært en kamp, men div bytte av læreplass grunnet forskjellige grunner. Uten og gå veldig i detalj på det, så begynte jeg på en flott plass og trengte en forandring, så jeg dreit meg ut og valgte totalt feil sted. Ble vell der ett års tid før jeg heldigviis ble "headhuntet" til en bedre lærlingplass hvor jeg fikk fullført. - Da jeg startet med alt dette var jeg langt nede. Avsluttet ett langt og dårlig parforhold. Brøt ut av alt som var, og fant ut at jeg bare måtte utdanne meg så jeg ikke ble en "taper". Utfordret meg selv og valgte ett yrke hvor jeg har mye og gi, men hvor jeg kanskje føler at min personlighet kanskje ikke er helt passende. Man skulle jo tro etter X antall år at det ville bedre seg, men mine verdier og karakter-trekk står like sterkt, så har vell igrunn funnet ut at "jeg er sånn". Noe som forsåvidt er bra at jeg har funnet ut av. Uansett: Etter så mange prøvelser så vet jeg ikke helt lenger hva jeg holder på med. Føles ut som jeg har brent brua i begge ender, og nå har jeg fullført siden det "var så lurt" ifh div. Men nå er jeg ferdig, og føler at alt trøblet jeg har opplevd underveis kanskje egentlig har med og gjøre at jeg bare la lokk på alt, bet tenna sammen og ga alt. Er rådløs.- Når vet man egentlig om man skal skifte beite? Er så redd for og dette ut av arbeidslivet, med 3 jobb-bytter på 3 år og nå liksom IGJEN!? Føler ikke tiden strekker til lenger, og energinivået er i dass når jeg kommer hjem. Kan nesten telle på 1 hånd hvor mange ganger siste årene jeg har gjort noe sosialt utenom jobb og faktisk klart og sette pris på det. Vet ei heller hvordan man "bryter ut" og utdanner seg videre når man har brukt opp voksenrett og det som er. JEg er redd for at jeg bare lurer meg selv også, at det kanskje bare er skummelt at jeg faktisk er ferdig og står ansvarlig selv for alt jeg gjør. samtidig som jeg tenker "dette er mitt liv, og jeg kan ikke være ulykkelig bare fordi det vil se rart ut på CVen og jeg eg entlig burde være en stabil ansatt og begynt og tenke på huskjøp. Alt det der. Har jo en samboer jeg elsker over alt på jord, og det har gått hardt inn på han at jeg har vært så nede og trengt så mye støtte i så lang tid. Så det er kjedelig at det skal fortsette nå som jeg er ferdig. Dette ble kanskje litt kaotisk, og kanskje litt vanskelig og e gentlig vite hva jeg spørr om Men har noen råd eller noen gode ideer til hva jeg kan gjøre? Vet selv jeg gjør er god jobb, men føler også at siden hele situasjonen spiser meg opp så klarer jeg ikke helt være så kreativ som jeg burde og skal være. Tar meg nær av alt, selvom jeg vet at alt ikke er ment personlig og er i konstant "fluktmodus" hele arbeidsdagen med hjerte i halsen Så med-kvinner; Hjelp! Føler hver gang jeg åpner meg og spørr om hjelp, får jeg bare høre "bit tenna sammen så blir det bra" Det har jeg sagt i 4 år til meg selv nå, og det virker ikke vil så veldig gjerne ha en jobb jeg kan gi alt jeg kan i, og så gå hjem og være ferdig for dagen uten noe mer gnag eller skuffelser Anonymous poster hash: db810...9fb Anonymous poster hash: db810...9fb
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2015 #2 Skrevet 29. mai 2015 Er det ikke mulig å finne en jobb innen for det du har utdannet deg i? Så kan du i mer ro og mak finne veien videre. Det gir også bedre økonomi, som gjør mange ting lettere. Kanskje kan du med en jobb som utgangspunkt, etterhvert få andre oppgaver og ansvar. Anonymous poster hash: f5882...d2f
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2015 #3 Skrevet 29. mai 2015 Utdannet meg innen yrkesfag, og er i fast jobb 100% Pusher meg selv siden jeg går på provisjon, men vanskelig og yte max når man står midt oppi det hele så lønna er ikke den beste selvom mine klienter er fornøyde. Desverre så er det ingen mulighet for høyere stilling i mitt yrke uten og bli daglig leder Anonymous poster hash: db810...9fb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå