Enkelte uføre

[wintergirl]

En kompis av meg er ufør, han vil ikke jobbe, og 《slipper》. Han feiler ingenting, men går på NAV. Hva grunnen hans er vet jeg faktisk ikke, men han er helt frisk!

En annen får barn for å slippe å jobbe, og er på barn nr. 3 og gravid igjen om fire-syv måneder for å opprettholde permisjon.

En tredje har vondt i ryggen, de finner ingen feil, men syk er hun. På hjemmebane hopper og spretter hun og har mer energi enn meg. Men så snart det er snakk om jobb, synker hun sammen og 《nei, ryggen vett du》.

En fjerde er i jobb, men sykmelder seg til en hver tid og skylder på alt fra hode til lilletåa su (ja, hun har vært sykemeldt på grunn av smerter i lilletåa!). Hun er frisk, men er sykemeldt i laaaange perioder og jobber i to uker, for så å sykemelde seg igjen. Hun er ute og reiser, på byen osv. Men kan ikke jobbe (stå/sitte i kasse).

Sistnevnte jeg vil kommentere er en bekjent som har vært ute av arbeidslivet i to år nå, på grunn av ryggen (som går igjen hos folk... usynlig). Han har INGEN problemer med ryggen sin.

Flere av de virker til å være syke, men egentlig late. Samme med ho som får barn for å slippe å jobbe. De ønsker alle å leve på NAV og er en del av snyltekulturen. Hadde arbeidsgiver eller NAV virkelig satt seg inn i der andre ser i hverdagen, hadde samtlige fått et spark bak og kutt av stønad.

Ja, det finnes de som ikke kan jobbe. Men å sno seg unna på grunn av barn, rygg og usynlig sykdom/latskap synes jeg er tåpelig... Nei, mine observasjoner går ikke på at de har gode eller dårlige dager. De vil ikke jobbe og har ulike måter å vri seg unna på.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

Helt enig! Ser den hos flere jeg også.

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet, og har ikke jobb. Men har INGEN planer om å gå til NAV for å få støtte mens jeg venter på å få en stilling. Min mann tjener ikke bra, men vi klarer oss akkurat og har valgt å kutte ned på ting mens jeg søker jobb.

Å gå på NAV generelt synes jeg er tåpelig, så fremt det ikke gjelder sykdom. Så lenge man klarer seg, synes jeg virkelig ikke noe om å få penger. De pengene er forbeholdt de som trenger det.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

Tror du at du bare kan gå rett inn på nav å få uføre? Du snakker om noe helt annet.

Anonymous poster hash: 0db8e...6f8

[AnonymBruker]

En kompis av meg er ufør, han vil ikke jobbe, og 《slipper》. Han feiler ingenting, men går på NAV. Hva grunnen hans er vet jeg faktisk ikke, men han er helt frisk!

En annen får barn for å slippe å jobbe, og er på barn nr. 3 og gravid igjen om fire-syv måneder for å opprettholde permisjon.

En tredje har vondt i ryggen, de finner ingen feil, men syk er hun. På hjemmebane hopper og spretter hun og har mer energi enn meg. Men så snart det er snakk om jobb, synker hun sammen og 《nei, ryggen vett du》.

En fjerde er i jobb, men sykmelder seg til en hver tid og skylder på alt fra hode til lilletåa su (ja, hun har vært sykemeldt på grunn av smerter i lilletåa!). Hun er frisk, men er sykemeldt i laaaange perioder og jobber i to uker, for så å sykemelde seg igjen. Hun er ute og reiser, på byen osv. Men kan ikke jobbe (stå/sitte i kasse).

Sistnevnte jeg vil kommentere er en bekjent som har vært ute av arbeidslivet i to år nå, på grunn av ryggen (som går igjen hos folk... usynlig). Han har INGEN problemer med ryggen sin.

Flere av de virker til å være syke, men egentlig late. Samme med ho som får barn for å slippe å jobbe. De ønsker alle å leve på NAV og er en del av snyltekulturen. Hadde arbeidsgiver eller NAV virkelig satt seg inn i der andre ser i hverdagen, hadde samtlige fått et spark bak og kutt av stønad.

Ja, det finnes de som ikke kan jobbe. Men å sno seg unna på grunn av barn, rygg og usynlig sykdom/latskap synes jeg er tåpelig... Nei, mine observasjoner går ikke på at de har gode eller dårlige dager. De vil ikke jobbe og har ulike måter å vri seg unna på.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

Så uvitende, men så dømmende.

Resten er avsporing, de er ikke uføre.

Anonymous poster hash: 0db8e...6f8

[AnonymBruker]

Bare jeg som er enig med TS?

Anonymous poster hash: 30660...5e6

Neida, jeg kjenner flere uføre, og som en nevnte tidligere i tråden så er det vel ingen som får utført så mye som de når det gjelder hus, hjem, hobbyer, matlaging osv.

Spesielt ei er livredd for at uføre skal måtte ut i jobb i den % de ikke er uføre i, for da må hun jobbe og det vil hun ikke.

En familie jeg kjenner til er begge de voksne uføre, og ingen får vel gjort mer i heimen enn de. Dårlig råd kan de heller ikke skryte på seg med nybygget hus, dobbelt garage - som er flislagt

Til jul og andre høytider ser man nesten daglige oppdateringer på face om hvor mye de får gjort. Vi som jobber har på langt nær tid og overskudd til å gjøre halvparten.

Anonymous poster hash: e02c2...807

[Sugerøret]

hahaha morsomste posten på KG på Lang tid!

Syteinnlegg om syting...

[Gjest pærecider]

Neida, jeg kjenner flere uføre, og som en nevnte tidligere i tråden så er det vel ingen som får utført så mye som de når det gjelder hus, hjem, hobbyer, matlaging osv. Spesielt ei er livredd for at uføre skal måtte ut i jobb i den % de ikke er uføre i, for da må hun jobbe og det vil hun ikke. En familie jeg kjenner til er begge de voksne uføre, og ingen får vel gjort mer i heimen enn de. Dårlig råd kan de heller ikke skryte på seg med nybygget hus, dobbelt garage - som er flislagt Til jul og andre høytider ser man nesten daglige oppdateringer på face om hvor mye de får gjort. Vi som jobber har på langt nær tid og overskudd til å gjøre halvparten. Anonymous poster hash: e02c2...807

Tja... Er man full ufør, så har man jo mye mer tid. Skal man sitte og råtne i senga foran tv'n? Og noen uføre har god råd fordi de har jobbet før de ble syke, og i tillegg er det noen som får beløp etterbetalt fordi uføresøknaden trekker ut i det lange. Har vært syk selv, i flere måneder, og det å gjøre ting, enten det er å gå turer, gjøre ting i huset, lage mat, tegne (i mitt tempo) er god terapi.

Man ser ikke alltid hele bildet, og det kan være ting som disse vennene dine ikke forteller deg.

[AnonymBruker]

Tja... Er man full ufør, så har man jo mye mer tid. Skal man sitte og råtne i senga foran tv'n? Og noen uføre har god råd fordi de har jobbet før de ble syke, og i tillegg er det noen som får beløp etterbetalt fordi uføresøknaden trekker ut i det lange. Har vært syk selv, i flere måneder, og det å gjøre ting, enten det er å gå turer, gjøre ting i huset, lage mat, tegne (i mitt tempo) er god terapi.

Man ser ikke alltid hele bildet, og det kan være ting som disse vennene dine ikke forteller deg.

Reagerer ikke på at uføre gjør ting.

Men reagerer når en ufør elektrikker jobber svart som elektrikker i nærmere 100% stilling.

Reagerer når uføre er dagmamma, svart, på fulltid.

Og jeg reagerer når uføre har et så aktivt liv med turer og prosjekter og hobbyer (hver dag uten dager for å hente seg inn på) at en frisk person ville hatt problemer med å henge med, selv uten jobb.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

[AnonymBruker]

Reagerer ikke på at uføre gjør ting.

Men reagerer når en ufør elektrikker jobber svart som elektrikker i nærmere 100% stilling.

Reagerer når uføre er dagmamma, svart, på fulltid.

Og jeg reagerer når uføre har et så aktivt liv med turer og prosjekter og hobbyer (hver dag uten dager for å hente seg inn på) at en frisk person ville hatt problemer med å henge med, selv uten jobb.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

Jobber han på trikken, denne elektrikkeren... ?

Anonymous poster hash: 79445...928

[AnonymBruker]

"Jeg har knekt en fot og må gå på krykker i 8 uker. Du er lam og må sitte i rullestol resten av livet.

Jeg blir sliten i armene av å gå på krykker, mens du får parkere på handicap-plasser, så hold kjeft og slutt å synes synd på deg selv. Det finnes andre som også har det mye verre enn deg "

Anonymous poster hash: 4fe91...dae

[AnonymBruker]

"Jeg har knekt en fot og må gå på krykker i 8 uker. Du er lam og må sitte i rullestol resten av livet.

Jeg blir sliten i armene av å gå på krykker, mens du får parkere på handicap-plasser, så hold kjeft og slutt å synes synd på deg selv. Det finnes andre som også har det mye verre enn deg "

Anonymous poster hash: 4fe91...dae

Så uføre har ikke lov å klage, mens friske mennesker kan gjør det. Er det det du mener?

Anonymous poster hash: 4ae27...6dc

[KikiEco]

Det som forundrer meg like mye hver gang det dukker opp en sånn tråd på KG er hvordan uføre nærmest portretteres som mer umoralske enn andre- de tar fra fellesskapet og skattekassen, de lever på dine og mine penger...

Jada, det er definitivt umoralske snyltere blant de uføre akkurat som

-Nordmenn snylter på NRK for en halv milliard i året

- 25% av befolkningen benytter seg av svart arbeid, en tredjedel av befolkningen syntes det er greit

- Folk svindler i stor stil på arbeidsavklaringspenger og dagpenger (271mill i fjor, de fleste går på de tidligere nevnte ytelsene)

-forsikringsnæringen avdekket i 2013 svindel for en halv milliard

- Når man i tillegg tar med de som "lurer" Tollvesenet med alt fra et par vinflasker ekstra til biler, båter osv så taper staten ganske heftige inntekter der også.

Så, hvorfor er man overasket over at det finnes folk som snyter på staten blant uføre også? De er jo faktisk vanlige nordmenn de også.

[AnonymBruker]

Vi må heller ikke glemme egenmeldingsdagene som folk vet å bruke til fulle. Da er ikke moralen så høy.

Anonymous poster hash: 79445...928

[AnonymBruker]

Og jeg blir skikkelig irritert når jeg ser ellers friske og velfungerende mennesker syter på fb fordi de har fått influensa.

Anonymous poster hash: 5f81c...0bd

[Gjest Stringfellow1]

Hvis man er langtidssykmeldt, og har veldig lett for å bli fullstendig utslitt. Hvis man da reiser på fest eller på byen, og henger der i ett par timer. Folk som bare ser den uføre på festen, tror da at den sykmeldte sikkert er helt frisk som en fisk som bare snylter på staten. At den sykmeldte ligger fullstendig utslitt rett ut i sengen i flere dager etter festen, er det jo ingen andre som ser.....

[Raven Emerald]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

 

Raven Emerald, mod.

[Majott]

Jeg er ufør, og jeg ses ofte på butikken i turklær. Det er fordi jeg går tur med hundene i skog/fjell, og stikker innom butikken på tur til og fra da. Ettersom jeg bor i ei lite bygd, og de fleste vet at jeg er ufør, så regner jeg med at mange har tenkt sitt om meg og turer i fjellet. Turene i fjellet består av at jeg rusler etter hundene i ca en time.

 

Jeg har vært ute av jobb siden 2008 pga en skade av en ulykke (som vises på røntgen), og som alle fagpersoner er enige om at betyr veldig nedsatt funksjonsnivå både jobbmessig og privat for meg. Det har jeg jo erfart selv også.

 

Da jeg ble syk i 2008, hadde jeg mye smerter, og flest dårlige dager. Jeg hadde hunder, og det holdt meg oppe, både fra depresjon og dårligere funksjonsnivå. Jeg MÅ gå tur i skog og mark for å holde mitt funksjonsnivå oppe, om jeg ikke gjør det, så blir jeg raskt mye dårligere. Og der er det å ha hunder vært til stor hjelp. Jeg har mange ganger hatt så dårlige dager at jeg helst har villet latt være å ta den turen i skogen som hjelper på helsa mi, men ettersom jeg har hunder som trenger trening, så MÅ jeg. Det har også holdt depresjon borte, for jeg blir alltid i godt humør etter en tur i skogen.

 

Da jeg sluttet å jobbe, og ble ufør, var det etter gradvis nedtrapping på jobb. Jeg ble etterhvert ikke i stand til å jobbe halv dag en dag i uka engang, og da var det egentlig ikke noe annet alternativ. Det krevde også for mye av arbeidsgiver og kolleger.

 

Det å gå tur med hundene har vært det eneste jeg har hatt energi til i flere år. Jeg har ikke hatt mulighet til å ha prosjekter hjemme, male hus, osv. Og huset har ikke vært så helt rent. Men etter flere år med smerter, så har jeg opplevd en bedring de siste to årene. Og jeg tror det har med å gjøre at jeg har vært fysisk aktiv med hundene, og dermed holdt meg litt vedlike sånn sett. Jeg har også lært meg hvordan jeg skal leve med smertene og hva jeg kan gjøre for å unngå dem. I det inngår å ikke gjøre for mye hver dag. Så om jeg gjør en ting som krever energi, så kan jeg ofte ikke gjøre noe mer som krever det den dagen. 

 

Nå har jeg begynt å jobbe igjen, og jeg har jobbet fast deltid i et år nå. Det er jo selvsagt fordi helsa mi er bedre nå, og det har den blitt mye fordi jeg har trent jevnlig og lært meg å balansere det jeg gjør hver dag.

 

Jeg hadde jobbet i 20 år da jeg ble syk, og jeg savnet det å være i jobb. Det føltes som en viktig del av livet ble tatt fra meg da jeg ble syk og ufør. Og derfor var det en stor glede da jeg endelig fikk flere smertefrie perioder, klarte å jobbe igjen, og i tillegg ble ansatt!

 

Jeg brukte 3/4 år på å bli ansatt til tross for høy utdanning. Arbeidsgivere vil helst ikke satse på uføre, og det skjønner jeg godt. Vi har uforutsigbar helse, og vi er oftere syke enn friske folk er. De har mange nok å ta av som er friske, og vi som er uføre kommer i siste rekke til tross for høyt kompetansenivå og mye erfaring. Tør ikke engang å tenke på hvordan det er for dem som har lite av både jobberfaring og utdanning å få seg jobb når de er ufør. Selv om de altså kan jobbe. Likevel var det en arbeidsgiver som tok sjansen på meg, og det var vel pga min gode kompetanse. Tror at de som har mindre kompetanse og erfaring sliter mye om de vil ha jobb som uføre.

 

Vil tro det er mange av dem dere ser, som nå har mye energi, men som altså ikke er aktuelle for noen arbeidsgivere, i og med at de er stemplet som uføre.