Samboerskap og rettigheter

[Dreyer]

Hvis det blir brudd og du må flytte ut' date=' da må du betale ham 300 000, har jeg forstått det riktig? Hvor skaffer du de pengene? Du kan vel ikke sjanse på at banken stiller opp med lån når du trenger det? Eller... hmmmm.... tenke litt.... da kjøper han din del av leiligheten for 300 000?[/quote']

Hvis jeg må flytte ut, da kan han kjøpe min halvdel av leiligheten, ikke for 300' men for halvparten av hva leiligheten er verdt på det tidspunktet. Siden vi bor i en by hvor prisene bare stiger så er det svært sannsynlig at verdien på leiligheta da vil være atskillig mer enn 1,4 mill som den var da jeg kjøpte meg inn. La oss si at han må betale meg 800' for å kjøpe halvparten av leiligheta, da må jeg betale 400' til banklånet, 300' til han og jeg sitter igjen med en egenkapital på 100.000. Penger jeg ikke hadde hatt dersom jeg bare betalte husleie til han og ikke var medeier.

(Vi har forresten avtale på at han har rett til å beholde leiligheta, siden den var hans i utgangspunktet).

[Gjest Dine Penger økonom]

Dreyer sitt forslag er inne på noe, men det er jo ikke helt realt å låne 300 000 i gratis av noen.

Det mest rettferdige er å tenke at leiligheten selges før dere flytter sammen. Så kjøper dere den tilbake sammen. Hvordan man deler er opp til den enkelte. 50% hver er smartest for den som flytter inn hvis det blir brudd senere og man har råd til det. 2/3 og 1/3 kan være mer passende hvis den med minst vil ha litt bedre økonomi.

At den med minst kanskje ikke har egenkapital og må fullfinansiere sin del er dens problem. Er den andre part grei så tillater den kanskje at den med minst tar større pant i boligen for å gjøre det lettere å få lån. Men det måtte være fordi den ikke benyttet denne sikkerheten selv.

[Gjest Penger og følelser]

Jeg har vært samboer i 4 år, vi har ett barn sammen og ett hver fra før. Han vil ikke gifte seg, heller ikke skrive kontrakt som sikrer mine rettigheter hvis han skulle dø. Her er det ikke snakk om skjulte hensikter en gang- han sier rett ut at han vil sikre sitt barn og dettes mor. Var det noen som sa naiv?

For meg er det heller ikke pengene i seg selv, men det at alt er så usikkert hvis noe skulle skje. Jeg kan vel ikke sitte på huset hvis jeg skal klare å betale arven til hans barn. En løsning ville være å tegne livsforsikring i hverandres navn, så har man i hvert fall det å falle tilbake på når arven skal løses ut av felles bo... Men han vil ikke at jeg skal ha de pengene heller. Han vil i det hele tatt ikke at noe skal tilfalle meg. Det gjør at det er vanskelig å bli veldig engasjert i å bygge opp noe sammen. Hvofor skal vi invistere i hytte eller nytt kjøkken når man til syvende og sist bare har mer verdier man må betale ut hvis en dør...

Jeg synes det er veldig sårt. Er han glad i meg hvis han ikke bryr seg om hvor vanskelig jeg ville få det hvis han dør?

[Gjest men]

Er han glad i meg hvis han ikke bryr seg om hvor vanskelig jeg ville få det hvis han dør?

Nei. Og han tar ikke ansvar for deres felles barn heller.

Nå er sjansen for at han dør mens det er mindreårige barn i forholdet, sannsynligvis mye mindre enn sjansen for et brudd mellom dere to. Du bør tenke på at du når som helst kan ha bare din inntekt og bare dine verdier, og at investeringer i f.eks hans bolig kan være borte i morgen.

Egentlig synes jeg du burde flytte ut nå, jeg ville ikke levd med en slik mann.

[Lissi]

Man kan ikke skylde på særkullsbarn at samboere blir kastet ut av husene til "mannen" sin.

Man får ikke sitte i uskiftet bo.

Er man ikke gift så skal barn arve hus, og for å få gjort opp arveoppgjør så MÅ man flytte ut av huset. Man må være gift for å få bo i huset.

Om man tegner livsforsikring ved død vil man få en sum til å kjøpe seg ny bopel, men man får fortsatt ingen rettigheter på huset.

Jeg reagerer også litt på de som flytter sammen med noen og forventer at det skal bli deres eiendeler? Hvordan kan man tenke sånn? At om han dør får du ingenting? Du hadde jo ingenting heller. Det er hans hus pr nå. Jeg ser dette med felles barn, og at han bør trygge dere også om han skulle gå bort.

Men man gifter seg ikke får å få arverett og samboeren sin eiendeler vel?

Kanskje jeg har misforstått.

Dette er litt generelt skrevet, Polly.

Dessverre så har man ingen rettigheter som samboere enda. Er snakk om ny lov, om å få bo i uskifta bo. MEN den har ikke tredd i kraft.

Fornuftig av deg å tenke litt framover. Det bør man gjøre da man har ingen garantier på ting:) Good luck!

[Gjest Gjest_Nille_*]

Gå til en advokat og få gjort dette skikkelig...For deg og barnas del...Han må jo være interessert i å sikre deg om noe skulle skje ham, selv om dere ikke er gift?

Hva med livsforsikringer? Har dere det? Om en av dere skulle falle bort, så er det greit å vite at en har økonomi til å komme dere på beina igjen...

[Lissi]

Nei. Og han tar ikke ansvar for deres felles barn heller.

Nå er sjansen for at han dør mens det er mindreårige barn i forholdet, sannsynligvis mye mindre enn sjansen for et brudd mellom dere to. Du bør tenke på at du når som helst kan ha bare din inntekt og bare dine verdier, og at investeringer i f.eks hans bolig kan være borte i morgen.

Egentlig synes jeg du burde flytte ut nå, jeg ville ikke levd med en slik mann.

Det er jo ikke så lett om hun elsker mannen sin og de venter barn.

Dette må jo kunne løses på et vis?

Et hemmelig bryllup med en ektepakt som sikrer særkullsbarn hytta?

Noe må han jo gå med på?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har en datter som er fylt 18 år. Hun vil gjerne bo hos sin far og stemor, siden jeg ( mor ) har en midlertidig plass å bo til huset er ferdig bygget. Problemet er at den stemoren nekter min datter å bo der annet enn kun en helg i mnd. Har ikkje min datter borett hos sin egen far? Er der en paragraf om dette ?

[Rainbow]

Siste gjest: Du anbefales å starte en ny tråd, da folk gjerne svarer på startinnlegget i gamle tråder og ikke nødvendigvis legger merke til siste innlegg i en gammel tråd.

Rainbow81, mod.