Samboerskap og rettigheter

[Polly Ester]

Jeg flyttet inn til sambo med mine to gutter for litt over et år siden. Vi har ikke skrevet samboerkontrakt.

Nå venter vi barn sammen. Vi har såvidt snakket om ekteskap, men han har vært gift før og er ikke helt sikker på om han vil det enda... han sier enda, men det er ikke sikkert det blir noe av overhodet, og jeg har ikke helt bestemt meg for at det er greit for meg, men inntil videre har jeg falt til ro med at vi kanskje blir gift en eller annen gang...

Jeg bare lurer på hvordan reglene er for samboerskap uten kontrakt? Da tenker jeg på om (bank i bordet) sambo - som eier huset, der han betaler lånet og jeg betaler husleien - plutselig dør... Hvilke rettigheter har jeg?

Om han blir borte og vi ikke har kontrakt, blir jeg da kastet ut av huset og det blir solgt og gitt til hans arvinger? Eller?

For å skrive kontrakt, trenger vi advokat da? Eller holder det å skrive ut en kontrakt fra nettet og underskrive den selv + vitne®? Eller kan han skrive et testamente?

Jeg ser selv hvor dumt det er å ikke være sikret på noen måte her, men nå vil jeg gjøre noe med det... Håper noen har svar til meg...

Er det så at etter et visst antall år som samboere så regnes det som ekteskap mht lover og regler?

[Gjest Poirot]

Hans barn arver huset, du ingenting.

Ekteskapskontrakt og testament er to forskejllige ting. Man trenger ikke advokat for noen av delene, men man må følge kravene som står i loven, to vitner mm.

[Gjest Anonymous]

Deres Fellese barn vil arve faren og deg. Dine barn kun din del.

Nå er det jo kommet nye regler rundt det med samboerskap. Mener å ha hørt at når man har bodd sammen i mer enn 2 år, i ett ekteskapsliknende forhold så har man arve rett... mulig jeg tar feil, men mener og ha hørt det...

[Gjest Poirot]

Man har ikke lik arverett på lik linje med ektefeller. Man kan ha noen rettigheter etter hustandsfellesskapsloven.

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Deres Fellese barn vil arve faren og deg. Dine barn kun din del.

Nå er det jo kommet nye regler rundt det med samboerskap. Mener å ha hørt at når man har bodd sammen i mer enn 2 år, i ett ekteskapsliknende forhold så har man arve rett... mulig jeg tar feil, men mener og ha hørt det...

Var jeg som skrev dette.

Du kan jo ta en titt her også. Her kan du laste ned gratis samboerkontrakt.

http://php.dinside.no/php/art.php?id=1025

Står sikkert en del andre ting du lurer på også. Om du går på Kvasir.no og søker på samboer kontrakt så kommer det opp noen linker du kan titte på.

[Polly Ester]

Takk for hjelp.

Det var helst dette med borett jeg var mest interssert i å finne ut av. Jeg er ikke ute etter å arve, men sønnen min går på skole her, så jeg lurte mest på om vi kom til å bli kastet ut av huset her hvis sambo skulle bli borte.

Jeg fant ikke noen samboerlov på lovdata, men jeg søkte på S. Noen som vet hva loven heter så jeg kommer til riktig lov? :oops:

[Gjest samboerlov]

Du finner ingen samboerlov, for det finnes ingen.

Når man er samboer leer man såkalt papirløst og det er ingen lov som regulerer det. Ligger vel i navnet.

Din samboers barn avrver ham. Selv om han har skrevet testamente til fordel for deg vil en stor del av arven gå til hans barn. Såkalt pliktdelsarv. Så hvis dette er en vanlig mann med vanlig økonomi blir det sannsyligvis ingen ting til deg uansett om han har skrevet testament.

Hvis dere har samboeravtale så avtaler dere jo der hvem som eier hva. Dere kan jo der avtale at du eier halve huset, hvis han er villig til det. Dette må i så fall tinglyses. Den to års regelen som noen nevner er at det har vært noe snakk om at samboer bør få del av verdistigningen på bolig. Altså at du ikke får del i selve boligen med en del av verdistigningen.

Det enkleste er uansett å gifte seg. I ekteskapsloven er jo alle regler klare og alle forbehold tatt.

Hvis du venter barn med mannen så sørg for at han gifter seg med deg.

[Polly Ester]

Det enkleste er uansett å gifte seg. I ekteskapsloven er jo alle regler klare og alle forbehold tatt.

Hvis du venter barn med mannen så sørg for at han gifter seg med deg.

:-) Ja, ikke sant?! Prøver litt sånn dann og vann, men mannen er redd for å gifte seg på nytt, tror jeg...

Han sier han vil vente til vi har spart penger og har råd til å dra på ordentlig bryllupsreise, men...

Men, da vil vel uansett samboerkontrakt være det nest beste....

[Dreyer]

Jeg så forsiden på bladet Dine Penger her om dagen, der sto det klart og tydelig at ekteskap lønner seg.

Du sier ikke noe om din samboer har barn fra før eller om deres fellesbarn blir hans første. Litt lettere for deg dersom det siste er tilfelle, siden du da er mor til hans livsarving.

Men borett - dersom du vil sikre deg at du kan overta leiligheten, så bør du eie halvdelen av den. Da må dere skrive nytt skjøte hvor du også står som eier, dette må tinglyses. Tinglysing koster over to tusen. I tillegg må du betale 2,5% av kjøpesummen i dokumentavgift til staten.

Siden det er særkullsbarn i bildet så ville jeg valgt å gå til en advokat for å skrive kontrakt og testamente, dette koster også noen tusenlapper.

Å gifte seg er helt gratis, man kan bare gå til byfogden og gjøre det i all stillhet. Fest og bryllupsreise kan man ta senere en gang hvis man vil.

[Dreyer]

Ja, kan bare legge til at her driver jeg og taler varmt for ekteskap, mens jeg har lagt ut tjufemtusen i tinglysing, dok.avgift og advokathonorarer i år.... Så man lever ikke alltid som man prediker.... kanskje nettopp derfor jeg skriver så varmt om ekteskapet, ser i ettertid at det hadde vært enklere og billigere å gå innom tinghuset og heller brukt pengene på en artig ferie f.eks.

[Gjest Anonymous]

Hvordan tør dere? uten å ha papirer i orden?

Du arver som de andre sier ingen ting. Det han eier går til hans barn.

Er barna han har fra før mindreårig så er det deres verge som bestemmer. Huset kan godt bli solgt osv..og du må ut.

Dere kan pusse opp og du investerer midler i form av husleie osv...Kjære deg, få ordnet papirene deres. Har sett en del eksempler på hvor ille det kan gå.

Vi hadde samboerkontrakt. Han har ingen barn fra før/ingen felles.

I dag er vi gift, men måtte ordne papirer. Vi har bodd sammen i mange år. Kjøpt hus og opparbeidet en del verdier. Jeg har vert den tapende part kan man si om noe skulle ha skjedd. Hans del ville tilfalt hans fam.

Testamente og ektepakt har vi opprettet. Testamentet hans ligger i Skifteretten og ektepakten er tinglyst.

Når han eier huset, har du mulighet for å kjøpe deg inn i huset slik at dere begge to blir eiere?

[Polly Ester]

Fant da fram en samboerkontrakt som jeg skrev ut og vi leste den sammen begge to. Men jeg ble egentlig sittende igjen med like mange spørsmål...

Kontrakten går jo bare på ting og tang i huset som vi skal fordele ved et brudd?

Høres kanskje naivt ut, men vi er enige i at det ikke kommer til å bli noe problemer med inventar og deling hvis det blir brudd.

Det han er redd for - hvis han dør før meg - er at jeg skal ta fra ungene hans hytta som han har hatt i sin familie siden han var liten gutt selv. Og penger og arv som ungene har rett på.

Det jeg er redd for - hvis han dør før meg - er at jeg blir kastet ut av huset her. Huset står på han, jeg flyttet inn, han betaler lånet og jeg betaler husleie. Men jeg har ingen mulighet til å kjøpe meg inn i huset annet ved å betale husleien.

Så brudd er vi ikke redde for noen av oss, men hvis han dør. Slik jeg forstod det så er det hans barns verge som blir oppnevnt som forvalter av ting og tang og hus og hytte og bil og alt hvis han dør uten at vi har skrevet noe annet eller hvis vi er gift.

Han har ett barn med en tidligere kone, og til våren venter vi barn sammen. Stiller hun og jeg likt som verger for våre barn ved hans død evt.? Hvis ungene hans er under 18 selvfølgelig...

Noen som har mer greie på dette enn meg? :-)

[Gjest Poirot]

Jeg fant ikke noen samboerlov på lovdata, men jeg søkte på S. Noen som vet hva loven heter så jeg kommer til riktig lov? :oops:

Ikke uten grunn man ber samboere å sette opp ting skriftlig, det finnes ingen lov....

Noen få rettigheter i Husstandsfellesskapsloven.

[Gjest Poirot]

Sett opp et testament. Samboerkontrakt gjelder ved brudd i live, testament gjelder ved brudd pga død.

Du vil jo uansett ikke arve noe annet enn det han bestemmer i testamentet, og barna hans går uansett foran deg så lenge dere ikke er gift. Er skrevet en del om arv her inne, søk så finner du sikkert noe.

[Polly Ester]

Takk skal du ha :-)

[Dreyer]

Det jeg er redd for - hvis han dør før meg - er at jeg blir kastet ut av huset her. Huset står på han' date=' jeg flyttet inn, han betaler lånet og jeg betaler husleie. Men jeg har ingen mulighet til å kjøpe meg inn i huset annet ved å betale husleien.[/quote']

Her skal du få vår oppskrift på hvordan du kjøper deg inn i samboers hus uten penger. Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg, ingen oppsparte penger og ingen eiendom. Min samboer hadde eid leilighet i mange år og dermed sto det en god del egenkapital i leiligheten hans (betalt ned på lån + at vi bor i en by hvor boligprisene stiger kraftig).

Dere må først bli enige om verdien på huset, og så er løsningen å "låne" halve egenkapitalen hans.

Vi fikk en meglervurdering (gratis) og ble enig om at leiligheten var verdt 1,4 mill. Han hadde 800.000 i boliglån, altså en egenkapital på 600.000.

Jeg ble da medlåner i de 800.000, og betaler nå halvparten av låneutgiftene til banken (det greier du også, du betaler jo husleie til han nå uten å få noe fast igjen for det).

I tillegg har jeg "lånt" 300.000 hos han (halve egenkapitalen hans), vi har skrevet gjeldsbrev på det hos advokat. Dette lånet forfaller ved samlivsbrudd eller hvis vi selger leiligheten, han har også valgt å ikke ta renter på det.

Dette betyr at hvis vi selger idag så får vi kanskje 1,6 mill. Da går 800' til banken og 800' til oss på deling. Av min andel på 400' må jeg betale 300' til samboeren, så jeg sitter igjen med 100'.

Hadde jeg bare betalt husleie til han for å bo i hans leilighet så hadde jeg sittet igjen med null og nothing.

[Gjest Gjest1]

Jeg har hatt ett samboerskap (4år) og ett giftemål som hittil heldigvis har vart i over 15 år. Da mitt samboerskap røyk gikk jeg på en smell - hun eide leiligheten og jeg betalte alt. Alt så jo rosenrødt ut da vi hadde det fint, senere ble det litt anderledes kan man si. Hadde jeg visst hva jeg vet idag hadde jeg aldri flyttet inn sammen med en annen uten å sikre meg skriftelig. Det må være noe av det dummeste man gjør uansett mann/kvinne. Dess mer skriftelig dess mindre mulighet for krangel og problemer. Idag må det være temmelig blåøyd å flytte sammen uten å lage noen avtale. Da jeg traff kona flyttet vi først sammen. Jeg eide hus da og hun skulle betale husleie til meg(hun hadde penger, men ikke hus. Jeg hadde hus og ingen penger). Så ble det litt mye, vi kjøpte ting sammen - og vi fant ut at en advokat til å sette opp en kontrakt var tingen. Både hun og jeg hadde endel dårlige erfaringer. Det ble en kontrakt på 14 sider!!!! I tillegg folkeregister, forskjellige forsikringer, testamenter osv. Nokså mye å holde styr på FOR dette måtte oppdateres hele tiden.(mulig det er litt anderledes i 2004) Så fant vi ut at dette (forholdet vårt) gikk så bra at vi ville gifte oss før vi fikk barn. Da var nemlig ALT regulert. Ser at en i et tidligere innlegg har referet til Dine Penger og giftemål. I akkurat det bladet står ganske mye om hvorfor det er lurt å gifte seg og slett ikke velge samboerskap. Det er nesten alltid jenta som taper på en samboerskap og brudd i dette. Jenter, ikke vær blåøyd! Sikre dere! Og hvis forholdet varer har det jo aldri skadet å ha skrevet avtaler. Hvorfor skal menn som regel tjene på at jentene er "dumme og lykkelige i forelskelsesrus" og stole på mannen? Den dagen det går dårlig med forholdet snakker man som regel dårlig sammen. Jeg tror at den mann som ikke vil gifte seg, heller ikke skrive skikkelige avtaler, men heller leve papirløst har kanskje en skjult baktanke. Har endel venner som har vist meg at det kan være langt mellom teori og praksis, dessverre. En av mine venner døde og han levde i samboerskap. Hadde gjort det lenge og han hadde temmelig voksne barn fra et tidligere forhold. Barna kastet samboeren ut av huset ved arveoppgjøret og hun fikk ingenting. Flott? Dessuten når det kommer til penger blir de fleste ganske griske når det gjelder å dele og den som da har ingen eller få rettigheter..........

[Gjest Poirot]

En av mine venner døde og han levde i samboerskap. Hadde gjort det lenge og han hadde temmelig voksne barn fra et tidligere forhold. Barna kastet samboeren ut av huset ved arveoppgjøret og hun fikk ingenting. Flott?

Kan ikke akkurat gi barna skylden for at far ikke har sikret sin samboer, da. Om de hadde vært gift, kunne barna (siden de ikke var hennes) uansett krev sin farsarv med en gang, siden hun da ikke ville hatt krav på å sitte i uskifte.

[Gjest Anonymous]

Men hva om man er samboere og har barn sammen når far som eier hele røkklet dør? Da er det vel barnet som arver og mor som er verge? Og kan dem da bli boende? Eller kommer overformynderiet inn i bildet her?

[Gjest Anonymous]

Hei Dreyer! Takk for fint og oppklarende innlegg. Jeg bare lurte på noe. Hvis det blir brudd og du må flytte ut, da må du betale ham 300 000, har jeg forstått det riktig? Hvor skaffer du de pengene? Du kan vel ikke sjanse på at banken stiller opp med lån når du trenger det? Eller... hmmmm.... tenke litt.... da kjøper han din del av leiligheten for 300 000? Vanskelig, dette!

Går det an at den ene eier f.eks, en tredjedel av leiligheten og betaler en tredjedel av renter/avdrag? Min forhåpentligvis kommende samboer har et hus som er så stort og så stort lån at jeg har ikke råd til å betale halvparten av renter/avdrag eller spytte inn halve EK....