Naboen ringte Rektor

[AnonymBruker]

Syns og at dette ikke virker så veldig ille men du vurderer ikke å få lappen?

Anonymous poster hash: 14f39...dd6

[Gjest Coolaid]

I dag ble jeg kalt inn til rektor på skolen til barna hun fortalte meg at en nabo hadde ringt å sagt at barna mine virka isolerte og ikke sosiale. Kombinert med at mine barn ikke har blitt med på alt som er av aktivteter etter skolen. Det toppa seg da jeg meldte avbud til 17mai toget.

Som jeg fortalte til henne jeg har en mann som jobber kveld, små barn som ikke kan være hjemme alene, jeg har ikke billappen eller et nettverk som kan kjøre mine barn rundt. Det er 5km til skolen så det er et stykke for små barneføtter å gå. Mange av tinga så skjer på skolen er og at de ikke får lov å ha med søsken. Og grunnen til at vi meldte avbud i siste liten til 17mai toget er at en av ungene er småsyk, hun andre våknet kl 4 og endte opp med å sove på sofaen rett før vi skulle gå. En grunn til at mine barn ikke har så mye kontat med et par av naboene er fordi barna der har "rottet" seg i hop og drev med mobbing av de andre ungene i gata. De leker veldig mye med et par andre naboer, og har goe venner men de bor et stykke unna så det blir til at de kommer til oss eller barna blir kjørt/hentet av disse.

Så nå kjenner jeg meg lei og trist, jeg har 2 herlige unger som er glade og fornøyde i følge deres lærere. Og vet ikke hva jeg skal gjøre.. kjenner meg en smule matt.. skal jeg vente å håpe at dette blåser over eller skal jeg vente meg en storm??

Anonymous poster hash: f5e4a...c46

Du vet du ikke trenger å forklare deg til rektor ? Du er et voksent menneske.

[AnonymBruker]

sier ikke det er en stygg sak. Men her er det helhetsbildet som gjør at naboen og skolen reagerer. Det er ikke pga en enkelthendelse. 17.mai var bare "dråpen" som ts skriver. Jeg skriver ikke hun eller de får konsekvenser annet enn at jeg TROR de kommer til å få befatning med barnevernet pga måten de lever på, valgene de tar, og det faktum at allerede nå reagerer naboen(e) og skolen.

Det er jo NOE som har gjort naboen bekymret. OG jeg er evig takknemlig for naboer som bryr seg.

Virker som du er redd barnevernet og har en negativ holdning mot de. Synd å spre slikt.

Anonymous poster hash: 935df...d95

Jeg er ikke redd barnevernet (slutt å dra konklusjoner bare pga jeg ikke er enig med deg), og har alt på det tørre ang egne barn. Både min mann og jeg blir sett på som ressurssterke, og vi stiller opp både i skolesammenheng, på friidrett og fotball med barna, deltar i fellesarrangement i nabolaget osv.

Men selv om vi lever på vår måte, er sosiale og bidrar, så evner jeg å forstå og sette meg inn i at ikke alle velger å gjøre som oss. Noen lever mere tilbaketrukket, noen velger å ikke alltid delta på 17 mai (f.eks ta med barna og beytte langhelgen som var til å besøke familie), noen velger å la småbarn få ro og ikke begynne med organisert idrett før de blir eldre. Enkelte har heller ikke økonomi til å delta på alt. Til tross for dette så kan de være gode foreldre som gir barna sine sunne verdier og holdninger.

Og alle nabolag har vel ei nabodame eller to som har som eneste hobby og jobb her i livet og følge med på hva alle andre tar seg til og ikke.....uten at det er noe hold i hva hun koker opp.

Til Ts:

Om så BV kommer på døra så spill med åpne kort. Forklar de årsaken til hvorfor du ikke deltok, mannen din jobber og du er hjemme alene med barn, og kan ikke dra i fra det ene barnet som er syk (det ville iallefall vært grunn til å komme med bekymringsmelding!)

Virker som om mange her frykter og ser med skepsis til de som velger å ikke leve et A4-liv. Har en bekjent som har valgt å bryte opp av samfunnet slik det har blitt idag. Hun har flyttet øde til med mann og barn, mobil, pc og fjernsyn er kastet langt avgårde. De har kjøpt et småbruk og lever i hovedsak av grønnsaker, frukt og naturlige råvarer (RAW-FOOD). Barna får hjemmeundervisning og deltar ikke på organisert aktivitet. Enkelte her ville vel ringt BV tvert, men faktisk: Jeg har aldri møtt mere harmoniske og lykkelige barn.

Anonymous poster hash: f4268...1b6

[AnonymBruker]

Syns og at dette ikke virker så veldig ille men du vurderer ikke å få lappen?

Anonymous poster hash: 14f39...dd6

Kanskje ikke Ts har økonomi til lappen?

Blir fort 30 000+, i tillegg er det dyrt å ha bil.

Jeg er 32, og har valgt å ikke ta førerkort. Jeg sykler, går eller tar buss.

Anonymous poster hash: f4268...1b6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd barnevernet (slutt å dra konklusjoner bare pga jeg ikke er enig med deg), og har alt på det tørre ang egne barn. Både min mann og jeg blir sett på som ressurssterke, og vi stiller opp både i skolesammenheng, på friidrett og fotball med barna, deltar i fellesarrangement i nabolaget osv.

Men selv om vi lever på vår måte, er sosiale og bidrar, så evner jeg å forstå og sette meg inn i at ikke alle velger å gjøre som oss. Noen lever mere tilbaketrukket, noen velger å ikke alltid delta på 17 mai (f.eks ta med barna og beytte langhelgen som var til å besøke familie), noen velger å la småbarn få ro og ikke begynne med organisert idrett før de blir eldre. Enkelte har heller ikke økonomi til å delta på alt. Til tross for dette så kan de være gode foreldre som gir barna sine sunne verdier og holdninger.

Og alle nabolag har vel ei nabodame eller to som har som eneste hobby og jobb her i livet og følge med på hva alle andre tar seg til og ikke.....uten at det er noe hold i hva hun koker opp.

Til Ts:

Om så BV kommer på døra så spill med åpne kort. Forklar de årsaken til hvorfor du ikke deltok, mannen din jobber og du er hjemme alene med barn, og kan ikke dra i fra det ene barnet som er syk (det ville iallefall vært grunn til å komme med bekymringsmelding!)

Virker som om mange her frykter og ser med skepsis til de som velger å ikke leve et A4-liv. Har en bekjent som har valgt å bryte opp av samfunnet slik det har blitt idag. Hun har flyttet øde til med mann og barn, mobil, pc og fjernsyn er kastet langt avgårde. De har kjøpt et småbruk og lever i hovedsak av grønnsaker, frukt og naturlige råvarer (RAW-FOOD). Barna får hjemmeundervisning og deltar ikke på organisert aktivitet. Enkelte her ville vel ringt BV tvert, men faktisk: Jeg har aldri møtt mere harmoniske og lykkelige barn.

Anonymous poster hash: f4268...1b6

Du krangler for å krangle ser jeg.

Har ikke en eneste gang sagt at jeg mener de burde bli undersøkt nærmere av barnevernet. Jeg sier at ERFARINGSMESSIG siden de skiller seg ut i nærmiljøet på en måte naboen(e) synes er en negativ måte, så kan jeg tenke meg at de KAN få befatning med barnevernet på ett eller annet tidspunkt. Det handler om måten man gjør ting på og formulerer seg, som kanskje forsterker et intrykk naboen(e) og skolen allerede har.

Skolene blir drillet i varslingsplikten sin. Det er ikke naboen eller skolen som skal undersøke, men barnevernet. I noen av sakene avdekker man omsorgssvikt, i andre ikke.

Sier ikke en eneste gang at ts har gjort noe galt. Men jeg ser dette ofte, og vet av erfaring at en slik sak kan komme på mitt arbeidsbord.

Anonymous poster hash: 935df...d95

[AnonymBruker]

Kanskje ikke Ts har økonomi til lappen?

Blir fort 30 000+, i tillegg er det dyrt å ha bil.

Jeg er 32, og har valgt å ikke ta førerkort. Jeg sykler, går eller tar buss.

Anonymous poster hash: f4268...1b6

Ja jeg vet at det er dyrt men kanskje ts harøkonomi til det, det vet vi ikke Ikke all har lyst på lappen og skal sselvfølgelig ikke tvinges men med barn så kan det være lurt så lenge man ikke bor en plass med et veldig bra kollektivtilbud. Jeg er vokst opp på bygda med store avstander og det å ha lappen er en selvfølge fordi bussen går så sjeldent. Man blir veldig isolert uten lappen der, kan ikke jobbe en gang, for dette er i nord hvor været ikke tillatter sykling hele året, knapt halve året. Så foreldre som kan hjelper barna økonomisk til å få lappen, mens de som ikke kan få hjelp av sine foreldre sparer og tar den når de får råd. Noen bruker konfirmasjonspengene og har spart frem til de blir 18.

Jeg vet ikke hvor ts bor og kanskje hun ikke kan ta lappen men da håper jeg at hun i blant kan sykle eller finne andre løsninger. Men at barna skal taes av barnevernet er på trynet.

Anonymous poster hash: 14f39...dd6

[Gjest chisandra]

Man skal jammen være modig for å ta opp et tema her, da må man være forberedt på alle kjerringer det klør i fingrene på til å bruke AB-funksjonen og kaste om seg med all mulig dritt til høyre og venstre.

Ts: Du har ingen forklaringsplikt for rektoren på skolen. Og den naboen din? Fysj! Tenk om naboen heller kunne spurt om du trengte skyss eller noe.

At folk her inne synes alle unger burde klare å gå ei halv MIL uten engang å vite alderen på ungen er for meg helt ubegripelig.

Og du som påstår at du jobber i barnevernet: Du bidrar til å opprettholde det begredelige synet mange har på barnevernet.

[AnonymBruker]

Og du som påstår at du jobber i barnevernet: Du bidrar til å opprettholde det begredelige synet mange har på barnevernet.

Jeg er enig med deg, men jeg må kommentere dette.

Jeg tror mange misforstår det som blir sagt.

Den barnevernsansatte sier IKKE at familien kommer til å få en sak opprettet hos barnevernet, men at naboer eller andre kan komme til å legge inn en bekymringsmelding fordi familien lever annerledes enn det som anses for å være vanlig.

For enkelte, som trådstarters naboer, betyr fasade alt!

For disse er et slik at "annerledes er skummelt, annerledes betyr at noe er galt, og galt er bekymringsverdig" = bekymringsmelding til barnevernet.

I slike tilfeller blir dette raskt gjennomskuet hos barnevernet, og saken blir ofte avsluttet etter en undersøkelse, men det påfører likevel familiene en unødvendig belastning, og ikke minst er det en unødvendig bruk av sårt tiltrengte ressurser.

Jeg jobber i barnevernet selv, og har dessverre samme erfaring som den andre barnevernsansatte.

Dessverre er jeg enig med deg.

Jeg jobber selv i barnevernet (ikke saksbehandler), og ser hvor mange ressurser som kastes bort på gode foreldre som blir uglesett utelukkende fordi de ikke lever som naboen, mens barn som virkelig behøver hjelp ikke blir hjulpet fordi fasaden er i orden.

Anonymous poster hash: b25a1...e3c

Anonymous poster hash: b25a1...e3c

[AnonymBruker]

I dag ble jeg kalt inn til rektor på skolen til barna hun fortalte meg at en nabo hadde ringt å sagt at barna mine virka isolerte og ikke sosiale. Kombinert med at mine barn ikke har blitt med på alt som er av aktivteter etter skolen. Det toppa seg da jeg meldte avbud til 17mai toget.

Som jeg fortalte til henne jeg har en mann som jobber kveld, små barn som ikke kan være hjemme alene, jeg har ikke billappen eller et nettverk som kan kjøre mine barn rundt. Det er 5km til skolen så det er et stykke for små barneføtter å gå. Mange av tinga så skjer på skolen er og at de ikke får lov å ha med søsken. Og grunnen til at vi meldte avbud i siste liten til 17mai toget er at en av ungene er småsyk, hun andre våknet kl 4 og endte opp med å sove på sofaen rett før vi skulle gå. En grunn til at mine barn ikke har så mye kontat med et par av naboene er fordi barna der har "rottet" seg i hop og drev med mobbing av de andre ungene i gata. De leker veldig mye med et par andre naboer, og har goe venner men de bor et stykke unna så det blir til at de kommer til oss eller barna blir kjørt/hentet av disse.

Så nå kjenner jeg meg lei og trist, jeg har 2 herlige unger som er glade og fornøyde i følge deres lærere. Og vet ikke hva jeg skal gjøre.. kjenner meg en smule matt.. skal jeg vente å håpe at dette blåser over eller skal jeg vente meg en storm??

Anonymous poster hash: f5e4a...c46

Men hvordan virket rektor å ta det da? Var hun fortsatt bekymret, eller syntes hun det var beroligende med dine forklaringer?

Og hvordan har barna det, du sier de virker glade og fornøyde, men summen av dette: Ikke aktiviteter, ikke venner i nabolaget, ikke være med på ekstraarrangement (selv ikke på 17.mai), ikke nettverk der dere bor, far som jobber kveld, mor som ikke kan frakte dem, har de det bra, eller håper du at de har det bra og det er det beste dere kan tilby akkurat nå?

Du har jo snakket med rektor, så da har du jo landet ballen pent hvis alt er som det skal være og dette kun er en geskjeftig nabo som bryr seg for mye.

Syns rektor det er noe å gå videre med, så blir du sikkert informert, det var jo bra at hun/han snakket med deg først og fikk høre din versjon av barnas hverdag. Det betyr jo at rektor ikke tok naboens bekymring for 100% god fisk, og ser det kan finnes forklaringer.

Anonymous poster hash: c6920...8a4

[AnonymBruker]

Bare en ting jeg ikke forsto: Mannen jobber kveld og kunne sannsynligvis ikke passe den syke. Hvorfor? Han jobber kveld, ikke natt.

Trodde 17. mai feiringen foregikk på dagtid jeg. Så hvorfor ble feiringen da avlyst for skoleungen?

Anonymous poster hash: b5962...28a

[AnonymBruker]

Bare en ting jeg ikke forsto: Mannen jobber kveld og kunne sannsynligvis ikke passe den syke. Hvorfor? Han jobber kveld, ikke natt.

Trodde 17. mai feiringen foregikk på dagtid jeg. Så hvorfor ble feiringen da avlyst for skoleungen?

Anonymous poster hash: b5962...28a

Slik jeg forsto trådstarter jobber mannen skift, og når han har kveldsvakt er det vanskelig for henne å følge barn på aktiviteter osv.

Kanskje trådstarter kan oppklare dette?

Anonymous poster hash: b25a1...e3c

[AnonymBruker]

Man skal jammen være modig for å ta opp et tema her, da må man være forberedt på alle kjerringer det klør i fingrene på til å bruke AB-funksjonen og kaste om seg med all mulig dritt til høyre og venstre.

Ts: Du har ingen forklaringsplikt for rektoren på skolen. Og den naboen din? Fysj! Tenk om naboen heller kunne spurt om du trengte skyss eller noe.

At folk her inne synes alle unger burde klare å gå ei halv MIL uten engang å vite alderen på ungen er for meg helt ubegripelig.

Og du som påstår at du jobber i barnevernet: Du bidrar til å opprettholde det begredelige synet mange har på barnevernet.

Men i himmel og navn. Det er jo ikke JEG som ansatt som melder, det er jo først og fremst, skole, bhg, helsesøster, naboer, familie, venner, fastlege, legevakt, fotballtrenere osv osv osv osv.

Det er min jobb å undersøke. Har gjentatt meg selv i det kjedsommelige her, JEG mener ikke at ts har gjort noe klandreverdig ut fra informasjonen hun har gitt. Men jeg jobber jo med dette daglig og ser hva naboer og skole og bhg reagerer på. Det er ikke kun blåmerker og dårlig hygiene altså. Kom ikke her og hakk på meg bare fordi jeg jobber i barnevernet og du har issues med den instansen.

Det er en grunn til at vi sier vi jobber i kommunen ovenfor andre, for folk flest takler rett og slett ikke det faktum at noen jobber i barnevernet.

Jeg går da vitterlig nok ikke inn i et hjem og tar et barn fordi det ikke var med på 17.mai feiring. Det skjønner vel hver og en av dere her inne som leser. Nå blir jeg faktisk mektig provosert av kveruleringen og en debatt preget av umoden kverulering.

Anonymous poster hash: 935df...d95

[Tante-Sofie]

Bare en ting jeg ikke forsto: Mannen jobber kveld og kunne sannsynligvis ikke passe den syke. Hvorfor? Han jobber kveld, ikke natt.

Trodde 17. mai feiringen foregikk på dagtid jeg. Så hvorfor ble feiringen da avlyst for skoleungen?

Anonymous poster hash: b5962...28a

For veldig mange begynner en kveldsvakt i 14, og mange steder begynner ikke17.mai-feiring før 12. Da sier det seg jo selv at det er veldig lite ungene får med seg om pappa skal følge og må gå etter en time for å dra på jobb. Jeg synes folk henger seg opp i veldig merkelige ting her.

[AnonymBruker]

Hadde møte med Lærerene de forstod ingenting, begge ungene mine er sosiale glade og fornøyde.

Altså har jeg ingenting å frykte fra skolens side. Barna er 6 og 8 år, de har gått på håndball med sluttet da snøstormer og isete veier gjorde at vi ikke kunne sykle lenger, så vi bruker sykkel mye. Og vi har vert på alle 17mai feriringene dette var den første av 5 vi ikke var på, og når det kommer til aktiviteter etter skolen har vi vert på ca 80% så vi deltar på nesten alt men noen ganger går det bare ikke... så .. *sukk*

Anonymous poster hash: f5e4a...c46

[AnonymBruker]

Merkelig at jeg ikke er meldt til barnevernet ennå. Vi reiser alltid bort på 17. mai. Og fram til i fjor var jeg aldri på foreldremøter. Er enslig mor til 2, har ikke far som stiller opp eller noe familie. Så da barna var små kunne de jo ikke være alene hjemme. Men jeg har alltid møtt opp på avslutninger for barna, de er med på aktiviteter på fritiden, har med venner hjem, og leker med barna i nabolaget.

Kan legge til at det er veldig ofte rotete her hjemme og.

Anonymous poster hash: 6e552...8d6

[AnonymBruker]

Jeg leser innleggene til TS og til andre som opplever hverdagen som henne, og jeg blir litt betenkt. Ofte begrunner dere ut fra de voksnes behov og situasjon. Hva med barnas behov midt opp i alt det som ligger til hinder på voksenplan?

Det å delta sammen med klassekamerater er viktig for barna for å oppleve tilhørighet. Det er ikke greit å alltid være den som ikke kan være med.

Kan være lurt for de voksne å tenke over om man for lett lener seg tilbake og unnskylder seg med det ene og det andre. Man får til mye om man planlegger litt og er litt løsningsorientert.

Måten dere svarer til den barnevernsansatte forteller meg at dere ikke er særlig glade i at andre skal fortelle dere hva dere bør gjøre, dere vil helst ha det på deres måte, den måten dere alltid har gjort det på. Kan være lurt å utfordre seg selv litt.

Anonymous poster hash: 0012b...708

[AnonymBruker]

Ja, min mor klarte å sykle meg til barnehagen som lå over en mil lengre bort med en gang vinteren var forsvunnet. Mye late foreldre nå, gammel var moren min også.

Anonymous poster hash: 89c1f...346

Nå har denne moren fire barn da, ser det ut som. Får ikke plass til fire stykker på en sykkel!

Anonymous poster hash: 38091...a64

[AnonymBruker]

Hadde møte med Lærerene de forstod ingenting, begge ungene mine er sosiale glade og fornøyde.

Altså har jeg ingenting å frykte fra skolens side. Barna er 6 og 8 år, de har gått på håndball med sluttet da snøstormer og isete veier gjorde at vi ikke kunne sykle lenger, så vi bruker sykkel mye. Og vi har vert på alle 17mai feriringene dette var den første av 5 vi ikke var på, og når det kommer til aktiviteter etter skolen har vi vert på ca 80% så vi deltar på nesten alt men noen ganger går det bare ikke... så .. *sukk*

Anonymous poster hash: f5e4a...c46

Jeg leser innleggene til TS og til andre som opplever hverdagen som henne, og jeg blir litt betenkt. Ofte begrunner dere ut fra de voksnes behov og situasjon. Hva med barnas behov midt opp i alt det som ligger til hinder på voksenplan?

Det å delta sammen med klassekamerater er viktig for barna for å oppleve tilhørighet. Det er ikke greit å alltid være den som ikke kan være med.

Kan være lurt for de voksne å tenke over om man for lett lener seg tilbake og unnskylder seg med det ene og det andre. Man får til mye om man planlegger litt og er litt løsningsorientert.

Måten dere svarer til den barnevernsansatte forteller meg at dere ikke er særlig glade i at andre skal fortelle dere hva dere bør gjøre, dere vil helst ha det på deres måte, den måten dere alltid har gjort det på. Kan være lurt å utfordre seg selv litt.

Anonymous poster hash: 0012b...708

Du leste ikke det siste innlegget til ts, forstår jeg.

Sitatet rett over ditt her.

Anonymous poster hash: 90a4b...a90

[Biloba]

Da han var baby og småbarn tok jeg buss, trillet og sykelt hit og dit. Ingen ting som heter å ikke gidde. Bare sånn at det er sagt.

Anonymous poster hash: 935df...d95

Det er forskjell på å ha en og to bak på sykkel. Der jeg er fra er det oppoverbakker og typisk avstand til ting er 6 km. Da skal du være litt i form for å sykle rundt med to barn, og når veiene tidvis ikke tillater 2 biler i bredden, det er uoversiktlige svinger og ikke fortau, da er det ikke hyggelig å sykle rundt med sykkelvogn der barna ikke er beskyttet av mer enn et regntelt. Og det kan man ikke bruke til skolebarn. Jada, vi gikk 3 km hver vei til barnehagen, og søsken som ikke var i barnehagen måtte være med, og gå begge veier i ett om morgenen. Hjem igjen gikk det buss. De bodde virkelig ikke øde til, men likevel gikk det kun 1 buss på ettermiddagstid, så å komme seg frem og tilbake med buss var sjelden noen mulighet.

[AnonymBruker]

Hjelpe meg, blir helt forbløffet over de fordømmende holdningene folk har her inne. Sier dere sånt til venninnene deres også? At det er "ingenting som heter å ikke gidde" (det var for øvrig ikke ts sine ord), eller at de burde klare 5 km tur retur uansett vær og føre? Eller at å droppe 17. mai (pga sykt barn, høyst forståelig!) er en "stor ting"? Dere vet egentlig ikke noe om ts og familien, men stiller mistenksomme spørsmål om hva mannen hennes gjorde på 17. mai? Hva har dere med det å gjøre egentlig?

Og er det virkelig "vanlig" å sende bekymringsmeldinger pga manglende fritidsaktiviteter? Det kunne virkelig ikke falle meg inn at noen tenker sånn.

Anonymous poster hash: cbc5f...90f