pedagog i familien - stress?

[AnonymBruker]

Merker jeg bare går å gruer meg til hver eneste familie-sammenkomst nå om dagen.

i det siste så at en dame i familien, pedagog, blitt veldig direkte med meg og blander seg inn i ting som har med datteren min å gjøre.

Hun vil snakke om vanskelige ting ang barnet mitt hver gang vi møtes og blir helt skjev i fjeset om jeg får en følelsemessig reaksjon, og peker på at HUN er så flink og at barnet hennes var mye raskere i utviklingen.

Jeg har angst og slites helt ut av disse to menneskene som er sånn "på meg" og maskerer oppmerksomheten med nyskjerrighet og at de vil "hjelpe" og spør og graver helt til jeg knekkes av presset

- jeg orker jo ikke snakke om personlige saker hver gang vi treffes - da vil jeg slappe av.

både jeg og min mann vil ikke snakke om vanskelige saker når vi er med familien, og rett som det er så vil jeg heller ikke ha hennes profesjonelle mening - ei heller vil jeg ha slarvingen som medkommer når jeg deler personlige saker med henne.

JEg blir så lei??? Og så kommenterer hun med at jeg er det så lite??? Når hun stresser meg helt ut og skal snakke om mine personlige saker, når jeg sier at jeg ikke vil snakke om det heller.

Det er som om hun ikke har noe annet å tenke på enn mine problemer.

Jeg får lyst til å melde meg helt ut men det er jo ille det også. Virker som jeg blir syndebukken uansett hva jeg gjør. Viser jeg følelser så er det ille også..

Anonymous poster hash: 55ed5...80a

[AnonymBruker]

Er det så mye vanskelige ting å snakke om ang barnet ditt da?

Anonymous poster hash: 37e2e...e5a

[AnonymBruker]

Skift samtaleemne. Dette har mer med at noen mennesker føler seg overlegne enn at de er pedagoger. Og de er som regel de verste pedagogene for de er mer opptatt av å finne feil så de kan bevise hvor flinke de er, enn å faktisk hjelpe.

Anonymous poster hash: 6b3d8...507

[AnonymBruker]

Si klart i fra at hun får skille mellom privatliv og jobb. Og si fra at om hun ikke gir seg så anmelder du henne for trakassering. Ufyselige menneske

Anonymous poster hash: c23ea...937

[sweety pie]

Er det nær slektning? Søster, bror osv?

[Gjest Trolletrine]

Tror jeg hadde takket for omtanken, og sagt at jeg vil gjerne henvende meg til henne den dagen jeg trenger hjelp. Men at akkurat nå vil jeg kose meg i selskapet og snakke litt med den og den. Ingen såre følelser,og begge bevarer verdighet :-)

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde takket for omtanken, og sagt at jeg vil gjerne henvende meg til henne den dagen jeg trenger hjelp. Men at akkurat nå vil jeg kose meg i selskapet og snakke litt med den og den. Ingen såre følelser,og begge bevarer verdighet :-)

Vi er ikke nære nei, til den som lurte. Vi er ikke godt kjent, og vi snakker sammen toppen et par ganger i året.

Hun er ikke en person jeg ønsker å dele personlige problemer med, men jeg er åpen og sier ting som det er. Jeg skuffer ikke under teppet og later som alt er perfekt, har jeg vansker eller bekymringer så sier jeg det.

Hun er veldig "på" og glemmer at jeg har sagt at jeg ikke ønsker å snakke-

Jeg er nok ganske følsom og da sitter tårene løst, og så blir hun frustrert over at barna ser at de voksne er lei seg, og så blir hun sur, for det er da måte på hvor lite kontroll jeg har på tårene da.

Det er veldig veldig slitsomt?? Men jeg får bare sette på et smil? Rådet ditt Lotte var jo bra. Men hun mener jo at jeg skulle ha snakket med henne for råd for LENGST og da pusher hun ekstra på..

Og tar så klart offerrollen om det skulle være sånn at jeg tråkker i salaten og sier noe dumt. Det er liksom bare alle andre som gjør feil, ifølge henne.

Anonymous poster hash: 55ed5...80a

[AnonymBruker]

Hm, det høres slitsomt ut ja.

Tenker at enten så mangler hun sosiale antenner, eller så misforstår du engasjementet hennes? Kanskje hun bare rett og slett har lyst til å prate litt løst og fast med deg, men du tolker det som at hun vil ta opp en masse problemer? Uansett, som noen sa før her så har nok dette ingenting å gjøre med at hun er pedagog. Jeg er også (snart) utdannet pedagog, men har ikke for vane å fremheve dette i sosiale settinger eller påtvinge andre mine råd..

Anonymous poster hash: c1497...f90

[minister-mio]

Ta en prat med henne hvor du ber henne la være.

[AnonymBruker]

Det er ikke fordi hun er pedagog, det er fordi hun er en bitch.

Hilsen pedagog som ikke blander seg med mindre jeg blir spurt om råd.

Anonymous poster hash: afa8e...60b

[Gjest Trolletrine]

Vi er ikke nære nei, til den som lurte. Vi er ikke godt kjent, og vi snakker sammen toppen et par ganger i året. Hun er ikke en person jeg ønsker å dele personlige problemer med, men jeg er åpen og sier ting som det er. Jeg skuffer ikke under teppet og later som alt er perfekt, har jeg vansker eller bekymringer så sier jeg det. Hun er veldig "på" og glemmer at jeg har sagt at jeg ikke ønsker å snakke- Jeg er nok ganske følsom og da sitter tårene løst, og så blir hun frustrert over at barna ser at de voksne er lei seg, og så blir hun sur, for det er da måte på hvor lite kontroll jeg har på tårene da.Det er veldig veldig slitsomt?? Men jeg får bare sette på et smil? Rådet ditt Lotte var jo bra. Men hun mener jo at jeg skulle ha snakket med henne for råd for LENGST og da pusher hun ekstra på..Og tar så klart offerrollen om det skulle være sånn at jeg tråkker i salaten og sier noe dumt. Det er liksom bare alle andre som gjør feil, ifølge henne. Anonymous poster hash: 55ed5...80a

Jeg skjønner at det er slitsomt. Og det er derfor du må avvise raskt. På en hyggelig måte. Jeg hadde bare smilt ja, og avvist hyggelig. Og GÅTT. Enten på do, eller til onkel Kåre eller hvem som helsten. Bare for å bryte situasjonen. Og husk at hva hun måtte tenke om ditt og datt, faktisk ikke er ditt problem. Om hun vil innta offerrolle, så er det heller ikke ditt problem. Du har avvist på en vennlig måte,og da har du gjort ditt. Resten får hun jobbe med selv;-)

[Gjest Raptuza]

Trøsteklem til deg Ts 😓

[Gjest Mythic]

Høres ut som du bare må bli veldig direkte, rett og slett. Hvis hun ikke gir seg når du svarer henne høflig, får du si "nå er det nok fra deg, jeg er ikke interessert i å høre dine synspunkter om hver bittelille ting". Jeg er selv pedagog, men skiller veldig på jobb og privatliv. Med mindre noen spør om råd, sier jeg ikke noe. Jeg liker å ha fri når jeg har fri, og tenker ikke pedagogisk hele tiden.

[AnonymBruker]

Hun høres veldig lite pedagogisk ut - overfor deg, TS. Og det er uprofesjonelt av henne å ikke skille mellom jobb og privatliv. Skulle tatt seg ut om jeg som sykepleier tok den rollen overfor venner og bekjente, som ikke engang har bedt om det. Du må sette dama på plass, og du behøver ikke å være pedagogisk.

Be henne slutte med hobbypsykolog-aktivitetene sine overfor deg, du har aldri bedt henne om det og synes hun er invaderende og uprofesjonell. Be henne lære seg å skille jobb og privatliv.

Anonymous poster hash: e0c32...d65