Gå til innhold
AnonymBruker

Lager problemer ut av ingenting

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er et problem som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal håndtere. Jeg lager veldig mye greier ut av ingenting. Jeg har en samboer som ser veldig lett på livet. Han har hatt et lett liv og han gidder ikke bry seg med de små tingene. Men jeg kan lage et helvetes bråk ut av noe som egentlig ikke er noe stort problem. Jeg innser det ofte etterhvert, enten fra han, meg selv eller en venninne. Men jeg må kunne klare å slutte med det, å lære meg å la ting ligge.

Jeg kjefter en del, er ofte furt over et eller annet og kan bli små irritert fordi han ikke sender meg en melding i løpet av dagen.

Vi har det egentlig veldig fint, han elsker meg og jeg elsker han. Men vi er fryktelig forskjellige på det planet, f.eks når jeg skrapet opp felgen så prøvde jeg å skjule det i over en uke, det var helt krise for meg. Var hans bil. Når jeg omsider sa det så lurte han bare på om jeg punget, men siden gummien var fin var det ikke noe stress. Hadde gummien gått i stykker så måtte vi kjøpt nytt men det var egentlig ikke så stress det heller. For det var jo bare en felg. Men for meg var det krise og nesten verdens undergang.

Jeg vet at han ikke gidder dette i lengden. Han er en rolig fyr som hater å krangle, og jeg er vant fra tidligere forhold at det var krangling daglig over ingenting.

Så jeg må bare skjerpe meg. Jeg har adhd så sliter med impulskontroll, men hvordan skal jeg klare å bryte ut av det å lage problemer vi egentlig ikke har? Jeg er følsom og blir fort såret, sur og irritert.

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hva studerer/jobber du med? Har du et godt sosialt liv?

Jeg kjenner et par jenter som er slik og de skaper rett og slett drama fordi det ikke er viktigere ting som dominerer i livet deres. De trenger noe å fylle hodet med.



Anonymous poster hash: 554e8...b87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har lite venner. Dvs en tre stk. Jeg foretrekker det slik da jeg ikke ønsker å kaste bort tid på mennesker som ikke interesserer meg. Men jeg er sjeldent sosial med de da jeg bor på utsiden av byen. Jeg jobber i butikk og fyller ikke dagene med noe annet enn han egentlig. Vi spiller sammen og jeg jobber stort sett til syv om kvelden. Så er lite igjen av dagene når jeg er hjemme.

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg kjenner en som "krisemaksimerer på refleks". For han er det i alle fall delvis/mesteparten et resultat av barndomsopplevelser. Det ble krise (hjemme) om han fikk en ripe på den nye sykkelen sin, om han knuste et glass eller ... Han prøver å ha kontroll på "alt" hele tiden, og ser alltid for seg hva som kan gå galt.

Han har hatt glede av denne boka, han "detter tilbake" men tar den frem når mønsteret/tankene hans tar for stor plass i igjen,

En ting er at det kan være slitsomt for andre å leve med noen som lager problemer som ikke eksisterer, men det må jo gå ut over din livskvalitet også?

Jeg kjenner andre som har fått det mye bedre med seg selv etter å ha begynt med meditasjon eller former for mindfullness. Det kan jo være verdt å prøve eventuelt.

Lykke til.



Anonymous poster hash: c03ba...1ea

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Becka

Jeg syntes det er en god start at du er såpass bevisst på det. Er du ydmyk, og sier raskt unnskyld om du begynner slik? Det er viktig å si i fra til ham at du er klar over at du er som du er, men at du ønsker å gjøre noe med det.

Kjenner meg litt igjen i det å bli lett furten og fornærmet. Da kan jeg ha vanskelig for å ikke skjule det. Jeg er ikke så kjeftete av meg, men jeg kan bli lett såret, og da lyser det fort igjennom. Må virkelig hente meg inn igjen da. Og det er ikke alltid lett!

Jeg hater virkelig å krangle. Jeg har en fortid med mye krangling. Og det er ikke noe jeg ønsker i forholdet mitt nå. Derfor så prøver jeg virkelig å unngå det, og ta meg selv i at småting ikke er verdt krangling for. Å jeg må virkelig spørre meg selv, om det er noe å bli sint for, om det er noe å bli lei seg for. Om jeg har grunnlag for det, rett og slett, og kanskje vri litt på det og se det fra en annen vinkel.

Med det du skriver over, så er det jo godt mulig dere også tilbringer litt for mye tid sammen uten å faktisk gjøre noe sammen. Er viktig å finne på ting som par og hver for dere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det beste er å være bevisst på om du hadde syns det var rimelig om han lagde problemer ut av de samme tingene du lager problemer ut av. Er svaret nei, så biter du i det "sure eplet" og ikke lager så big deal ut av det. Mange kvinner (og menn) har blitt avhengige av krangler som en form for lidenskap og bekreftelse og det er et veldig usunt mønster, et forhold skal være mer oppløftende enn det er negativt.



Anonymous poster hash: 346e0...407

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det ligger nok i personligheten din, antakeligvis den genetiske delen. Les litt om nevrobiologi, så kanskje du finner noen gode tips til hvordan du kan trene opp hjernen din til å reagere annerledes :)

Anonymous poster hash: 08ac1...a1c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Finnes den boken på norsk? Er ikke så god i engelsk...

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Finnes den boken på norsk? Er ikke så god i engelsk...

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Det tror jeg dessverre ikke at den gjør.

Derimot så er det en bok du sikkert kan låne på biblioteket som heter Tenk deg glad. (Du bør lese hovedboka først- det finnes også en håndbok som du kan bruke som støtte etterpå.) Den fikk jeg anbefalt fra psykolog. Jeg har slitt litt med et annet mønster, og har hatt hjelp til å endre mine inngrodde overbevisninger Den er ikke så "lettvint" som tittelen sier :) og verdt et forsøk på å endre tankemønstre. Jeg anbefalte den andre fordi den har sortert mønstrene på en (for meg) bedre måte slik at man kan raskere jobbe mere direkte med egne ting. Tenk deg glad er for meg en god bok :)

Anonymous poster hash: c03ba...1ea

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Takk tips. Tar gjerne imot fler.

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tabris

Et tips kan være at neste gang noe skjer som gjør at du blir sint/irritert/lager et problem, så kan du trekke pusten og holde det for deg selv noen dager. Ikke reager utad på refleks, men vent til følelsene har sunket litt og se om du da ikke får litt perspektiv og ser at det ikke var så stor greie likevel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
mijaa

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, TS. Jeg har også en tendens til å krisemaksimere og ta absolutt alle sorgene på forskudd, og lager problemer ut av "småting". Det jeg prøver på for tiden er å skrive det ned og få det litt ut av systemet, samt systematisert og fordøyd det litt før jeg eventuelt sier noe.

For min del bunner det i at jeg er veldig usikker på meg selv og har helt elendig selvbilde, så vet jo at det er noe jeg må jobbe med og slutte å la det gå utover kjæresten ved at jeg tolker alt han sier i verste mening.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mythic

Høres fryktelig slitsomt ut, for dere begge to. Jeg er en easy going-type, og hadde ikke orket sånn drama over alt mulig. Du må lære deg å bryte dette mønsteret, ellers tror jeg du kommer til å slite med å opprettholde et forhold til en mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Høres fryktelig slitsomt ut, for dere begge to. Jeg er en easy going-type, og hadde ikke orket sånn drama over alt mulig. Du må lære deg å bryte dette mønsteret, ellers tror jeg du kommer til å slite med å opprettholde et forhold til en mann.

Ja og det vet jeg da selv også.og derfor jeg søker råd.

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

"Han har hatt et lett liv og han gidder ikke bry seg med de små tingene."

 

Det er ingen sammenheng mellom et lett liv og det å ikke lage problemer ut av ting - snarere er det oftere motsatt, at man kan skape problemer når man ikke har noen reelle kriser i livet.

 

Du må vel heller se på det slik at han er en positiv person som er flink til å fokusere på det som er viktig, og sortere ut det som er mindre viktig. Det handler mer om personlighetstype enn hva man har opplevd.

 

Ettersom du er heldig nok til å ha en slik person i livet ditt, dra nytte av det. Kanskje du t.o.m. kan snakke med ham om det - vis litt sårbarhet og tilstå overfor ham at du gjerne skulle hatt samme syn på ting. Og at han kanskje kunne hjelpe deg med det, og påpeke det når han kan uten at han er anklagende.

 

Velg også å ha liknende mennesker i livet ditt, ikke omgi deg med venner som godtar eller bidrar til drama, men heller noen som fokuserer på viktigere ting.



Anonymous poster hash: 554e8...b87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Takk for svar

Anonymous poster hash: a0b47...7c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×