Jeg har det ikke bra

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil med dette, vet ikke hvor jeg skal begynne, må bare få det ut... Beklager hvis det blir irriterende lesning...

Vel.. Jeg har det ikke bra. Jeg har det vondt, fryktelig vondt. Mest psykisk, men også fysisk... Vondt i hele kroppen, vondt i hjertet og vondt i sjelen...

Jeg tror jeg tenker alt for mye, på alt jeg absolutt ikke burde tenke på, men jeg klarer ikke stoppe... Eier jeg ingen selvrespekt? Liker jeg å ha det vondt?

Jeg føler at livet mitt er ødelagt, i en alder av 21 år... Sluttet på vgs etter første fullførte år, fordi jeg ikke trives, var sliten, slet med barnevernet og ønsket å komme meg vekk... Så jeg flyttet på folkehøgskole, men jeg trivdes liksom ikke der heller, fant meg aldri til rette og har ikke kontakt med noen av de den dag idag... Kom hjem fra skolen, begynte å jobbe, trivdes ikke og sluttet etter 5 mnd.. Gikk noen mnd uten jobb, å begynte å jobbe i en jobb jeg trivdes kjempe godt i, og jeg begynte å få det kjempe bra. Så møtte jeg det jeg trodde var mannen i mitt liv, på jobb.. Viste seg at det var han ikke, for for to uker siden forsvant han igjen, for 15'ende gang på 2 år... I løpet av de to årene ble jeg deprimert, sykemeldt, begynte med selvskading og medisiner, mistet jobben og begynte å drikke, masse.. For han var jo alkoholiker, og jeg skulle alltid følge han og være der for han.. Han kom og gikk... Jeg prøvde meg på avrusning, som jeg følte gikk bra, også gikk alt til helvete igjen når jeg kom hjem, for da forsvant han nok engang, og jeg tok en overdose. Etter denne overdosen kom vekten, jeg har blitt stor og tjukk, masse stygge strekkmerker og et ansikt jeg blir kvalm av. Og jeg var egentlig en veldig ok jente utseendemessig.. Og nå sitter jeg her igjen, og aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg drikker fremdeles, men ikke like mye, jeg går til psykolog og prøver å se fremover.. Men hvorfor har jeg det så vondt? Jeg trives ikke med meg selv, jeg takler nesten ikke andre mennesker, har et stort sinne som går utover de aller nærmeste, som også har begynt å trekke seg unna... Har ingen å lene meg på lenger, og jeg vet ikke om jeg kommer meg ut av dette alene... Er så psykisk ødelagt og sliten at jeg egentlig tror jeg hadde hatt det bedre et annet sted... Jeg syntes ikke jeg fortjener å ha det slik... Jeg var en snill, oppegående, ærlig og aktiv jente, nå er jeg ingenting...

Jeg måtte bare få det ut....

Anonymous poster hash: 2cf6b...02d

[AnonymBruker]

Du trenger nye impulser! Noe som gjør at du ser tilværelsen på en annen og bedre måte.

Anonymous poster hash: a0b5a...6a9

[AnonymBruker]

O_P_P_S_Ø_K_H_J_E_L_P

Livet ditt har såvidt begynt så det er langt i fra over, men den eneste som kan forme det er deg. Livet blir det du gjør det til.

Anonymous poster hash: e53bc...5ec

[AnonymBruker]

Denne alkoholiker typen som kommer og går er ikke bra for deg. Håper det forholdet er over nå, for ellers kommer du til å gå i en evig runddans. Bedre å gjøre det slutt enn å vente på at han skal bestemme seg, slik tar du makten tilbake i eget liv, og den kraften trenger du. Ved å fjerne de negative elementene i livet ditt, får du mye bedre mulighet til å fokusere på egen helse og eget liv, men det kommer ikke til å bare være lett.

Når man har det ille så tror man at noe er bedre enn ingenting, men det er ikke alltid slik.

Du har det vondt fordi du har opplevd mye vondt, så det er ikke rart, men det trenger ikke alltid å være slik. Ta livet i egne hender, dag for dag, i litt mer riktig retning. Du fortjener bedre!

Anonymous poster hash: a5dd3...c8a

[AnonymBruker]

Å, tusen takk for gode ord Dere har nok helt rett, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal få hjernen min til å se det, og snu om.. Men dere har helt rett, så takk ts

Anonymous poster hash: 2cf6b...02d

[lillemeg93]

Helt enig med personen over som sier nye impulser! Det er så viktig... For meg har det ofte hjulpet å tenke fremover - og tenke hvordan jeg en dag vil ha det. Da er svaret stort sett; ikke sånn jeg har det nå. For min del tok det tid før tanker ble til handling, men et sted må man starte. Slutt med alkoholen (lettere sagt enn gjort, men det er et ekstremt viktig steg). Finn noe annet å holde på med, gå på tur i skog og mark - tren, osv. Mye endorfiner som kommer ut av det! Ikke steng deg inne, men vær ærlig om hvordan du har det. Utrolig bra at du går til psykolog, og jeg håper det hjelper! Men det å jobbe med å endre tankegang er noe av det viktigste du gjør. Kjipe tanker vil ofte komme, men du må finne en måte å tenke videre. Finn delmål du ønsker å nå - og kjenn mestringsfølelsen som kommer med det! Det skal så lite til!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er lys i slutten av tunellen, det skal være fokuset ditt TS Dette ORDNER seg. Det høres ut som du kansje er deprimert, og jeg synes du skal få hjelp med det, så snakk med legen din. Og så kansje du skal bruke litt tid på å tenke hva du ønsker? Ønsker du egentlig et forhold med han der eksen? Er det vits i å sørge over noe som bare egentlig var ødeleggende?

Overvekt er bare overvekt. Det kan forandres på.

Det som må til er at du bestemmer deg for hva du vil forandre og at du vil forandre det, og det er rett som du sier at du FORJTENER Å HA DET BRA!

Så legg en plan.

Jeg vil: gi kroppen min sunn og god næring fordi jeg fortjener det, og jeg starter i dag feks.

Jeg vil: forandre min fremtid.

Jeg vil: studere

Jeg vil: tenke positivt

Jeg vil:studere

Det vil gå bra! Dette ordner seg!

Anonymous poster hash: 4bcbc...4a9

[Kamikatze]

Hvis du oppdager at du har gravd deg ned i et hull, er det viktigste du kan gjøre å slutte og grave.

Hvor skal en begynne? Kvitt deg først med det som får deg til å føle deg forferdelig. Først med alkisen, dernest med uvanene.

Begynn med sunnere spisevaner og mosjon. Det er årstiden for å bevege seg utendørs. Kutt ut godis og trøstemat, og sørg for at det er næring i maten du inntar. Gi faen i slanking, og innse at du kan ikke greie alt på en gang. Dropp brus, drikk (is)vann.

Dropp alkohol. - Hvis du ikke rører det, blir du ikke avhengig. Rusen blir ingen gledesrus for deg. Du ender bare opp med å føle deg verre enn før. Selve rusen kan gi deg mestringsfølelse der og da, men det er et "optisk bedrag". Finn heller sunnere måter å belønne deg selv på.

Når du spiser sunnere, går tur hver dag (og sørger for at du blir andpusten med høy puls minst to-tre ganger i løpet av hver tur), vil du merke at energi og livsmot gradvis begynner å øke. Kroppen blir sprekere, orker mer, og blir bittelitt strammere. Varier løypa, sånn at du gir deg selv nye sanseinntrykk. Legg mobilen igjen hjemme. Musikk kan være en super hjelpemotor, men til å begynne med kan det være greit å få litt kvalitetstid med deg selv og hjernen din.

Målsetting og oppdeling i små lettfordøyelige delmål var et godt tips. Bruk det, men bruk gjerne litt tid på deg selv for å endre de mest usunne vanene før du lager deg ambisjoner. Legger du opp til å endre for mye på en gang, legger du lista så høyt at du konstruerer ditt eget nederlag.

Mestre enkle ting som å lage enkel mager middag med grønnsaker hver dag, og gå minst en tur på ti-femten minutter før du snur og går tilbake. Et sted må en jo begynne.

Ingenting av dette er noen vidunderkur som får deg til å skinne på det sosiale området. Men jeg mener at å gi seg selv overskudd, livsglede og selvaksept er minste felles multiplum for å åpne for at andre ønsker å omgås deg.

Endret 11. mai 2015 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Søk hjelp, sies det. Jeg er uenig. Du kan mest sannsynlig hjelpe deg selv. Din egen skjebne er i dine egne hender.

Anonymous poster hash: a0b5a...6a9

[lillemeg93]

Søk hjelp, sies det. Jeg er uenig. Du kan mest sannsynlig hjelpe deg selv. Din egen skjebne er i dine egne hender.

Anonymous poster hash: a0b5a...6a9

Hva man gjør for seg selv i tanker og handlinger er det absolutt viktigste. Men profesjonell hjelp er ekstremt viktig om man står fast. Er ikke alle som klarer å komme ut av ting på egenhånd.

[AnonymBruker]

Søk hjelp, sies det. Jeg er uenig. Du kan mest sannsynlig hjelpe deg selv. Din egen skjebne er i dine egne hender.

Anonymous poster hash: a0b5a...6a9

Det er sikkert ikke så enkelt som du tror å "reparere" seg selv. For ts sin del så tror jeg det har gått for langt til at hun kan reparere seg selv + at det begynte å gå utfor for ta allerede da hun var veldig ung.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ofte synes det virker for lettvint å bruke psyken som grunn til at det ikke går så bra for noen, men akkurat i dette tilfellet så tror jeg ts må ha profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: 787ef...2cd