Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[Gjest Tekola]

Ryddet for personangrep.

Tekola, admin.

[AnonymBruker]

Vi hadde et liknende problem med barnet vårt frem til det var 3 år. Da var det faktisk barnehagen som tok tak i problemet. De mente at h*n ikke selv hadde lært seg å stoppe når h*n var mett, men at maten hadde fått en følelsesmessig betydning for h*n, det vil si at h*n spiste fordi det føltes godt.

De lærte h*n bedre å kjenne etter og h*n begynte å spise mindre ved hvert måltid. Jeg er evig takknemlig for at de gjorde dette, siden jeg også alltid følte at h*n spiste veldig mye. Om det er like enkelt å lære en 7 åring å kjenne etter når det er mett som det var å lære vår 3 åring det, vet jeg vel egentlig ikke. Vet dessverre heller ikke hvordan de gjorde det, men mener de sa at de snakket med h*n om det og at mat spiser vi for å bli mette og ikke fordi det føles godt.

Anonymous poster hash: 4eff7...a4c

[tussi84]

Du har fått mange gode råd her inne, men jeg vil likevel fortelle litt om egne erfaringer. Er i dag en voksen kvinne, men kjenner meg veldig igjen i gutten din. Mitt problem er rett og slett at kroppen mangler metthetsfølelse. Jeg kan spise og spise (har forøvrig samme problemet i dag som da jeg var liten), men føler meg ikke mett før jeg ikke klarer å få ned en eneste bit til. DA er jeg "mett". Dette betyr at jeg knapt har grenser dersom jeg spiser mat jeg liker spesielt godt og som liten var dette utrolig vanskelig å forstå. Jeg var derfor overvektig som barn mens jeg som voksen klarer å holde meg litt over normalvekt siden jeg begrenser matinntaket mitt selv. Da jeg var liten var buffeter favoritten min, da fikk jeg spise så mye jeg ville. Spiste alltid til jeg var kvalm og hadde vondt i magen, først da følte jeg meg mett.

Jeg har som voksen lært meg å spise det kroppen trenger i stedet for å spise til jeg er mett. Kjenner ingen andre som har samme problemet og venner/familie forstår derfor ikke at jeg alltid har lyst på mat. Det er jo forskjell på å ha lyst på mat og å være sulten. For min del er dette det samme, jeg har alltid lyst på mat og blander dette med sult. Alltid. Har vent meg til å si at "jeg er mett", men jeg er virkelig ikke det. Sikkert rart å forstå, men jeg må virkelig konsentrere meg om å kun spise det jeg har lagt på tallerkenen min. I praksis betyr dette at jeg lager meg to brødskiver og spiser disse. Prøver å ikke fokusere på mat mellom måltidene (begynte dessverre å røyke i ung alder i stedet). Videre lager jeg en porsjon middag og spiser denne. Kunne lett spist tre ganger så mye, men stopper når kroppen har fått sin dose energi. Lager altså mat etter hva kroppen trenger og ikke hva jeg har lyst på. Spiser forøvrig veldig sunt. Da jeg først flyttet for meg selv økte vekten min mange kilo på kort tid. Dette fordi jeg kunne lage den maten jeg ønsket og deretter spise så mye jeg ville. Laget pizza og pasta hver dag og spiste til det var tomt. Forsto raskt at jeg ikke kunne holde på slik, da hadde jeg trillet til slutt. Hadde også en periode på barneskolen da jeg spiste godteri/potetgull hver eneste dag (uten at foreldrene mine visste dette) og kunne glede meg hele skoledagen til jeg skulle på butikken. På restaurant må jeg den dag i dag tenke på hva jeg bestiller. Sliter med å la mat ligge igjen på tallerkenen dersom det smaker godt og spiser i stedet opp alt.

Var en her inne (Tøytigern?) som nevnte insulinresistens, kan legge til at jeg tilfeldigvis fikk påvist dette da jeg var 35 år. Har hatt dette hele tiden, men det er ingen leger som tidligere har tatt "riktige" tester for å påvise dette. Det hjelper derfor noe med tilnærmet sukkerfritt kosthold for min del, da holder jeg vekten sånn passe i sjakk.

Dette ble langt og uten noen gode svar til deg. Føler likevel for å fortelle at gutten din muligens altså opplever at han er sulten når han egentlig "bare" har lyst på mer mat. Det er mulig han ikke kjenner metthetsfølelse på samme måte som resten av familien gjør. Det er utrolig frustrerende å føle seg konstant sulten uten å forstå hvorfor andre blir så fort mette. Han må videre lære seg at det er kroppen som trenger en viss mengde mat for å fungere, mens hodet ofte har lyst på mer mat fordi det er så godt. Jeg har ingen svar på hvordan man får en 7 åring til å forstå dette, det var ingen som prøvde å fortelle dette til meg da jeg var mindre. Ønsker deg lykke til og vil si at sønnen din er heldig som har deg til å ta tak i dette allerede nå.

Anonymous poster hash: 63143...68d

Jeg også tenker at det kan være dette. Gutten din ts kjenner ikke metthets følese. Han blir først mett når han har spist så mye at han har fått vondt i magen. Før det kjenner han ingenting. Hos normale mennesker kommer metthets følesen gradvis. Hos folk som sliter med det anonym bruker over her sier, så kan man spise og spise og metthets følese kommer når det er alt for sent. Kanskje du burde undersøke om dette er tilfellet

[AnonymBruker]

Jeg ble litt satt ut av denne tråden for jeg har slitt med det samme selv, men det som hjalp var å servere eplejuice/iste samt. å legge opp mer fettrik mat uten gluten. Det hjalp veldig. De karbohydratene kroppen fikk gjennom brød eller havregrøt var ikke bra for kroppen, men frukt og grønnsaker slo ann - aprikoser, epler, brokkoli, blomkål, sukkererter, jordbær, blåbær, gulrøtter, mango, vannmelon, mandler, valnøtter, egg, fiskekaker osv. Oliven har ikke slått helt ann ennå. Supermat i matboksen. Er som å ha fått ett helt nytt barn som spiser mindre og bedre.

Anonymous poster hash: de8b6...d35

[AnonymBruker]

Her er forresten KMI skjema for gutter. http://resource.nhi.no/resource/4283-21-kmi-gutt-2-19.pdf

Er jo mulig fastlegen eller en ny fastlege blir litt mer handlingsvillig, hvis de ser hvor langt utenfor normalen han ligger nå?

Anonymous poster hash: 4eff7...a4c

[A.s]

For det første: Kan ikke tro at dere har latt gutten merke at dere har et fokus på dette :/ Det er jo det siste dere burde gjøre!

Om dere kan kutt ut helt å prate om dette, og å direkte nekte han ting, det gjør jo alt bare mye mye verre!

For det andre: Gi da gutten poteter og ris, og grønnsaker, og kjøtt og fisk! Hvorfor kutte poteter og ris til en 7 år gammel gutt som vokser???

Hva har hendt med verden, lavkarbo og grovkarbo og alt skal være så ekstremt sunt!

Jeg spiser ikke mye karbo selv, men jeg er voksen og dette er mitt eget valg . Jeg hadde likevel blitt helt utrolig sulten av å leve på linser og grønnsaker om jeg i tillegg spiste så lite fett som deres barn gjør!

Dette er bare helt ekstremt.

Mitt tips er å legge helt om.

Kutt helt å prate og lage et styr av dette.

Gi barnet den maten som er normalt for en 7 åring å spise, en stor porsjon eller to eller det han vil ha av middag. Saus er ikke usunt om det lages fra bunn. La ungen få fett og karbohydrater!

Sukker begrenses til helger.

Om han maser etter mat som er direkte unødvendig, som godteri, si at det sparer vi til helgen.

Grønnsaker frukt nøtter osv kan han få som mellommåltider.

Prøv å ha det gøy med han på friten, finn ut av noen av hans interesser, kanskje finner dere ut at han har lyst å begynne på noe på fritiden en gang i uka som er mer aktivt enn nå! Ha det gøy og la ungen deres leve et normalt liv!

En unge på 7 år skal ikke ha slike strenge begrensinger, selv om dere ser på dere som sunne voksne, han er ikke ferdig utvokst, og burde få den maten han hungrer etter.

Han burde få vokse inn i sin kropp i fred og ro, uten slikt press, så lenge alt av prøver er i orden hos legen.

Håper dere tar til dere dette. Jeg er oppriktig skremt, da denne maten dere gir ham mangler nok fett og karbo.

Håper dere legger vekk dette usynlige presset han kan kjenne på, og fokuserer på at han er en glad unge!

Lykke lykke til.