Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som sliter med overspising. Og når hun vokste opp så måtte familien ha strenge rutiner på når og hvor mye de skulle spise, resten av usunn mat og karbo ble låst inn.

Ellers så kan dere motivere til trening, samt spise sunt i hverdagene?

Vi greier å kontrollere hva han spiser sånn ca. Men jeg mistenker han tigger til seg litt ekstra på skolen av venner... Vil ikke skape et mer anstrengt forhold til mat enn nødvendig...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Gjest Nanna87]

Vi greier å kontrollere hva han spiser sånn ca. Men jeg mistenker han tigger til seg litt ekstra på skolen av venner... Vil ikke skape et mer anstrengt forhold til mat enn nødvendig...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Hm...

Har dere snakket med en ernæringsfysiolog om dette/psykolog?

[AnonymBruker]

Hm...

Har dere snakket med en ernæringsfysiolog om dette/psykolog?

nei for den dustete fastlegen vår ser ikke alvoret og tror det bare er å "spise litt mer grønnsaker." Jeg ønsker en videre utderning henvisning til ernæringsfysiolog og gjerne psykolog også...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Så si om gutten din skulle ha spist seg mett selv ved middagsbordet, hvor mye hadde han da spist til han fikk vondt i magen?

Og hvor mye mer veier han enn det søsknene var på samme alder?(Og høyde)

Anonymous poster hash: 2c8ee...92c

[AnonymBruker]

nei for den dustete fastlegen vår ser ikke alvoret og tror det bare er å "spise litt mer grønnsaker." Jeg ønsker en videre utderning henvisning til ernæringsfysiolog og gjerne psykolog også...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Huff da. Da hadde jeg snakket med legen en gang til, hvis ikke forandring hadde jeg byttet lege. Tenk på konsekvensene om barnet ditt blir overvektig..

Anonymous poster hash: 4d4d1...0e0

[AnonymBruker]

Det er allerede nevnt her, men kan ikkje sjå at du har svart på det. Om fastlegen ikkje hører på deg, og det er vanskelig å bytte, så må du ta barnet med til privatklinikk. Der kan dei ta alle blodprøvene, og henvise til ernæringsfysiolog, psykolog eller andre som kan hjelpe barnet. Om du ikkje vil vente på henvisningene, så kan du også finne privat ernæringsfysiolog og privat psykolog.

Anonymous poster hash: 7596c...83e

[AnonymBruker]

Prøv Volvat eller Aleris. Trur Balderklinikken er litt alternativt på enkelte områder.

Anonymous poster hash: 7596c...83e

[AnonymBruker]

http://www.lommelegen.no/artikkel/eksempleroverspising

Anonymous poster hash: 1698b...cee

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt fastlegen om henvisning til en spesialist . Få helsesøster stil å stå bak deg i kravet på henvisningen (for eksempel via et brev som du tar med deg til legen).

Har du mulighet bør du før du ber om henvisning undersøke nærmere hvor/ hva slags spesialist du bør henvises til.

Anonymous poster hash: 9e04f...6f0

[AnonymBruker]

Så si om gutten din skulle ha spist seg mett selv ved middagsbordet, hvor mye hadde han da spist til han fikk vondt i magen?

Og hvor mye mer veier han enn det søsknene var på samme alder?(Og høyde)

Anonymous poster hash: 2c8ee...92c

han kunne spist 4 laksefileter for eksempel. Jeg aner ikke hva det eldre søskenet veide på samme alder, da det aldri var et tema. Han veier rundt 35 kilo i dag og er rundt 125 cm. Han har gått ned litt også, så var mer før...

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt fastlegen om henvisning til en spesialist . Få helsesøster stil å stå bak deg i kravet på henvisningen (for eksempel via et brev som du tar med deg til legen).

Har du mulighet bør du før du ber om henvisning undersøke nærmere hvor/ hva slags spesialist du bør henvises til.

Anonymous poster hash: 9e04f...6f0

Ja det er eneste løsningen jeg også ser...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Ja det er eneste løsningen jeg også ser...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Jeg kjenner til det å møte på lite dyktige folk i "systemet". Hvis du mistenker at noe er galt skal du ikke gi deg før du har fått barnet utredet av folk som vet hva de snakker om.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9e04f...6f0

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd her inne, men jeg vil likevel fortelle litt om egne erfaringer. Er i dag en voksen kvinne, men kjenner meg veldig igjen i gutten din. Mitt problem er rett og slett at kroppen mangler metthetsfølelse. Jeg kan spise og spise (har forøvrig samme problemet i dag som da jeg var liten), men føler meg ikke mett før jeg ikke klarer å få ned en eneste bit til. DA er jeg "mett". Dette betyr at jeg knapt har grenser dersom jeg spiser mat jeg liker spesielt godt og som liten var dette utrolig vanskelig å forstå. Jeg var derfor overvektig som barn mens jeg som voksen klarer å holde meg litt over normalvekt siden jeg begrenser matinntaket mitt selv. Da jeg var liten var buffeter favoritten min, da fikk jeg spise så mye jeg ville. Spiste alltid til jeg var kvalm og hadde vondt i magen, først da følte jeg meg mett.

Jeg har som voksen lært meg å spise det kroppen trenger i stedet for å spise til jeg er mett. Kjenner ingen andre som har samme problemet og venner/familie forstår derfor ikke at jeg alltid har lyst på mat. Det er jo forskjell på å ha lyst på mat og å være sulten. For min del er dette det samme, jeg har alltid lyst på mat og blander dette med sult. Alltid. Har vent meg til å si at "jeg er mett", men jeg er virkelig ikke det. Sikkert rart å forstå, men jeg må virkelig konsentrere meg om å kun spise det jeg har lagt på tallerkenen min. I praksis betyr dette at jeg lager meg to brødskiver og spiser disse. Prøver å ikke fokusere på mat mellom måltidene (begynte dessverre å røyke i ung alder i stedet). Videre lager jeg en porsjon middag og spiser denne. Kunne lett spist tre ganger så mye, men stopper når kroppen har fått sin dose energi. Lager altså mat etter hva kroppen trenger og ikke hva jeg har lyst på. Spiser forøvrig veldig sunt. Da jeg først flyttet for meg selv økte vekten min mange kilo på kort tid. Dette fordi jeg kunne lage den maten jeg ønsket og deretter spise så mye jeg ville. Laget pizza og pasta hver dag og spiste til det var tomt. Forsto raskt at jeg ikke kunne holde på slik, da hadde jeg trillet til slutt. Hadde også en periode på barneskolen da jeg spiste godteri/potetgull hver eneste dag (uten at foreldrene mine visste dette) og kunne glede meg hele skoledagen til jeg skulle på butikken. På restaurant må jeg den dag i dag tenke på hva jeg bestiller. Sliter med å la mat ligge igjen på tallerkenen dersom det smaker godt og spiser i stedet opp alt.

Var en her inne (Tøytigern?) som nevnte insulinresistens, kan legge til at jeg tilfeldigvis fikk påvist dette da jeg var 35 år. Har hatt dette hele tiden, men det er ingen leger som tidligere har tatt "riktige" tester for å påvise dette. Det hjelper derfor noe med tilnærmet sukkerfritt kosthold for min del, da holder jeg vekten sånn passe i sjakk.

Dette ble langt og uten noen gode svar til deg. Føler likevel for å fortelle at gutten din muligens altså opplever at han er sulten når han egentlig "bare" har lyst på mer mat. Det er mulig han ikke kjenner metthetsfølelse på samme måte som resten av familien gjør. Det er utrolig frustrerende å føle seg konstant sulten uten å forstå hvorfor andre blir så fort mette. Han må videre lære seg at det er kroppen som trenger en viss mengde mat for å fungere, mens hodet ofte har lyst på mer mat fordi det er så godt. Jeg har ingen svar på hvordan man får en 7 åring til å forstå dette, det var ingen som prøvde å fortelle dette til meg da jeg var mindre. Ønsker deg lykke til og vil si at sønnen din er heldig som har deg til å ta tak i dette allerede nå.

Anonymous poster hash: 63143...68d

[tingeling]

Hei TS

Forstår frustrasjonen, det er ikke lett. Ut fra det du beskriver synes jeg det høres ut som et fysisk problem, som bør utredes av lege. Veldig trist hvis det viser seg at gutten har en sykdom som gir dette problemet, og dere har prøvd å slanke ham.

Bortsett fra det tenker jeg det er lurt å fylle opp med en del sunne ting ( vann, rå blomkål, salat etc) før maten kommer på bordet. Siden kan dere legge opp maten på kjøkkenet, fremfor å ta den med ut på bordet.

Vil også foreslå at du snakker med gutten for å finne ut hvordan han har det. Kan være lurt å føre dagbok over både mat, aktivitet og dagsform.

Noe jeg ser at bekjente har gjort med suksess er å ta med barn på joggetur. Nabogutten er blitt kjempesprek etter å ha løpt fast med faren sin siden seksårsalderen. Faren tar det som oppvarming

[palamina]

Hørtes veldig inaktivt ut, dersom han ikke beveger seg mer enn dette.

Anonymous poster hash: eeacd...71d

?? Hvordan kan du si det når du ikke vet hvor langt det er til skolen, stigning, hvor langt går de tur i helgene? Veldig inaktivt, jaja.

[Gjest Mythic]

Jeg tror de fleste her angriper dette fra feil vinkel. Slutt å fokuser på hva han spiser, mengde, hvor ofte osv, og prøv å komme til bunns i dette med kronisk sultfølelse. Bestill time hos en privatlege som kan gi en grundig fysisk sjekk. Da kan dere i hvert fall finne ut av hva det ikke er, og kanskje kan dere finne ut årsaken.

Å oppfordre han til å bli mer aktiv er vel og bra, isolert sett, men det vil også gjøre at han blir enda mer sulten. For all del, aktivitet er bra, men for så små barn skal det være lek og lystbetont.

Jeg tenkte med en gang Prader Willis syndrom, men det er en utviklingshemming, og han er vel frisk og følger normal utvikling?

Til slutt vil jeg bare si - han er 7 år - bare et lite barn enda, og er i fare for å utvikle et dårlig og anstrengt forhold til mat og spising. Det må du jobbe aller mest med å forhindre. Prøv å slappe litt mer av i forhold til porsjonskontroll, slik at mat ikke blir så altoppslukende for han. Gi han mye vann å drikke, både til måltidene og utenom. Ha alltid oppskåret frukt og grønt stående framme, så kan han forsyne seg av det.

[AnonymBruker]

Har ikke lest gjennom alle svarene her, men en ting jeg ikke skjønner er (gjelder flere av dere som har skrevet), hvorfor lar dere ungene få spise i det uendelige?

Jeg har også to veldig matglade unger, men jeg har ingen problem med å si til dem at nå får de ikke mer middag fordi de har spist nok. Jeg tenker at små barn trenger ikke å spise mer enn ca én god voksenporsjon til middag. Som regel er det når de har forsynt seg to ganger. Om de da vil ha mer, så får de knekkebrød eller noe annet kjedelig i stedet (men da blir sulten ofte helt borte...)

I tillegg er det alfa omega med fysisk aktivitet, her har eldstemann begynt på all-idrett en gang i uka, og det har helt klart bremset vektoppgangen. De trenger å få tatt seg ut fysisk, det får de ofte ikke i løpet av hverdagen, selv om de går til og fra skolen o.l., blir det for lav intensitet.

Én ting til: noen nevnte at man ikke må påføre barn skamfølelse for dette temaet. Det er veldig viktig!!! Unngå kommentarer som "skjønner ikke hvordan du kan være sulten enda" o.l, eller kommentarer om hvordan kroppen deres ser ut. Bare si at nå er det nok middag/kake/is eller whatever, uten å legge mer følelser i det.

Anonymous poster hash: 9f5aa...941

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg vil gjøre deg oppmerksom på at du henges ut i denne tråden:http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=421727&page=150

Anonymous poster hash: c7c15...6c4

[Skumdum]

Du kan jo ikke sulte ungen. Men aktivitet kunne kanskje hjuplet litt?

[AnonymBruker]

Sliter med en overvektig sønn og har vært på det kurset som nevnes av noen her.

Vil bare nevne at det der ble tatt opp at overvekt kan være et symptom på adhd.

Disse barna kan bruke mat for å fylle/stagge en indre uro.

Gjelder ikke alle overvektige og ikke alle med adhd, men for noen. Han trenger ikke ha flere symptomer på adhd.

Anonymous poster hash: eecdd...3e4