Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[Tøytigern]

Nå tror jeg du må ta på deg lesebrillene, evt legge igjen vrangbrillene og lese en gang til hva jeg skriver.. for å gjøre det enkelt og i korte trekk, og repetere meg selv:

-Hvis kostholdet er som det skal være, sunt og i normale mengder

-Ungen er i aktivitet

-Overvekten er uforståelig

-da kan det være greit å kontakte lege for å få tatt blodprøver for å enten utelukke eller bekrefte hormonubalanse

For å ta tskjea engang til: Jeg mener ikke at alle barn som er overvektige har en hormonubalanse, men hos noen der alt annet er utelukket.

Og ja, jeg har endel erfaring når det kommer til kosthold og ernæring.

Men siden du ikke gidder å prøve å forstå hva jeg skriver og har hengt deg helt opp så finner jeg det ikke hensiktsmessig å diskutere mere med deg.

Jeg tror du ikke greier å svare, men det får så være.

[Millimani]

barn skal ikke slankes. Og du bør trå forsiktig så du ikke påfører ungen skamfølelse og ettervirkninger i form av spiseforstyrrelser. Igjen, ta det opp med fastlegen og legg en plan ut fra hva legen eventuelt finner ut av.

I visse tilfeller vil helsesøster/lege si til foreldre at de burde slanke barna sine. I helt spesielle tilfeller. Jeg vet om en seksåring som ble veid på kontroll hos helsesøster, og der veide hun like mye som hennes eks-stemamma gjorde i 6. klasse...

Han er 7 år, og vi har snakket med fastlegen, han kommer med vage svar som han må spise mer sunt fett, la han spise seg mett pågrønnsaker. Gutten er ALDRI mett. Han blir ikke mett av noe. Det ender alltid med at vi bestemmer at nå er han mett...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Ta det opp med helsesøster, og/eller be om henvisning til ernæringsfysiolog. En ernæringsfysiolog vil kunne komponere menyer som ikke har for mye karbohydrater, eller hva det nå måtte være. I det hele tatt hjelpe til så gutten kan få et kosthold mer tilpasset problemene sine.

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Mulig dere har et problem hvis dere ikke klarer å hjelpe han? Eller kanskje ikke? Enten dere mener det eller ikke, så trenger dere veiledning, og det er jo indirekte det du ber om her. Selv om dere mener at dere gjør alt "normalt" for gutten så kan det være en årsak til fedmen. Da trenger dere veiledning for å kunne gi ham et alternativt kosthold som kan være til hjelp. En blodprøve vil også kunne avsløre om det er noe med hormoner eller annet i kroppen hans som gjør at han er tykkere enn dere andre er.

Vi har samme problemet. Vi har en 5 åring som bruker str 146 i klær. Kraftlig liten kar som.. er veldig glad i mat. Mor prøver å begrense å si der er nok med 5 pannekaker til middag. Far mener derimot at ungen må få spise 12 om han klarer det.

Anonymous poster hash: 0dfb8...4e7

12 pannekaker dere får steke litt færre så han ikke har muligheten til å spise så mye. Fem pannekaker er helt greit i mine øyne, men 12 var nå litt vel drøyt. Er han 146 cm så er han like stor som en gjennomsnittlig 11-åring. Hormoner? Selv gikk jeg i klasse med ei som da hun var 9 år var like høy som en gjennomsnittlig 13-åring, men hun var tynn som en strek.

[AnonymBruker]

Sliter selv med min unge som er blitt 14 nå. Utrolig vanskelig å holde styr på hva de egentlig spiser i den alderen. De andre ungene og jeg er normalvektig, mens han er overvektig og det er mye også. Han får sunn kost her men jeg mistenker at han spiser utenom som jeg ikke vet om.

Alle i vår familie er disponert for overvekt, men vi holder det i sjakk med sunn kost og aktivitet. Helt siden jeg var liten må vi ha passet på hva vi spiser, men er utrolig vanskelig med han .

Han spiser det samme som oss men er likevel overvektig i forhold til oss andre.

Har vært hos legen og ingenting er galt med han ,.

Det er veldig frustrerende. Håper han tar tak i det selv når han blir mer voksen, for jeg føler det er nytteløst nå, må ofte nekte han mat og være streng i hh til matinntaket hans.

Så derfor mistenker jeg slurv når jeg ikke er til stedet.

Anonymous poster hash: 84a68...192

Jeg var chubby da jeg var liten. Eller det vil si, mitt lille ekstra fett la seg på magen i stedet for på rumpa, noe det alltid har gjort. Noe som førte til at mine foreldre var særs påpasselige med meg. Det kom både blikk og andre ting. Det som skjedde da jeg ble stor nok til å kjøpe mat og godterier selv var jeg smugspiste og styrte på. Rett og slett fordi jeg ikke kunne kose meg med en sjokolade uten at det ble mas. Hadde mine foreldre bare holdt kjeft så hadde jeg ikke fått det forholdet jeg har til mat nå. Så det kan du jo tenke litt på.

Anonymous poster hash: c351d...56a

[Piri Formis]

Hvordan er vekstkurven og hva sier helsesøster?

[AnonymBruker]

Få ham undersøkt en gang til.

Men er alt fysiologisk greit så er det noe dere gjør galt. Han spiser jo for mye, så kalori inholdet i maten hans må ned enkelt og greit. Dere må pøse på med grønnsaker, kutte ut frukt, pasta, poteter, salami, smør, yoghurt etc. Selv om de andre barna regulerer dette selv må dere gjøre det for gutten din.

Jeg har en gutt som elsker mat. Han er normalvektig men det er fordi jeg er så påpasselig med hva han får i seg. Han får bare grønnsaker som snaks og mellommåltider, som frokost/kveldsmat er det alltid et knekkebrød med "kjedelig" pålegg før skive/knekkebrød med "kjekkere" pålegg (i hans øyne røkt skinke eller kyllingpålegg) . Da fylles han først opp med noe kjedelig og spiser ikke bare fordi det er goDt og overapiser miNdre. Vil han ha mer enn vi tenker er ok er det tilbake til det kjedelige pålegget, da vil han ofte ikke ha likevel. Melk til frokost og kvelds, ellers kunn vann. Middag har masse grønnsaker og proteiner og litt grove kornprodukter. Alle i huset spiser det samme men det er pga ham vi har det slik. Han trenger å reguleres, og hadde han vært overvektig hadde det vært vår feil.

Ser andre barn rundt meg som er under tre år og overvektige, foreldrene der påstår også at de ikke vet hva de gjør galt men jeg ser jo tydelig at de har lite kunnskap om kosthold og tydelig gjør mye galt uten at det innebærer søtsaker. Noen barn trenger betydelig mer grenser enkelt og geit. Jeg nekter ikke mitt barn mer mat, men jeg bestemmer hva som skal spises om barnet insisterer på mer mat. Da er det kjedelig mat som tas frem. Agurk og gulerøtter går det mye av her i huset.

Anonymous poster hash: 7c448...186

Det er mengden som er det store problemet. Vi har grønnsaker til hvert måltid og fyller da opp tallerkenen hans med mest grønnsaker, har kuttet saus, pasta, ris, spiser poteter noen ganger, men spiser mest linser som tilbehør. Han spiser gladelig opp grønnsakene sine og kjøtt/fiskebiten sin, men er aldri mett, han vil alltid ha mer. Vi gir han da mer grønnsaker, han får aldri påfyll av kjøtt/fisk, men det hjelper ikke. Han gråter og sier han er sulten. Han er ellers frisk og rask og har fått vanlig helsesjekk. Men jeg skal vurdere å bytte lege, for å få en annens formening for dette er jo ikke normalt...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Herregud hvordan kan du snakke så nedsettende om ditt eget barn? Det høres jo ut som om du er sint og bitter på ham for at han er tykk og legger skylden for det på et barn. Det er faktisk ditt ansvar, så skal du være sur og bitter kan du være det på deg selv. At han har andre behov rettferdiggjør ikke den holdningen der.

Dra til fastlegen igjen, bytt fastlege, få en andre, tredje og fjerde mening om så. Be om å få henvisning til ernæringsfysiolog. Ikke bare sett deg på baken fordi en lege sier en ting, alle leger kan ikke alt.

Anonymous poster hash: d8e6c...6d3

Hvorfor er det nedsettende? jeg fatter virkelig ikke hvorfor han har dette problemet. Det er et stort problem for han at han ikke har noen metthetsfølelse. Ja det er mitt ansvar og jeg tar jo det ansvaret og kontrollerer det han spiser, hvis ikke hadde han ikke stoppet selv. Jeg har aldri sagt jeg er bitter og sur, jeg er frustrert over manglende svar fra helsevesenet på hvorfor situasjonen er slik den er.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Nei det er ikkje bare HAN som har problemet. Du skriv at familien ikkje treng veiledning, men i neste setning skriv du at du ikkje forstår. Du er jo her inne og spør om råd og veiledning, så kvifor er det ikkje greit å få det frå fagfolk på eit kurs? Det er så viktig at det er endringar som heile familien gjer, og ikkje bare HAN fordi det er HAN som har problemet. Det skal ikkje vere sånn at eine barnet ikkje får godteri, men dei andre får, eller at han må ete gulrøtter til middag når dei andre får pannekaker.... Sjå innlegg nummer 12 frå mor i samme situasjon som deg.

Slike kurs er ikkje for å TA dere som foreldre eller for å komme med peikefingeren. Det er jo for å gi deg svar og hjelp til alt det du lurer på i denne tråden. Og ikkje minst for at barnet skal møte andre barn, vere i fysisk aktivitet saman med andre i same situasjon, lære at det ikkje er farlig å bli andpusten (enkelte barn blir faktisk skremt av dette fordi det er ubehagelig og uvant, utan at eg sier det gjelder ditt barn), få snakka med andre barn i samme situasjon, få prate med barnepsykolog osv. Barnet ser nok at han ser annerledes ut enn andre. Ikkje ver med på å gjøre han endå meir "spesiell" og "annerledes" ved å gi han særbehandling fordi det er HANS problem.

Kva gjer han av fysisk aktivitet? Kva gjer han i friminutta? Har du spurt læraren om det? Dersom det er eit juniorlag i amerikansk fotball i området, så kan jo det vere ein sport han kan hevde seg i sjølv om han no har litt ekstra vekt. Veit enkelte lag har fått pengar frå Extrastiftelsen for arbeid med og forebygging av overvekt blant barn.

Det er bra at du som mor bryr deg og vil gjere noko med det og hjelpe, men du må kanskje snu tankegangen og holdningen litt.

Anonymous poster hash: 7596c...83e

Familien som helhet har ikke noe spiseproblem, det jeg ikke forstår er hvorfor han ikke føler seg mett på normale porsjoner og alltid vil ha mer mat. Det er INGEN som spiser pannekaker i vår familie, vi har kuttet ut masse på grunn av dette problemet, selvfølgelig sitter ikke vi andre å godter oss, mens han får grønnsaker! Jeg skulle gjerne hatt et slikt kurs, men min fastlege mener at vi "bare må gi han mer grønnsaker," fastlegen forstår ikke situasjonen og det frustrer meg.

Han er ikke med på organisert idrett, da han ikke er interessert i fotball og det er omentrent eneste tilbud her omkring. Men vi går mye turer som familie og han sykkler til skolen.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Millimani]

Hvorfor er det nedsettende? jeg fatter virkelig ikke hvorfor han har dette problemet. Det er et stort problem for han at han ikke har noen metthetsfølelse. Ja det er mitt ansvar og jeg tar jo det ansvaret og kontrollerer det han spiser, hvis ikke hadde han ikke stoppet selv. Jeg har aldri sagt jeg er bitter og sur, jeg er frustrert over manglende svar fra helsevesenet på hvorfor situasjonen er slik den er.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Men det er jo ikke sikkert at helsevesenet, eller vi her inne, kan gi deg et svar. Noen ganger er det bare sånn det er. Han bør ta en blodprøve for å få sjekka diverse, så kanskje årsaken ligger i noe i kroppen. Trenger ikke være maten eller kanskje ikke hormoner heller, men en blodprøve med testing av diverse kan kanskje gi en forklaring

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at barnet aldri føler seg mett?

Noen ganger er det psykologiske årsaker som gir et sug som gjør at barnet spiser.

Ensomhet er en av dem.

Mangel på aksept er et annet.

Stress og frykt er et tredje. Mange unger spiser fordi det gir en trygghetsfølelse å få mat.

Hvordan har han det på skolen?

Skilsmisse og forholdet til familie gir gjerne barn som spiser for å føle kos og dekke mangel på nærhet.

Det er mange grunner som ikke har med følelse av metthet å gjøre.

Jo mer fokus som du har på guttens matinntak, jo verre får han det.

Det skulle jeg få forferdelig gjerne vissst! Det er det som er så frustrerende. Jeg sitter med en følelse av at det må være "noe galt" ett sted, men vår fastlege er så brødhue at han ikke ser det, og gir oss ingen henvisning videre. Vi bor på et lite sted, så det er begrenset med mulighet for å bytte fastlege... Jeg er helt åpen for å utforske andre bakenforliggende årsaker til spiseproblemet, men da trenger jeg hjelp og veiledning, og det får jeg ikke sånn situasjonen er nå...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Fordi legen vet at man aldri skal slanke barn på sju år...

Noe det virker som du vil.

Men hva skal jeg gjøre da? La han spise seg fra sans og sammling?Jeg føler meg helt desperat. På en side så føler jeg at jeg skaper et anstrengt forhold til mat når det blir så mye fokus på hvor mye han får spise. Han kan begynne å mase når vi lager maten. "hvor mye kylling får jeg?". Så gir vi han ett svar og da kan han begynne å mase allerede da før maten er ferdig og på bordet. Prøver å forhandle seg oppover, sirkler rundt oss inne på kjøkkenet når vi lager maten. På den andre siden hvis vi bare har et frislipp på mat så kontrollerere han seg ikke og spiser til han får vondt i magen...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Hvor aktiv er pjokken?

Det er ikke uvanlig at 7-åringer spiser mye.

Anonymous poster hash: eeacd...71d

[AnonymBruker]

Hvorfor skylder så mange på hormonene til barnet?

Det er matvarene som har noe å si, her.

Hva gir foreldrene til måltidene?

Kanskje ungen trenger mer proteinrik mat enn resten av familien, men får for mye karbohydrater.

Mange unger er lubne til de begynner å strekke seg i høyden.

Vi fyller opp meg så mye linser og bønner som mulig, har kuttet ris, pasta og saus for hele familien. Til frokost spiser vi havgrgrøt på vann og skummetmelk, med kanel, vitapro smørøye og stevia. Lunsj får han to skiver med pålegg og grønnsaker/frukt, men jeg vet han noen ganger får mat av andre barn. Middag er ofte laks med pesto, spinat, linser, brokkoli etc... to skiver til kvelds, gjerne med speilegg. Godteri en gang i uken. Vi greier å holde regimet, og han kommer sikkert til å gå litt ned i lengden, men han føler seg ikke mett, det er det som er det store problemet. Han er helt besatt av å skulle få mer mat.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Be om en ny utredning hos legen. Ut fra det du beskriver ts, så får han nok mat. Det kan derfor være noe fysiologisk som gjør at han ikke føler seg mett.

Dersom dere styrer matmengden og er konsekvente på det, så vil vekten stabiliseres, samtidig som gutten deres vokser.

Anonymous poster hash: 0c1c5...704

[AnonymBruker]

I visse tilfeller vil helsesøster/lege si til foreldre at de burde slanke barna sine. I helt spesielle tilfeller. Jeg vet om en seksåring som ble veid på kontroll hos helsesøster, og der veide hun like mye som hennes eks-stemamma gjorde i 6. klasse...

Ta det opp med helsesøster, og/eller be om henvisning til ernæringsfysiolog. En ernæringsfysiolog vil kunne komponere menyer som ikke har for mye karbohydrater, eller hva det nå måtte være. I det hele tatt hjelpe til så gutten kan få et kosthold mer tilpasset problemene sine.

Mulig dere har et problem hvis dere ikke klarer å hjelpe han? Eller kanskje ikke? Enten dere mener det eller ikke, så trenger dere veiledning, og det er jo indirekte det du ber om her. Selv om dere mener at dere gjør alt "normalt" for gutten så kan det være en årsak til fedmen. Da trenger dere veiledning for å kunne gi ham et alternativt kosthold som kan være til hjelp. En blodprøve vil også kunne avsløre om det er noe med hormoner eller annet i kroppen hans som gjør at han er tykkere enn dere andre er.

12 pannekaker dere får steke litt færre så han ikke har muligheten til å spise så mye. Fem pannekaker er helt greit i mine øyne, men 12 var nå litt vel drøyt. Er han 146 cm så er han like stor som en gjennomsnittlig 11-åring. Hormoner? Selv gikk jeg i klasse med ei som da hun var 9 år var like høy som en gjennomsnittlig 13-åring, men hun var tynn som en strek.

Skulle fryktelig gjerne ha fått det, men fastlegen mener det bare er¨å "kutte ut saus og sånn," jeg prøver å si at det har vi gjort, og da er det bare skuldertrekk å få. Vi bor på et lite sted, så det er ikke bar e å bytte fastlege heller. Helsesøster på skolen er for øvrig enig med meg og hun har kommet med gode tips...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Be om en ny utredning hos legen. Ut fra det du beskriver ts, så får han nok mat. Det kan derfor være noe fysiologisk som gjør at han ikke føler seg mett.

Dersom dere styrer matmengden og er konsekvente på det, så vil vekten stabiliseres, samtidig som gutten deres vokser.

Anonymous poster hash: 0c1c5...704

Jeg sitter også med den følelsen. Det kan for all del være noe psykisk også, men det greier ikke jeg alene å skulle nøste opp i, da trenger vi hjelp og den dustelegen vår ser ikke det...

Det tror jeg også og vi er nok på "rett vei," men hvorfor føler han seg ikke mett, og er så sykelig opphengt i mat. Det er jo det som er det store problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Hvor aktiv er pjokken?

Det er ikke uvanlig at 7-åringer spiser mye.

Anonymous poster hash: eeacd...71d

Han sykler til skolen, og vi går på turer i helgene på hytta. Det er lite tilbud om fritidsaktiviteter der vi bor og jeg får han ikke til å ville være med på fotball... Han spiser unormalt mye og har en unormalt høy kroppsvekt, det er både lege og helsesøster enige med meg i. Han er i tilleg litt unormalt opptatt av mat, spør hele tiden når vi skal spise, hvor mye etc... snakker mye om mat...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke sikkert at helsevesenet, eller vi her inne, kan gi deg et svar. Noen ganger er det bare sånn det er. Han bør ta en blodprøve for å få sjekka diverse, så kanskje årsaken ligger i noe i kroppen. Trenger ikke være maten eller kanskje ikke hormoner heller, men en blodprøve med testing av diverse kan kanskje gi en forklaring

Han har tatt blodprøve, men det var nok ingen stor undersøkelse, uten at jeg vet helt hva den gikk på. Jeg skulle gjerne sett at han kunne få blitt utredet av en spesialist...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg var chubby da jeg var liten. Eller det vil si, mitt lille ekstra fett la seg på magen i stedet for på rumpa, noe det alltid har gjort. Noe som førte til at mine foreldre var særs påpasselige med meg. Det kom både blikk og andre ting. Det som skjedde da jeg ble stor nok til å kjøpe mat og godterier selv var jeg smugspiste og styrte på. Rett og slett fordi jeg ikke kunne kose meg med en sjokolade uten at det ble mas. Hadde mine foreldre bare holdt kjeft så hadde jeg ikke fått det forholdet jeg har til mat nå. Så det kan du jo tenke litt på.

Anonymous poster hash: c351d...56a

Men hva skal man gjøre da? Selvfølgelig har ikke blikk noe for seg, men jeg kan ikke sitte med hendene i fanget og se på at mitt barn spiser på seg en dårlig helse. Jeg er bekymret for hva mitt "matregime" gjør med han og hans forhold til mat, men det er jo i utgangspunktet et dårlig forhold. Det er litt asken eller ilden dette her...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Han sykler til skolen, og vi går på turer i helgene på hytta. Det er lite tilbud om fritidsaktiviteter der vi bor og jeg får han ikke til å ville være med på fotball... Han spiser unormalt mye og har en unormalt høy kroppsvekt, det er både lege og helsesøster enige med meg i. Han er i tilleg litt unormalt opptatt av mat, spør hele tiden når vi skal spise, hvor mye etc... snakker mye om mat...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Hørtes veldig inaktivt ut, dersom han ikke beveger seg mer enn dette.

Anonymous poster hash: eeacd...71d

[Fliko]

Jeg synes IKKE at du er nedsettende eller på noen måte "stygg" mot ungen din. Du er bekymret, noe du SKAL være.

Jeg hadde hørt med skolen om hvordan han har det der. Og SFO hvis han går på det. Det kan jo hende han ikke har det så greit på skolen. Det kan hende det er problemer hjemme som går inn på han. Om det er dere som foeldre eller søsknene hans, eller andre ting som venner osv.

Hva slags grønnsaker får han? Det er ikke alle typer grønnsaker som er like effektive som andre. Jeg hadde googlet litt på nettet over hvilke grønnsaker som gir best resultat på kroppen. Det samme gjelder frukt. Det er ikke fruktsukker i all type frukt. Om jeg ikke tar helt feil nå, så er for eksempel granateple helt uten fruktsukker (hadde en gravid venninne med diabetes og (tror) det var det eneste hun spiste av frukt). Men dette kan du sjekke nærmere på nettet.

Jeg ville personlig ikke kuttet ut alt av potet/pasta/ris. Av og til, i små mengder, går helt fint. Han trenger karbohydrater også (nå skal det sies at vi spiser ris til nesten hvert eneste måltid og ingen av oss er overvektige).

Stekt ris med grønnsaker er jo snadder for barn, og det er i tillegg ikke usunt. Men igjen - ikke store porsjoner hvis gutten er overvektig.

Lørdagsgodt: Sjekk hvilke godterier som inneholder mindre sukker og karbohydrater. Det finnes sukkerfri godteri der ute.

Jeg synes absolutt at blodprøver er en god idé. Da kan du iallefall forsikre eller utelukke deg om at det er det som er problemet. Og hvis det er hormonforstyrrelser eller vitaminer som han mangler kan du få veiledning om dette. Jeg ville også snakket med ærnæringsfysiologen, da leger (og veterinærer) ikke har 100% peiling på kosthold.

En annen ting jeg kanskje ville prøvd men som kanskje ikke er lett å gjøre i Norge, er å bytte om måltidene. La frokosten være kvelds, og la han få "tyngre" mat midt på dagen. Om han er hjemme kl 1-2 fra skolen, la han få den middagen DA. På kvelden kan du prøve med hvite/gule oster, litt grønnsaker (tomat, agurk osv, ikke brokkoli for eksempel) og egg. Slik har vi det her, og det funker faktisk utmerket. Da blir ikke magen så tung når han skal sove, og han klarer å fordøye det raskere. Hvis du er redd for denne osten, så gå til innkjøp av utenlandske oster som man får for eksempel på Meny. Det var for ikke lenge siden en artikkel på VG der de snakket om franskmennenes kosthold til oster og baguetter og at de ikke legger på seg. Utenlandske kosthold kan være en idé å prøve, men her må du gjøre grundig research. Jeg er ikke sikker på at ernæringsfysiologen synes det er en god idé, da min opplevelse er at mange norske leger osv avviser mye av det som er i utlandet. Men nordmenn vet IKKE alt!

Det ble litt langt, men jeg forsøker å hjelpe

Ellers synes jeg at flere av forslagene som er kommet av andre har vært gode. Utenom de som kom med spydige kommentarer. Ikke hør på dem