Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[Tøytigern]

Hvorfor skylder så mange på hormonene til barnet?

Det er matvarene som har noe å si, her.

Hva gir foreldrene til måltidene?

Kanskje ungen trenger mer proteinrik mat enn resten av familien, men får for mye karbohydrater.

Mange unger er lubne til de begynner å strekke seg i høyden.

Endret 11. mai 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

Både jeg og faren er normalvektige. Jeg fatter ikke hvordan vi har fått ett sånt maktvrak! Hva gjør man med barn som aldri blir mett? Han vil alltid ha mer mat, er aldri mett...

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Du gir samme størrelse på porsjonene til hvert måltid.

Bestem mengde sammen med ernæringsfysiolog som fastlegen kan henvise deg til.

Få denne til å følge opp utviklingen til gutten.

Undersøk om han trenger samtaler med psykolog pga utrygghet.

Lykke til.

[minister-mio]

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Jeg syntes det virker som dere trenger veiledning

[AnonymBruker]

Sliter selv med min unge som er blitt 14 nå. Utrolig vanskelig å holde styr på hva de egentlig spiser i den alderen. De andre ungene og jeg er normalvektig, mens han er overvektig og det er mye også. Han får sunn kost her men jeg mistenker at han spiser utenom som jeg ikke vet om.

Alle i vår familie er disponert for overvekt, men vi holder det i sjakk med sunn kost og aktivitet. Helt siden jeg var liten må vi ha passet på hva vi spiser, men er utrolig vanskelig med han .

Han spiser det samme som oss men er likevel overvektig i forhold til oss andre.

Har vært hos legen og ingenting er galt med han ,.

Det er veldig frustrerende. Håper han tar tak i det selv når han blir mer voksen, for jeg føler det er nytteløst nå, må ofte nekte han mat og være streng i hh til matinntaket hans.

Så derfor mistenker jeg slurv når jeg ikke er til stedet.

Anonymous poster hash: 84a68...192

[Tøytigern]

Jeg syntes det virker som dere trenger veiledning

Uten tvil.

Sier meg også enig med den som påpeker at når familien sier de skal kose seg, så blri det feil å ta fram snop, brus og chips.

Gi en, fast bestemt mengde med snop som er lik for alle barna OG dere selv, når det snopes. Del ut en fast mengde, som dere ikke går over.

I tillegg bør man si at "Nå skal vi kose oss!" før man går ut på tur, drar på svømming, sykler en tur sammen osv.

Da forbinder ungene fysisk aktivitet i friluft med kos.

Dra på fjelltur og "kooose dere."

Der er nøkkelen. Trygghet og kos må være noe annet enn mat.

I tillegg bør dere overøse ungen med positiv oppmerksomhet, snakke mye med han og gi fysisk nærhet.

Når dere vil stoppe han fra å spise, så ikke si "Nå er du mett!" men ta han vekk fra matbordet og avled han med å gjøre noe sammen.

Å fortelle ungen at han er mett, forstyrrer hans egen utvikling av en forståelse av hvordan kroppen hans sier fra at han er mett.

Gi en fast mengde mat på tallerken, la han spise den og gå fra matbordet og la han hjelpe med å rydde vekk oppvasken og sett han igang med lek.

[Tøytigern]

En vanlig feil mange forldre gjør er å gå ut fra at barna får nok å drikke.

Mange unger som "fortsatt er sulten" når man bør sette vekk maten, har ganske enkelt ikke fått nok vann...

De drikker ikke nok, og kroppen er vant til å få væske gjennom mat.

Så ungen føler seg sulten fortsatt, når kroppen egentlig trenger et ekstra glass vann...

Barn som er sultne mellom måltidene bør få tilbud om drikke i stedet for mat og frukt. Gjerne noe varmt, som en koffeinfri frukt-te.

[skruf]

Hvorfor skylder så mange på hormonene til barnet?

Det er matvarene som har noe å si, her.

Hva gir foreldrene til måltidene?

Kanskje ungen trenger mer proteinrik mat enn resten av familien, men får for mye karbohydrater.

Mange unger er lubne til de begynner å strekke seg i høyden.

Mange nevner hormoner fordi det kan være en årsak til uforklarelig fedme hos barn. Når barnet spiser sunt og normale porsjoner, er i aktivitet og likevel overvektig så kan en enkel blodprøve gi svaret. Du kan google det, men det er fakta at det kan være årsaken

Her f.eks

http://espenrostrup.com/2011/08/25/leptin-nokkelen-til-fedme-og-overvekt/

Endret 11. mai 2015 av skruf

[Tøytigern]

Mange nevner hormoner fordi det kan være en årsak til uforklarelig fedme hos barn. Når barnet spiser sunt og normale porsjoner, er i aktivitet og likevel overvektig så kan en enkel blodprøve gi svaret. Du kan google det, men det er fakta at det kan være årsaken

Her f.eks

http://espenrostrup.com/2011/08/25/leptin-nokkelen-til-fedme-og-overvekt/

Hva mener du det skal resultere i å teste ungens hormoner?

Mener du man skal gi hormontilskudd?

Det er somregel psyken som er årsaken til "uforklarlig fedme" når det rammer en stor del barn i en befolkning, slike det gjør i Norge.

Emosjonelt stress i skolehverdagen og fravær av foreldrene store deler av barnas hverdag, fordi de jobber mange timer og ungen klarer seg selv, er oftere årsaken.

TS sier forøvrig at barnet ikke spiser normale mengder... Det samme gjør hun med en sønn på 14 som hun forstår at spiser mye når han er alene...

Maten blir et stimuli som ungene bruker for å dekke andre, emosjonelle behov.

Da er det ikke hormonene man må se på.

Endret 11. mai 2015 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Jeg var selv normalvektig til jeg var rundt 7-8 år. Ble så mobbet en del og hadde det vanskelig. Tror ingen den gang koblet disse problemene.

Selv ble jeg russ før jeg gjorde noe med det. Nå, ti år senere er jeg enda normalvektig. Jobber dog for det.

Anonymous poster hash: 34390...60c

[skruf]

Hva mener du det skal resultere i å teste ungens hormoner?

Mener du man skal gi hormontilskudd?

Det er somregel psyken som er årsaken til "uforklarlig fedme" når det rammer en stor del barn i en befolkning, slike det gjør i Norge.

Emosjonelt stress i skolehverdagen og fravær av foreldrene store deler av barnas hverdag fordi de jobber mange timer, og ungen klarer seg selv, er oftere årsaken.

Les om hormonet jeg linket til og overvekt. En annen ting som også sjekkes ved blodprøver er stoffskiftet.

Når kostholdet er på plass, barnet er i aktivitet og det er ingenting som kan forklare overvekten så er det på tide å sjekke om det er andre årsaker til overvekten.

Hos en 7-åring, som i ts sitt tilfelle, så har man et greit overblikk over hva ungen putter i munnen i løpet av dagen (det er verre å ha overblikk over hva tenåringer spiser av mat og snop, da de som oftest har egne penger og lever mere sitt eget liv på fritiden der de har anledning til å gå innom butikken å kjøpe seg noe uten at foreldrene vet det). Så hvis han spiser sunt og i normale posjoner, og er aktiv, så kan det være en feil en plass.

Men, jeg er spent på hva Ts mener med overvekt. Er gutten skikkelig overvektig, eller er det snakk om bare litt ekstra på kroppen. Jeg fikk litt dårlige vibber av det hun skrev.

[AnonymBruker]

Forstår TS, vi og har hatt et skikkelig matvrak. Åt og åt. Og manglet ikke et eneste hormon, var bare utrolig glad i mat. Vi hadde aldri snop i huset utenom lørdagsgodt, trimmet sammen og u name it... Han var tykk til han ble ca 20, da endret han livvstil frivillig, fordi han fikk dame, ble pappa og merket at det gav ham energi å være aktiv. Takket være innsatsen vår oppigjennom, så var det lett for ham å fortsette på det kostholdet han var vant til, men i halverte posjoner, og begynte å springe på fjellet. Så god tilgang på skikkelig mat, vekk med sukkersnikene i pålegg, drikke og brød, så klarer dere gjerne å holde ham såpass at han "vokser inn i vekten sin"

Anonymous poster hash: 51699...549

Ble far da han var tykk og 20 år?

Holy Smoke til hva som ferdes på KG! Ricky Lake's.

Anonymous poster hash: 79c9c...f87

[Tøytigern]

Les om hormonet jeg linket til og overvekt. En annen ting som også sjekkes ved blodprøver er stoffskiftet.

Når kostholdet er på plass, barnet er i aktivitet og det er ingenting som kan forklare overvekten så er det på tide å sjekke om det er andre årsaker til overvekten.

Hos en 7-åring, som i ts sitt tilfelle, så har man et greit overblikk over hva ungen putter i munnen i løpet av dagen (det er verre å ha overblikk over hva tenåringer spiser av mat og snop, da de som oftest har egne penger og lever mere sitt eget liv på fritiden der de har anledning til å gå innom butikken å kjøpe seg noe uten at foreldrene vet det). Så hvis han spiser sunt og i normale posjoner, og er aktiv, så kan det være en feil en plass.

Men, jeg er spent på hva Ts mener med overvekt. Er gutten skikkelig overvektig, eller er det snakk om bare litt ekstra på kroppen. Jeg fikk litt dårlige vibber av det hun skrev.

Jeg tror ikke det er barnets hormoner på den måten at det er noe sykelig. Det er heller det faktum at enkelte trenger mer proteiner og mindre stivelse, enn det de får gjennom et tradisjonelt vestlig kosthold.

I tillegg til at overspising er en forstyrrelse om skyldes emosjonelt stress.

På samme måte som mange takler emosjonelt stress med å ta kontroll via å nekte seg mat, så er det mange som overspiser.

Men å si dette høyt, når det gjelder fete personer, er det få som er villige til.

Spesielt når det gjelder egne barn...

[Tøytigern]

Ble far da han var tykk og 20 år?

Holy Smoke til hva som ferdes på KG! Ricky Lake's.

Anonymous poster hash: 79c9c...f87

Djesus. Ja, noen kan forandre livsstil fordi de har fått det som manglet følelsesmessig: Han fikk en dame og han merket at han fikk overskudd av å gå ned i vekt, samt at han fikk et barn å ha omsorgen for.

Da trivdes han ikke med vekten og fokuset havnet garantert et annet sted enn i matfatet.

Uforklarlig er det ikke. Tvert imot.

[skruf]

Jeg tror ikke det er barnets hormoner på den måten at det er noe sykelig. Det er heller det faktum at enkelte trenger mer proteiner og mindre stivelse, enn det de får gjennom et tradisjonelt vestlig kosthold.

I tillegg til at overspising er en forstyrrelse om skyldes emosjonelt stress.

På samme måte som mange takler emosjonelt stress med å ta kontroll via å nekte seg mat, så er det mange som overspiser.

Men å si dette høyt, når det gjelder fete personer, er det få som er villige til.

Spesielt når det gjelder egne barn...

Jeg tror på forskning og det står skrevet sort på hvitt om dette med hormonubalanse. Hva du tror og ikke tror ang overvekt hos barn er ikke fasiten.

Du velger glatt å overse det andre jeg skriver som å utelukke andre faktorer som overspising og usunn mat, samt inaktivitet før man tar kontakt med lege og får tatt blodprøver.

[AnonymBruker]

vet ikke om det er nevnt, men hva med å få gutten til å spise med bind for øynene? Da vil han selv kjenne at han er mett uten noen distraksjoner, bruke lengre tid på å spise(tar som regel rundt 20 min før man kjenner at man er mett), og det er vanskelig å kjedespise på denne måten.

Anonymous poster hash: 3baef...c22

[skruf]

vet ikke om det er nevnt, men hva med å få gutten til å spise med bind for øynene? Da vil han selv kjenne at han er mett uten noen distraksjoner, bruke lengre tid på å spise(tar som regel rundt 20 min før man kjenner at man er mett), og det er vanskelig å kjedespise på denne måten.

Anonymous poster hash: 3baef...c22

Det synes ikke jeg er en god ide. Det vil skape en unormal måltidssituasjon for en 7-åring. Da bør isåfall søskenene gjør det samme også, sånn at det ikke er bare han som blir stigmatisert.

[Tøytigern]

Jeg tror på forskning og det står skrevet sort på hvitt om dette med hormonubalanse. Hva du tror og ikke tror ang overvekt hos barn er ikke fasiten.

Du velger glatt å overse det andre jeg skriver som å utelukke andre faktorer som overspising og usunn mat, samt inaktivitet før man tar kontakt med lege og får tatt blodprøver.

Jeg velger ikke glatt å overse, nei.

Jeg er ikke enig med deg.

Alle fete barn er ikke syke.

Men det virker som du mangler kunnskap om overspising... Fordi du mener det er noe jeg "tror"..

Å komme trekkende med forskning er uansett en hersketeknikk.

Jeg er ikke ute etter å diskutere med deg, men å svare på det TS spør om: Hva hun kan gjøre.

Blodprøver er ikke svaret.

Endret 11. mai 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

vet ikke om det er nevnt, men hva med å få gutten til å spise med bind for øynene? Da vil han selv kjenne at han er mett uten noen distraksjoner, bruke lengre tid på å spise(tar som regel rundt 20 min før man kjenner at man er mett), og det er vanskelig å kjedespise på denne måten.

Anonymous poster hash: 3baef...c22

...

Det er jo en kjekk måte å organisere familiens måltider og få barnet til å føle seg normal: Å tvinge han til å spise med bind for øynene.

Jeg tror du trenger en realitetssjekk, her , på hva som er bra for unger.

[Tøytigern]

Det synes ikke jeg er en god ide. Det vil skape en unormal måltidssituasjon for en 7-åring. Da bør isåfall søskenene gjør det samme også, sånn at det ikke er bare han som blir stigmatisert.

Pluss at det er barnemishandling.

"Du er feit. Derfor må du spise uten å kunne se noe av det du spiser."

[skruf]

..

Jeg velger ikke glatt å overse, nei.

Jeg er ikke enig med deg.

Alle fete barn er ikke syke.

Men det virker som du mangler kunnskap om overspising... Fordi du mener det er noe jeg "tror"..

Nå tror jeg du må ta på deg lesebrillene, evt legge igjen vrangbrillene og lese en gang til hva jeg skriver.. for å gjøre det enkelt og i korte trekk, og repetere meg selv:

-Hvis kostholdet er som det skal være, sunt og i normale mengder

-Ungen er i aktivitet

-Overvekten er uforståelig

-da kan det være greit å kontakte lege for å få tatt blodprøver for å enten utelukke eller bekrefte hormonubalanse

For å ta tskjea engang til: Jeg mener ikke at alle barn som er overvektige har en hormonubalanse, men hos noen der alt annet er utelukket.

Og ja, jeg har endel erfaring når det kommer til kosthold og ernæring.

Men siden du ikke gidder å prøve å forstå hva jeg skriver og har hengt deg helt opp så finner jeg det ikke hensiktsmessig å diskutere mere med deg.