Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[Fliko]

Glemte å nevne at om dere lager mat fra poser osv, så er det mye mer usunt enn om dere lager det helt fra bunnen av. Det gjelder saus også. Da har dere 100% kontroll på hva som er i maten. Bruk friske urter og krydder. Ikke bruk dressinger på maten som Thousand Island. Lag hjemmelaget pesto, og bruk for eksempel olivenolje/sitron/salt mix som dressing på salaten Det er iallefall mine råd (forresten søk gjerne på engelsk på nettet, finnes mye mer informasjon på engelsk)

Endret 11. mai 2015 av Fliko

[Tøytigern]

Men hva skal jeg gjøre da? La han spise seg fra sans og sammling?Jeg føler meg helt desperat. På en side så føler jeg at jeg skaper et anstrengt forhold til mat når det blir så mye fokus på hvor mye han får spise. Han kan begynne å mase når vi lager maten. "hvor mye kylling får jeg?". Så gir vi han ett svar og da kan han begynne å mase allerede da før maten er ferdig og på bordet. Prøver å forhandle seg oppover, sirkler rundt oss inne på kjøkkenet når vi lager maten. På den andre siden hvis vi bare har et frislipp på mat så kontrollerere han seg ikke og spiser til han får vondt i magen...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Jeg syns du må fortelle fastlegen at barnet ditt spør etter maten på denne måten.

Da bør han forstå at det ikke dreier seg om mengden saus og grønnsaker...

Barnet ditt går tydeligvis og føler på sult.

Så dette må legen ta alvorlig.

Allier deg med helsesøster på skolen og be henne skrive et brev du kan ta med til fastlegen.

[Tøytigern]

Det er mengden som er det store problemet. Vi har grønnsaker til hvert måltid og fyller da opp tallerkenen hans med mest grønnsaker, har kuttet saus, pasta, ris, spiser poteter noen ganger, men spiser mest linser som tilbehør. Han spiser gladelig opp grønnsakene sine og kjøtt/fiskebiten sin, men er aldri mett, han vil alltid ha mer. Vi gir han da mer grønnsaker, han får aldri påfyll av kjøtt/fisk, men det hjelper ikke. Han gråter og sier han er sulten. Han er ellers frisk og rask og har fått vanlig helsesjekk. Men jeg skal vurdere å bytte lege, for å få en annens formening for dette er jo ikke normalt...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Du er nødt til å få fastlegen til å forstå at du har et barn som sirkler rundt på kjøkkenet mens dere lager mat og forsøker å forhandle fram store mengder, og at han gråter når han sier han er sulten.

Dette er ikke vanlig adferd for et barn på sju år.

[Schadenfreude]

Hvis gutten konstant er sulten, er det jo ikke rart at han maser om mat og blir helt opphengt i hvor mye han kommer til å få. Sult er en av grunninstinktene våre, og du blir temmelig stressa av å være sulten og vite at du kanskje ikke får i deg nok.

Har du vurdert å ta ham med til en privatklinikk, hvis noe sånt er tilgjengelig i nærmeste by?

Men prøv mer drikke og mindre tallerkener i mellomtiden, kanskje det kan lure hjernen hans til å bli litt mett.

[Tøytigern]

Jeg sitter også med den følelsen. Det kan for all del være noe psykisk også, men det greier ikke jeg alene å skulle nøste opp i, da trenger vi hjelp og den dustelegen vår ser ikke det...

Det tror jeg også og vi er nok på "rett vei," men hvorfor føler han seg ikke mett, og er så sykelig opphengt i mat. Det er jo det som er det store problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Har han blitt undersøkt for diabetes type 2?

Fedme og sultfølelse som gir matfiksering kan tyde på at insulinet til sønnen din ikke er så effektivt som det skal være.

Da blir han tykkere og er insulinresistent.

Det er noe annet enn barn med diabates type 1 som blir tørste og tynne. Gjør det tydelig at du ikke tror gutten har diabetes type 1.

Men glukosebelastning og fastende blodsukkermåling bør barnet ditt få utført.

[AnonymBruker]

Hørtes veldig inaktivt ut, dersom han ikke beveger seg mer enn dette.

Anonymous poster hash: eeacd...71d

tja det kan du si, men det er ikke noe mer på de andre barna i klassen eller familien heller... Det hender jo han leker ute med de andre barna, men det er en til to ganger i uken kanskje, og jeg vet ikke hvor aktivt det er.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg synes IKKE at du er nedsettende eller på noen måte "stygg" mot ungen din. Du er bekymret, noe du SKAL være.

Jeg hadde hørt med skolen om hvordan han har det der. Og SFO hvis han går på det. Det kan jo hende han ikke har det så greit på skolen. Det kan hende det er problemer hjemme som går inn på han. Om det er dere som foeldre eller søsknene hans, eller andre ting som venner osv.

Hva slags grønnsaker får han? Det er ikke alle typer grønnsaker som er like effektive som andre. Jeg hadde googlet litt på nettet over hvilke grønnsaker som gir best resultat på kroppen. Det samme gjelder frukt. Det er ikke fruktsukker i all type frukt. Om jeg ikke tar helt feil nå, så er for eksempel granateple helt uten fruktsukker (hadde en gravid venninne med diabetes og (tror) det var det eneste hun spiste av frukt). Men dette kan du sjekke nærmere på nettet.

Jeg ville personlig ikke kuttet ut alt av potet/pasta/ris. Av og til, i små mengder, går helt fint. Han trenger karbohydrater også (nå skal det sies at vi spiser ris til nesten hvert eneste måltid og ingen av oss er overvektige).

Stekt ris med grønnsaker er jo snadder for barn, og det er i tillegg ikke usunt. Men igjen - ikke store porsjoner hvis gutten er overvektig.

Lørdagsgodt: Sjekk hvilke godterier som inneholder mindre sukker og karbohydrater. Det finnes sukkerfri godteri der ute.

Jeg synes absolutt at blodprøver er en god idé. Da kan du iallefall forsikre eller utelukke deg om at det er det som er problemet. Og hvis det er hormonforstyrrelser eller vitaminer som han mangler kan du få veiledning om dette. Jeg ville også snakket med ærnæringsfysiologen, da leger (og veterinærer) ikke har 100% peiling på kosthold.

En annen ting jeg kanskje ville prøvd men som kanskje ikke er lett å gjøre i Norge, er å bytte om måltidene. La frokosten være kvelds, og la han få "tyngre" mat midt på dagen. Om han er hjemme kl 1-2 fra skolen, la han få den middagen DA. På kvelden kan du prøve med hvite/gule oster, litt grønnsaker (tomat, agurk osv, ikke brokkoli for eksempel) og egg. Slik har vi det her, og det funker faktisk utmerket. Da blir ikke magen så tung når han skal sove, og han klarer å fordøye det raskere. Hvis du er redd for denne osten, så gå til innkjøp av utenlandske oster som man får for eksempel på Meny. Det var for ikke lenge siden en artikkel på VG der de snakket om franskmennenes kosthold til oster og baguetter og at de ikke legger på seg. Utenlandske kosthold kan være en idé å prøve, men her må du gjøre grundig research. Jeg er ikke sikker på at ernæringsfysiologen synes det er en god idé, da min opplevelse er at mange norske leger osv avviser mye av det som er i utlandet. Men nordmenn vet IKKE alt!

Det ble litt langt, men jeg forsøker å hjelpe

Ellers synes jeg at flere av forslagene som er kommet av andre har vært gode. Utenom de som kom med spydige kommentarer. Ikke hør på dem

Jo takk for det , jeg er virkelig bekymret.

Sånn sosialt sett går det bra, han har mange venner og er flink på skolen, en av de beste i sin klasse faktisk. Det er klart at det kan være noe som plager han, men det vet jeg ikke noe om, og da tror jeg jeg trenger hjelp til å finne det, jeg er ingen psykolog og vet ikke hvordan jeg skal begynne en gang. Men jeg oppfatter han som en veltilpasset gutt.

Han får absolutt karbohydrater, men vi har kuttet ut pasta og ris som det er veldig liten næring i. Men han spiser for eksempel havregrøt hver dag, og vi spiser poteter innimellom.

Han har tatt blodprøver og er "sjekket" men det er jo ikke en grundig test. Jeg ønsker en bredere utredning, om så bare for å utelukke noe fysisk...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg syns du må fortelle fastlegen at barnet ditt spør etter maten på denne måten.

Da bør han forstå at det ikke dreier seg om mengden saus og grønnsaker...

Barnet ditt går tydeligvis og føler på sult.

Så dette må legen ta alvorlig.

skrive et brev du kan ta med til fastlegen.

Allier deg med helsesøster på skolen og be henne

Det tror jeg faktisk jeg skal gjøre, for jeg føler at helsesøster tar dette på alvor. Jeg har prøvd å si til legen at dette er et større problem enn å kutte ut godteri, men han er veldig laid back...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Du er nødt til å få fastlegen til å forstå at du har et barn som sirkler rundt på kjøkkenet mens dere lager mat og forsøker å forhandle fram store mengder, og at han gråter når han sier han er sulten.

Dette er ikke vanlig adferd for et barn på sju år.

Nei det er ikke det. Jeg har sagt dette til legen og han kommer fremdeles med vage svar og tips til ting vi kan spise og ikke spise. Jeg føler ikke at vi trenger så mye tips om hva som er sunn mat og hva som er usunt, jeg kan masse om dette. Det jeg trenger hjelp til er å hjelpe sønnen min med sitt unormale forhold til mat og hans manglende metthetsfølelse. Det er nett omm som du poengterte atferden hans og følelsene hans rundt mat som bekymrer meg mnest ikke egentlig vekten, vi skal alltids med hard struktur greie å gå ned noen kilo, men det løser jo ikke problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har kuttet ut poteter og ris osv og pøser på med mye grønnsaker. Det er vel og greit.

Men, han får kanksje for lite proteiner og fett. Jeg tror du bør gi han mye mer fett, det er det man blir mett av.

Det er omtrent lavkarbokosthold du kjører og da bør han få mer fett for å fylle opp. Grønnsaker er fint, men det er ikke nok. Og han bør få mer proteiner også. Han skal tross alt vokse.

Anonymous poster hash: ab245...433

[minister-mio]

Det tror jeg faktisk jeg skal gjøre, for jeg føler at helsesøster tar dette på alvor. Jeg har prøvd å si til legen at dette er et større problem enn å kutte ut godteri, men han er veldig laid back...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

jeg hadde byttet fastlege

[Tøytigern]

Det tror jeg faktisk jeg skal gjøre, for jeg føler at helsesøster tar dette på alvor. Jeg har prøvd å si til legen at dette er et større problem enn å kutte ut godteri, men han er veldig laid back...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Fortell legen at problemet er at sønnen din gråter fordi han føler konstant sult, selv om han får nok mat.

La være å nevne vekten, men fortell at du er bekymret fordi han hele tiden går rundt dere mens dere lager middag og ber om å få vite hvor mye han skal få i dag.

Om helsesøster er den som formidler bekymringen for sønnens helse helt formelt, så må legen ta dette på alvor.

[AnonymBruker]

Har han blitt undersøkt for diabetes type 2?

Fedme og sultfølelse som gir matfiksering kan tyde på at insulinet til sønnen din ikke er så effektivt som det skal være.

Da blir han tykkere og er insulinresistent.

Det er noe annet enn barn med diabates type 1 som blir tørste og tynne. Gjør det tydelig at du ikke tror gutten har diabetes type 1.

Men glukosebelastning og fastende blodsukkermåling bør barnet ditt få utført.

Det tror jeg for det ville vel slått ut på blodprøver?

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har kuttet ut poteter og ris osv og pøser på med mye grønnsaker. Det er vel og greit.

Men, han får kanksje for lite proteiner og fett. Jeg tror du bør gi han mye mer fett, det er det man blir mett av.

Det er omtrent lavkarbokosthold du kjører og da bør han få mer fett for å fylle opp. Grønnsaker er fint, men det er ikke nok. Og han bør få mer proteiner også. Han skal tross alt vokse.

Anonymous poster hash: ab245...433

Det er det ikke, han spiser havregrøt, grovbrød, linser, etc. vi kjører ikke lavkarbo. Vi har kuttet ris og pasta for det er jo nesten ingen næring i det, vi har redusert poteter, men ikke kuttet det. Han får proteiner av egg, kjøtt og fisk, så det er ingen åpenbar grunn til at han ikke føler seg mett.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Tøytigern]

Nei det er ikke det. Jeg har sagt dette til legen og han kommer fremdeles med vage svar og tips til ting vi kan spise og ikke spise. Jeg føler ikke at vi trenger så mye tips om hva som er sunn mat og hva som er usunt, jeg kan masse om dette. Det jeg trenger hjelp til er å hjelpe sønnen min med sitt unormale forhold til mat og hans manglende metthetsfølelse. Det er nett omm som du poengterte atferden hans og følelsene hans rundt mat som bekymrer meg mnest ikke egentlig vekten, vi skal alltids med hard struktur greie å gå ned noen kilo, men det løser jo ikke problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Nei, det virker ikke som legen tar dette på alvor.

Han har neppe forstått problemet.

Om sønnen din er insulinresistent/ har diabetes type 2, så vil han ikke bli mett med normale mengder mat, fordi sukkeret fra måltider svirrer rundt i blodbanen uten å bli tatt opp i kroppen.

Så da sier cellene fra at de trenger energi, og han vil trenge å spise for mye for å gi dem dette...

Så det er mulig han trenger medikamenter for å gjøre insulinet sitt mere følsomt.

Om dette ikke er årsaken, så kan han ha en psykologisk fiksering på mat og en frykt for sultfølelse.

Fortell han at det ikke er farlig å føle seg sulten og fortell ham at han skal få samme mengde mat som han fikk dagen før.

Så kan du spørre om han føler seg sliten og svimmel noen gang, men uten å nevne mat.

Om han er sliten og svimmel og blir kvikkere av mat, så kan dette skyldes at insulinet gjør en for dårlig jobb.

Jeg håper dere får hjelp.

[AnonymBruker]

jeg hadde byttet fastlege

Det er vanskelig. Vi bor på et lite sted og det er tre leger (inkl. vår) å "velge" mellom, og de har gjerne fulle lister.

Fortell legen at problemet er at sønnen din gråter fordi han føler konstant sult, selv om han får nok mat.

La være å nevne vekten, men fortell at du er bekymret fordi han hele tiden går rundt dere mens dere lager middag og ber om å få vite hvor mye han skal få i dag.

Om helsesøster er den som formidler bekymringen for sønnens helse helt formelt, så må legen ta dette på alvor.

Jeg har fortalt han dette. Men jeg tror kanskje at en hendvending fra helsesøster kunne hjelpe han til å se alvoret...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Tøytigern]

Det tror jeg for det ville vel slått ut på blodprøver?

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Det kommer an på hvilke blodprøver som tas.

Mange tror det bare er eldre mennesker som lider av dette.

Noe som ikke er tilfelle...

Kan hende fastlegen til sønnen din er av den oppfatning at den diagnosen er uaktuell pga guttens alder.

Da ville jeg gått til en privatlege og bedt om hjelp, der.

[AnonymBruker]

Nei, det virker ikke som legen tar dette på alvor.

Han har neppe forstått problemet.

Om sønnen din er insulinresistent/ har diabetes type 2, så vil han ikke bli mett med normale mengder mat, fordi sukkeret fra måltider svirrer rundt i blodbanen uten å bli tatt opp i kroppen.

Så da sier cellene fra at de trenger energi, og han vil trenge å spise for mye for å gi dem dette...

Så det er mulig han trenger medikamenter for å gjøre insulinet sitt mere følsomt.

Om dette ikke er årsaken, så kan han ha en psykologisk fiksering på mat og en frykt for sultfølelse.

Fortell han at det ikke er farlig å føle seg sulten og fortell ham at han skal få samme mengde mat som han fikk dagen før.

Så kan du spørre om han føler seg sliten og svimmel noen gang, men uten å nevne mat.

Om han er sliten og svimmel og blir kvikkere av mat, så kan dette skyldes at insulinet gjør en for dårlig jobb.

Jeg håper dere får hjelp.

Men dette ville de jo sett når de tok blodprøver, så jeg tror ikke det er det som er problemet.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Tøytigern]

Jeg har fortalt han dette. Men jeg tror kanskje at en hendvending fra helsesøster kunne hjelpe han til å se alvoret...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Vi får håpe det.

[Tøytigern]

Men dette ville de jo sett når de tok blodprøver, så jeg tror ikke det er det som er problemet.

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Igjen: Det kommer an på hvilke prøver de tar.