Er introvert den nye motediagnosen?

[AnonymBruker]

Å være introvert er da ikke en diagnose, men et personlighetstrekk.

Anonymous poster hash: d5f62...4ed

[minister-mio]

Diagnose?

[AnonymBruker]

Mulig det er mote for noen, men tror det handler mer om at det nå har kommet mer i søkelyset. Og dermed er det mange som nå kjenner seg igjen i det å være introvert og forstår at det ikke handler om at de bare er "rare" og "unormale".

Det jeg ikke liker er at noen beskrivelser av introverte har en tendens til å forherlige introverte og se på dem som smartere, dypere og mer reflekterte enn ekstroverte. Det er forskjell på å forstå de trekk man har og å tro at man er bedre enn andre. Men det kan være det kommer av at introverte trekk ofte har fått negativ kritikk rettet mot seg, og at det dermed blir en pendeleffekt.

Det er jo ikke snakk om forherligelse, men å få fram at denne "diagnosen" som TS kaller den også har positive sider. Skal ikke det være lov?

Og nei jeg mener ikke at en som er introvert automatisk er mer reflektert enn en som er ekstrovert, på samme måte som at en som er ekstrovert ikke automatisk er flinkere sosialt enn en som er introvert. Men jeg mener det er en høyere sannsynlighet for at de er det. Bare se på historiske forskere og filosofer som har bemerket seg, de aller fleste av dem er introverte.

Anonymous poster hash: d5099...f70

[AnonymBruker]

Bortimot alle som har svart i denne tråden mener at de som er sosiale er enkle.

Anonymous poster hash: 8592e...582

[Tabris]

Det er jo ikke snakk om forherligelse, men å få fram at denne "diagnosen" som TS kaller den også har positive sider. Skal ikke det være lov?

Og nei jeg mener ikke at en som er introvert automatisk er mer reflektert enn en som er ekstrovert, på samme måte som at en som er ekstrovert ikke automatisk er flinkere sosialt enn en som er introvert. Men jeg mener det er en høyere sannsynlighet for at de er det. Bare se på historiske forskere og filosofer som har bemerket seg, de aller fleste av dem er introverte.

Anonymous poster hash: d5099...f70

Å mene at introvert også har positive sider er ikke forherligelse, og er derfor heller ikke hva jeg snakker om.

[AnonymBruker]

Å mene at introvert også har positive sider er ikke forherligelse, og er derfor heller ikke hva jeg snakker om.

Ok, for meg så det bare ut som det var det du mente

Anonymous poster hash: d5099...f70

[Neeli00]

Bortimot alle som har svart i denne tråden mener at de som er sosiale er enkle.

Anonymous poster hash: 8592e...582

Konklusjonen der er vel ikke så enkel som "sosial = dum". TS snakker om "veldig sosiale mennesker" som "drar fra sammenkomst til sammenkomst". Da forestiller jeg meg mennesker som ikke har evnen til å underholde seg selv og så og si aldri setter seg ned med en bok.

Dersom man foretrekker kvantitet fremfor kvalitet når det gjelder vennskap og er avhengig av påfyll fra mange ulike mennesker hele tiden, så resulterer det ofte i at vennskapene ligger litt mer på det overfladiske plan. Det tar simpelthen tid å bli ordentlig kjent med folk og komme over "smalltalk"-planet.

Jeg kjenner nok av utadvendte mennesker som kan fordype seg og mange som foretrekker gode venner fremfor vage bekjentskaper. Så personlig synes jeg ikke det er noen betydelig forskjell i intelligensnivå på de ulike typene. Men jeg kan likevel kjenne igjen persontypen TS beskriver der. Typen som trenger ekstremt mye stimulans utenfra.

[AnonymBruker]

I tillegg er det mange som kaller seg introverte fordi de er sjenerte, redde for folk, angst for sosiale saker og slikt. Introverte er ofte gode ledere og gjør det gjerne veldig godt på arbeidsplassen, og det har ikke akkurat så mye å gjøre med å være antisosial.

Ja, jeg blir utrolig sliten av sosiale tilstelninger og gleder meg til det er over, men det er fordi det er energisugende for meg. Jeg blir helt matt av slikt. I tillegg til smalltalk, det er veldig energisugende. Gi meg en diskusjon eller samtale om noe interessant, der man kan virkelig prate, argumentere, synse og sanse så er jeg i mitt ess.

Jeg synes det er synd introvert ofte blir satt i sammenheng med å ha sosial angst.

Anonymous poster hash: 98e9a...1aa

[Apis]

Det er det samme som vi sa før; introvert = innadvendt og ekstrovert = utadvendt

Noen er mer utadvendt enn andre og noen er mer innadvendt enn andre, sånn er det bare

Anonymous poster hash: 829cb...aee

Er vel egentlig litt mer nyansert en det, det har også med hvordan en lader batteriene sine, en kan godt være utadvendt men må også ha alene tid

[globalagogo]

Det er det samme som vi sa før; introvert = innadvendt og ekstrovert = utadvendt

Noen er mer utadvendt enn andre og noen er mer innadvendt enn andre, sånn er det bare

Anonymous poster hash: 829cb...aee

Dette stemmer ikke.

Man kan være introvert og utadvendt, og motsatt.

Poenget er hvor man henter energi - alene eller sammen med andre.

Jeg har for eksempel en sosial jobb i butikk, hvor 8 timer av døgnet mitt går med på å være i lag med fremmede mennesker og må smalltalke MYE, hjelpe til osv. Etter disse arbeidstimene er mitt sosiale behov mettet for flere dager, og vel så det. Da orker jeg ikke ha noen planer etterpå. Og ja, jeg VET at det er vanlig å være sliten etter jobb! Men dette er en type slitenhet hvor man har fått nok av... folk.. rett og slett.

Det ender ofte med at jeg takker nei til sosiale kvelder - ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg er blitt sliten av å være så mye med andre mennesker. Trenger å hente meg inn igjen, og lade batteriene. Dette gjør jeg best alene eller med et fåtall andre, feks samboer/familie.

Når arbeidsuken er over gleder jeg meg over en rolig helg uten planer, og drar på trening/skogstur, ser TV, studerer, slapper av osv... Andre igjen - ekstroverte - gleder seg mye til helgen hvor de endelig kan feste og være med folk masse!

Dette er mitt inntrykk i alle fall

Edit: To av mine venninner vil jeg si er ganske så ekstroverte. De har ekstremt lite behov for alenetid, og vil være masse med venner, ofte hele dagen. Jeg vil ikke si at jeg er en dårligere venn enn dem, bare fordi at jeg ikke har behov for å møte dem hele tiden:) Heldigvis har vi forståelse for hverandres behov, og strekker oss etter å respektere hverandre best mulig.

Endret 10. mai 2015 av vestia

[Gjest Minesveiper]

Er ikke så alt for lenge siden jeg leste en artikkel i en eller annen avis om en introvert kvinnelig leder som mente at introverte også var skikket som ledere.

Dette med introvert er jo noe som dukker opp i organisasjonspsykologi og personlighetspsykologi. Det er spesielt interessant når det kommer til å ansette og evaluere ledere og medarbeidere. Femfaktormodellen og Cattels 16-personlighetsprofil er mye brukt for å kartlegge personligheter.

Det har lenge vært en ide i samfunnet om at de utadvente eller ekstroverte har vært best egnet til å være ledere, men det har dukket opp en del studier som viser at introverte gjør det bedre i diverse sammenhenger.

[Anglofil]

Det er da ingen diagnose? Som introvert vil jeg svært gjerne ikke bli satt i bås som "den introverte". Det er et personlighetstrekk, men hvordan man er introvert er jo veldig forskjellig fra person til person. Jeg er også sjenert og inadvendt i tillegg til å være introvert, men jeg liker også å være sosial. Jeg har en stor omgangskrets og nære venner som jeg koser meg sammen med. Jeg er også aktiv politisk og har en jobb som fordrer at jeg er sosial.

Det jeg merker det på er at jeg har visse preferanser. Det er ikke slik at jeg ikke kan være i store grupper, men fordi andre mennesker tapper meg for energi foretrekker jeg mindre grupper eller gjerne å være på tomannshånd med f.eks bestevenninna mi framfor å dra på fest med mange folk. Jeg kan også trives på fest, spesielt hvis det er en fest jeg selv har lagt til rette for med mennesker jeg kjenner godt. Derimot mistrives jeg ganske mye i sosiale lag med mange folk jeg ikke kjenner. Men uansett vil jeg bli tappet for energi etter en stund og trenger da alenetid.

Poenget er: man er ikke like selv om vi er en del som er introverte. Dessuten har jeg lært meg selv å takle ulike situasjoner hvor jeg potensielt kan bli veldig sliten. Men den store forskjellen mellom min samboer som er ekstrovert og meg som er introvert er at jeg må lade batteriene etter sosiale lag eller f.eks å ha vært på jobb hvor jeg har vært sosial hele dagen (også fordi jeg jo også egentlig er sjenert og inadvendt), mens min samboer ofte kan føle seg mer energisk etter møte med venner etc.

Mvh Yvonne

Endret 10. mai 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Bortimot alle som har svart i denne tråden mener at de som er sosiale er enkle.

Anonymous poster hash: 8592e...582

Ja, alle 7! Huffameien...

Anonymous poster hash: d5f62...4ed

[globalagogo]

Ja, alle 7! Huffameien...

Anonymous poster hash: d5f62...4ed

Og problemet ditt er..?

[AnonymBruker]

Tidligere var det ADHD som var den store motediagnosen. Er det nå introvert som er det nye? For virker som annet hvert menneske er introvert og gjerne vil distansere seg fra de enkle tanketomme normale.

Anonymous poster hash: 8592e...582

Nei, jeg tror sosial angst og depresjoner er den nye motediagnosen. "Alle" har jo det.

Anonymous poster hash: 4ac9a...9ab

[Gjest Jean Valjean]

Jeg tror ikke du vet hva introvert er for noe.

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Jeg har ikke sosial angst eller depresjoner. Jeg er til og med sosial, har venner og går ut på byen. Men jeg henter energi av å være alene. Etter å ha vært sosial en kveld eller en helg, må jeg ha tid for meg selv for å hente meg inn. Jeg passer dårlig i et arbeidsmiljø med åpent landskap, eller der hvor det kreves at man kommuniserer mye med kunder eller andre folk. Derfor har jeg en jobb med et kontor hvor jeg kan være alene.

Jeg er ikke syk eller deprimert - jeg henter bare energi på litt andre måter enn ekstroverte.

Å være introvert betyr ikke at du er asosial, ikke har venner eller trives ute blant folk. Hvordan henter du energi, ved å være hjemme, lese bok, gå tur i skogen alene etc eller å være med andre? Det er noe som skille ekstroverte og introverte.

Introverte er generelt ikke dronningene av smalltalk, liker å holde presentasjoner eller åpne landskap f.eks.

Det er ikke snakk om enten/eller, det er snakk om en gradering. Noen er 50/50 ekstro og intro.

Det koker ned til hva man får mest energi av, og hva som trekker energi fra en. Får du mest energi av å være alene eller være med andre? Trives du med smalltalk, fester og vennegjenger? Gir det deg energi? Eller trekker det energi fra deg? Føler du at du må lade batteriene ofte med å være alene, eller føler du at du tappes om du er alene og vil helst ute og treffe folk?

Takk for gode og oppklarende svar. Det ene og alene handler om energinivåer ja, ikke det at det ene er noe bedre enn det andre.

Personlig så får jeg mer energi av å være ute blant folk. Det kan virke som at jeg lader opp batteriene mine hjemme og blåser de ut når jeg kommer ut. Men samtidig så lader også andre mennesker batteriene mine i samme slengen når jeg ser de. Hva gjør det meg da? Jeg trives veldig med å være ute når det først skjer noe.

Anonymous poster hash: 98027...598

[Gjest Mythic]

Dette stemmer ikke.

Man kan være introvert og utadvendt, og motsatt.

Poenget er hvor man henter energi - alene eller sammen med andre.

Jeg har for eksempel en sosial jobb i butikk, hvor 8 timer av døgnet mitt går med på å være i lag med fremmede mennesker og må smalltalke MYE, hjelpe til osv. Etter disse arbeidstimene er mitt sosiale behov mettet for flere dager, og vel så det. Da orker jeg ikke ha noen planer etterpå. Og ja, jeg VET at det er vanlig å være sliten etter jobb! Men dette er en type slitenhet hvor man har fått nok av... folk.. rett og slett.

Det ender ofte med at jeg takker nei til sosiale kvelder - ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg er blitt sliten av å være så mye med andre mennesker. Trenger å hente meg inn igjen, og lade batteriene. Dette gjør jeg best alene eller med et fåtall andre, feks samboer/familie.

Når arbeidsuken er over gleder jeg meg over en rolig helg uten planer, og drar på trening/skogstur, ser TV, studerer, slapper av osv... Andre igjen - ekstroverte - gleder seg mye til helgen hvor de endelig kan feste og være med folk masse!

Dette er mitt inntrykk i alle fall

Edit: To av mine venninner vil jeg si er ganske så ekstroverte. De har ekstremt lite behov for alenetid, og vil være masse med venner, ofte hele dagen. Jeg vil ikke si at jeg er en dårligere venn enn dem, bare fordi at jeg ikke har behov for å møte dem hele tiden:) Heldigvis har vi forståelse for hverandres behov, og strekker oss etter å respektere hverandre best mulig.

Du høres akkurat ut som meg!

Jeg har også en hypersosial jobb, og får dekket store deler av mitt sosiale behov der. Når jeg kommer hjem, vil jeg ha ro rundt øra og slappe av. Jeg er sosial på fritiden også, men har lært meg å si nei hvis jeg kjenner at jeg trenger alenetid.

Jeg er veldig utadvendt, snakker med hvem som helst og er god på small talk og kommer overens med de aller fleste. Likevel er alenetid og stillhet den beste oppladingen for meg. Ser ikke på meg selv som en introvert type, til tross for at en uke alene på fjellet ville vært helt topp for meg.

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror sosial angst og depresjoner er den nye motediagnosen. "Alle" har jo det.

Anonymous poster hash: 4ac9a...9ab

Enig.

Mange grå mus får en identitet utav å påberope seg disse "lidelsene"

Anonymous poster hash: 3795e...b68

[AnonymBruker]

kan jeg spørre hvorfor 30 personer svarer det samme? jeg er ikke ts, og jeg er enig i det dere har skrevet, men herregud, tråden blir så ufattelig lang med så mange gjentagelser

Anonymous poster hash: da356...8a7