Spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Er det lov å diskutere dette her? Hvis ikke beklager jeg veldig og dere får slette.

Er det flere her som sliter? Hvordan kom dere dere ut av det?

Jeg er 29 og har nylig fått diagnose. Atypisk bulimi, jeg kaster ikke opp, jeg sulter meg i stedet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av mønsteret.

Har alltid visst at jeg har hatt et anstrengt forhold til mat og kropp men nå nylig, etter at jeg begynte hos psykolog for noe annet, har jeg forstått hvor dypt det stikker. Det kommer fram mye som jeg tydeligvis har fortrengt.

Jeg er overvektig og har faktisk vært det siden jeg var barn. Og maten fungerer som et slags narkotikum for meg. På en annen side kan jeg få for meg at maten er forgiftet eller st jeg ikke tåler det, og jeg blir skikkelig syk. Syk av angsten for å bli syk.

Jeg kan huske helt tilbake til 6 års alderen, hvor jeg var i Danmark og melken smakte annerledes og da følte jeg det var noe galt med den. Jeg ble livredd og spiste ikke resten av den ferien.

Vel jeg trenger ikke fortelle om hele barndommen og ungdomstiden min og hvordan dette styrte hverdagen min og hvordan ingen kunne se det fordi jeg alltid hat hatt noen kilo for mye.

Problemet nå er at dette har helt gått over skaftet nå. Etter at jeg begynte i terapi for en traumatisk sykdoms-opplevelse som hendte i høst. Etter dette har jeg vært så redd for å bli syk igjen at jeg har laget regler en etter en for meg selv om mat som jeg føler er "farlig" for meg som jeg ikke kan spise, og har blitt enda mer nazi på utløpsdatoer.

Det begynte med Kyllingfilet, og så har svinekjøtt, spekekjøtt, kyllingkjøttdeig, rødt kjøtt, ting på boks, brød, smør, melk, pasta poteter osv osv. Trenger ikke ramse opp hele listen.

Innimellom klarer jeg å spise litt og da klarer jeg ikke stoppe. Blir fortvilet og sint og for å straffe meg selv, sulter jeg lenge....

Rett etter jul kommenterte psykologen min at jeg hadde tatt av noen kg og først sa jeg ikke noe men jeg har jo selvsagt fulgt på vekten hjemme. Så fortalte jeg henne alt! Det var godt og vondt på en gang. Jeg får behandling hver uke på dps, men føler ikke det virker noe særlig enda. Ingen vet noe. Ingen kan se noe utenpå.

Det er en så voldsom skam for meg dette her. Jeg syns det er en lidelse. Føler jeg ikke fortjener å spise siden jeg er så feit. Jeg spiser helst alene hvis jeg spiser.

Etter en mageinfeksjon rett før påsken har det virkelig toppet seg. Jeg har enda ikke klart å spise særlig siden 23 mars, Først fordi jeg var syk og hadde vondt i magen, men så var det vrient å Begynne igjen. 11-12 kg er borte og jeg jubler inni meg, og blir enda mer motivert,men jeg vet hvor sykt det er og at det er sykdommen som jubler.

Jeg kjenner på kroppen at dette er galt. Jeg er sliten, irritabel, slapp og jeg besvimer nesten når jeg reiser meg for fort. Men likevel klarer jeg verken fysisk eller psykisk å spise noe særlig. Ligger på Max 600 kallorier om dagen og de tvinger jeg i meg mens jeg lukker øynene. Klarer ikke se maten.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: d3a07...c1f

[AnonymBruker]

Du bør spise jevnt utover dagen, og snu nei-tanker om mat til ja-tanker. Du må virkelig presse deg selv på alle mulige måter, og stå i mot trangen tilå kompensere. Jo lenger du utsetter det, jo vanskeligere blir det.

Jeg er 19 år, og har hatt anoreksi siden jeg var 15. Det er ikke før nå at jeg har skjønt at uansett hvor man er i spiseforstyrrelsen sin må man gjennom det samme helvete for å bli frisk.

Du må virkelig bare stå i det. Jeg får hjelp på rasp, og der starter hvertfall behandlingen med at man skal spise hver 3-4 time, og ikke spise noe mellom måltidene. Målvekt skal befinne seg mellom bmi 20-25. Du vet hva som er syke tanker, og hva som er friske. Skriv ned de syke tankene, og motsi de med friske tanker som du skriver ned rett ved siden av.

Håper du bestemmer deg for å bli frisk. Det er noe du må legge ned HARD innsats i for å klare, og det kommer ikke av seg selv. Man føler seg aldri klar, og hjelpere kan ikke gjøre det for deg, men bare støtte deg på veien.

Anonymous poster hash: 0a6f0...054

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? Det finnes regionale kompetansesentere for spiseforstyrrelser der man kan få hjelp.

Jeg har sf selv, er ganske stuck og vet ikke selv hvordan jeg skal klare å (ønske å) jobbe meg friskere. Vektoppgang er så skummelt..

Anonymous poster hash: 958b9...098

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? Det finnes regionale kompetansesentere for spiseforstyrrelser der man kan få hjelp.

Jeg har sf selv, er ganske stuck og vet ikke selv hvordan jeg skal klare å (ønske å) jobbe meg friskere. Vektoppgang er så skummelt..

Anonymous poster hash: 958b9...098

Nå er det ganske strenge kriterier for å få plass på en regional sf-enhet da, man må bla. ha prøvd behandling i 2. linjetjenesten i minst ett år. Det beste er å prøve så hardt man kan der man er.. men selvfølgelig om den regionale enheten er det beste valget vil jo dps henvise dit.

Anonymous poster hash: 0a6f0...054

[AnonymBruker]

Hvordan kan du være overvektig hvis du sulter deg?

Dette er ikke et hetse-spørsmål, bare jeg som er uvitende og ikke skjønner helt.

Det er godt å høre at du har åpnet deg til psykologen, og jeg håper du får god hjelp fremover og får tatt tak i problemene dine

Anonymous poster hash: a1240...25e

[Sausenebbet]

Hvordan kan du være overvektig hvis du sulter deg? Dette er ikke et hetse-spørsmål, bare jeg som er uvitende og ikke skjønner helt. Det er godt å høre at du har åpnet deg til psykologen, og jeg håper du får god hjelp fremover og får tatt tak i problemene dine Anonymous poster hash: a1240...25e

Fy flate for et uvitende og dumt svar i en ganske så alvorlig tråd!

Spiseforstyrrelse er ikke bare å være syltynn og undervektig. Spiseforstyrrelserner psykisk. Jeg har selv vært der. noen typer spiseforstyrrelser kan man være normal- eller overvektig. Å slite med bulimi gjør at man ofte går opp og ned i vekt. Men psykisk kan kan ha det helt grusomt.

Neste gang du skal spørre om noe dumt til en person som er syk og sliter så Google det du har tenkt å spørre om først. Det er ikke så vanskelig å finne svar.

"Personer rammet av bulimi føler til tider at de mister kontrollen over eget matinntak. De er ofte normalvektige eller overvektige. For omgivelsene kan derfor bulimi være vanskelig å oppdage. Omlag 30 prosent av personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi."

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/ulike-spiseforstyrrelser

Til TS: fortsett å vær åpen med behandleren din. Det er viktig. Du vil klare dette.

Endret 7. mai 2015 av Sausenebbet

[AnonymBruker]

Nå er det ganske strenge kriterier for å få plass på en regional sf-enhet da, man må bla. ha prøvd behandling i 2. linjetjenesten i minst ett år. Det beste er å prøve så hardt man kan der man er.. men selvfølgelig om den regionale enheten er det beste valget vil jo dps henvise dit.

Anonymous poster hash: 0a6f0...054

Dette stemmer ikke.

Hvordan kan du være overvektig hvis du sulter deg?

TS skriver at hun har atypisk bulimi, og at hun overspiser for deretter å kompensere for overspisingen ved å sulte seg. Dersom hun overspiser veldig mye kan hun likevel være overvektig, fordi sulten ikke kompenserer nok ifht vekten/kaloribehov.

Anonymous poster hash: 958b9...098

[AnonymBruker]

Fy flate for et uvitende og dumt svar i en ganske så alvorlig tråd!

Spiseforstyrrelse er ikke bare å være syltynn og undervektig. Spiseforstyrrelserner psykisk. Jeg har selv vært der. noen typer spiseforstyrrelser kan man være normal- eller overvektig. Å slite med bulimi gjør at man ofte går opp og ned i vekt. Men psykisk kan kan ha det helt grusomt.

Neste gang du skal spørre om noe dumt til en person som er syk og sliter så Google det du har tenkt å spørre om først. Det er ikke så vanskelig å finne svar.

"Personer rammet av bulimi føler til tider at de mister kontrollen over eget matinntak. De er ofte normalvektige eller overvektige. For omgivelsene kan derfor bulimi være vanskelig å oppdage. Omlag 30 prosent av personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi."

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/ulike-spiseforstyrrelser

Til TS: fortsett å vær åpen med behandleren din. Det er viktig. Du vil klare dette.

Ro ned litt da - innlegget du siterer spør "hvordan kan du være overvektig når du sulter deg", IKKE "hvordan kan du være overvektig når du har en sf". Det siste ville dog fortjent et svar likt det du skrev.

Anonymous poster hash: 958b9...098

[AnonymBruker]

Fy flate for et uvitende og dumt svar i en ganske så alvorlig tråd!

Spiseforstyrrelse er ikke bare å være syltynn og undervektig. Spiseforstyrrelserner psykisk. Jeg har selv vært der. noen typer spiseforstyrrelser kan man være normal- eller overvektig. Å slite med bulimi gjør at man ofte går opp og ned i vekt. Men psykisk kan kan ha det helt grusomt.

Neste gang du skal spørre om noe dumt til en person som er syk og sliter så Google det du har tenkt å spørre om først. Det er ikke så vanskelig å finne svar.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/ulike-spiseforstyrrelser

Til TS: fortsett å vær åpen med behandleren din. Det er viktig. Du vil klare dette.

Herlighet for et krasst svar, jeg skrev jo at jeg er uvitende ang dette og derfor spurte jeg! Ro ned blodtrykket vær så snill og svar på en skikkelig måte.

Jeg har selv perioder der jeg sulter meg, og jeg skjønte oppriktig ikke hvordan man kan være overvektig hvis man sulter seg. Ts skrev ikke utdypende om perioder med ekstrem overspising. Har hun sultet seg siden mars så er det alvorlig lenge.

Anonymous poster hash: a1240...25e

[AnonymBruker]

Fy flate for et uvitende og dumt svar i en ganske så alvorlig tråd!

Spiseforstyrrelse er ikke bare å være syltynn og undervektig. Spiseforstyrrelserner psykisk. Jeg har selv vært der. noen typer spiseforstyrrelser kan man være normal- eller overvektig. Å slite med bulimi gjør at man ofte går opp og ned i vekt. Men psykisk kan kan ha det helt grusomt.

Neste gang du skal spørre om noe dumt til en person som er syk og sliter så Google det du har tenkt å spørre om først. Det er ikke så vanskelig å finne svar.

"Personer rammet av bulimi føler til tider at de mister kontrollen over eget matinntak. De er ofte normalvektige eller overvektige. For omgivelsene kan derfor bulimi være vanskelig å oppdage. Omlag 30 prosent av personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi."

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/ulike-spiseforstyrrelser

Til TS: fortsett å vær åpen med behandleren din. Det er viktig. Du vil klare dette.

Jeg er ganske spiseforstyrret selv, men visste heller ikke dette. Jeez slapp av.

Anonymous poster hash: cd3b8...1cf

[AnonymBruker]

Dette stemmer ikke.

TS skriver at hun har atypisk bulimi, og at hun overspiser for deretter å kompensere for overspisingen ved å sulte seg. Dersom hun overspiser veldig mye kan hun likevel være overvektig, fordi sulten ikke kompenserer nok ifht vekten/kaloribehov.

Anonymous poster hash: 958b9...098

Takk for et fint, og ordentlig svar ( i motsetning til visse andre hissigpropper) Ble litt klokere nå.

Anonymous poster hash: a1240...25e

[AnonymBruker]

Takk for et fint, og ordentlig svar ( i motsetning til visse andre hissigpropper) Ble litt klokere nå.

Anonymous poster hash: a1240...25e

Bare litt mer info: Det mest vanlige ved bulimi er å kompensere for overspising ved å kaste opp, og mange som ikke kan mye om spiseforstyrrelser tror at alle sf som inneholder oppkast = bulimi. Dette stemmer ikke. Bulimi handler om overspising og påfølgende kompensasjon, som kan være både oppkast, avføringstabletter, trening og sult. Personer med bulimi kan være både under- normal- og overvektige, men de fleste ligger nok innenfor en normal bmi. Personer med andre lidelser enn bulimi, feks anoreksi, kan også både ha overspisingsepisoder og oppkast.

Anonymous poster hash: 958b9...098

[AnonymBruker]

Hei igjen. TS her. Takk for alle svar.

Ikke vær så streng på "Sausenebbet" da. Min spontane reaksjon var nøyaktig den samme. I stillhet vel og merke.

Det er jo et litt sårt emne det du spør om, "hvordan kan du være overvektig....." Det er jo som den andre tråden om hun som stammet, føler jeg.

Det er ikke godt å vite. Jeg har alltid vært overvektig, og jeg sulter meg vel ikke lenge nok til å bli undervektig. Jeg har ikke slike overspisningsperioder som "på film" hvor det fråtses i mat og godterier, men det er perioder hvor jeg spiser mer enn jeg trenger. I perioder. Maten/godteri gir meg en rus. En tilfredshet.. En liten stud.

Så kan jeg ha en lang "frisk" periode før psyken tar over igjen.

Jeg er en "yoyo-slanker" utenfra, men ingen vet at det stikker dypere enn slanking. De periodene jeg sulter meg og trener mye, og bruker mye tid på å ha angst for maten og vekten, blir jeg veldig usosial. For noen år siden gikk jeg ned 21 kg på 6 mnd på dette. Men så røk jeg på en smell igjen og gikk opp alt sammen.

Jeg er i dag 95 kg og 170 cm.

Mindre enn på lenge, men likevel mye. Har rast ned siden påske. Og hvis jeg ikke kommer meg på skinner snart så er jeg redd jeg blir fysisk syk også. Svimmelhet, magesmerter, søvnvansker og lite energi er jo ikke akkurat gode tegn.

Jeg går til behandling på et dps like ved, og de har god kompetanse, og jeg må jo bare fortsette der en stund. Iom at jeg er overvektig har jeg ikke sjans til å komme til et annet sted vil jeg tru(?).

På dps hos psykologen bruker vi skjemaer hvor jeg skriver opp automatisk tanker og alternative gode tanker. Men ofte så hjelper ikke dette mer enn liten stund og da betyr det lite hva som står på arket.

Når blir ting bedre?

Anonymous poster hash: d3a07...c1f

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvordan du føler deg. Du ser vekta blir mindre, men du vet også veldig godt at måten vekten går ned er helt feil og da straffer man seg selv enda mer. Det er en ond sirkel.

Har du prøvd å skrive ned tanker om hvor du vil være om 1 år, 5 år og 10 år?

Hva skal til for at du skal komme dit? Å snu tankemønster tar tid, ofte lang tid. Det kan føles som du går to skritt fram og fire skritt tilbake.

Hva tenker du om det du gjør med/mot kroppen rent fysiologisk?

Det er vanskelig, ingen tvil om det. Fortsett i behandlingen din.

Sterk/svak fra Finn Skårderud synes jeg hjalp masse. Den satte det i litt mere perspektiv for meg.

Anonymous poster hash: 58f08...7c5

[Gjest Bond]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi i moderatorteamet ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg. En annen grunn er at hverken du eller oss vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få, og om råd du får er gode eller dårlige.

Du kan for eksempel ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man har noen tanker og spørsmål rundt disse teamene.

Jeg ser at du er i behandling hos psykolog, så jeg oppfordrer deg til å ta dette opp med vedkommende. Det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Mvh

Bond, forumansvarlig