Reagerte feil ved en ulykke - utilgivelig?

[AnonymBruker]

Jeg var for rundt en uke siden eneste vitne til en ulykke, og nå sitter jeg med en ekstremt dårlig følelse vedrørende min reaksjon - til tross for at alt gikk bra.

Det er her snakk om et lite barn som faller ned et stup/skrent på rundt 20 meter med kun et par mellomlandinger på veien ned. Jeg sto på toppen og så det hele, og det så ikke bra ut.

Den første feilen jeg gjør er at jeg fryser helt for et lite øyeblikk. Jeg aner ikke hvor lenge, men det føltes som alt for lenge. Dette er nok ganske naturlig, og gjerne ikke det aller verste, men min neste reaksjon er å nærmest kaste meg etter barnet. Ja, jeg løp, rullet og falt ned og det var bare flaks at ikke situasjonen endte med to som trengte hjelp. Jeg sparte maks 30 sekunder på denne "snarveien".

Det siste, som jeg må si er det verste, er at i det jeg når barnet løfter jeg henne opp for å se om det går bra.

Barnet kom forresten på helt mirakuløst vis unna det hele med kun små blåmerker og en sprukket leppe. Jeg har fremdeles mareritt.

Anonymous poster hash: 0c288...370

[AnonymBruker]

Det stemmer at man skal unngå å løfte/flytte på en som har vært utsatt for en ulykke pga faren for nerveskader i ryggen. Men ellers er det naturlig at man fryser litt og at det tar litt tid flr man reagerer. Det man skulle gjort var å sjekke pust og om barnet var bevisst, samt tilkalle hjelp, og så sette i gang med HLR om barnet ikke puster selv.

Synes ikke du skal klandre deg selv for å hjelpe så godt du kunne.

Anonymous poster hash: feac9...3bd

[AnonymBruker]

Jeg glemte å nevne at jeg på grunn av mitt arbeid er godt opplært innen førstehjelp. Så til tross for at jeg kan fasiten bommet jeg totalt.

Anonymous poster hash: 0c288...370

[Kira-delta]

Hvem er det som ikke tilgir deg? Deg selv?

[AnonymBruker]

Du gjorde ikke noe galt. Du forsøkte å hjelpe

Anonymous poster hash: e248d...b73

[AnonymBruker]

Du fikk sikkert sjokk, du tenkte ikke rasjonelt.

Da jeg var i en bilulykke så fikk jeg sjokk, jeg sprang ut i veien bare sekunder etter krasjet. Ble nesten påkjørt av han som kjørte bak oss. Der å da fikk jeg panikk fordi det luktet brent av motoren som var havarerte, og det kom en skikkelig varmebølge mot oss som satt i bilen. Mamma ropte ut "Det brenner, få meg ut" og jeg fikk full panikk (livredd for flammer). Etter på så gikk jeg rundt, klarte ikke å stå stille og sa om og om igjen "jeg skal hjem, jeg må hjem, jeg vil hjem" om og om igjen. og jeg var på vei til å gå hjem (2 timers kjøretur unna var vi, så langt å gå ). En som kom kjørende etter ulykken sprang etter meg å tviholdt meg.
En av de som kom med ambulansen skulle til å gi meg beroligende (angst for sprøyter) og da klikket jeg helt, jeg hylte og tårene sprutet, jeg var helt psyko! Han fikk i meg sprøyten, satt dem i låret mitt, og da blekket jeg helt ut. Våknet til på sykehuset dagen etter.

Jeg husker alt frem til sprøyten, og jeg skammer meg over hvordan jeg reagerte. Men jeg vet at det var sjokket som gjorde det, jeg var ikke meg selv.
Jeg skulle ha hjulpet broren min som var bevisstløs i baksetet, jeg skulle ha hjulpet mamma som satt fast i forsetet, det er mye jeg skulle ha gjort, men sjokket tok overhånd. Slet mye med skyldfølelse i etter tid. Jeg også hadde hatt førstehjelpskurs på skolen rett før, to uker med intensiv læring om førstehjelp. Jeg valgte selv å gå på kurs for å friske opp alt etter grunnkurset til førerkortet.
Jeg hadde selv indreblødninger og hodeskade, men allikevel så løp jeg rundt som en galning, allikevel så skulle jeg hjem. Du vet aldri hvordan du reagerer i en ulykke, om du så er vitne til eller er i en ulykke selv, sjokk kan få deg til å gjøre de rareste og mest ulogiske ting! Samme hva du egentlig kan og vet. Jeg fikk mye hjelp fra en psykolog i ettertid, fordi jeg slet sånn med skyldfølelse at det ble til selvmordstanker, jeg fikk det for meg at jeg måtte straffes for mamma og broren min kunne ha død på grunn av meg.

Anonymous poster hash: 30bf0...ad2

[Christiania_Oslo]

Har skjedd lignende med meg. En gutt på en barneskole falt ned fra en fjellskrent og det var ingen voksne i nærheten. Jeg så på gutten og så han falle i sakte film og jeg frøs til. De første sekundene var jeg litt sånn ehhh....øhhh....før jeg løp bort og satte meg ved gutten,han var bevisstløs og de andre barna sto og gråt. Jeg fikk dirigert en av ungene til å løpe og finne en lærer samtidig som jeg ringte 113.

Det tok jo litt tid før jeg kom meg bort dit i og med at barna ropte "kom,kom!"til meg. På film så ser man jo at alle rusher til med en gang,mens jeg ble stående og se på.

Gikk bra med gutten da,blått øye,hjernerystelse og en brukket arm,så ille nok.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg glemte å nevne at jeg på grunn av mitt arbeid er godt opplært innen førstehjelp. Så til tross for at jeg kan fasiten bommet jeg totalt.

Anonymous poster hash: 0c288...370

Du var i sjokk og tenkte ikke klart. Tilgi seg selv Ingen kan vite hvordan de er i sjokktilstand før de har vært der.

[HvittHus]

Det er forskjell på å komme til en ulykke som helse/hjelpepersonell, og å se ulykken skje. Da vil mange fryse til selv om de er aldri så godt opplært.

Jeg mener at du ikke trenger å tilgi deg selv, for det er ikke noe å tilgi. Du handlet under sjokk og gjorde alt etter beste mening.

[AnonymBruker]

Hvem er det som ikke tilgir deg? Deg selv?

Det er meg selv, ja. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg kunne gjort et barnehagebarn lam for resten av livet.

Anonymous poster hash: 0c288...370

[AnonymBruker]

Det viktigste er å gjøre noe, og det gjorde du. Jeg synes ikke du skal tenke så mye på dette her nå ettersom alt gikk bra. Dersom det ikke hadde gått bra hadde det heller ikke vært din feil. Du gjorde noe! Det er noe helt annet å bli trent opp i dette enn å oppleve en slik hendelse.

Nå kan du hvertfall ta med deg dette til en eventuell annen gang. Forhåpentligvis slipper du å oppleve noe sånt igjen.

Anonymous poster hash: 1b383...6aa

[Kanutte]

Det er en grunn til at de som jobber med ulykker og krisesituasjoner øver, øver og øver. Automatikken skal overta for panikken. Man vet aldri helt hvordan man reagerer før man er i en slik situasjon. Du skal ikke klandre deg selv.