Liten livslyst.

[Snillekamille]

Jeg er ei jente på 24 som har slitt med depresjoner leeeeenge, men i det siste har jeg blitt bedre, men jeg sliter med at jeg ikke ser vitsen i å leve.. Alt har skjedd før, alle lever de samme livene, og jeg rett og slett lei. Vanskelig å forklare helt, men det er som om jeg ikke er deppa, men likevel så klarer jeg ikke å glede meg over noe stort.

Mest av alt har jeg bare lyst til å ligge i senga og bælme vin.

Støtteapparatet mitt er ganske lite nå i forhold til før, da jeg ikke har psykolog lengre, og går bare hos fastlege.

Hva faan skal jeg gjøre?

[altflyter]

Jeg er selv inne i en dyp depresjon for øyeblikket, jeg er drittlei, alt føles håpløst og jeg orker ingenting, så jeg har ikke så veldig mange gode råd, men jeg skal prøve.

Selv om ting er vanskelig akkurat nå, så er det veldig viktig å gå ut likevel. Kroppen min veier et tonn om morgenen og jeg må bruke alt jeg har av krefter på å komme meg opp av sengen. Likevel tvinger jeg meg ut hver dag. Om det så bare er å gå ned til postkassen eller en tur til nærbutikken... Min tidligere erfaring er at om jeg isolerer meg totalt, blir alt mye verre.

Det er fullstendig jævlig, beintøft og kroppen vil ikke, så jeg krangler med den hver dag, og klarer å få snuten såvidt ut døren, så jeg vil anbefale deg å prøve å gjøre det.

Jeg syntes også du skal snakke med fastlegen din om å få en time hos psykolog om det har hjulpet deg før. Du kan også ringe kirkens nødhjelp eller mental helse om ting blir alt for ille.

Jeg håper du bestiller en akuttime hos fastlegen din så fort du kan.

Jeg snakker av LAAANG erfaring når jeg sier at sengen og alkohol er en særs dårlig løsning...

Tror jeg skal følge med på denne tråden selv og se om noen har bedre råd enn meg

[Majott]

Jeg fikk en alvorlig nedtur i livet da jeg ble syk og måtte slutte å jobbe. Det var veldig vanskelig å akseptere, ikke bare fordi jeg ikke kunne jobbe, men også fordi jeg plutselig mistet alt jeg hadde gjort mye for å oppnå, og fordi jeg mistet det sosiale jeg hadde gjennom jobben. Så var jeg mest hjemme, hadde mange dager preget av sykdom osv. Da lærte jeg å sette pris på de små tingene. Det å kunne sitte ute og kose seg i sola. Eller å gå i fjæra og kjenne lukta av salt sjø, eller gå i skogen og kjenne lukta av skog.

Lukter og det å kunne finne kos i øyeblikket har hatt mye å si for min lykkefølelse. Vi lever ganske like liv generelt, men likevel finnes det øyeblikk av lykke som akkurat jeg opplever. Vi må ikke tenke i de store linjene, og sammenligne oss med alle andre og tro at verden er den samme for alle fordi vi alle gjør omtrent likt. Men se hva dagen kan by på for deg i ditt liv. Jeg tror alle kan føle bittelitt lykke i noen øyeblikk hver dag. Ta vare på dem, oppsøk dem og verdsett dem. For de øyblikkene bygger deg opp og hjelper deg videre.