Adhd og omsorgssvikt

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, jeg var så sint en periode at jeg ikke så klart. ( Lenge siden ) Man er litt maktesløs, man må kjempe og være en slags advokat for sitt eget barn, les deg opp på kunnskap dersom nødvendig.

Anonymous poster hash: 47383...04b

Ja, vi foreldre føler at vi kjemper en ensom kamp og famler oss fram i nærmest blinde. Jeg kjenner meg bitter mot skolesystemet og ppt. Etter år med fortvilelse og frustrasjon i barneskolen fikk vi foreldre omsider henvist barnet til ppt. Der var konklusjonen at barnet slet med lese og skrivevansker (enda barnet hadde lest tykke bøker på norsk og engelsk). Konklusjonen var at barnet ble anbefalt å søke økonomisk støtte til bærbar pc.

Nå er barnet snart 18 og har store konsentrasjonsproblemer på skole og med å få hverdagen til å fungere. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg selv kom over informasjon om ADD. Jeg skrev et 3 siders brev til fastlegen med barnets historie fra barnehage fram til i dag og ba om snarlig utredning hos BUP. Heldigvis tok legen oss på alvor.

Jeg tenker med gru på alle barn som sliter og ikke fanges opp, hverken av skole, ppt eller foreldre.

Jeg leser nærmest gjennom alt jeg kommer over av ADHD. I helga gikk jeg gjennom

"ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse - nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging".

Den er utgitt av Helsedirektoratet så sendt som i desember 2014. For dem som vil lese kan den lastes ned gjennom denne linken:

http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001

Anonymous poster hash: 27185...9b1

[Puny]

Drøy påstand du kommer med TS. Men hva med de andre i søskenflikken da? I en søskenflokk på 4 så får 1 diagnosen ADHD, har bare ett av barna vært utsatt for omsorgssvikt da, mens alle de andre fikk god nok omsorg???

[AnonymBruker]

Drøy påstand du kommer med TS. Men hva med de andre i søskenflikken da? I en søskenflokk på 4 så får 1 diagnosen ADHD, har bare ett av barna vært utsatt for omsorgssvikt da, mens alle de andre fikk god nok omsorg???

Jeg tenker at dette vel også handler litt om hvorvidt man er disponert for å få det eller ikke (dette gjelder jo mange lidelser og sykdommer, både psykiske og fysiske). I eksempelet ditt er det jo ikke utenkelig at de tre andre barna IKKE var disponert for å få ADHD, men at de nok også hadde fått det dersom de også hadde vært disponert for det.

I tillegg kan det også være ganske store forskjeller på hvordan foreldrene behandler søsknene i en søskenflokk. Det er ikke gitt at alle får samme oppvekst selv om alle er født av samme mor og vokser opp med de samme to foreldrene.

Anonymous poster hash: 0aad7...9af

[AnonymBruker]

Meg over: mente selvsagt oppdragelse, og ikke oppvekst (Men det vil jo forsåvidt spille inn på oppveksten også)

Anonymous poster hash: 0aad7...9af

[Puny]

Jeg tenker at dette vel også handler litt om hvorvidt man er disponert for å få det eller ikke (dette gjelder jo mange lidelser og sykdommer, både psykiske og fysiske). I eksempelet ditt er det jo ikke utenkelig at de tre andre barna IKKE var disponert for å få ADHD, men at de nok også hadde fått det dersom de også hadde vært disponert for det.

I tillegg kan det også være ganske store forskjeller på hvordan foreldrene behandler søsknene i en søskenflokk. Det er ikke gitt at alle får samme oppvekst selv om alle er født av samme mor og vokser opp med de samme to foreldrene.

Anonymous poster hash: 0aad7...9af

Ja det er jeg enig i. Vi har selvfølgelig forskjellige genetiste disposisjoner. Samtidig så kan man vel være så disponert for ADHD at foreldre med en helt vanlig omsorgsevne får barn som utvikler seg til å oppfylle ADHD kriteriene? Tenker du at det ALLTID må være begge deler? Både genetikken og omsorgssvikt, for det merker jeg jeg er uenig i...

Ja foreldre behandler nok ikke barn helt likt, men sjeldent så forskjellig at det ene er snakk om omsorgssvikt og det andre en omsorgsfull oppdragelse?

[AnonymBruker]

Ja det er jeg enig i. Vi har selvfølgelig forskjellige genetiste disposisjoner. Samtidig så kan man vel være så disponert for ADHD at foreldre med en helt vanlig omsorgsevne får barn som utvikler seg til å oppfylle ADHD kriteriene? Tenker du at det ALLTID må være begge deler? Både genetikken og omsorgssvikt, for det merker jeg jeg er uenig i...

Ja foreldre behandler nok ikke barn helt likt, men sjeldent så forskjellig at det ene er snakk om omsorgssvikt og det andre en omsorgsfull oppdragelse?

Neida, jeg tenker ikke at det ALLTID må være begge deler. Men jeg tror nok at foreldrene (og hvordan de utøver deres "foreldreskap" overfor barnet) ofte har en innvirkning dersom et barn får diagnosen ADHD.

Jeg har jobbet som lærer i Osloskolen snart ti år, og jeg har hatt mange elever med denne diagnosen i løpet av disse årene. Felles for de aller fleste av dem er dessverre at de har vokst opp i ulike kompliserte hjemmeforhold (ung alenemor som fikk barnet da hun var 16, skilte foreldre i en evig konflikt, fraværende far, foreldre med rusproblemer osv). Jeg har også vært borti flere familier der flere av (eller alle) barna har hatt ADHD.

Anonymous poster hash: 0aad7...9af

[Puny]

Neida, jeg tenker ikke at det ALLTID må være begge deler. Men jeg tror nok at foreldrene (og hvordan de utøver deres "foreldreskap" overfor barnet) ofte har en innvirkning dersom et barn får diagnosen ADHD.

Jeg har jobbet som lærer i Osloskolen snart ti år, og jeg har hatt mange elever med denne diagnosen i løpet av disse årene. Felles for de aller fleste av dem er dessverre at de har vokst opp i ulike kompliserte hjemmeforhold (ung alenemor som fikk barnet da hun var 16, skilte foreldre i en evig konflikt, fraværende far, foreldre med rusproblemer osv). Jeg har også vært borti flere familier der flere av (eller alle) barna har hatt ADHD.

Anonymous poster hash: 0aad7...9af

Jeg har ikke den erfaringen, og jeg jobber også med barn. Dette gjelder da ikke "de fleste." "De fleste" har helt vanlige familieforhold... Jeg er mer enig hvis vi snur litt på flisa; mange med trøblete familiebakgrunner har ADHD, men ikke at mange med ADHD har trøblete familiebakgrunner....

[AnonymBruker]

Meg som har et barn (ungdom) til utredning:

Bare til opplysning har vi to mindre barn som begge fungerer helt normalt på skole, sosialt og i hverdagen.

Uten å prøve å gi inntrykk av "selvskryt" har det flere ganger framkommet i diverse rapporter at barnet kommer fra er en såkalt "ressurssterk familie med stabile forhold".

Jeg tror dessverre dette har vært en ulempe for at barnet ikke har blitt fanget opp tidligere. Vi som foreldre har lagt ned enormt med arbeid for at barnet skal/skulle klare å henge med i skolearbeid og sosialt hverdagsliv. Uten vår kamp hadde barnet sannsynligvis ramlet så av lasset på et tidlig stadium at faginstanser (skole,ppt) hadde blitt nødt til å legge mer arbeid i å finne ut av problemene. Kanskje da utredning for add hadde kommet allerede på ungdomsskolen.

Anonymous poster hash: 27185...9b1

[Puny]

Meg som har et barn (ungdom) til utredning:

Bare til opplysning har vi to mindre barn som begge fungerer helt normalt på skole, sosialt og i hverdagen.

Uten å prøve å gi inntrykk av "selvskryt" har det flere ganger framkommet i diverse rapporter at barnet kommer fra er en såkalt "ressurssterk familie med stabile forhold".

Jeg tror dessverre dette har vært en ulempe for at barnet ikke har blitt fanget opp tidligere. Vi som foreldre har lagt ned enormt med arbeid for at barnet skal/skulle klare å henge med i skolearbeid og sosialt hverdagsliv. Uten vår kamp hadde barnet sannsynligvis ramlet så av lasset på et tidlig stadium at faginstanser (skole,ppt) hadde blitt nødt til å legge mer arbeid i å finne ut av problemene. Kanskje da utredning for add hadde kommet allerede på ungdomsskolen.

Anonymous poster hash: 27185...9b1

Det finnes masse studier som sier at det er en sammenheng mellom ADHD diagnosen (og mange andre diagnoser) og sosial bakgrunn/utdanningsnivå/ressursnivå (eller kal det hva du vil). Det sagt så er det selvsagt masse eksempler på det motsatte. Ressurssterke foreldre som står på for barna sine som likevel ender opp med diagnosen. Det er en stor genetisk arvelig komponent her, og å komme med genrelle påstander om at ADHD henger sammen med omsorgssvikt tror jeg skader mer enn det hjelper.

[AnonymBruker]

Det finnes masse studier som sier at det er en sammenheng mellom ADHD diagnosen (og mange andre diagnoser) og sosial bakgrunn/utdanningsnivå/ressursnivå (eller kal det hva du vil). Det sagt så er det selvsagt masse eksempler på det motsatte. Ressurssterke foreldre som står på for barna sine som likevel ender opp med diagnosen. Det er en stor genetisk arvelig komponent her, og å komme med genrelle påstander om at ADHD henger sammen med omsorgssvikt tror jeg skader mer enn det hjelper.

Ja, siden det ADHD kan være genetisk arvelig er det jo ikke så merkelig at barn med diagnosen gjerne kommer fra familier som sliter med å fungere. Spesielt hvis mor/ far ikke har fått diagnose og hjelp.

I veilederen jeg viste til i tidligere innlegg står det bla:

"En norsk studie indikerer at opptil 50 % av personer med rusmiddelavhengighet kan ha vansker innenfor området ADHD."

Det er trist å lese dette. Tenk om disse hadde fått hjelp tidlig i livet.

Anonymous poster hash: 27185...9b1

[AnonymBruker]

Når jeg leser slike rapporter begynner jeg å lure, er en av dem som virkelig har klart det. Min sønn er en velfungerende ungdom med adhd-kanskje fagmiljøet har noe å lære av meg og mine metoder?

- Jeg begynte tidlig å stuimulere språk aktivt

- Jeg begynte tidlig å øve sosial kompetanse, lærte barnet å ta andres perspektiv

- Jeg begynte tidlig å lære barnet empati

- Jeg begynte tidlig med realitetsorientering

- Jeg begynte tidlig med fokus på det barnet mestret

- Jeg begynte tidlig å kjøpe/lese bøker om verden

- Jeg begynte tidlig med å stimulere barnet med fysisk aktivitet: svømming,

sykling og fjellklatring

-Jeg begynte tidlig med å øve opp kortidsminnet

- Jeg begynte tidlig med selvstendighetsøvelser, klare seg selv i sosiale situasjoner ( skrev b,la sosiale historier )

-Jeg begynte tidlig med adekvat grensesetting og fokus på faste rammer,forutsigbarhet og gode rutiner

- Jeg begynte tidlig å rose barnet for alle positive sider/handlinger

- Jeg begynte tidlig å se barnet, gi det all min tid og kjærlighet

- Jeg begynte tidlig å reise med barnet, gi det gode opplevelser og vise det verden.

Det har kostet meg utrolig mye, skal innrømme at det har vært tøffe tak- men nå når vi ser resultatet ( barnet mitt er blitt tenåring ) er det slik vi må klype oss i armen, vi har fått et nytt liv.

Min tenåringsønn med adhd er opptatt av å komme presis på skolen, gjøre det bra på prøver og ha minst mulig fravær.

Min tenåringsønn med adhd er blitt opptatt av å hjelpe andre som ikke har det så bra, og han viser omsorg i ord og handling.

Min tenåringsønn med adhd har sunne interesser og tar avstand fra alkohol/røyk

Min tenåringsønn er ansvarlig og ber MEG følge reglene ( tok frem en mobiltelefon på kino )

Listen er lang, grunnen til at jeg sier dette er at det nytter å kjempe for egne barn, hvis barnet blir forstått, sett og adekvate tiltak satt inn TIDLIG kan vi slippe tilleggsproblematikk som andre psykiske lidelser, vi kan faktisk få de like velfungerende som min sønn:)

Anonymous poster hash: 47383...04b

[AnonymBruker]

Var på fest i helga og ble sittende å prate med en som har en høyere stilling i barnevernet.

Det han fortalte meg om ADHD (aner ikke hvorfor vi kom inn på det emnet) sjokkerte meg veldig.

Han fortalte at omtrent hele fagmiljøet er enige i at diagnosen ADHD egentlig er omsorgssvikt. Det er foreldrene som trenger diagnosen, det er greiere å henge problemene på en diagnose enn å ta ansvaret for omsorgssvikt.

Jeg kjenner folk som har ADHD barn, mora til den ene hadde alkoholproblemer som hun klarte å gjøre noe med etter mange år og den andre bor i en familie med mange barn og kaos, men jeg mener at disse ikke er typiske representanter av ADHD.

Jeg har nå sittet å tenkt på foreldrene til ADHD barn, og hvordan de må føle det når de er i kontakt med hjelpeapparatet.

Fant denne linken fra Legeforeningen og den synes jeg langt på vei gir mannen jeg snakket med rett.

http://legeforeningen.no/Legeforeningen-mener/Horingsuttalelser/2013/Horing---ADHD--nasjonal-faglig-retningslinje/

Hva tenker dere om dette og hvordan blir familier med ADHD barn hjulpet i dag?

Jeg må si at det må være tøft å være foreldre med slike hentydninger.

Anonymous poster hash: 6ad6a...e4e

Vårt barn har ADHD og jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i noe som helst av dette

VI ble møtt med svært gode medisinske tester og begrunnelser fra BUP, og de var nøye på å forklare den fysiologiske årsaken til symptomene. De var også svært positive til både diagnostisering og medisinering av de som faktisk har ADHD (rundt 3% av befolkningen til en hver tid, tallet har ikke økt). For de som ikke har den kjemiske ubalansen i hjernen vil ikke medisin fungere, naturligvis, så det er viktig å utelukke differensialdiagnoser. Omsorgssvikt kan være nettopp dette, siden manglende impulskontroll, konsentrasjonsvansker osv også er relevant i ADHD-vurdering.

Så nei, ingen fordommer her. Takk og pris, for det er virkelig ikke spesielt moro å utrede barnet sitt uansett. Vi har forresten flere barn, og bare ett av dem har vært annerledes, helt siden fødselen av. H*n har skilt seg ut med å slite med ting som for søsknene er helt dagligdagse, og vi ventet lenge med å be om en utredning siden vi klarte oss noenlunde greit på egenhånd og i samarbeid med skole. Men med diagnose og medisinering har barnet fått et nytt liv, og har en mulighet til å takle utfordringer på samme måte som sine søsken. Det er som natt og dag, og i følge BUP er akkurat det veldig typisk reaksjon hos de foreldrene som har prøvd med "konsekvens, dialog, huskelister, påminnelser, positiv forsterkning" osv osv i en årrekke, og likevel opplever at det bare fungerer sånn halvveis.

Jeg tar meg på ingen måte nær av at noen kobler ADHD med omsorgssvikt, det må de gjerne gjøre, men jeg stusser virkelig over at et helt fagmiljø liksom skal ha det synet at ADHD er en tullediagnose for å fordekke at den egentlige årsaken til problemene er late foreldre. Det kan vel ikke tenkes at han var glad i å inkludere andre i sitt eget, personlige syn? Vi møtte aldri noen antydning til denne typen synsing (men det var hos BUP da, barnevernet har vi aldri vært i kontakt med så det har vi ingen forutsetninger til å vite noe om).

Anonymous poster hash: 38f86...8c8

[AnonymBruker]

bup meg her og der, beklager men jeg var ikke så imponert..

Anonymous poster hash: 47383...04b

[AnonymBruker]

At barn som lever med omsorgssvikt kan utvise symptomer som er forenelige med ADHD betyr ikke at barn ikke kan ha ADHD uten å være utsatt for omsorgssvikt. Enten var denne fyren utrolig unyansert i sine uttalelser, eller så er det mottakeren som ikke har vært helt med.

Anonymous poster hash: 6ac43...107

[AnonymBruker]

Oj, her var det mange med peiling! Rekk opp hånden alle her som har svart som faktisk er nevropsykologer! Eller er det bare synsing? VET dere at alle ADHDerne dere kjenner fra trøblede hjem faktisk har fått diagnosen ADHD?

Anonymous poster hash: c871f...8a5

[AnonymBruker]

Synes bare hele greien er trist, så mye fordommer så lite kompetanse. Farlig og bli møtt som et problem, spesielt når du er et sårbart barn i utvikling.

Anonymous poster hash: 47383...04b

[AnonymBruker]

bup meg her og der, beklager men jeg var ikke så imponert..

Anonymous poster hash: 47383...04b

Uffda Men da var det jammen godt at vårt fokus var på at barnet skulle få det bedre, ikke at du skulle bli imponert.

Ser at du har listet opp en rekke strategier som har vært til god hjelp for dere, og det er supert (selv om jeg nok mener av mye av det er ganske naturlige deler av helt normal barneoppdragelse. De fleste foreldre gjør vel dette i større eller mindre grad allerede, og de foreldrene som har barn som sliter mer legger seg forhåpentligvis enda litt mer i selen). Flott at dere har hjulpet barnet deres til å bli den beste versjonen av seg selv og det er mye som er verdt å ta med seg.

Men ærlig talt, "bup meg her og der". Ja, et team på flere spesialutdannede mennesker med lang erfaring. Det kan lønne seg å være litt ydmyk på at fagpersoner er nettopp det: fagpersoner. Som har mer å komme med en synsing og erfaring fra noen få situasjoner man er personlig involvert i.

Anonymous poster hash: 38f86...8c8

[AnonymBruker]

Uffda Men da var det jammen godt at vårt fokus var på at barnet skulle få det bedre, ikke at du skulle bli imponert.

Ser at du har listet opp en rekke strategier som har vært til god hjelp for dere, og det er supert (selv om jeg nok mener av mye av det er ganske naturlige deler av helt normal barneoppdragelse. De fleste foreldre gjør vel dette i større eller mindre grad allerede, og de foreldrene som har barn som sliter mer legger seg forhåpentligvis enda litt mer i selen). Flott at dere har hjulpet barnet deres til å bli den beste versjonen av seg selv og det er mye som er verdt å ta med seg.

Men ærlig talt, "bup meg her og der". Ja, et team på flere spesialutdannede mennesker med lang erfaring. Det kan lønne seg å være litt ydmyk på at fagpersoner er nettopp det: fagpersoner. Som har mer å komme med en synsing og erfaring fra noen få situasjoner man er personlig involvert i.

Anonymous poster hash: 38f86...8c8

Jeg er en fagperson selv, og ut fra mine dyrtkjøpte erfaringer er jeg ikke imponert i det hele tatt!

Mange som mangler kompetanse der ute, jobber med dette og må virkelig kjempe for at barn skal få det de har rett på! Dette gjelder ikke mitt barn, men også andres og de som er gitt opp!

Anonymous poster hash: 47383...04b

[AnonymBruker]

Livet har lært meg at det ikke er utdannelse og papirer som betyr noe, det er mennesket.

Anonymous poster hash: 47383...04b

[AnonymBruker]

Uffda Men da var det jammen godt at vårt fokus var på at barnet skulle få det bedre, ikke at du skulle bli imponert.

Ser at du har listet opp en rekke strategier som har vært til god hjelp for dere, og det er supert (selv om jeg nok mener av mye av det er ganske naturlige deler av helt normal barneoppdragelse. De fleste foreldre gjør vel dette i større eller mindre grad allerede, og de foreldrene som har barn som sliter mer legger seg forhåpentligvis enda litt mer i selen). Flott at dere har hjulpet barnet deres til å bli den beste versjonen av seg selv og det er mye som er verdt å ta med seg.

Men ærlig talt, "bup meg her og der". Ja, et team på flere spesialutdannede mennesker med lang erfaring. Det kan lønne seg å være litt ydmyk på at fagpersoner er nettopp det: fagpersoner. Som har mer å komme med en synsing og erfaring fra noen få situasjoner man er personlig involvert i.

Anonymous poster hash: 38f86...8c8

Siden jeg var ferdig utdannet har jeg hatt en ledende stilling i arbeid med barn, jobber jeg fått tildelt uten å søke. Samarbeider med fagfolk, og de er veldig ulike på kompetanseområder.

Enkelte ganger må jeg nesten mase på at barn skal få den hjelpen de skal ha til rett tid. Ser også kvalitet på foreldre er ulik, helt greit, mange av de har aldri hørt om sosiale historier og trenger å følge opp på den måten jeg har gjort.

Du kan gjerne latterliggjøre det, og mene jeg bør bli mer ydmyk. NEI, jeg har alltid vært veldig ydmyk, litt for kanskje-kom ikke noe langt med det. Det handler om å ha faglig intigritet og vite hva man kan. Mange foreldre og barn med spesielle behov blir faktisk møtt med fordommer, og slik skal det ikke være. Nekter og bli en de, har sett familier gått til grunne pga slike holdninger du representerer-og jeg nekter å ta del i det.

Anonymous poster hash: 47383...04b