Skitne hjem!

[AnonymBruker]

Hva tenker eller sier dere hvis dere kommer inn på besøk i et hus som nesten ikke er vaska eller ryddet? Hva er det verste dere har sett? Hadde vært interessant å høre.

Her er det ikke snakk om vanlig hverdagsrot som aviser, kopper og leker..

Anonymous poster hash: b8252...58c

[Gjest HeiHade]

Det er utrolig ubehagelig. Jeg er ikke komfortabel med å slå meg ned og heller ikke ta imot noe som blir tilbudt.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på noen dagers rot, og hjem som aldri har blitt ryddet eller vasket, der søppel går fra gulv til tak....

Ingen bor i en møbelkatalog, alltid. Skulle de gjøre det, så er det ikke et hjem de har, men et utstillingsvindu uten hjemlig trivsel.

Anonymous poster hash: 79221...368

[Gjest Raindrops]

Jeg har vært i en del lugubre leiligheter opp igjennom tiden, gjennom kontakt med narkotikamisbrukere og alkoholikere, så jeg har fått en relativt høy terskel for skitt. Badene pleier å være verst, kan ikke gå på toalettet fordi det er nedpisset, servanten brukes som askebeger og helt tydelig ikke til vaskeing av hender, senger uten sengetøy med uidentifiserbare flekker. Jeg har vært på stuer der jeg har brukt skjerfet mitt som sitteunderlag og kastet det etterpå fordi det like gjerne kan brennes, der det er tydelige stier mellom pizzaesker og gamle melkekartonger, der det eneste rene er flasken med sprit. Ingen fortjener å bo slik, det er hjerteskjærende å se. Men hvis man hjelper til å rydde så tar det bare en uke så er det tilbake som det var, utrolig at de overlever i kaoset.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på noen dagers rot, og hjem som aldri har blitt ryddet eller vasket, der søppel går fra gulv til tak....

Ingen bor i en møbelkatalog, alltid. Skulle de gjøre det, så er det ikke et hjem de har, men et utstillingsvindu uten hjemlig trivsel.

Anonymous poster hash: 79221...368

Tull! Jeg har det aldri rotete, og jeg støvsuger/vasker ofte nok til at det alltid er plrttfritt. Jeg har fortsatt et hyggelig og varmt hjem. Det tar ikke mye energi hvis man rydder med en gang man er ferdig med noe.

Anonymous poster hash: ead17...447

[AnonymBruker]

Tull! Jeg har det aldri rotete, og jeg støvsuger/vasker ofte nok til at det alltid er plrttfritt. Jeg har fortsatt et hyggelig og varmt hjem. Det tar ikke mye energi hvis man rydder med en gang man er ferdig med noe.

Anonymous poster hash: ead17...447

De jeg kjenner som alltid har det plettfritt er et mareritt å besøke, rett og slett fordi de er så rigide og nøye at jeg er redd for å gjøre noe galt. Derfor synes jeg det er mer koselig at folk har et avslappet forhold til rot, og tåler at ungene har glemt å rydde leksebøkene fra kjøkkenbordet, eller at hunden har dratt noen leker utover gulvet, og at dagens post ligger midt på salongbordet fordi ingen har giddet å gå ut i papirsøpla med den enda. Da føler jeg meg hjemme mye raskere.

Anonymous poster hash: 66663...372

[AnonymBruker]

Det er nå en forskjell på rotete hjem og skitne hjem. Et hjem med rot ville jeg nok blitt stresset av, men jeg kunne satt meg ned og tatt i mot noe. Skitne hjem deriomot - noe helt annet.

Anonymous poster hash: 8bff8...8f2

[skreppamedleppa]

De jeg kjenner som alltid har det plettfritt er et mareritt å besøke, rett og slett fordi de er så rigide og nøye at jeg er redd for å gjøre noe galt. Derfor synes jeg det er mer koselig at folk har et avslappet forhold til rot, og tåler at ungene har glemt å rydde leksebøkene fra kjøkkenbordet, eller at hunden har dratt noen leker utover gulvet, og at dagens post ligger midt på salongbordet fordi ingen har giddet å gå ut i papirsøpla med den enda. Da føler jeg meg hjemme mye raskere. Anonymous poster hash: 66663...372

Samme tenker jeg.

I et hus der eieren støvsuger/vasker gulvet hver dag, går med støvtørkeren hver time omtrent og ellers nesten har OCD tanker, så tenker jeg ikke akkurat at det er et koselig hjem. "Kan jeg gå på dette gang gulvet eller bruker de det som spisebord? Er det lov å sitte i denne sofaen eller er den ment til pynt? Spiser de mat på kjøkkenet eller tar de den med seg ut så det ikke smuler på kjøkkenet, eventuelt spiser de med plastikk bestikk så de ikke har oppvask og hvortid kommer bo nytt for å ta bilder"

Selvsagt er et skittent hjem ufyselig både å bo i og å besøke men et striglet hjem vil jeg ikke nødvendigvis beskrive som noe mer koselig nei.

Hos oss er det rent nok til å beholde helsen og rot nok til å beholde lykken Vi bor og lever her og jeg er søren så sikker på at ingen ligger på dødsleiet og tenker at de angrer på at de ikke støvsuge mer i livet sitt.

Men skitne hjem som og si aldri har sett verken vann eller såpe og ellers er ekle er ganske ufyselig.

[MarianneE]

De jeg kjenner som alltid har det plettfritt er et mareritt å besøke, rett og slett fordi de er så rigide og nøye at jeg er redd for å gjøre noe galt. Derfor synes jeg det er mer koselig at folk har et avslappet forhold til rot, og tåler at ungene har glemt å rydde leksebøkene fra kjøkkenbordet, eller at hunden har dratt noen leker utover gulvet, og at dagens post ligger midt på salongbordet fordi ingen har giddet å gå ut i papirsøpla med den enda. Da føler jeg meg hjemme mye raskere.

Anonymous poster hash: 66663...372

Da føler du deg veldig hjemme hos oss!

[AnonymBruker]

Med lange arbeidsdager, unger, matlaging, tøyvasking så er det begrenset hva folk rekker

Når folk forteller at de har et plettfritt hjem, støvsuger, tørker støv hver dag,så sier det meg mye mer om de enn om meg.

Jeg tåler at det ikke er vasket hver uke, men tar støv. Støvet er viktigere enn noe annet.

Jeg trives der det ser ut som det bor folk, og ikke er et utstillingshjem.

Når man kommer til folk med barn, og det ikke vises at det bor små unger der, ja da blir jeg mistenksom

Det er forskjell på folk, en skrev om hjem til noen narkomane. Da snakker vi om folk uten boevne.

Kommer det folk her så er kopper og bor rent. Også toalettet.

Hva forventer folk egentlig?

Jeg har en venninne som er hjemmeværende. Hun forteller ofte hva hun har gjort hjemme. Vaket,vasket. Skiftet gardiner, vasket vinduer. Ja, man har tid til det når man er hjemmeværende. tror hun holder på slik i mangel på noe annet å gjøre

Anonymous poster hash: e01da...b58

[Gjest Gjesp]

Samme tenker jeg.

I et hus der eieren støvsuger/vasker gulvet hver dag, går med støvtørkeren hver time omtrent og ellers nesten har OCD tanker, så tenker jeg ikke akkurat at det er et koselig hjem. "Kan jeg gå på dette gang gulvet eller bruker de det som spisebord? Er det lov å sitte i denne sofaen eller er den ment til pynt? Spiser de mat på kjøkkenet eller tar de den med seg ut så det ikke smuler på kjøkkenet, eventuelt spiser de med plastikk bestikk så de ikke har oppvask og hvortid kommer bo nytt for å ta bilder"

Selvsagt er et skittent hjem ufyselig både å bo i og å besøke men et striglet hjem vil jeg ikke nødvendigvis beskrive som noe mer koselig nei.

Hos oss er det rent nok til å beholde helsen og rot nok til å beholde lykken Vi bor og lever her og jeg er søren så sikker på at ingen ligger på dødsleiet og tenker at de angrer på at de ikke støvsuge mer i livet sitt.

Men skitne hjem som og si aldri har sett verken vann eller såpe og ellers er ekle er ganske ufyselig.

Selv da jeg var småbarnsmor, student og jobbet så klarte jeg å holde kjøkkenet fri for oppvask. Det tar faktisk ikke lange tiden å skylle av skitne tallerkener og sette dem inn i oppvaskmaskinen.

[Musaleem]

Jeg har både helse og lykke, selv om hjemmet mitt kan beskrives som plettfritt. Jeg trives i et "kataloghjem". Bruker aldri tid på å rydde, det gjør jeg tross alt med en gang jeg er ferdig med noe. Derfor går det rimelig raskt å støvsuge/vaske.

Hvorvidt folk ikke klarer å slappe av hos meg på grunn av det, bryr meg i grunnen ganske lite. Det har virket til å være svært uproblematisk så langt, ettersom folk både ligger på sofaen, hundene jeg har på besøk herjer rundt og folk gjerne kommer tilbake.

"Det er bra å se at noen bor her" - tåpelig, det er bare en unnskyldning for å rettferdiggjøre egen latskap. Det er ikke hyggelig med rot.

[Gjest Raindrops]

Jeg har både helse og lykke, selv om hjemmet mitt kan beskrives som plettfritt. Jeg trives i et "kataloghjem". Bruker aldri tid på å rydde, det gjør jeg tross alt med en gang jeg er ferdig med noe. Derfor går det rimelig raskt å støvsuge/vaske.

Hvorvidt folk ikke klarer å slappe av hos meg på grunn av det, bryr meg i grunnen ganske lite. Det har virket til å være svært uproblematisk så langt, ettersom folk både ligger på sofaen, hundene jeg har på besøk herjer rundt og folk gjerne kommer tilbake.

"Det er bra å se at noen bor her" - tåpelig, det er bare en unnskyldning for å rettferdiggjøre egen latskap. Det er ikke hyggelig med rot.

Når vi snakker om tåpelig... Noen synes faktisk det er litt hyggelig med "rot", og bruker heller energien på andre ting enn å tørke støv av listene annenhver dag.

Jeg liker å ha det ryddig selv, etter min egen standard iallefall, men jeg føler meg absolutt ikke hjemme i prikkfire hjem. Selvsagt vil jeg ikke si det rett ut til de vennene jeg har som har støv på hjernen når jeg er på besøk, de setter tydeligvis mye stolthet i å ha det slik og det legger jeg meg ikke borti, men det er ikke der jeg slapper mest av.

[AnonymBruker]

Det verste jeg har sett var hos moren til en venn av barna mine.

De hadde invitert til bursdagsselskap og det var så rotete (ok greit nok) og

så forferdelig møkkete (grusomt og ekkelt) at det så ikke ut som det var vasket på årevis.

Vi snakker møkkete gulv, benker, bord, med møkk som virkelig hadde

satt seg. Hadde jeg satt i gang å vaske gulvene der hadde de nok trengt

10 omganger for å bli rene. Det var grusomt rett og slett, og alle foreldrene

som kom i bursdagsselskapet reagerte tydelig. Så det var nok det at de hadde

bodd slik så lenge at de ikke så det selv tror jeg. Jeg følte meg absolutt ikke

komfortabel med at små barn skulle krabbe rundt på ett slikt sted. Og jeg er ikke

overfølsom og hysterisk når det gjelder litt møkk og rot. Jeg er absolutt ikke noen

super-mamma som har det plettfritt. Men på dette stedet syns jeg synd på barna som

bodde under slike omstendigheter.

Anonymous poster hash: 35914...9dc

[skreppamedleppa]

Selv da jeg var småbarnsmor, student og jobbet så klarte jeg å holde kjøkkenet fri for oppvask. Det tar faktisk ikke lange tiden å skylle av skitne tallerkener og sette dem inn i oppvaskmaskinen.

Jeg klarer det jeg også men prioriterer det overhode ikke. I mitt liv prioriteres det andre ting enn å ha et u koselig utstilingshjem. Har aldri slitt med støv på hjernen er glad for det.

[Shinigami]

Var på visning av en lelighet som ble leid ut privat en gang. Utleier hadde ikke vaska elker rydda eller noen ting. Det lukta død og fordervelse. Det lå matrester og røykstumper og et berg av skitten oppvask på kjøkkenet.

Ville ikke bo i den leiligheten for å si det sånn... Lurer på om han fikk leid den ut i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som aldri vasker gulv, som har hele badegulvet fullt av skitne og rene klær om hverandre. Gangen er full av sko og skitt. Badet og doene er fulle av dritt. Dusjen vaskes aldri. Kjøkkenbenken flyter av ting. Det er random rot og ting som ligger strødd over alt i huset. 0 system. Hun har ikke vaskemidler som jif, gulvask, klorin ol. Kjøleskapet er bestandig skittent. Hu har 3 barn i barne og ungdomskolealder og er i tillegg besøkshjem for ei jente på 12. Er ubehagelig å være på besøk og å sove over der.

Anonymous poster hash: 7818b...30a

[AnonymBruker]

Det verste jeg har sett var hos moren til en venn av barna mine.

De hadde invitert til bursdagsselskap og det var så rotete (ok greit nok) og

så forferdelig møkkete (grusomt og ekkelt) at det så ikke ut som det var vasket på årevis.

Vi snakker møkkete gulv, benker, bord, med møkk som virkelig hadde

satt seg. Hadde jeg satt i gang å vaske gulvene der hadde de nok trengt

10 omganger for å bli rene. Det var grusomt rett og slett, og alle foreldrene

som kom i bursdagsselskapet reagerte tydelig. Så det var nok det at de hadde

bodd slik så lenge at de ikke så det selv tror jeg. Jeg følte meg absolutt ikke

komfortabel med at små barn skulle krabbe rundt på ett slikt sted. Og jeg er ikke

overfølsom og hysterisk når det gjelder litt møkk og rot. Jeg er absolutt ikke noen

super-mamma som har det plettfritt. Men på dette stedet syns jeg synd på barna som

bodde under slike omstendigheter.

Anonymous poster hash: 35914...9dc

Det er omsorgsvikt.

Anonymous poster hash: 7818b...30a

[AnonymBruker]

Badet, yttergangen, og soverommet er alltid rent og pent og plettfritt. Det er de stedene jeg prioriterer hver dag. Det er ikke rotete her i den forstand at det er lassevis med greier som ikke er ryddet. Men huset mitt kan ikke omtales som ryddig. Har en stabel bøker i trappa, post på stuebordet, hundeleker på gulvet og brettede klær som venter på å bli lagt vekk, på spisestuebordet. Kaffekopp, neglelakk og neglelakkfjerner på stuebordet, og en sofapotet i sofaen. Det er meg.

Har ikke veldig imot å komme til rotete hjem, men skitne hjem syns jeg er ekkelt. Når man får klissete sokker med smuler på av å gå der. Oppvask som ikke er tatt, eller fingermerker på vinduer og sånne småting driter jeg i. Det er ikke skitt i den forstand.

Anonymous poster hash: 0900a...d62

[Puny]

De jeg kjenner som alltid har det plettfritt er et mareritt å besøke, rett og slett fordi de er så rigide og nøye at jeg er redd for å gjøre noe galt. Derfor synes jeg det er mer koselig at folk har et avslappet forhold til rot, og tåler at ungene har glemt å rydde leksebøkene fra kjøkkenbordet, eller at hunden har dratt noen leker utover gulvet, og at dagens post ligger midt på salongbordet fordi ingen har giddet å gå ut i papirsøpla med den enda. Da føler jeg meg hjemme mye raskere.

Anonymous poster hash: 66663...372

Dette! Jeg har en venninne jeg rett og slett syntes det er litt slitsomt å besøke, da hun f. eks. alletid tørker av vasken etter å ha brukt den. Så når jeg har vært på badet, så går hun inn etterpå og tørker over vasken så det ikke ligger noen vanndråper igjen... Føler alltid jeg må sitte på kanten av sofaen så jeg ikke krøller designputene hennes og gud forby hvis noen har glemt en coaster, og setter glasset fra seg ett sted... Hun tenker sikkert sitt når hun er hos meg, men det får da være grenser...