Ikke føle seg "bra nok".........

[Gjest Singel gjest!]

Jeg er singel - og jeg trives ikke med det. :-(

Er selvhjulpen - klarer "det meste" sjøl........ har jobb, hus og bil. Familie og venner. Aktiv på fritiden - flere hobbyer.........

Er ingen ungdom lenger - og føler ofte at tilværelsen er en kamp.

Men jeg sliter med min alene-tilværelse. Jeg føler meg ikke "hel" - føler meg ikke bra nok til å bli elsket - ikke pen nok - ikke attraktiv nok.

Velger vekk mange ting fordi jeg ikke har noen å gå sammen med - redd for å være den eneste som kommer alene - redd for å føle meg utenfor osv osv

Jeg hater å måtte gjøre alt alene - ikke ha noen å dele med - ingen å støtte seg til - føler meg ofte "utenfor".

Føler meg ofte trist og nedfor p.g.a. singeltilværelsen. Er en tomhet i livet mitt som er som en verkebyll....... byllen blir mer og mer betent ettersom årene går..... og jeg fortsatt er alene!

Er skremt av tanken på at jeg vil forbli alene resten av livet......... at ingen vil elske meg - at jeg ikke får elske noen.

Har veldig mye inni meg som jeg ønsker å bruke........ Det bare "hoper seg opp". :-(

Vet jo at det kun er meg sjøl som kan gjøre noe med tilværelsen min - ingen andre.

Ingen andre kan leve livet for meg!

Jeg vet jo veldig godt at en partner ikke er "svaret på alle spørsmål".......... at mange sliter i sine parforhold.

Men det er jo det gode i et parforhold jeg savner........ Og en partner "for enhver pris" - det ønsker jeg selvfølgelig ikke.

Er ikke ute etter noen løsninger på dette - ønsker vel bare å "lette hjertet mitt"....... :-?

[Daria]

[nyibyen]

Du er ikke alene om å føle det slik, det er sikkert! Men vi skal klare oss, vi ufrivillig single jenter, og finne en snill og god mann etterhvert

Men jeg har begynt å innse at det ikke kommer til å hende tilfeldig. Og man må arbeide for kosen. Jeg gir det litt tid ennå, men så kommer jeg kanskje til å prøve alt fra internett til kontaktannonser og singel-treff med danskebåten (!). Tror kanskje vi må hjelpe skjebnen litt.

Det er vondt å føle at man ikke er god nok / attraktiv nok til å bli elsket av noen. jeg ser på par som går forbi meg på gaten og gransker ofte jenta. For å finne ut om jeg kan se på henne hva som gjør at en gutt er glad i akkurat HENNE. Men jeg har ikke funnet noe som alle jenter i par har som jeg IKKE har. Og det må da bety at noen kan bli glad i meg og..?

Du har jobb og hjem og venner og familie. Det gjør vel "ventetiden" så bra som den kan bli?

[Gjest Anonymous]

Hmmm (Tankefull)

Jeg er mann, og IKKE singel. (Hva i all verden gjør jeg inne på dette forumet da??!)

Problemet kjære "Singel gjest", er at du er kravstor selv, men blir deprimert av at andre er det.

En kompis av meg er singel og har alltid vært det, kjempegrei kar, flink med barn, fast jobb, eget hus, stødig økonomi osv. Men så er han ikke av de kjekkeste da, ingen jenter som snur seg etter han kan du si. Men han har jo fått "tilbud" fra damer nå og da, hva tror du dusten gjør? Takker nei selvfølgelig, fordi de ikke er pene nok, slanke nok osv osv.

Og han som du depper fordi han er singel og ikke bra nok (dvs han er ikke bra nok for de supermodellene som er bra nok for han)

Men så lenge jeg har dame er det håp for alle!

[Gjest Singel pen jente]

Jeg har vært singel i mange år (etter et samboerforhold-brudd), selv om jeg har vært ganske heldig med utseendet, kroppen,utdanningen, jobben, leiligheten osv..har noen få svært gode venner og ellers noen bekjente + kolleger og to jevnaldrende søsken.

Mitt poeng er: hadde jeg gått mye på byen og vært aktiv sosialt sett, hadde jeg fått meg kjæreste på flekken anytime.

Men jeg er ikke spesielt sosial av meg, og føler meg som en uoppdaget skatt som går rundt her hvor ingen ser meg. Men jeg har valgt å ha det slik selv...

Jeg trives aller best for meg selv faktisk.

Med en mann i huset blir det så mye stress.

[Gjest Også singel!]

Kan man bli syk av mangel på nærhet, kos og noen å dele med.

Vi er forskjellige personer - med forskjellige behov.

Noen har stort behov for bekreftelser og nærhet - andre er så selvstendige at de vet hva de duger til - og hva de er gode for uten at andre trenger å "bekrefte" det!

Det er vondt og sårt å savne noe......... :-(

[alisia4]

Singel jeg også. Og det er vondt å savne noen. Man har en tomhet inni seg som er så smertefull til de grader.

Man bør ikke være for kresen heller. Danne seg et bilde av hvordan et menneske skal være og en liste som et langt ondt år for hvordan han skal være og ikke være.

Men på en annen side, så skal man ikke ta hva som helst heller. Mangen tosker ute og går, så å være på vakt og noe tilbakeholden er bare sunt.

Bedre å heller se helheten på et menneske, og faktisk godta at han er et menneske, for ingen er perfekt. Og mennesker som tar en for vekten fremfor den faktiske personlighen,sier mye mer om en selv.

Ja, vi alle er forskjellig, som smaken. Men om man velger likevel ikke ta personen bare fordi han f.eks er for fet, mens mannen egentlig er en flott man på mangen områder, ja da er de ikke fortjent å være i et forhold. For ingen er perfekt, og vi alle har våre negative sider.

[Gjest Anonymous]

Singel jeg også. Og det er vondt å savne noen. Man har en tomhet inni seg som er så smertefull til de grader.

Man bør ikke være for kresen heller. Danne seg et bilde av hvordan et menneske skal være og en liste som et langt ondt år for hvordan han skal være og ikke være.    

Men på en annen side, så skal man ikke ta hva som helst heller. Mangen tosker ute og går, så å være på vakt og noe tilbakeholden er bare sunt.  

Bedre å heller se helheten på et menneske, og faktisk godta at han er et menneske, for ingen er perfekt. Og mennesker som tar en for vekten fremfor den faktiske personlighen,sier mye mer om en selv.

Ja, vi alle er forskjellig, som smaken. Men om man velger likevel ikke ta personen bare fordi han f.eks er for fet, mens mannen egentlig er en flott man på mangen områder, ja da er de ikke fortjent å være i et forhold. For ingen er perfekt, og vi alle har våre negative sider.

Man har jo visse krav da...enten får det være en mann som det klaffer med mentalt og fysisk, eller ingen mann i det hele tatt. Det finnes ingen middelvei for meg.

Du skrev over her at det ikke gjør noe om mannen er tjukk, hvis han er hyggelig. Så feil: er mannen tjukk kan han glemme det. Jeg mener, hvis jeg ikke liker utseendet hans, hvordan skal vi klaffe da??

Man må like utseendet også! For meg må en mann være opptatt av å være sunn og holde seg i form på en moderat og frisk måte. Vi må ha samme intellektuelle forutsetninger og seksuelt må det jo klaffe med en viss form for spenning. Selv om sex ikke er det viktigste i verden for meg, bør jo den biten også være grei.

Noen grunnleggende krav må man kunne stille. Får man ikke de oppfylt får man gå uten.

Noen menn og kvinner er desperate: de tar nesten alt. Spesielt noen menn jeg vet om: de legger ned alle slags damer: tykke, tynne, bomboer, smarte, alt mulig rart. Mennene er fornøyde bare de har en dame i senga. Da er alt bra for dem.

Åh, salige verden, hvordan i huleste ble menn så enkle.

[alisia4]

Godt å høre at vi alle er forskjellige. Jeg ville heller valgt en litt tykk en som var en jordnær og flott mann en en som bare hadde utseende og ingenting i hode oppe, men bare i hode der nede. Nei usj a meg. Dette er å sette det litt på spissen også. Men jeg smener da selvsagt at det er noen som kun tenker på vekten og ikke noe annet. Og det er på feilt grunnlag mener nå jeg vist man i utgangspunktet liker en mann for sin helhet og indre verdier.

Men selv sagt betyr utseende endel. Man blir jo forelsket i det man ser, men det finnes likevel en mellomting da.

[Gjest Den utstøtte]

For å si det enkelt.: VI VIL HA FULL PAKKE! Hvis jeg skal bli glad i noen må det for at jeg beundrer henne for noe.

Utseende er det første man får øye på, naturlig nok. Damer i teite sandaler med trykk gummisåle er ikke mye lekkert. Heller ikke fett hår og minken på halv 12.

Som det har fremgått den siste tiden er jeg samfunsinteressert og får store problemer på dater når dama kun leser Hjemmet og Se & Hør, og synes Lunde på Dagsrevyen er kjekk. Med 196 på sokkelesten og snittalderen på finnenvenn.no er 162, blir det kokklete.

Jeg hadde samboer på 158. Da sa min datter "Så du ligger en halvmeter alene nå, Pappa??

[Hillary]

Hmmm (Tankefull)

Men han har jo fått "tilbud" fra damer nå og da, hva tror du dusten gjør? Takker nei selvfølgelig, fordi de ikke er pene nok, slanke nok osv osv.

Og han som du depper fordi han er singel og ikke bra nok (dvs han er ikke bra nok for de supermodellene som er bra nok for han)

Mulig dette gjelder kameraten din.

Jeg er imidlertid litt lei av den fremstillingen at vi som er single lenge er single fordi vi er så innmari kresne (og snakker om noe så overfladisk som utseendet!!!)

Jeg er single fordi det ikke har "klaffet" med noen.

Når folk tror langtidssingle er kresne, så begynner jeg å lure på om folk er sammen bare for å være sammen med noen. Blir de sammen med noen de ikke er forelsket i for å unngå ensomheten? Greier ikke mennesker å være alene, eller?

Det er ikke rart det blir brudd og skilsmisse!!

[Hillary]

Men selv sagt betyr utseende endel. Man blir jo forelsket i det man ser, men det finnes likevel en mellomting da.

Blir man? Jeg blir forelsket i HELE mennesket, jeg. Han jeg er forelsket i nå var ikke spesielt kjekk for meg da jeg først traff han, men du verden så vakker han ble etterhvert... når jeg ble kjent med hele hans person....!!!

[Melissa Gioberti]

Mulig dette gjelder kameraten din.

Jeg er imidlertid litt lei av den fremstillingen at vi som er single lenge er single fordi vi er så innmari kresne (og snakker om noe så overfladisk som utseendet!!!)

Jeg er single fordi det ikke har "klaffet" med noen.

Når folk tror langtidssingle er kresne, så begynner jeg å lure på om folk er sammen bare for å være sammen med noen. Blir de sammen med noen de ikke er forelsket i for å unngå ensomheten? Greier ikke mennesker å være alene, eller?

Det er ikke rart det blir brudd og skilsmisse!!

Akkurat det har jeg alltid lurt på også: blir mange folk sammen med noen bare for å være sammen med noen?

Klarer de ikke å være alene eller?

[Gjest gjest-jente]

Jeg føler med deg, har hatt det slik lenge. Jeg har nettopp begynt å studere, har venner på skolen, men hva skjer.. Jeg sitter hjemme mens de andre går ut på byen. Jeg vil ikke gå alene fordi jeg vet hvordan det blir. Er sjenert, men kan ikke noe for det. :-(

Har ofte hørt at jeg må bare hive meg med og dra ut, men det blir heller til at jeg blir hjemme.. Er nok også redd for å bli den eneste som er alene, kjenner meg veldig godt igjen i deg.

Håper bare situasjonen ordner seg for deg, og alle som har dette problemet