Konfirmasjon

[MiriamH]

Hei. Min søster skal ha konfirmasjon her hjemme i morgen, og jeg har sakt jeg ikke kan komme for jeg skal på jobb. Jeg jobber på sykehjem, men sannheten er at jeg ikke skal på jobb, men at jeg har vært utrolig deprimert i det siste og har slitt med sosial angst. Jeg har nesten ikke orket å gjøre noe enn å gå på jobb, trene og ligge i sengen. Jeg har kommet inn i en ond sirkel, og jeg vil ikke møte familien min, jeg orker heller ikke å være med venner lenger.

Nå i det siste har jeg vært så langt nede at jeg har mange ganger vurdert å ta mitt eget liv. Jeg orker heller ikke å gå på butikken lenger, for å kjøpe mat. Spiser kanskje et eple til dagen, som ligger i fruktskåla på kjøkkenet.

Jeg vet det hørres ekstremt ut, men jeg vil unngå usunn mat (har ortoreksi) og store folkemengder.

I morgen tenker jeg at jeg går opp på fjellet og går meg en lang tur i flere timer, mens alle tror jeg er på jobb. Høres det ut som en god ide? Jeg kan jo ikke si nå at jeg ikke skulle på jobb aligevell heller..

[AnonymBruker]

På en måte får jeg veldig sympati med deg, samtidig som det eneste jeg leser er "meg, meg, meg". Men sånn er det jo gjerne med deprimerte mennesker, og jeg skjønner at du har det tøft altså.

Men nå har du sagt du ikke skal komme. Da spiller det jo ingen rolle hva du gjør. Blir du i bedre humør av å gå i skogen, så gjør nå det. Det er jo det du vil, ikke sant?

Anonymous poster hash: 66dcd...26d

[AnonymBruker]

Du bestemmer helt selv hva du syns er det riktige.

Jeg tror det er vanskelig for andre å forstå hvor slitsomt noen opplever sosiale situasjoner. Hadde det ikke vært for at det var min egen konfirmasjon siste "formelle" møte, så hadde jeg ikke vært der.

Anonymous poster hash: a9de9...5c6

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skjønner at du har det vanskelig. Har du noen du kan prate med? Du kan ringe Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 hele døgnet. Lykke til, og en stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 9fa51...d64

[Gjest Bond]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om tankene rundt å ta eget liv er bare måte å beskrive noe annet - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få eller om rådene du vil få er faktisk gode råd for deg. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer.

Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Lykke til videre,
Bond, forumansvarlig