Hvordan kan jeg finne en familie?

[EDlectus]

Hey

Mitt navn er Edvin og jeg er 22 år gammel gutt. Jeg vil gjerne finne/ha en "norsk" familie

Jeg er opprinnelig fra Litauen, jeg har bodd i Norge i 5 år og jeg vil gjerne ha min "norsk familie" i Norge. Jeg vil gjerne ha "norske foreldre/besteforeldre" som jeg kunne besøke på søndager eller andre dager i uka for å gjøre noe sammen. Som vanlige familier gjør!

Jeg selv bor i Oslo hvor jeg studerer og jobber. Jeg studerer ved UiO samfunnsgeografi og jobber i Posten.

Så jeg lurer om det er mulig å finne en slik familie.

[maskineple]

.

Endret 15. juni 2015 av kjærligbåttur

[EDlectus]

Hei Edvin.

Jeg kan oppfordre deg til å finne en kirke. Der er det sikkert mange hyggelige folk.

Men her i Norge har vi en veldig " anti-sosial " oppførsel, så det blir sikkert vanskelig.

Lykke til

Jeg tenkte på det også når det gjelder kirken. Men jeg litt skeptisk. Fordi jeg er litt redd for at jeg plustelig kan bli lurt inn en eller annen sekt

[Karenina]

Jeg tenkte på det også når det gjelder kirken. Men jeg litt skeptisk. Fordi jeg er litt redd for at jeg plustelig kan bli lurt inn en eller annen sekt

Hva med å sette inn en annonse i avisen? I tillegg er det mange frivilligsentraler som søker besøksvenn til gamlehjem, hvor du tar en kopp kaffe og prater litt med de eldre, det er veldig koselig

[maskineple]

. 

Endret 15. juni 2015 av kjærligbåttur

[Fireflies]

Jeg tenkte på det også når det gjelder kirken. Men jeg litt skeptisk. Fordi jeg er litt redd for at jeg plustelig kan bli lurt inn en eller annen sekt

Hvis du drar i den vanlige norske kirke burde det gå helt greit. Dra for eksempel på kirkekaffe. Eller som noen nevte, sett ut en annonse. Dra på besøk på eldrehjem. Da kan du få mange beskjente

[Stråbærry]

Hey

Mitt navn er Edvin og jeg er 22 år gammel gutt. Jeg vil gjerne finne/ha en "norsk" familie

Jeg er opprinnelig fra Litauen, jeg har bodd i Norge i 5 år og jeg vil gjerne ha min "norsk familie" i Norge. Jeg vil gjerne ha "norske foreldre/besteforeldre" som jeg kunne besøke på søndager eller andre dager i uka for å gjøre noe sammen. Som vanlige familier gjør!

Jeg selv bor i Oslo hvor jeg studerer og jobber. Jeg studerer ved UiO samfunnsgeografi og jobber i Posten.

Så jeg lurer om det er mulig å finne en slik familie.

Heia Edvin,

Drit i kirken. Må det sentreres rundt religion?

Selvsagt kan du være i familien min, men det blir ikke mye du vil se til oss for vi bor i en annen landsdel, og det er sikkert lettere og kortere for deg å dra til Litauen enn til oss.

Lykke til!!!

[Nordvesta]

Du kan melde deg som frivillig på Frivillighetssentralen http://frivilligsentral.no/?pageslug=finn-frivilligsentral-3900&county=11

Jeg har vært frivillig der og jeg besøkte en eldre mann ett par ganger i uken, og etter behov / når det passet.

Det er ikke det samme som å ha familie eller besteforeldre, men det var veldig koselig. Vi pratat, drakk kaffe, han fortalte masse historier, gikk på kafè etc.

Lykke til

[EDlectus]

Tusen takk for ulike tips

Men jeg vil utdype problemet litt mer.

Problemet er ikke at jeg mangle bekjente. Jeg føler at jeg har nok av det. Noe som kanskje er problemet også.

Jeg vil ha noen som kan gi man indre trygghet. En trygghet og sikkerhet som jeg mangler i hverdagen generelt. Jeg ønsker å angasjere meg i ulike ting men når det kommer til stykke så jeg tør ikke.

Hvorfor ikke? Fordi jeg er opptatt av å skape min trygghet hjemme. Jeg tør ikke å gjøre noe nytt som kunne skape ubalanse i livet. Men om jeg hadde "norske" foreldre hadde ting vært enklere. Fordi for det første Det hadde vært noen som kunne støttet meg og oppmuntret til gjøre noe og samtidig kunne jeg vite at jeg kan komme til dem for å dele det gode og det dårlige.

Bare små ting som å ha noe å gjøre på søndager som å besøke familien som de fleste av mine bekjente er med på med familiene sine mens jeg sitter alene hjemme og gjør ingenting. Det gjør igenting om det skjer en gang. Men når det skjer gang på gang blir jeg usikker på meg selv og dermed mister listen til å lære noe og engasjere meg i noe generelt.

Samtidig blir jeg usikker på meg selv som jeg har nevnt og dermed har jeg vanskeligheter med å ta kontakt med andre mennesker.