Krangler med svigerfar

[AnonymBruker]

Hei, først og fremst vil jeg bare si at jeg ikke er ute etter sympati, det får jeg fra mine venner og min mor. Jeg er ute etter råd med situasjonen jeg befinner meg i og håper noen har vært i lignende situasjon.. Beklager for at det kan bli litt langt...Litt bakrunnshistorie først..

Barnefar er fra utlandet, og får ikke opphold i Norge siden jeg ikke har opptjent nok penger. Han ønsker å etablere seg et liv med meg i Norge. Vi fant ut at han kan studere et yrke som Norge trenger, og håper at han kan komme inn med arbeidstillatelse. Han begynte å studere ifjor sommer og er ferdig til sommeren 2016.Vi har vært sammen i 4 år og har inntil ca 10 mndr siden hatt et avstandsforhold. For snart 3 år siden bestemte jeg meg for å flytte til hans hjemland (som også er hjemlandet til min mor og hele min mors familie er der) for å være sammen. Jeg begynte raskt i jobb men ble uplanlagt gravid og vi bestemte oss for å beholde barnet. Vi valgte at det beste for meg var å reise hjem igjen til Norge. Så for ca 10 mndr siden valgte vi at jeg skulle komme til hjemlandet og være der helt til han var ferdig med studiene sine. Vi skulle bo hos hans foreldre for å spare det lille vi hadde av penger. Hans foreldre er (eller var) de beste svigers man kunne tenke seg, de så på meg som en datter, så dette var ikke problem for meg selv om jeg misliker bygda de bor i. Dette var så han kunne se datteren sin og meg hver dag etter skolen.

For 7 mndr siden hadde jeg en slags åpenbaring mens jeg var i Norge på besøk hos mamma et par uker. Jeg fant ut at det er best for meg å selv begynne å studere i Norge til sommeren, så kan vi begge være ferdige samtidig og håpet om at det skulle bli mye lettere å nå målet vårt med å bosette oss som et normalt par i Norge. Da slapp vi begge å vente på hverandre. Måten jeg fortalte han dette på (over telefon) var ikke riktig, og dette har jeg beklaget og blitt tilgitt for. Jeg skulle ha barnet med meg, det var det beste pga hennes alder (hun er nå 1 1/2 år), og i Norge er barnehager myyyyye billigere enn i hjemlandet, dessuten jobber begge hans foreldre mens min mor er ufør så hun kan hjelpe meg med datteren min mens jeg studerer. Hans studier er mye vanskeligere enn mine studier så han kan få ordentlig tid på å studere uten forstyrrelser fra oss. Dette er noe han tok svært dårlig i flere mndr.

Det var etter denne hendelsen som svigers (eller svigerfar) forandret sin oppførsel mot meg. Svigerfar så sønnen sin gråte og gå gjennom store emosjonelle smerter. Svigerfar sa da til sønnen sin "hadde jeg vært deg hadde jeg bare forlatt henne". Dette fikk jeg vite når jeg hadde kommet tilbake "hjem". Faren hans ble kald mot meg fra første stund jeg kom gjennom døren med barnebarnet fra flyplassen. Fikk en svært kald klem, og jeg skjønte med en gang at noe var annerledes. I flere mndr slet denne avgjørelsen jeg hadde tatt på forholdet med barnefar. Vi gikk til terapi (dårlig terapaut så vi sluttet å gå), hadde mange flere krangler enn vanlig, han tok opp min avgjørelse uten sammenheng med andre krangler, var spydig, frekk, og egentlig svært kald og stygg mot meg. Dette slet ekstremt mye på meg og jeg falt straks i en stor depresjon, og fikk ingen sympati her i huset.. Jeg hadde såret han jeg elsket..

Dette er nå over, han har akseptert avgjørelsen og sett logikken bak det hele, og er ikke lenger stygg og spydig ..Svigerfar derimot er ikke akkurat forandret.. Han begynte å kritisere alt jeg gjorde eller ikke gjorde med meg meg selv og i huset. Til slutt hadde jeg en helvetesuke med flere sammenbrudd og kritiserte tilbake og kranglet med faren hans om måten de behandler/oppdrar de andre to barnebarna hans som besøker dem hver dag, og med andre ting som han kritiserte meg for. Jeg tok det opp med han at jeg ikke lenger føler meg velkommen i familien pga denne avgjørelsen, og jeg merker kaldheten hans. Han sa at det var korrekt, fordi han er uenig, samt at han ser at dette kan gi sønnen hans mer pusterom med tanke på studiene. Vi sa unnskyld til hverandre og det skulle gå i glemmeboken.. Dette var ca 3 mndr siden..

Derimot er det ikke over... han kritiserer meg fortsatt for småting, og klager over måten jeg er på. Jeg har sluttet for lenge siden å snakke under familiemiddager for jeg blir alltid "motbevist" om mine meninger. Dette kan være alt fra kulturforskjellen mellom Norge og hjemlandet, ting jeg har lest, sett på tv og mange andre ting. Fremfor alt HATER jeg å diskutere ting når svigerinnen min er der, som er ca hver dag. Hun er en dame som har veldig merkelige syn på ting og som har et svært "jeg er bedre og jeg vet best" - syn på seg selv. Egentlig kan man si at denne egenskapen kommer fra pappan. Barnefar tror ikke på noe med mindre han får bevist det motsatt. Men med barnefar klarer man å diskutere!
Noen eksempler på hva som egentlig "feiler" meg:

På vinteren er det svært kaldt i husene, så jeg liker å ha det varmt på rommet om natten til både datteren vår og vårt eget rom, ikke minst på badet så datteren vår ikke skal måtte fryse. Det er ikke behagelig akkurat å være på et bad med 14 grader..Dette klaget svigerfar på, og sa at vi er snobbete og fisefine, og at han aldri fryser.
På vinteren har jeg ikke tid til å vente 4-5 dager for at klesvasken skal bli tørr, jeg har tross alt et barn som blir skittent hver dag og SÅ mye klær har hun ikke. Så jeg brukte tørketrommelen 1 gang i uken. Klærne våre er ikke like viktig å få tørr fort for meg. Dette ville ikke svigerfar ha noe av, jeg får ikke lov å bruke tørketrommelen.
Siden det var så kaldt i huset startet jeg AC varmen i stuen så datteren vår ikke trenger å gå med dress inne. Det holder med å ta på henne 2 tykke lag med klær.Men dette ville ikke svigerfar ha, og senket varmen på AC så man knapt kjenner varmen komme.
Han klager fortsatt på maten jeg lager til datteren min. Hun elsker stekt ris med grønnsaker, så dette lager jeg en gang i uken. I tillegg til annen mat. Han spiser aldri av maten jeg lager, for det har enten for mye soya i eller noe annet i den duren (jeg lager mye asiatisk mat). Men likevel så klager han.
Han ler (på en oppgitt måte og lager kommentarer) om hvordan jeg setter inn oppvasken i maskinen.
Han skylder på meg at jeg ikke vasker når det er sukker på kjøkkenbenken og maurene kommer. Hvitt sukker er noe kona hans bruker, jeg bruker brunt og vasker alltid etter!
Han skylder på meg når det ikke er fyllt på vann i filter-vannkanna, selv om jeg har blitt SVÆRT oppmerksom på å gjøre dette de siste månedene, og er noe jeg aldri glemmer.
Han blir oppgitt og ler når jeg setter på den ene barnekanalen til datteren min, og ikke den han liker å sette på til sine andre barnebarn, og blir irritert om jeg bytter fra "hans" favorittbarnekanal til min datters favorittkanal. De andre barnebarna klager ikke når jeg bytter, bare han.
Han blir oppgitt når jeg ser på mitt favorittprogram på tven selv om han ikke ser på tven selv, og spiller på sin laptop (det har hendt at han ber meg bytte kanal, og da bytter han alltid til noe poker program eller i den duren).
Han blir irritert når vi (jeg og sønnen hans) ikke tar søpla, selv om han ikke gir oss sjans til å ta den når den blir full.
Han blir irritert om jeg glemmer et lys på i annen etasje, så dette er noe jeg føler jeg er blitt svært flink til å gjøre siden jeg vet at han kommer til å sjekke om all lys og ovner er av (nå er det varmt her, så ovner står ikke på). Om jeg så glemmer et lys så får jeg høre at jeg alltid har dem stått på.

Jeg er da mennesklig, ikke perfekt!!

Det er mye slik klaging jeg hører fra svigerfar, og mange andre ting også. Jeg har spurt han om han vil ha penger for elektrisiteten jeg bruker, men det hjelper ikke sa han, for jeg får uansett ikke lov til å bruke hverken tørketrommel eller andre ting. Nå er det det varmt og klærne tørker innen dagen så den er uansett ikke i bruk lenger.

I dag tidlig var det toppen for meg...
Det som skjedde var at jeg glemte nattlampen på rommet våres på igår, og kjæresten min (prøvde bare å hjelpe) ba meg å huske på å slå av lys, for jeg lar dem stå på. Jeg kjeftet på han og sa at det ikke skjer ofte og jeg er lei av å bli kritisert for alt jeg gjør eller ikke gjør. Jeg var ikke egentlig sint på han, men jeg opplever slikt nesten daglig fra hans far så jeg eksploderte litt. Jeg sa unnskyld for det..Han forlot til skolen, og jeg gikk inn igjen til huset.
Jeg hadde tydeligvis vekket faren hans (men ifølge han så gjør vi alltid det, selv om vi er stille), og jeg var fortsatt irritert over det kjæresten min sa.
Så sier faren hans at jeg må slutte med noe (husker ikke eksakt) og jeg sa til han ikke snakk med meg nå for jeg kommer til å eksplodere. Da sa han plutselig "slutt å bruk opp mine penger!" og jeg eksploderte og ba han holde kjeft før jeg virkelig eksploderer. Han sa "ikke be meg holde kjeft, og slutt å bruk pengene mine!" Jeg sa tilbake til han at jeg snart skal reise hjem igjen til Norge så da slipper han å bruke sine penger på meg og også se på meg daglig. Han sa til meg "du skremmer ikke meg", og jeg svarte tilbake at jeg ikke prøver, men jeg er lei av å bli kritisert hele tiden. Han sa noe tilbake som er tåkete for meg nå, for kroppen min ble fyllt med så mye sinne at jeg gikk opp på rommett og slengte døren etter meg (og selvfølgelig når jeg er ordentlig sint, begynner jeg å gråte....misliker egentlig den egenskapen)

Jeg er klar over at måten jeg skrek og kjeftet til faren han ikke er riktig, men noen ganger er man fyllt med så mye sinne at man ikke klarer å la være.

Jeg har prøvd og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre slik jeg får beskjed om, og å glede han som svigerdatter, for det er tross alt ikke mitt hus. Men hvor mye kritikk kan jeg ta i mot før jeg eksploderer??? Jeg tror han bærer nag til meg, noe han har gjort med andre for andre ting. Jeg tror at han søker etter konflikter siden han kritiserer dumme ting som hvordan jeg setter oppvasken inn i oppvasken, eller at jeg ikke vil gi datteren min like mye sukker som de liker å gi sine andre barnebarn. Jeg tror at han egentlig vil ha meg vekk!

Heldigvis så reiser jeg hjem til Norge om et par mndr... jeg har valgt å bli til kjæresten er ferdig med sitt andre semester, og fordi moren min skal feriere her, så jeg vil reise rundt med henne.Kjæresten min har ikke akkurat vært uskyldig eller snakket ordentlig med faren hans. Man skal jo alltid beskytte sin elskede, og han har tidligere sagt at ingen skal såre meg, selv ikke hans foreldre. Kjæresten min (som han nå har skjønt er dumt av han) har kritisert meg og kranglet med meg om diverse ting foran hans foreldre. Egentlig så føler jeg meg forsvarsløs hver gang han sier noe, for han har en spesiell måte å vrenge ting jeg sier eller gjør på, sånn at det ser ut som at jeg er syndebukken.

Jeg har tatt opp alt dette med han... han forstår meg, men sier at det er farens sitt hus og vi må bare gjøre det han ber om. Han slenger også alltid tilbake hvor kontrollerende moren min er og hvor vanskelig han har det når han er i Norge.

Barnefar og jeg elsker hverandre svært mye... ja vi har hatt et turbulent forhold men vi jobber hele tiden med å forbedre kommunikasjonen våres (vi har dessverre kommunikasjonsvikt i forholdet som skaper unødvendige krangler). Jeg har bedt om at vi går i terapi for å løse dette men han krever da at jeg finner en jobb til jeg reiser hjem. Terapi er ikke viktig for han..

Jeg beklager virkelig at dette ble langt... men jeg er totalt ødelagt av alt dette og har ingen i nærheten her å gå til, samt at alle mine Norske og utenlandske venner er på jobb.. Dessuten har ingen av dem vært i noe slag situasjon som dette, så jeg føler at rådene de gir ikke er helt opptimale. De ber meg bare reise hjem, men hvordan kan jeg reise fra den jeg elsker, og ta datteren hans fra han NÅ?Huff, dette ble langt.... men jeg håper noen kan gi meg noen gode råd for denne situasjonen har bare eskalert og jeg blir bare mer ulykkelig for hver dag som går Jeg bare venter på den dagen jeg er tilbake i Norge så jeg kan være lykkelig igjen... med studiene mine.. datteren min.. og mitt sosiale liv... Datteren min er den eneste som gjør meg lykkelig i alle disse månedene....

PS: Svigermor er en fantastisk dame og har ingen skyld i dette...

Anonymous poster hash: dadc2...fe5

Anonymous poster hash: dadc2...fe5

[AnonymBruker]

Shit, det ble veldig langt... beklager igjen.........

Anonymous poster hash: dadc2...fe5

[AnonymBruker]

Dere er nødt til å flytte ut

Anonymous poster hash: c267d...e74

[Strikkemamsen]

Huff og huff.

Du er altfor snill. Jeg hadde sagt til min mann at han fikk ta en prat med faren sin. Ja dere kranglet og var uenig men hvis dere går videre så kan ikke faren henge igjen og være sur og ufin.

Hvis det ikke hadde blitt bedre så hadde jeg flyttet

[frøkenkoz]

Kom deg til Norge! Og ikke flytt tilbake.synes synd i barnet ditt.ha det så kaldt er ikke bra.kom deg hjem til norge

[AnonymBruker]

Hvordan er økonomien din? Har du mulighet til å leie en hybel til deg og barnet i nærheten frem til du skal tilbake til Norge?

Hvis du blir boende hos svigers en stund til tenker jeg at du blir nødt til å fire påkravene. Det er hans hus, og hans penger. Vi i Norge er vant til å ha temmelig godt oppvarmede hus. I mangeandre kulturer er dette uvanlig.Jeg har også bodd i utlandet,og måtte da venne meg til å ha på mer klær innendørs. Dette er en vanesak. Ingen av de andre i huset blir syke av innetemperaturen, gjør de vel? Da blir nok ikke du og datteren din det heller, så lenge dere tilpasser dere (les, kler dere etter forholdene). Du er en gjest i hans hjem, og må forholde deg til hans regler og hans kultur. Det samme gjelder slukking av lys,og bruk av tørketrommel. Det er hans penger som går med til strøm. Jeg vet du har tilbudt deg å være med å betale for strømme, men kanskje det ikke er så lett å ta imot. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men enkelte steder kan det være kulturelt vanskelig å skulle ta imot penger av barn/svigerbarn for slikt. Hvis økonomien er anstrengt kan du kanskje bidra på andre måter, uten å komme med penger? Fylle fryser og kjøleskap f.eks. Da tar han ikke imot penger fra deg, men du bidrar likevel til økonomien. Når det gjelder bruk av tørketrommel. Hvis de andre i huset klarer å få klær rene og tørre uten trommel, så klarer vel du det også? Hvis jenta har for lite klær til at de kan henge til tørk, så kan det løses ved å kjøpe flere klær. Hvis dette virkelig er et stort problem for deg kan du kanskje finne et vaskeri, så slipper du å bruke svigers sine maskiner?

Anonymous poster hash: c9352...9e4

[AnonymBruker]

TS her, tusen takk for svar.. jeg ble rørt av dere alle...

Økonomien her er svært vanskelig og selv om jeg får en fulltidsjobb så er det fortsatt ikke nok til å betale leie, mat, bleier osv... det er dyrere enn i Norge, og man får mye lavere lønn i Norge.. man er nødt til å være 2 stk i fulltidsjobb for å klare seg her...

Kjæresten snakket i går kveld med faren hans (uten at jeg hadde bedt om det) og ba faren hans slutte å kommentere meg for alt mulig... Samtidig ba han meg bli flinkere med å slukke lys etter meg, for det plager faren hans veldig. Jeg trodde helt ærig at jeg hadde blitt super flink med dette

Tingen er at moren hans ikke vil ta i mot penger, hun vil at vi skal spare det vi har. Så hun ber meg sette opp ting på handlelisten som vi trenger, både til oss selv og til dattra vår. Men siden det er faren hans som handler, kjøper han ikke disse tingene... Bleier, grøt og nødvendige ting til dattra vår kjøper vi, det setter vi aldri opp på listen.. jeg snakker om mat og drikke som vi vil ha..
Når jeg tilbudte faren å betale for deler av strømregningen så har jeg fått til svar at jeg får uansett ikke lov til å bruke ting fritt fram - uansett hvor mye penger jeg ga dem. Dette føler jeg er svært urettferdig og veldig kontrollerende. Faren hans er svært gammeldags der det er mannen i huset som bestemmer om alt og alle..

Jeg savner den tiden faren hans omfavnet meg som en datter og sa til alle hvor fantastisk jeg var og hvor heldig han var som hadde meg som svigerdatter..... jeg kan ikke fatte hvordan han kan behandle meg så urettferdig bare fordi jeg såret hans sønn én gang.. jeg føler at jeg er såret en gang for mye og at jeg aldri vil ha noe med han å gjøre igjen..

Vil bare legge til at datteren vår var heldigvis ikke hjemme når jeg hadde mine sammenbrudd og utbrudd.. hun er egentlig den som klarer å kontrollere min sinne

Anonymous poster hash: dadc2...fe5

[AnonymBruker]

TS igjen,

Forresten jeg synes det er urettferdig at han legger skylden på meg for den dyre strømregningen hans, når de for eksempel setter på vannkokeren 20 ganger om dagen??? Alle vet jo at vannkoker sluker strøm på kjøkkenet. Ett lys som en gang i blandt står (ved feil) på kan da ikke bruke mer strøm det...

Anonymous poster hash: dadc2...fe5

[frøkenkoz]

Kan du ikke si hvilken land du er i ?

[AnonymBruker]

Huff for en lei situasjon du er kommet i . Skjønner at du er dypt fortvilet.

Om det blir økonomisk umulig for dere tre å flytte inn i ei lita leilighet nå, bør du ta barnet med deg å reise hjem. Å bli kritisert på dette viset bryter deg ned, du mister deg selv.

Skjønner at det kan være kulturforskjeller, men de går begge veier. Vi er ikke vandt med at eldre menn kommanderer og dirigerer alt og alle .

Ta vare på ditt lille barn og kom deg hjem, de siste måneder klarer der å være vekk fra hverandre .

Lykke til!

Anonymous poster hash: 5ef84...000

[AnonymBruker]

Det eneste jeg klarer å tenke på er "Ikke uten min datter". Jeg hadde tatt med meg jentungen og dratt tilbake til Norge med første fly.

Anonymous poster hash: 8cdf9...c7b

[Kittykat]

Denne avgjørelsen som dere har tatt, om at du skal studere hjemme i Norge og ta med deg barnet hjem hit, er noe som er kun mellom deg og barnefar. Svigers har overhodet ikke noe med dette å gjøre.

Og uansett om det er svigers sitt hus, så gir ikke det svigerfar rett til å behandle deg som dritt pga denne avgjørelsen. Du skal bli behandlet med respekt, uavhenig av hva svigerfar synes.

Jeg hadde overhodet ikke klart å bo under samme tak som svigerfar i to måneder til. Jeg hadde undersøkt om jeg og barnet mitt kunne bodd hos andre slektninger resten av tiden. Din mor har familie der, var det ikke så? Hvis ikke, så hadde jeg og barnet rett og slett reist hjem til Norge tidligere. Og kjæresten din er nødt til å si ifra til faren sin at han kan ikke behandle deg på denne måten.

Og svigermor og svigerfar er også nødt til å snakke sammen. Det er faktisk ikke kun svigerfar som bestemmer i et hus hvor det bor 5 stk. Den ene kan ikke bestemme over de 4 andre. Hva med å snakke med svigermor? Kanskje hun kan få litt vett inn i mannen sin....

Uansett, så ville jeg tatt med barnet mitt og flyttet ut resten av tiden. Det er det beste for alle parter virker det som.

[AnonymBruker]

Det høres litt slitsomt ut å ha sin arbeidsløse svigerdatter boende hos seg over lenger tid. Som i tillegg til å få kost og tak over hodet også klager på temperaturen i huset som resten er ok med og skriver opp personlige ting på handlelisten. Ganske kravstor gjest, koselig en stund, slitsomt i lengden.

Selv om du ikke gjør noe galt kan jeg skjønne at irritasjonen kan bygge seg opp over tid her. Så skjønner begges sider.

Hva med å dra hjem til Norge og jobbe? datteren din var vel 1,5år og du trenger sannsynligvis arbeidserfaring på CVn?

Anonymous poster hash: 05bbe...bc8

[AnonymBruker]

Økonomien her er svært vanskelig og selv om jeg får en fulltidsjobb så er det fortsatt ikke nok til å betale leie, mat, bleier osv... det er dyrere enn i Norge, og man får mye lavere lønn i Norge.. man er nødt til å være 2 stk i fulltidsjobb for å klare seg her

Anonymous poster hash: dadc2...fe5 [/ ]

Det er jo mange som klarer seg med en inntekt i Norge. Med studielån og en liten ekstrajobb, bør du og datteren klare dere fint...

Anonymous poster hash: 593d0...f9d

[Ulveedderkopp]

Skjønner ikke at du orker å bo slik. Og svigerfaren din oppfører seg latterlig barnslig og respektløst. Reis tilbake til Norge.

[AnonymBruker]

Dere er voksne mennesker. Ingen tvinger deg til å bo sammen med svigers.

Jeg skal ikke forsvare svigerfar, men du høres veldig vinglete ut, ubesluttsom og noe umoden ut. TA ANSVAR. Du er mamma, ikke en tenåringsjente som bor hjemme på jenterommet.

Anonymous poster hash: 7a789...c85

[Kittykat]

Det høres litt slitsomt ut å ha sin arbeidsløse svigerdatter boende hos seg over lenger tid. Som i tillegg til å få kost og tak over hodet også klager på temperaturen i huset som resten er ok med og skriver opp personlige ting på handlelisten. Ganske kravstor gjest, koselig en stund, slitsomt i lengden.

Anonymous poster hash: 05bbe...bc8

Nå har jo svigermor sagt at akkurat dette er greit. Det er derfor ts skriver opp personlige ting på handlelisten. Hvis svigerfar ikke liker det, så må han snakke med konen sin om dette. Barnslig å ikke kjøpe tingene bare fordi man liksom skal "hevne" seg.

[AnonymBruker]

Nå har jo svigermor sagt at akkurat dette er greit. Det er derfor ts skriver opp personlige ting på handlelisten. Hvis svigerfar ikke liker det, så må han snakke med konen sin om dette. Barnslig å ikke kjøpe tingene bare fordi man liksom skal "hevne" seg.

TS gjør egentlig ikke noe galt, men oppfatter henne som en noe slitsom gjest som blir forsørget av verten sin over lenger tid. Skjønner derfor at vertskapet kan begynne å få problemer å skjule irritasjonen. Om ikke svigerfar kjøper tingene så ta ett hint og slutt å før dem opp.

Nå er det ikke slik at jeg mener at oppførselen til svigerfar(surpromp) eller ts(meltdown) er ok eller voksen. Men det er svigerfars hus, jeg mener TS må ta ett hint og begynne å bidra, gå veldig stille i dørene eller aller helst flytte hjem og skaffe seg sommerjobb.

Anonymous poster hash: 05bbe...bc8

[MissPierce]

Du såret sønnen hans skikkelig den gangen. Å du viste han at du kan ta med deg barnebarnet hans langt bort fra han, ute at han får gjort noe med det når som helst.

Sånt kan sette vonde spor i en mann som ellers virker hard og gammeldags. Han er nok såret, men i stede for å si det. Så er han blitt kald og avvisende mot deg.

Du burde sette deg ned å prate med han, og si at du er lei deg for det som hendte. At du ikke mente å såre sønnen deres og de sånn som du gjorde. Å at du forstår vist han er skuffet over det.

At du skulle ønske at det var sånn mellom dere som det var før, og at ikke vil ta fra dere barnebarnet uansett hvor langt unna dere måtte bo en gang i fremtiden.

Kan hende det ikke er mer enn det som skal til.

[Betasuppe]

Hvilket land er det? Ganske relevant for hvordan man kan svare godt videre.