Avlshann = ingen rettigheter?

[Gjest Revenka]

Har en hannhund som brukes i avl. Etterhvert som jeg har fått erfaring på området irriterer jeg meg over at man ikke har noe man skulle ha sagt. Og det er ikke lett å vite om alle senarioene før de oppstår heller, slik at du vet hva du går til. Har irritert meg litt over oppdretter (tispeeier) meninger om valpehold og salg. Bør man si noe hvis man er uenig om en ting som oppdretter vil ha i kontraken o.l? F.eks at valpen MÅ kun fores på et merke som heller ikke er noe bra? Hva slags for som passer en hund er jo veldig individuelt, og bør ikke fastslåes. Vi prøvde 3-4 typer for før vi fant det som passet vår hund best. Hadde valpetreff her for leden, valpene er nå 12 uker, og et par var veldig tynne. De bør absolutt bytte for. Har ikke tro på Labb! Hvis de slekter på faren sin så må det noe annet til for å få finformen

Arg, blir irritert.. :evil:

[Litz]

Det å si at valpekjøper MÅ fóre med ett spesielt fór er for meg helt tåpelig. Tenk om hunden ikke tåler fóret da? Eller om man får bedre resultat med ett annet fór (da tenker jeg på mengde avføring, blank pels, røyting osv)

Kan ikke fatte og begripe at en oppdretter tar seg sånne friheter.

På den annen side så kan ikke oppdretter bestemme hva du skal gjøre med hunden når den først er solgt. Slike kontrakter er ikke juridisk bindende da det er kjøpsloven som i bunn og grunn gjelder uansett.

Det ville jo vært det samme som at de hos H&M hadde bestemt at denne buksa kan kun brukes på lørdager og må strykes og absolutt ikke vaskes på 40 grader.

Man kan ikke bestemme over en ting, ett dyr eller hva du nå måtte finne på å selge. Så fort hunden er solgt og selger har fått pengene sine så er det kjøper som bestemmer over hunden.

Det samme gjelder faktisk de kontrakter der det står at selger fritt kan hente tilbake hunden hvis det foreligger mistanke om mishandling/neglisjering. Hvis dette da er en hund som er solgt, så vil selger bli kriminell i det han henter tilbake hunden. Kjøper kan faktisk anmelde selger for tyveri. Hunden tilhører ikke selger lenger og kan derfor heller ikke hentes tilbake uten kjøpers samtykke. Hvis det skulle foreligge mistanke om mishandling så er den riktige (og eneste) veien å gå via politi og dyrebeskyttelsen evt distriktsveterinær. De vil da ta hånd om saken og undersøke om det er grunnlag for mistanken. Selger har ingenting han skulle ha sagt i akkurat denne saken og han er heller ikke sikret å få hunden tilbake, for det er ikke hans hund lenger.

Hvis man er så redd for valpene sine, så bør man ikke avle. Man kan alltid få useriøse valpekjøpere. Men det beste man kan gjøre er å ta en prat med alle som ønsker å kjøpe valp, finne ut om man syns de virker ok som hundeeiere, og følge opp tett etter salget. Dette vil nok valpekjøper også satt pris på istedet for å bare bli fortalt hva han kan og ikke kan gjøre.

Selger kan selvfølgelig komme med ønsker om at han skal bli informert om eventuell omplassering, kastrering, dressurkurs osv, men selger kan aldri FORLANGE ast valpekjøper skal følge opp dette.

Er man usikker på en kjøper.... IKKE selg.

[Gjest Revenka]

Vel jeg er hannhundeier, selger ingen valper, bare stiller med en hannhund for å pare tispa. Og har ikke vært usikker på valpekjøperne, de er kjempeflotte! Bare syns det er kjedelig å oppdage at oppdretteren har merkelige ting i kontrakten. Men det viser vel at oppdretteren kanskje ikke burde være oppdretter.. Har jo oppdaget i senere tid at hun ikke helt har peil. Og hun er høyt oppe i lokale raseavdelingen. urk :/

[Litz]

Neinei, det var ikke ment som kritikk til deg. Jeg skjønte jo fra ditt første innlegg at du ikke var oppdretter.

Det jeg skrev var mer generelt om oppdrettere og kontrakter.

Altså en oppdretter kan godt skrive masse merkelige krav på sin kontrakt, men man skal være klar over at disse kravene ikke er juridisk bindende. Dvs, de er ikke verdt papiret de er skrevet på en gang. Selger kan ikke kreve ditt og datt fra kjøper, men han kan ønske at kjøper følger kravene.

Men som sagt, så fort valpen er solgt og selger har fått pengene for den så har ikke selger lenger noe han skal ha sagt i forhold til om man går på dressurkurs, hvilket fór man bruker osv osv.

[Gjest Eir]

Du kan ihvertfall opplyse valpekjøperne om at disse punktene i kontrakten er ugyldige. Eller nekte å signere avlspapirene dersom selger ikke endrer på kontraktene.

[Gjest Anonymous]

Fra NKK:

Oppdretterens etiske og moralske ansvar.

Det å være oppdretter er utfordrende, krevende og spennende. Vi gjør mange valg basert på sannsynligheter, følelser, intuisjon, men aller viktigst er kunnskap. Som det også fremgår av det som er skrevet tidligere, er det et stort ansvar å drive oppdrett. Hundeavl må ikke drives kun på bakgrunn av egne ønsker. Man må vurdere risikoen og alltid sette mental og fysisk helse i fremste rekke for sitt oppdrett.

Når en valp kommer i huset til den nye valpekjøperen, er det starten på et nytt liv - og for eierne ofte starten på en ny livsform. Det gir enormt mye glede å ha en hund - og desto mere smerte å miste. Denne risikoen for at det skal gå galt, er det oppdretterens ansvar å gjøre så liten som mulig.

Som oppdrettere har vi ansvar for:

• Hundene våre

Vi må påse at hundene våre vokser opp i et godt miljø og får den mentale og fysiske trening som skal til for å ha et lykkelig liv og - hvis hunden er god nok - fungere som avlshund. Vi må ta vare på de gamle hundene våre og gi dem en trygg og god alderdom. En oppdretter har grunn til å være stolt av at avlshundene blir gamle. Gamle, men friske hunder er det beste tegnet på god helse!

Vi må sørge for at hundene er i god fysisk form før de pares, og at de er behandlet mot innvollsparasitter og har fått de nødvendige vaksiner.

• Valpene

Det er viktig at valpene får riktig stell og omsorg fra første stund. Dette omfatter alt fra å holde det rent og fredelig i valpekassen, korret fôring og - ikke minst - preging av valpene. Både arv og miljø har betydning for valpens utvikling og helse. Et negativt oppvekstmiljø - enten hos oppdretter eller den senere eieren - kan ødelegge en hund, kanskje for alltid. Det er oppdretterens plikt å gjøre det han kan for å unngå at dette skjer.

Valpene skal være friske ved levering. De skal undersøkes av veterinær og leveres med en veterinærattest som ikke er eldre enn 1 uke på leveringstidspunktet.

Oppdretter bør også informere valpekjøper om forsikring av valpen. Dersom valpen er forhåndsregistrert i Norsk Kennel Klub, vil den være forsikret i Gjensidige fra registreringspunktet (eller tidligst fra 5 ukers alder) og fram til levering (inntil 12 ukers alder). Hvis valpekjøper forsikrer valpen i samme selskap innen 10 dager etter at den er kjøpt (senest 12 uker gammel), vil forsikringen gjelde fra det tidspunkt den nye eieren forsikrer hunden uten karenstid.

• Valpekjøperen

Valpekjøperen skal få informasjon om dine hunder og om rasen - på godt ov "vondt". Ikke alle raser passer for alle mennesker - og ikke alle mennesker passer til å ha hund. Å selge den rette hunden til de rette menneskene, er rett og slett ikke alltid lett, men det er likevel en viktig del av oppdretterens ansvar. Alle raser trenger mosjon, men noen mer enn andre. Alle raser med pels trenger pelsstell, men ikke alle trenger like mye. Alle trenger et bad når de er skitne, men ikke alle er like lette å bade. Alle drar med seg skitt inn, og har man "støv på hjernen", er man ikke nødvendigvis den rette eier av en hund som liker å ferdes i skog og mark. Alle hunder trenger plass, men ikke alle like mye. Kort sagt: Gi valpekjøper all nødvendig informasjon om den rasen du selv er så glad i, så unngår du mange problemer og misforståelser.

Valpekjøperen har krav på at du stiller opp med råd og veiledning gjennom valpeperioden, men også senere i livet hvis de har behov for det.

Dersom valpekjøper ikke kan ta vare på hunden, bør du som oppdretter være behjelpelig med å finne et nytt hjem som er trygt og godt.