"Dritten i midten"?

[AnonymBruker]

Jeg er også dritten i midten, og ble dessverre behandlet deretter. Nå skal det sies at min mor drev med psykisk mishandling (ingen kontakt foruten det som er nødvendig den dag i dag). Hadde ikke lov til å oppholde meg på fellesarealer i huset (kun rommet på 5kvm), og ble stadig fortalt at av henne at hun valgte konsekvent å behandle oss ulikt.

Forøvrig er jeg den som kom meg lengst frem i livet, med høy utdanning og verdens snilleste samboer.

Anonymous poster hash: ddf44...b5d

[AnonymBruker]

Jeg er også dritten i midten! Da vi var yngre og bodde hjemme alle tre var det ganske synlig. Eldstemann ble prioritert pengemessig, han har alltid fått mer og dyrere ting enn meg. Og alltid blitt ansett som "den smarte", selvom det var jeg som fikk skikkelig gode karakterer og nå er den eneste som ser ut til å få en høy utdannelse innenfor et vanskelig fagfelt. Yngstemann var jo søte, lille, og nå krever han ekstremt mye oppmerksomhet i form av at han er vanskelig. Så om jeg noen gang får barn, så blir det maksimalt 2 barn grunnet egen opplevelse. Ingenting var mer spennende enn et klapp på skulderen følte jeg, storebror var jo først ute med det, og jeg var heller ikke sist.

Anonymous poster hash: aa778...ee3

[AnonymBruker]

min yngste søster blir ''fredet'' av mamma, hun går aldri en meter (derav overvektig) blir kjørt til og fra skolen som er 5 min unna, mamma henter ting til henne, lager mat til henne osv, til og med pappa synes det begynner å gå alt for langt. Hun får også alt hun peker på på butikken, filmer, blad, snop osv. Hun er 10 år. Så, det at ynstebarnet blir fredet stemmer veldig her. Hun får heller aldri kjeft for noe. Mor kjefter meg og ''dritten i midten''-bror huden full om noe skjer, og hun sier ingenting dersom det kommer frem at det var lillesøsters skyld. Sjalusi? Nei, jeg er ikke sjalu på henne, for jeg er gammel nok til å innse at det ikke kommer til å bli folk av henne med denne behandlingen.

Så både jeg og midtenbror blir oversett, men slik har det alltid vært. Familien vår (søskenbarn, onkler, tanter) har alltid vært mest opptatt av ''babyen''. Altså, jeg var superpopulær i 2 år, så kom midtenbror og da var det ingen som sa et ord til meg, da fikk han alt. Så når minstesøster ble født noen år senere ble midtenbror totalt tilsidesatt og slik er det fortsatt siden hun er yngst. Nå ventes forøvrig enda en baby fra mine søskenbarn, så da får nok hun også kjenne på det.

Dette går klart utover forholdet vårt. Jeg og midtenbror har et suverent forhold, og vi er glad i minstesøster, men ofte klarer vi ikke se forbi forskjellsbehandlingen. Forholdet vårt til mor blir også dårligere og dårligere. Så tenk godt igjennom om dere virkelig tror dere klarer å behandle likt? Mor vet sikkert ikke at hun forskjellsbehandler hun heller. Gå i dere selv!

Jeg og midtenbror er forøvring 20 og 17 år. Minstesøster er litt etterpåklatt.

Anonymous poster hash: 71e55...cfb

[Jeane]

Barn vil aldri kunne bli behandlet likt uansett, siden de har forskjellig utgangspunkt med tanke på personlighet, og livssituasjon med tanke på økonomi, kunnskap, samfunnsendringer og til og med foreldrenes overskudd/sykdom/jobbsituasjon.

Forskjellsbehandling er ikke alltid negativt. En 10 åring, en 7 åring og en 5 åring skal ikke behandles likt, men små barn skjønner ikke det. Så vokser de opp mens mellomste barnet alltid føler at han fikk ikke like mye frihet som den eldste, og ikke like mye beskyttelse som den minste. Det som er trist er at mange ikke klarer å se dette når de blir voksne.

Jeg er forresten "dritten i midten" selv. Jeg synes jeg er heldig for jeg har fått lov å være både lillesøster og storesøster, noe som kanskje har gitt meg et litt annet perspektiv enn mine søsken.

[AnonymBruker]

Barn vil aldri kunne bli behandlet likt uansett, siden de har forskjellig utgangspunkt med tanke på personlighet, og livssituasjon med tanke på økonomi, kunnskap, samfunnsendringer og til og med foreldrenes overskudd/sykdom/jobbsituasjon.

Veldig godt sagt!!

Selvsagt finnes det familier der mor og far har brukt all energi på "flinke eldstemann" eller "søte yngstemann", men jeg tror det er utrolig viktig å ta innover seg at forskjellige barn vil ha forskjellige opplevelser av barndommen. Jeg synes nok noen ganger at slike påstander som dritten i midten osv bærer preg av helt latterlige standarder for hva foreldre burde/skulle/kunne ha gjort, og en aldri så liten dæsj jeg-har-hatt-det-fælest. Hvem sa at yngstemann eller eldstemann hadde det så fantastisk mye bedre, egentlig, kan det ikke tenkes at de hadde sine utfordringer å stri med, de også? Eldstemann som fikk så mye mer oppmerksomhet og penger, fikk kanskje også mer ansvar og mer press? Yngstemann som var den lille søte, vokste kanskje aldri helt ut av rollen? Følte seg kanskje umyndiggjort og overbeskyttet?

Det er sikkert tilfeller der barnet i midten blir totalt oversett. Men spesielt vanlig tviler jeg på at det er, og jeg synes virkelig at enkelte går barndommen i sømmene med forstørrelsesglass. Som en bruker sa over her, etter at hun fiskergarn (hehe) skjønner hun litt av hvor vanskelig det faktisk er. Det er nesten fristende å tenke at det blir feil uansett.

Anonymous poster hash: 8d703...0f7

[AnonymBruker]

Barn vil aldri kunne bli behandlet likt uansett, siden de har forskjellig utgangspunkt med tanke på personlighet, og livssituasjon med tanke på økonomi, kunnskap, samfunnsendringer og til og med foreldrenes overskudd/sykdom/jobbsituasjon.

Veldig godt sagt!!

Selvsagt finnes det familier der mor og far har brukt all energi på "flinke eldstemann" eller "søte yngstemann", men jeg tror det er utrolig viktig å ta innover seg at forskjellige barn vil ha forskjellige opplevelser av barndommen. Jeg synes nok noen ganger at slike påstander som dritten i midten osv bærer preg av helt latterlige standarder for hva foreldre burde/skulle/kunne ha gjort, og en aldri så liten dæsj jeg-har-hatt-det-fælest. Hvem sa at yngstemann eller eldstemann hadde det så fantastisk mye bedre, egentlig, kan det ikke tenkes at de hadde sine utfordringer å stri med, de også? Eldstemann som fikk så mye mer oppmerksomhet og penger, fikk kanskje også mer ansvar og mer press? Yngstemann som var den lille søte, vokste kanskje aldri helt ut av rollen? Følte seg kanskje umyndiggjort og overbeskyttet?

Det er sikkert tilfeller der barnet i midten blir totalt oversett. Men spesielt vanlig tviler jeg på at det er, og jeg synes virkelig at enkelte går barndommen i sømmene med forstørrelsesglass. Som en bruker sa over her, etter at hun fiskergarn (hehe) skjønner hun litt av hvor vanskelig det faktisk er. Det er nesten fristende å tenke at det blir feil uansett.

Anonymous poster hash: 8d703...0f7

[AnonymBruker]

Jeg er dritten i midten, og det føles virkelig slik ut også. Eldste fikk gjøre alt, oppleve alt, og hans feil og problemer ble prakket på meg "ikke gjør som.." hele tiden. Den yngste får lov til å gjøre alt, røyke, narkotika, drikke seg skitings, fyllearrest og sykehus, ja alt. Mens jeg, ingenting, for jeg må jo for all del ikke gjøre de samme feilene som eldste broren min.

Jeg ble tvunget til å ditche venner fordi de røykte hasj, yngstebror går på mystiske piller, cannabis og gud vet hva, no problem. Jeg fikk husarrest etter å ha blitt fersket med røyk, lillebror skjedde det ikke en dritt med. Jeg måtte betale leie til foreldrene mine etter jeg passerte 18, min yngre bror er 23, bor hjemme og må ikke betale en dritt. Jeg må betale mobilregningen min selv, men det må ikke lillebror, storebror må heller ikke for han har så mye annet å betale på. Jeg må betale fordi jeg ikke skal ende opp slik som min storebror, behøve hjelp til å betale regninger.
Lillebror ble sendt hjem etter å ha drukket seg skitings på ferie med venner, derfor fikk ikke jeg lov til å reise med venner. Listen er lang! Og jeg ender alltid opp som dritten i midten.

Anonymous poster hash: d8ee6...f90

[AnonymBruker]

Nok en dritt i en midt melder seg og jeg også har merket det. Storebror gjorde alt nybrottsarbeidet og kjempet mot grenser hele tiden, mens jeg så hvor fortvilet foreldrene mine ble av det derfor gikk ekstremt andre veien for å ikke gjøre dem mer fortvilet. Lillesøster er kronisk syk og alltid synd på, så jeg vil heller ikke være en byrde slik som henne. Så ingen hørte på når jeg spilte med korpset, hentet meg på busstoppet eller spurte hvordan jeg har det for jeg er jo så selvstendig og flink!

Anonymous poster hash: 90901...9e5

[Daria]

Jeg er forresten "dritten i midten" selv. Jeg synes jeg er heldig for jeg har fått lov å være både lillesøster og storesøster, noe som kanskje har gitt meg et litt annet perspektiv enn mine søsken.

Det synes jeg var en veldig fin måte å se det på