Døde kontakter via drømmer?

[AnonymBruker]

Hei Hege,

Takk for at du delte så mye av det du har opplevd. Så heldig du er som fikk se din mamma. Jeg er lei meg for tapet ditt forresten. Det er tungt å miste sin mamma. Jeg mistet selv min nylig, bare for ca en måned siden. Jeg tror det er helt naturlig å tenke at de ikke er borte, eller at de skal komme tilbake. Jeg følte det selv slik, akkurat som om hjernen min ikke kunne fatte at mamma ikke skulle komme tilbake. Og for et barn så må det jo være ekstra vanskelig.

Det må være fint å kunne finne en større mening i et sånt tap. Selv så følte jeg jo at jeg ble "propellert" fremover når hun døde. Jeg fant ut hva jeg ville, hvor jeg ville, hvem jeg ville være. Det var mye som ordnet seg bare i løpet av de dagene hun døde til tross for sorgen som rev i meg. 

Jeg har selv evner, og er sanndrømt, driver med tarot, er følsom for andre sitt sinne og frustrasjon spesielt. Det er som noen kommer med plugger og kobler seg på når de er sure på meg! Det er veldig uvbehagelig. 

Jeg har opplevd mye rart i forbindelse med at mamma gikk bort, og det startet i ukene før hun døde. Begravelse, blomster, kaker..Det var alt som stod i hodet på meg. begravelse begravelse! Men jeg visste jo IKKE at mamma var så dårlig som hun var. Det var i ukene før hun døde. Dagen før hun døde, stod det en hvit skikkelse å stirret på meg ved sengekanten. Den hadde et stort øye på seg, og stirret og stirret. Hvor enn jeg la meg, så var den greia der. 

Dagen etter døde mamma.

En gang i ettertid så har jeg sett henne i et "lys" når savnet var som verst, men mamma har også vist seg når jeg har gjort noe hun IKKE var fornøyd med! Samme med min bestemor. Man kan vel si at jeg føler de følger med på meg og de valgene jeg tar..

 

 

 

Anonymkode: f24d7...7ce

[hege73]

Kjempe trist å høre om mammaen din:( Selv om personen er syk eller ikke, så er man uansett aldri forberedt at de skal dø fra oss. Kommer som en sjokk uansett og alt føles så innmari urettferdig. Enten man er 11 eller voksen. Men det var tungt å vokse opp uten mamma. Alle andre hadde jo en mamma. Men jeg var heldig når det værst tenkelige skjedde da. Pappa var enestående. Han har vært så utrolig flink med både min bror og meg. Han ga opp alt av egne interesser og gikk på kokke skole for å lære å lage mat til oss, og han var sammen med oss dag inn og dag ut. Den dag i dag, er han akkurat den samme. Tar fortsatt vare på oss, selv om det er vi som burde tatt vare på han. Fantastisk pappa har vi <3 

Du er kjempe heldig som har slike evner. Du er veldig åpen av deg. Kanskje en dag så vil dere kommunisere med hverandre også. Det er veldig mye mer som jeg burde ha skrevet, men da jeg holdt på så glemmer man jo mesteparten. Men en ting som jeg også ble fortalt var at mamma ventet på at jeg skulle klare å åpne meg sånn at vi kunne "skravle". Hun hadde så mye å fortelle meg fikk jeg vite. Og hun sa at når jeg var klar for det, så skjedde det. Men jeg har jo vært klar, og fått på kurs, men allikevel så får jeg det ikke til. Kanskje jeg burde prøvd mer.

Jeg spurte også om mamma hadde funnet mormor og morfar i himmelen da hun døde, og ja, de ventet på henne da hun kom sa hun. De er ikke sammen hele tiden der oppe, men de møtes ofte fikk jeg beskjed om. Hehe, jeg lurer så fælt på hvordan det er der oppe. Har de hus? Er pusen min hos mamma? (Jeg håper og tror det, for da pus ble avlivet sa jeg til mamma "Ta godt vare på henne til jeg kommer".) Men en ting jeg fikk svar på var at de ikke spiste mat, hehe. 

Jo, så en ting til som jeg aldri sa. Når du plutselig tenker på en person som du har mistet. Eller et dyr, så vit at det er en grunn for at du akkurat tenker på den personen der og da. Det er fordi den personen er hos deg akkurat da. Sånn syns jeg er veldig godt å vite. Og når du så mammaen din i lyset, så var mammaen din hos deg akkurat da:)

Ja, de følger med på oss:) Blir helt varm innvending når jeg skriver det, for jeg vet at de gjør det:) Og det hjelper oss som har noen vi savner:)

[Gjest Snuppi]

Den 23.4.2015 at 15.02, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg usikker på om fette er plassert rett, men jeg prøver meg..

For noen år siden døde faren min brått, jeg var bare 8 år, og han døde på natta på sykehuset. Jeg sov hos noen venner av familien, og mamma var på sykehuset med han, jeg fikk altså aldri tatt ordentlg farvel..

Noen uker etter dødsfallet dukket han opp i en av drømmene mine, rettere sagt; jeg er usikker på om det var en drøm, eller om han faktisk var til stede. Det virket så ekte og jeg har en følelse av at jeg våknet før dette skjedde. Han stod nede ved sengekanten og så på meg, og rommet var helt som rommet jeg sov på på den tiden. Jeg husker ikke noe av hva han sa, men jeg husker at jeg først ble redd, men at han gjorde noe, eventuelt sa noe, som fikk meg til å føle meg trygg øyeblikkelig.

Og etter denne drømmen følte jeg på en måte at i hadde fått tatt farvel.

 

Så spørsmålet mitt er vel hva dere tror skjedde? Om dere tror det er mulig for avdøde å kontakte mennesker i drømmer? Eller tror dere dette var en ordentlig opplevelse, hvor han faktisk var til stede og viste seg for meg? Har grublet mye på det i det siste...

 

Anonymous poster hash: 92bc9...1e2

Jeg vet ikke helt, men det finnes mye mellom himmel og jord som vi mennesker ikke alltid kan forklare. Om du tror at din far kom til deg slik at du fikk ta farvel, bør du legge vekt på det. 

[Emilie 123]

På 22.4.2016 den 10.17, hege73 skrev:

Da skal jeg fortelle noe om hva jeg har opplevd. For noen som ikke tror at dette stemmer, og tror jeg snakker bullshit, så respekterer jeg det. Min bror rister bare på huet av meg når jeg har fortalt dette, min far var likedan som min bror, men han begynte å lure hvor jeg fikk all informasjonen fra, som jeg ikke kunne visst. Men jeg kan med hånda på hjertet si, at dette faktisk har hendt, ting har blitt sagt og ting jeg faktisk har hørt og sett selv. 

Først vil jeg bare begynne med å si at jeg er ingen medium, har heller ingen kontakt med åndeverden what so ever. Jeg har ønsket å få kontakt, jeg har gått på kurs for å lære å få kontakt. Men jeg klarer ikke. Ble fortalt at alle er mottakelig for å høre fra kjære fra den andre siden, men det er få som er åpne nok til å motta beskjed. Men det er faktisk mange som får beskjed fra åndeverden, men mottakeren ikke skjønner det. (som f.eks i en drøm) Jeg har vel egentlig gitt opp at jeg en gang kan kommunisere med mine kjære mens jeg er våken, jeg har veldig lyst, har som sagt gått kurs for å klare det, men jeg klarer faktisk ikke å se eller høre noe som helst enn så lyst jeg har. 

Men, here we go.

Da jeg var 11 år mistet jeg mammaen min. Klart jeg var lei meg og jeg gråt og gråt, for det gjorde jo min 4 år eldre bror og pappa også. Men jeg visste vel ikke akkurat da hva døden egentlig var tror jeg, for jeg trodde hele tiden at mamma skulle komme tilbake meg. Ikke som ånd altså, men som en ekte person som deg og meg. Fikk jo til og med se henne en siste gang i åpen kiste før begravelsen. Men allikevel, så trodde jeg at mamma skulle komme hjem igjen, i live.

Det var aldri noen som snakket om mamma hjemme. Jeg visste ikke hva hun døde av engang. Det var da jeg ble 16 år og ville ha p-piller hvor legen spurte om diverse ting, og om foreldrene mine. Da vi kom til mamma, sa jeg at mamma døde da jeg var 11 (men enda da så trodde jeg at hun skulle komme hjem igjen) Legen spurte meg hva hun døde av, og jeg svare at det vet jeg ikke. Jeg fikk resept på p-piller, og legen sa at han skulle finne ut av døds årsaken til mamma. Skjønte vel ikke hvorfor det hadde så stor betydning, men ok. 

Jeg hentet meg disse pillene og fikk begynt på de. Etter et par dager så ringte legen meg og sa at jeg måtte slutte tvert på disse pillene. Min mor hadde dødd av blodpropp. Fikk beskjed at jeg aldri kunne bruke p-piller og måtte finne meg annen prevensjon. Greit nok.

Årene gikk, jeg fikk mitt første barn. Barnefaren og jeg, vi hadde det ikke så bra sammen så etter noen år gikk vi fra hverandre. Etter noen år til så møtte jeg han som jeg er gift med i dag. Han er veldig åpen av seg. Ikke åndelig veien, hehe. Men lett å prate med. Han lurte mye ang min mamma, og jeg fortalte han om tider da jeg var liten og det jeg husket, og jeg fortalte han det jeg har skrevet over her. Etter hvert fikk vi et barn sammen også.

En dag kommer gubben hjem fra jobb og forteller meg om jeg kunne være interessert i å prate med en som kunne prate med mamma.  Jeg bare WTF.. Og jeg sa "Jeg visste det, hun er ikke død!!!!" Men jo, hun var det sa han, men jeg kunne prate med en medium og han forklarte meg hva det var. Jeg var super skeptisk. Det var jo 20 år da siden mamma ble borte, det var aldri noen som pratet om henne (så jeg trodde det var tabu å nevne henne, og derfor jeg aldri spurte pappa om henne, selv om jeg ville vite) Men gubben hadde sett på meg at jeg trengte dette sa han, og han hadde derfor bestilt et time til meg hos Lilli Bendriss. Hun er kjent fra Åndenes makt blant annet og er ganske så kjent medium. 

Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde aldri hørt om et medium før. Visste ikke at det fantes åndeverden. Jeg hadde fått time på en mandag. Så jeg spurte sjefen min om jeg kunne få fri denne mandagen og fortalte hva jeg skulle. Det fikk jeg.

Fredagen før den mandagen, og siste arb dag før møte med Lilli Bendriss. 

Herregud, hvordan skal jeg forklare dette.. Jeg jobbet i Aftenposten som da lå i postgirobygget. For å komme opp i 10 etg som jeg jobbet, så måtte jeg først ta en heis opp til 3 etg, gå igjennom resepsjonen og videre heis opp til 10'ende. Fra den ene heisen til den andre heisen var det ca 20 meter. Halvveis på veien går vi igjennom sånn som scanner kortene våre og åpner døren. (sånn port som man må ha kort for å komme igjennom) Akkurat i det jeg gikk igjennom og var 10 meter unna heis nr 2 så ser jeg mamma TYDELIG foran meg  Hun står å smiler. Jeg stopper opp og er nesten i sjokk. Jeg ser henne enda. Kjenner jeg ble helt varm innvendig. Jeg går videre bort til heisen, snur meg for å se, men da ser jeg henne ikke lenger. Tar heisen opp. Når jeg kommer til arb.pulten min så spør folk om jeg har sett et spøkelse, for jeg var helt kritt hvit i ansiktet. Jeg fortalte hva jeg nettopp så. Om de trodde meg, vet jeg ikke. Men den følelsen jeg hadde, den var bare så utrolig god. Jeg var fortsatt varm innvendig. Mamma hadde vært borte i 20 år, og dette var første gang jeg hadde sett henne siden hun dro. Hadde ikke engang drømt om henne. Ingenting. 

Jeg røyket på den tiden, og hver gang jeg skulle ut å ta meg en røyk, måtte jeg ta heisen ned til 3 igjen, gjennom securitas og sentralbord og heis videre ned. Første røykepause, så skjer det samme igjen på akkurat samme sted. Midt mellom de to heisene. Mamma står rett foran meg, og jeg får akkurat den samme følelsen. Så fort jeg tok heisen videre, ble hun borte. (Var nesten sånn at jeg ville spørre om jeg kunne flytte arbeids plassen min ned til 3 etg, hehe) Isåfall, dette skjedde enda en gang til i løpet av den fredagen. Jeg som ikke hadde sett mamma på 20 år, hadde sett henne stå foran meg 3 ganger denne dagen. Når det er sagt, opplevde jeg det aldri igjen. Jeg ønsket for hver gang jeg gikk forbi, og jeg spurte henne inni meg, vær så snill å vis deg, men det skjedde aldri igjen. 

Da jeg kom hjem fortalte jeg dette til gubben (og han ble super gira), fortalte det til pappa (han sa bare jaha.. for han tror jo ikke på sånt) Jeg sa til gubben at jeg hadde mange spm jeg ville spørre mamma om, og han ba meg om å skrive de ned så jeg kunne spørre Lilli Bendriss på mandagen. Og gjett om jeg hadde mange spm. 2 A4 ark, propp fulle  Broren min og pappa hadde ingen spm de ville stille, og det var jo ikke uventa. Men pappa ba meg om å hilse da, hehe. 

Jeg poster dette innlegget nå i tilfelle alt dette skal bli borte, vet ikke om jeg orker å skrive alt på nytt om det skulle forsvinne, men jeg skal fortsette. Alt det spennende kommer jo snart 

 

Hei, har du mulighet til å gi kontaktinfo til denne venninnen din ? <3

[AnonymBruker]

På 25.4.2016 den 10.47, hege73 skrev:

Kjempe trist å høre om mammaen din:( Selv om personen er syk eller ikke, så er man uansett aldri forberedt at de skal dø fra oss. Kommer som en sjokk uansett og alt føles så innmari urettferdig. Enten man er 11 eller voksen. Men det var tungt å vokse opp uten mamma. Alle andre hadde jo en mamma. Men jeg var heldig når det værst tenkelige skjedde da. Pappa var enestående. Han har vært så utrolig flink med både min bror og meg. Han ga opp alt av egne interesser og gikk på kokke skole for å lære å lage mat til oss, og han var sammen med oss dag inn og dag ut. Den dag i dag, er han akkurat den samme. Tar fortsatt vare på oss, selv om det er vi som burde tatt vare på han. Fantastisk pappa har vi ❤️

Du er kjempe heldig som har slike evner. Du er veldig åpen av deg. Kanskje en dag så vil dere kommunisere med hverandre også. Det er veldig mye mer som jeg burde ha skrevet, men da jeg holdt på så glemmer man jo mesteparten. Men en ting som jeg også ble fortalt var at mamma ventet på at jeg skulle klare å åpne meg sånn at vi kunne "skravle". Hun hadde så mye å fortelle meg fikk jeg vite. Og hun sa at når jeg var klar for det, så skjedde det. Men jeg har jo vært klar, og fått på kurs, men allikevel så får jeg det ikke til. Kanskje jeg burde prøvd mer.

Jeg spurte også om mamma hadde funnet mormor og morfar i himmelen da hun døde, og ja, de ventet på henne da hun kom sa hun. De er ikke sammen hele tiden der oppe, men de møtes ofte fikk jeg beskjed om. Hehe, jeg lurer så fælt på hvordan det er der oppe. Har de hus? Er pusen min hos mamma? (Jeg håper og tror det, for da pus ble avlivet sa jeg til mamma "Ta godt vare på henne til jeg kommer".) Men en ting jeg fikk svar på var at de ikke spiste mat, hehe. 

Jo, så en ting til som jeg aldri sa. Når du plutselig tenker på en person som du har mistet. Eller et dyr, så vit at det er en grunn for at du akkurat tenker på den personen der og da. Det er fordi den personen er hos deg akkurat da. Sånn syns jeg er veldig godt å vite. Og når du så mammaen din i lyset, så var mammaen din hos deg akkurat da:)

Ja, de følger med på oss:) Blir helt varm innvending når jeg skriver det, for jeg vet at de gjør det:) Og det hjelper oss som har noen vi savner:)

Jeg har lest om flere som har vært i himmlen og kommet tilbake til livet. De spiste mat der... Det blir bl.a beskrevet at de plukker frukt fra trærne som smaker som de lekreste desserter. 

Anonymkode: cc5f8...431

[Selog]

Hei Hege. 

Hva er tlf.nr.til henne du forteller om her?

Eller hvordan kan jeg få kontakt med henne?

[Bella1234]

hege73 skrev (På 22.4.2016 den 13.20):

Gosh.. Nå har jeg holdt på å fortelle i flere timer. 

Vil gjerne høre om det er andre som har hørt noe fra den andre siden:) Er så spennende!! 

Hei Hege. Leste innleggene dine, å skulle ønske jeg kunne kontaktet denne mormoren som fortalte deg om din mor i himmelen. Har selv mistet flere nære på kort tid

[AnonymBruker]

Bella1234 skrev (26 minutter siden):

Hei Hege. Leste innleggene dine, å skulle ønske jeg kunne kontaktet denne mormoren som fortalte deg om din mor i himmelen. Har selv mistet flere nære på kort tid

2015!  Hva er vitsen med å dra opp gamle døde tråder? 

Anonymkode: cca8d...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

2015!  Hva er vitsen med å dra opp gamle døde tråder? 

Anonymkode: cca8d...918

Hvorfor lage nye tråder, hvis man kan finne samme tema i gamle tråder?

Anonymkode: 4e700...eb6

[AnonymBruker]

Det at døde kontakter i drømmer virker for meg som ønsketanker fra de etterlatte. Min mormor sa at hun ville kontakte oss i våre drømmer etter at hun døde, men hun var dypt religiøs. Hvis jeg dukker opp i andres drømmer så er det ikke noe jeg kan bevisst styre eller ha kontroll over så hvorfor skulle døde folk kunne gjøre det?

Anonymkode: a8514...38c

[lillevill]

hege73 skrev (På 22.4.2016 den 13.20):

Gosh.. Nå har jeg holdt på å fortelle i flere timer. 

Vil gjerne høre om det er andre som har hørt noe fra den andre siden:) Er så spennende!! 

oi da, dette var en gammel tråd. 

Jeg drømte om min mor som holdt meg i hånden. Hun satt ved sengen der jeg sov. Når jeg våknet kjente jeg fortsatt følelsen av hennes hånd i min. Det var utrolig sterkt. Dette var midt i en særdeles slitsom ferie med mye dritt og sykdom. 

Jeg har også drømt om min bestemor, som ung. Jeg kjente henne ikke igjen før jeg så bilde av henne som ung i gangen hos en slektning. Jeg så henne slik med et utrolig fint lys rundt seg, og så smilte hun til meg. 

Jeg har også drømt om henne når jeg har oppført meg dårlig. Da dukker hun opp og ser sint ut. Samme med min mor, så jeg tror de passer på meg slik at jeg skal oppføre meg. 😅

Jeg har også drømt om mennesker jeg ikke helt kjenner som dukker opp og virker som de kjenner meg godt. Tyder jeg symbolene er det som regel en fin beskjed å få.

Siste drømmen min var at det åpnet seg en portal med masse mennesker som jeg kjente, men ikke helt kunne plassere. Som å se inn i en annen verden, på en måte. 

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min for snart 1 mnd siden, hun var syk en stund før hun døde på sykehus.

Dagen før hun døde lå jeg i senga og var midt i mellom våken tilstand og søvn. Da ser jeg plutselig at jeg titter opp mot soveromsvinduet i andre etasje i huset hennes og ser da at hun står der og titter ut med et kraftig lys rundt seg. 

Min mor var riktignok ikke der da hun var på sykehus, men velger å tro at dette var et varsel eller noe. På kvelden dagen etter så døde hun.

Håper virkelig det er sånn at våre kjære er der med oss og at det er noe mer på den andre siden.

Anonymkode: 2e178...472

[AnonymBruker]

En som jeg bare fulgte gjennom sosiale medier som døde, kom i drømmen min noen dager etter at hen døde. Da var det som at jeg kjente hen fordi hen sa mitt navn og jeg kom i leiligheten hennes, selv om jeg kun fulgte anonymt med i sosiale medier.

Anonymkode: 43bff...c94

[AnonymBruker]

Lillebroren min gikk bort for ikke så lenge siden, flere ganger har jeg drømt om han. En av drømmene var at han var veldig skuffet over oss som ikke hjalp han gjennom tiden. Jeg dro til graven hans dagen etterpå og beklaget for at jeg nesten aldri stilte opp når han trengte meg, etter det så har jeg hatt bare fine drømmer om han. Jeg tror selv på at dem kontakter oss via drømmen. 

Anonymkode: 6e20d...8f3

[AnonymBruker]

Det er absolutt mulig ja. Drømt flere ganger om personer som har dødt som kommer i drømmene. Hvis de sier noe, hør godt etter hva de sier. Beskjedene i drømmene kan å være subtile. Det kan hende det er et navn i en drøm som ikke er noen du kan linke til. Da kan det være noe med betydningen til det navnet.

Anonymkode: 43bff...c94

[AnonymBruker]

hege73 skrev (På 22.4.2016 den 13.20):

Gosh.. Nå har jeg holdt på å fortelle i flere timer. 

Vil gjerne høre om det er andre som har hørt noe fra den andre siden:) Er så spennende!! 

Vil berre takka deg for at alt du skreiv. Det var verkeleg rørande å lese. Håper det går bra med deg, venninna di, døtrene dykkar, mora hennar ❤️ 

Anonymkode: a75c2...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2021 den 8.07):

Det at døde kontakter i drømmer virker for meg som ønsketanker fra de etterlatte. Min mormor sa at hun ville kontakte oss i våre drømmer etter at hun døde, men hun var dypt religiøs. Hvis jeg dukker opp i andres drømmer så er det ikke noe jeg kan bevisst styre eller ha kontroll over så hvorfor skulle døde folk kunne gjøre det?

Anonymkode: a8514...38c

Nei. De gjør det. De gir beskjeder og de tilbringer tid med deg. I de drømmene er det tilbake på den andre siden. 

Anonymkode: d0b4c...7ea