Til gymnaselever, gymnaslærere og vikarer i vdg.skole

[Gjest Anonymous]

Håper dette går under "Utdannings"-tema...

Det gjelder lærervikarer i den videregående skole:

Generelt er jo dette en tøff gjeng, med masse sminke, kule klær og staffasje-de-luxe. Dagens 16-18-åringer har et andre kodespråk og kulhets-kodekser enn hv vi selv hadde på videregående.

Nå har det seg slik at jeg hadde min første vikar time på en vdg-skole i går og det første møtet var noe tøft. Jeg er ikke utdannet lærer, men har annen relevant utdanning. (Har jobbet som lærer i ungdomsskolen tidligere). Guttene vurderer meg opp og ned (en søt jente på 29..) og jentene ser vel etter hva de kan "rakke ned på"? De er veldig bråkjekke på en måte.

Hvordan "knekker jeg kodene"?

Guttene var så høye (!) og jentene så "voksne"...selv er jeg 29 år (bare..) Jeg er ikke en usikker person og skal nok klare dette, men har dere andre med erfaring noen råd til "DOs" og "DON'Ts"?

Enten du er lærer i vdg-skole selv, vikar der eller er elev(!) der: hva gjør jeg for å få best mulig timer som vikar (ringt opp om morgenen).

Hilsen litt Clueless

[ivanka]

husk at de er IKKE voksne, de bare ser sånn ut. du skal ikke bli venner med dem, du skal være sjef og veileder. du skal ikke gå inn for å være 'kul' og gli inn. vær streng, prøv å være rettferdig, gå ikke inn i forhandlinger. igjen: det er du som bestemmer. ungene du jobber med er i en fase hvor de er usikre på seg selv og egen identitet, derfor trenger de anerkjennelse fra den gruppa de identifiserer seg med, nemlig medelevene. det kan de prøve å oppnå ved å hevde seg overfor lærervikaren. husk at de gjør det fordi de er små og usikre. du skal lytte til elevene dine, men du skal ikke tolerere å høre på hva som helst. du er ikke noen søppelbøtte, det er du som bestemmer hvor grensa går. er det noen som ikke klarer å oppføre seg, sender du dem på gangen og lar dem vite at du registrerer det som fravær.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk- (det var et svar jeg må printe ut.)

Jeg behøvde å høre det fra en som vet hva hun snakker om.

[Gjest Virvel]

ungene du jobber med

Unger? Tro meg, hvis du ser på elever på videregående som unger får du null respekt fra dem. Jeg har riktignok ingen ting med vgs å gjøre lenger, men det er ikke mer enn et drøyt år siden jeg var russ, så jeg har det fortsatt friskt i minne. De lærerene vi likte best og hadde størst respekt for, var de som behandlet oss som voksne, likeverdige mennesker.

Jeg er derimot enig i at det er viktig å være streng på en rettferdig måte. La det være klart hvor grensene går. Men jeg synes ikke det er noe galt i å være litt kompis med elevene sine - du kan godt være "venn" samtidig som du er sjef. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal bomme bort røyk og bytte sminketips med jentene på do, men være litt forståelsesfull og vise at du også er på lag med elevene. En god dialog med elevene er utrolig viktig. Hvis de føler at du bare sjefer og sjefer og ikke lar dem få være med å forme skoledagen sin, kommer de ikke til å gi deg mange flere sjanser.

[Gjest Anonymous]

Ja, denne erfaringen fra hun over her var det jeg tenkte selv også, jeg som lurte...

Jeg kjenner en lærer og spurte henne- hun svarte noe av det samme som Ivanka.

Men det ante meg at en elev/yngre ville svare noe annet. Jeg husker selv da jeg var russ i 94 hvordan det var med lærerne vi hadde...og jeg er jo litt enig i at en lærer skal fremstå som litt sympatisk og hyggelig også.

Hvis en bare er streng er det kanskje ikke så sjarmerende. Samtidig er det nødvendig å markere seg og få respekt (samtidig som en selv vil vise respekt overfor elevene).

Det er jammen en hårfin balansegang vi snakker om her. Men mitt inntrykk fra de lærere jeg har snakket med tidligere er nettopp det Ivanka sa.

Mens elevene selv kanskje har en annen oppfatning?

Selv hadde vi en vikar som måtte slutte, fordi han var nervøs og gymnas-elevene mobbet ham ut...

[*M*]

Da jeg gikk på videregående var det viktig at lærerne var engasjerte og kanskje snakket litt utenom pensum. Eksempler fra dagliglivet til ungdommene er et godt triks.

Min favorittlærer noensinne var en mann som hadde en sinnsyk kontakt med oss, han hadde humor og forstod hvordan hverdagen vår var.

Hva med å finne de elevene som "spiller på lag" med deg og bruke de for å komme inn på resten av klassen?

Jeg vet ikke om dette er til noe hjelp.

[Gjest Også lærer]

Jeg har vært fast vikar for en klasse i vgs i ett år. Kjenner igjen endel av de potensielle problemene du beskriver. Min erfaring er at jeg startet "for snilt", og de bestemte seg for at de ikke behøvde å gjøre som jeg sa, for jeg var "grei" - dvs skrev ikke fravær, etc.

Måtte til slutt sette hardt mot hardt. Hadde en elev som nektet å flytte seg (etter bråk). Jeg holdt på mitt. Han truet med å gå fra timen. "Det er din fulle rett, bare vær klar over at du får fravær". "Ja, jeg går!" "Fint, vi venter" -sa jeg. Så hadde vi stillingskrig i 10 minutter mens han ventet på at jeg skulle gi meg. Jeg holdt, og han gikk - og fikk fravær. Etter det var det mindre krøll i timene, og de visste at jeg mente alvor. Den aktuelle eleven fikk jeg forøvrig veldig god kontakt med etter dette. Jeg har tro på at man må være grei, men ting skal ha konsekvenser. Ikke vær så redd for elevene at du ikke tør å stille krav til dem.

Tips: Ikke be dem "ta med seg døra" istedet for å si "lukk døra etter dere". De plukker nemlig gjerne ned døra fra hengslene.....

[Gjest Slyngler]

Slyngler......

[Gjest Anonymous]

Jeg er 28 år og jobber selv med elever i vgs (ikke som lærer nå, men har gjort det tidligere), og har selv erfart at to-tre ting er viktige å huske. Det ene er at selv om det kan virke som om aldersforskjellen er liten, så ser de trolig på deg som voksen selv om du ikke føler det sånn. Da jeg gikk på vgs. hadde vi lærere som var 24-25 år gamle, og selv om vi forsto at de var unge til å være lærere, var de allikevel voksne for oss. Det at de var unge, gjorde dem imidlertid litt kulere enn de andre lærerne. Tror det gjelder å finne en balansegang mellom å være "kompis" og det å være veldig streng. Det kan ta tid, men ikke gjør dem en bjørnetjeneste ved å ikke føre fravær etc.

Det andre er at den kompetansen du innehar, gjør at du får respekt. Jeg opplevde å få respekt fordi jeg kunne så mye mer enn dem (det var i et språkfag og jeg kom rett fra et langt utenlandsopphold og snakket språket flytende), og de syntes det var gøy å høre hva jeg kunne. Vær trygg på det du kan (for du kan garantert mye), men ærlig på det du ikke kan. Jeg sa ofte at "akkurat det der er jeg usikker på, men jeg skal sjekke det til neste gang" (og passet på å gjøre det jeg lovet).

En tredje ting jeg oopplevde som veldig nyttig, var som en annen her inne sa, å komme med litt artig stoff som ikke akkurat er pensum, men som øker interessen for faget. Jeg underviste f.eks i fransk, og tok f.eks med metrokart over Paris slik at elevene kunne lære litt om det, eller jeg satte av litt tid til å høre på fransk musikk (gjerne med noen tilhørende oppgaver, som. f.eks å fylle inn ord i sangteksten etc.) eller vi kunne snakke litt om dagliglivet i Frankrike. det er selvfølgelig ikke så lett å gjøre dette når man har ei læreplan å forholde seg til (jeg var bare vikar og trengte ikke å tenke så mye på å komme gjennom pensum..), men det trenger ikke være så mange minuttene som skal til for å øke interessen for faget.

[Gjest Anonymous]

Fine råd fra dere her, det skal jeg ta med meg.