Hjelp jeg har blitt en golddigger!

[Gjest Lille-pus]

Men blir det så veldig mye mer trygghet om partneren har midler? Forholdet kan ta slutt (som veldig mange gjør) og da er du tilbake der du startet.

Jeg skjønner tankegangen din, men samtidig må det være utrolig vanskelig og ekkelt om mannen skal betale alt synes jeg. Det blir jo en slags form for prostitusjon. Men når det er sagt forstår jeg tankegangen, og jeg vet med meg selv at i fremtiden skal en eventuell parter tjene like mye som meg, eller mer. Jeg er lei av menn som alltid må snylte på dama, enten fordi inntekten deres er for lav/ ikkeeksisterende eller at de har svært dårlig kontroll på økonomien.

Jeg snakker ikke om å ha sympati, synes synd på og være enig, - jeg snakker om evnen til å se at det oppleves som eneste mulighet til å få en trygghet i tilværelsen ved å møte en mann med en stabil inntekt som TS og den AB'en jeg tenker på opplever en gjensidig forelskelse med og etablerer et forhold.

Ingen av dem har så langt jeg identifiserte heller snakket om å selge seg til den med høyest inntekt, men deimot om å ikke lenger date menn som ikke har en stabil inntekt som ville legge til rette for en tryggere og mer forutsigbar hverdag. En hverdag hvor det er mulig å spise et måltid uten å måtte velge om man skal spise eller betale strømmen.

[AnonymBruker]

Jeg lar meg vel egentlig ikke overraske så mye i denne tråden... men den helt tydelige mangelen på forståelse for at et menneske som er satt utenfor yrkeslivet grunnet en ulykke, og en som gråter om nettene av stadig bekymring over at en liten uføretrygd ikke er mulig å få til å strekke til...

Og at det disse to i realitet ønsker seg er en trygghet i tilværelsen, en trygghet som gjør at ikke hver måned er valget mellom å kunne spise noe hver dag og å betale leien for å kunne bo....

- er det så vanskelig å klare å forstå at drømmen om en tilværelse hvor man kanskje kan spise et måltid hver dag er et sterkt ønske?

Ingen av de to jeg her tenker på ser jeg på som typiske goddiggere, men som mennesker i en desperat situasjon som skulle ønske de sammen med et annet menneske kunne finne både kjærlighet og en trygghet i tilværelsen.

Den som ikke ser det vil jeg mene har alvorlige mangler i sine empatiske evner.

Selvsagt ser jeg ønsket om en tryggere tilværelse, men for min del ville jeg på ingen måte følt meg vel med en kvinne som var så avhengig av meg, og det er da hverken mer eller mindre kynisk enn at ts nå har som krav at hennes fremtidige mann skal være vel bemidlet.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[AnonymBruker]

Men blir det så veldig mye mer trygghet om partneren har midler? Forholdet kan ta slutt (som veldig mange gjør) og da er du tilbake der du startet.

Jeg skjønner tankegangen din, men samtidig må det være utrolig vanskelig og ekkelt om mannen skal betale alt synes jeg. Det blir jo en slags form for prostitusjon. Men når det er sagt forstår jeg tankegangen, og jeg vet med meg selv at i fremtiden skal en eventuell parter tjene like mye som meg, eller mer. Jeg er lei av menn som alltid må snylte på dama, enten fordi inntekten deres er for lav/ ikkeeksisterende eller at de har svært dårlig kontroll på økonomien.

Vel, når dere selv har krav så får dere tåle at en mann også krever at dere bidrar.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[Wonderbitch]

Jeg snakker ikke om å ha sympati, synes synd på og være enig, - jeg snakker om evnen til å se at det oppleves som eneste mulighet til å få en trygghet i tilværelsen ved å møte en mann med en stabil inntekt som TS og den AB'en jeg tenker på opplever en gjensidig forelskelse med og etablerer et forhold.

Ingen av dem har så langt jeg identifiserte heller snakket om å selge seg til den med høyest inntekt, men deimot om å ikke lenger date menn som ikke har en stabil inntekt som ville legge til rette for en tryggere og mer forutsigbar hverdag. En hverdag hvor det er mulig å spise et måltid uten å måtte velge om man skal spise eller betale strømmen.

Jeg leste ikke innlegget ditt før jeg svarte, men jeg er enig med deg. Gitt at de tenker at de vil ha en mann med stabil " normal" inntekt, og ikke en som er "rik". Men samtidig mener jeg bestemt at de vil få det mye bedre med seg selv om de har mulighet til å gjøre andre endringer i livet for å få en romsligere økonomi. Husbanklån, flytte til billigere leilighet selvom man kanskje ikke kjenner noen der, jobbe en dag i uken som frivillig (eller med lønn) for det sosiale sin del, gå turer sammen med venninnene istedenfor på cafe osv.

Jeg kjenner flere som er uføretrygdede på minstesats, og vet at det ikke er enkelt. Men jeg synes ikke å velge en mann først og fremst pga inntekten er en god løsning. Det er bare sånn jeg ser på det da, alle må jo gjøre det som passer best for en selv.

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om å ha sympati, synes synd på og være enig, - jeg snakker om evnen til å se at det oppleves som eneste mulighet til å få en trygghet i tilværelsen ved å møte en mann med en stabil inntekt som TS og den AB'en jeg tenker på opplever en gjensidig forelskelse med og etablerer et forhold.

Ingen av dem har så langt jeg identifiserte heller snakket om å selge seg til den med høyest inntekt, men deimot om å ikke lenger date menn som ikke har en stabil inntekt som ville legge til rette for en tryggere og mer forutsigbar hverdag. En hverdag hvor det er mulig å spise et måltid uten å måtte velge om man skal spise eller betale strømmen.

Så da kan man jo like godt snu på det og innse at også menn ønsker en trygg hverdag. Man vet aldri hva som skjer i fremtiden med seg selv heller, og at man skal være prisgitt sin inntektsevne som kriterie for at hun skal bli hos deg er uaktuelt for en del av oss menn. I tillegg vil det være ekstra arbeidskrevende å være den som må dra lasset, spesielt i et arbeidsliv som bare blir mer og mer krevende med lengre og lengre dager.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[Gjest MoonMoon]

Det er da helt normal og ønske seg det beste i livet. Syk eller ei. Men det er hva du gjør med saken som er viktig, om du velger å følge pengene og aktivt prøver å finne deg en 80 år gammel gubbe med penger, eller en mann (samme hvor gammel) på grunn av pengene, men ikke liker hvem han er, ja da er du golddigger.

[AnonymBruker]

En ekte mann tjener så pass at han kan forsørge henne om hun blir syk eller må være hjemme med barn. Det er ikke noe galt i å forvente, det er bare sånn vi er skapt fra evolusjonen, at vi forventer at mannen kan ta seg av oss når det trenges.

Anonymous poster hash: 00671...44a

Og hva om han blir syk, eller vil være hjemme med barn? Hva skal den fattige sklia gjøre da?

Anonymous poster hash: 0367f...0df

[AnonymBruker]

Jeg lar meg vel egentlig ikke overraske så mye i denne tråden... men den helt tydelige mangelen på forståelse for at et menneske som er satt utenfor yrkeslivet grunnet en ulykke, og en som gråter om nettene av stadig bekymring over at en liten uføretrygd ikke er mulig å få til å strekke til...

Og at det disse to i realitet ønsker seg er en trygghet i tilværelsen, en trygghet som gjør at ikke hver måned er valget mellom å kunne spise noe hver dag og å betale leien for å kunne bo....

- er det så vanskelig å klare å forstå at drømmen om en tilværelse hvor man kanskje kan spise et måltid hver dag er et sterkt ønske?

Ingen av de to jeg her tenker på ser jeg på som typiske goddiggere, men som mennesker i en desperat situasjon som skulle ønske de sammen med et annet menneske kunne finne både kjærlighet og en trygghet i tilværelsen.

Den som ikke ser det vil jeg mene har alvorlige mangler i sine empatiske evner.

Og livskvalitet, livslyst ikke minst. Tusen takk for et godt innlegg og forståelse. Hilsen TS

Jeg var en ståpå jente før jeg kom i ulykken og ble trygdet, og oppsparte midler ble brukt opp på behandlinger de påfølgende årene i desperate forsøk på å få tilbake funksjonsevnen igjen og kunne jobbe, sånn at jeg kunne fortsette det livet jeg hadde og bygge en verdig fremtid. Jeg har måttet godta at jeg aldri vil bli arbeidsfør, kan greie kanskje en halv dag i uka, og det er ingenting å tjene penger på og heller ingen arbeidsgivere som vil ansette. På grunn av dette har jeg prøvd å ta livet mitt mange ganger for jeg ser ingen lys i tunnellen slik jeg har det nå. Hadde nok ikke greid å være en god kone hver dag heller pga skadene mine men alle ønsker jo å leve med noen, og alle fortjener jo et liv som er verdt å leve og desverre bor vi jo i verdens dyreste land så man trenger penger for å ha et liv verdt å leve. Jeg kunne jo bodd i telt i skogen gratis og sett verdi i det, men det går ikke med skadene og funksjonshemmingen min. Har prøvd å finne mange andre løsninger, starte hjemmebedrift, vært hos masse coacher osv for å få hjelp til å kartlegge fremtiden men null håp. Nå holder jeg fast i håpet om at en mann som tilfeldigvis har mye penger (til å forsørge meg, i tillegg til han selv, og ta meg med på ting som gir livsgnist, kanskje en ferie eller en båttur) en gang blir forelsket i det mennesket jeg er innerst inne og måler og setter pris på meg som den personen jeg var før ulykken og ikke hvor udugelig jeg er nå.

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

[Gjest altruist]

Den 22.4.2015 at 1.39, AnonymBruker skrev:

Den 23.4.2015 at 7.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har masse penger, hus, hytte, leiligheter i Spania og eget firma. Eneste kravet jeg setter til ei dame er at jeg kan behandle henne akkurat som jeg vil i senga. Det er sånne som meg du får, men bare for en stakket stund. Ikke hadde du taklet det heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0367f...0df

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.
Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)

 

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

 

Jeg skjønner at dette er satire på sitt beste, men innlegget river meg opp innvendig fordi det faktisk er en viss sannhet i det. Jeg kjenner mange kvinner med bristne selvbilder som har solgt seg selv til pengesterke psykopater, og fått sine liv ødelagt.

De fleste jenter blånekter for at de går etter pengene, men praksis viser at jenter flokker seg rundt dem som fluer rundt møkk.

Endret 3. januar 2016 av altruist

[KapteinJ]

Historien din høres tragisk ut, og det avhenger selvfølgelig i hva slags type mann du går etter, men de fleste av oss som er så heldige å ha mye penger (for min del ikke på grunn av noe jeg selv har oppnådd) og en grei utdannelse lukter det på milevis når ei jente er interessert i pengene dine. De fleste (så godt som alle anstendige av oss...) foretrekker heller en kvinne som ikke er komfortabel med at du betaler for henne, som er uavhengig. Det betyr ikke at vi har problemer med å betale for spesielle ting etterhvert, det er fantastisk når jeg kan ta med kjæresten til Paris og bo på et fint hotell, spise gode middager osv,  men om det er det som lokker jenta inn er det ganske klart at hun ryker på hodet ut igjen når en er lei av å ha sex med henne...

[Gjest O.G.]

Den 4/23/2015 at 8.06, skyflakes skrev:

Ja, det er ganske kynisk og hull i hodet. Men mennesker er ikke rasjonelle. Og hva legger du i at han må ha "penger?" 400 000 i året? 4 millioner i året?

 

Gjennomsnittsmannen i Norge er ikke himla rik, de flester lever et greit liv uten master eller flere nuller på lønnslippen og klarer likevel å reise på ferie eller skaffe seg bolig.

 

Sosiøkonomiske forhold går ofte i arv. Men det hjelper jaggu ikke å sitte med hendene i fanget, og si at "nei du, siden morra mi er ufør så kanke jeg bli siviløkonom".

Der sa du det! 

[AnonymBruker]

Den 23. april 2015 at 7.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har masse penger, hus, hytte, leiligheter i Spania og eget firma. Eneste kravet jeg setter til ei dame er at jeg kan behandle henne akkurat som jeg vil i senga. Det er sånne som meg du får, men bare for en stakket stund. Ikke hadde du taklet det heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0367f...0df

Noe så harry. Det kan nok høres eksotisk ut å ha leiligheter i Spania, men det har blitt så harry. Lave menn med ølmage og hårtap som prøver å kompensere på andre områder. 

Anonymkode: ebda0...91e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noe så harry. Det kan nok høres eksotisk ut å ha leiligheter i Spania, men det har blitt så harry. Lave menn med ølmage og hårtap som prøver å kompensere på andre områder. 

Anonymkode: ebda0...91e

Huff da. Føler du deg tråkket på?

Anonymkode: aec26...3bf

[AnonymBruker]

Den 24.4.2015 at 1.51, AnonymBruker skrev:

Og livskvalitet, livslyst ikke minst. Tusen takk for et godt innlegg og forståelse. Hilsen TS

 

 

Jeg var en ståpå jente før jeg kom i ulykken og ble trygdet, og oppsparte midler ble brukt opp på behandlinger de påfølgende årene i desperate forsøk på å få tilbake funksjonsevnen igjen og kunne jobbe, sånn at jeg kunne fortsette det livet jeg hadde og bygge en verdig fremtid. Jeg har måttet godta at jeg aldri vil bli arbeidsfør, kan greie kanskje en halv dag i uka, og det er ingenting å tjene penger på og heller ingen arbeidsgivere som vil ansette. På grunn av dette har jeg prøvd å ta livet mitt mange ganger for jeg ser ingen lys i tunnellen slik jeg har det nå. Hadde nok ikke greid å være en god kone hver dag heller pga skadene mine men alle ønsker jo å leve med noen, og alle fortjener jo et liv som er verdt å leve og desverre bor vi jo i verdens dyreste land så man trenger penger for å ha et liv verdt å leve. Jeg kunne jo bodd i telt i skogen gratis og sett verdi i det, men det går ikke med skadene og funksjonshemmingen min. Har prøvd å finne mange andre løsninger, starte hjemmebedrift, vært hos masse coacher osv for å få hjelp til å kartlegge fremtiden men null håp. Nå holder jeg fast i håpet om at en mann som tilfeldigvis har mye penger (til å forsørge meg, i tillegg til han selv, og ta meg med på ting som gir livsgnist, kanskje en ferie eller en båttur) en gang blir forelsket i det mennesket jeg er innerst inne og måler og setter pris på meg som den personen jeg var før ulykken og ikke hvor udugelig jeg er nå.

 

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

Hva har du å tilby en rik mann? Er du ung og pen? Har du en boblende personlighet med masse humor og varme? Hvorfor skal en rik mann som vasser i tilbud fra kvinner velge akkurat deg?

Problemet med mange mennesker idag, både menn og kvinner, er at de tror penger er noe som på et magisk vis skal falle ned i fanget deres mens de sitter i sofaen og glaner på tv. Hvordan tror du det føles for en mann at hans eneste verdi blir målt i hvor mye penger han har?

Anonymkode: aec26...3bf

[AnonymBruker]

Forskjellen på rike og fattige er egentlig bare forståelsen og egne (u)vaner. 

Hvis du tenker at hver krone du har skal formere seg til flere kroner så blir du rik. 
Rike har tjent sine penger på at det er pengene som jobber for dem. Ikke at de selv må legge ned
timene for å tjene inn pengene.

Man lærer ikke om penger verken i skolen eller andre steder. Man vil lære dette om man kommer fra en rik familie men that`s it.
Det er noe alle kan lære seg da - vil du bruke dine første 10.000 kroner på bil eller vil du prøve å tjene mer penger på dem?

Alt har med tankesettet - det er det som både gjør deg rik og gjør at du forblir rik. 

For å ta eksempelet mitt - hvem tror du er rikest av han som bruker de første KR 100000 på en gammel bil eller han som 
forvalter dem med intensjon om avkastning sånn iløpet av 1år? 

han ene sitter ihvertfall igjen med en bil som har falt i verdi samtidig som driftskostnadene har vært på minst 15000 i tillegg.
Hverdagen hans har nok vært mest praktisk til tider MEN man blir ikke rik av å ha en praktisk hverdag. 

Golddiggers ..vel vet ikke helt hvor bra en hadde passet sammen med så vidt forskjellige syn?

Anonymkode: 73883...d32