Hjelp jeg har blitt en golddigger!

[AnonymBruker]

Jenter MED utdanning og penger vil også ha gutter med utdanning fordi "like barn leker best" os.v.

Så lykke til i den køen.

Jeg har 6 år på universitetet hittil, og foreldrene mine tjener 2 mill i året. Kunne tenke meg akkurat samme guttene som dere. Bare av ulik årsak.

Anonymous poster hash: b82a2...526

Haha, det er ikke helt sant. Jeg har datet/vært sammen med menn som har kommet fra svært velstående familier, mens jeg var HELT MOTSATT. Det har gått helt fint. Det handler ikke om at like barn leker best, men at han likte personligheten min og at vi utfylte hverandre på mange måter.

Anonymous poster hash: 1028d...9ab

[AnonymBruker]

Og den dagen mannen skifter til en mindre betalt jobb, renta går opp eller andre uforutsette ting skjer som gjør at økonomien ikke blir like sterk, da blir vel mannen automatisk mindre attraktiv også da eller?

Ikke rart at nesten alle ekteskap ender med skilsmisse og at ved barnefordeling så blir mannen redusert til å måtte betale barnebidrag.

Anonymous poster hash: 1e001...be7

[Jens]

Lykken finner du ikke i store hus, fine biler og utenlandsreiser. Litt dumt om du ikke skjønner det før du er 80, sitter på gamlehjem og angrer på hva du brukte tiden til.

Anonymous poster hash: 53463...b19

Lykke er stort hus, god økonomi, utenlandsreiser med en mann som er smart, morsom, kjekk og behandler deg bra.

Det finnes faktisk det også!Jeg har i hvert fall giftet meg med en.

Trenger ikke være enten eller, og syns det er greit å tenke både med hjertet og med hodet.

[AnonymBruker]

Lykke er stort hus, god økonomi, utenlandsreiser med en mann som er smart, morsom, kjekk og behandler deg bra.

Det finnes faktisk det også!Jeg har i hvert fall giftet meg med en.

Trenger ikke være enten eller, og syns det er greit å tenke både med hjertet og med hodet.

Anonymous poster hash: acc11...776

[AnonymBruker]

Jeg går på fem/seksårig studie nå, og ønsker en mann som også utdanner seg på et høyere nivå enn bachelor.

Anonymous poster hash: 1028d...9ab

Det er først og fremst ikke utdanning du trenger - er vel heller viljen til å få til noe \ skape noe selv som teller mest. Hvis du mener du er god for det.

Litt leit at så mange kaster bort sine beste år av livet på å studere og "slite" seg ut for å så jobbe for å tjene penger for "andre" .

Anonymous poster hash: 834ab...e36

[AnonymBruker]

Det er først og fremst ikke utdanning du trenger - er vel heller viljen til å få til noe \ skape noe selv som teller mest. Hvis du mener du er god for det.

Litt leit at så mange kaster bort sine beste år av livet på å studere og "slite" seg ut for å så jobbe for å tjene penger for "andre" .

Anonymous poster hash: 834ab...e36

Dette er helt sant.

PS

Jeg har en mastergrad

Anonymous poster hash: acc11...776

[AnonymBruker]

Det er først og fremst ikke utdanning du trenger - er vel heller viljen til å få til noe \ skape noe selv som teller mest. Hvis du mener du er god for det.

Litt leit at så mange kaster bort sine beste år av livet på å studere og "slite" seg ut for å så jobbe for å tjene penger for "andre" .

Anonymous poster hash: 834ab...e36

Kaste bort tiden og slite seg ut under studiet? Husker studietiden litt annerledes enn det http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: 17b7a...75b

[Florence]

Jeg skjønner at det er en ekstra sikkerhet å ha en mann (eller dame, alt ettersom) som kan tjene litt ekstra hvis du selv er uføretrygdet e.l. etter sykdom/ulykke. Men det er nok ikke fruktbart å gå etter de rike i lengden.

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[AnonymBruker]

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.

Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

Jeg har det også slik. Kommer selv fra en mindre bemidlet familie, og det har satt sine spor.

Han må ha en god utdanning og tjene godt...

Anonymous poster hash: 1028d...9ab

Jeg lurer på hva dere mener er å tjene godt? Hvor mye er det i året?

Dere vet at dere kan ta en god utdannelse selv sant? Spesielt du siste jeg siterer.

Og til du TS: Hvor mye kan du jobbe da? Du kan jo fint ta utdannelse selv om du ikke kan jobbe 100%

Anonymous poster hash: 5ecca...dd6

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Knappe 30% av selskapene som ble dannet i 2007, var fortsatt i drift i 2012. Halvparten selskapene som ble opprettet mellom 2007 og 2011 døde i løpet av det første året. Hvordan vet man om man er en av de 30%. Fortsatt like morsomt og ikke ha noe utdanning om man er en av de 70% som misslykkes? http://www.aftenposten.no/okonomi/Det-gar-galt-for-de-fleste-grnderne-7984045.html

I tillegg synes jeg at det er interessant å studere og lære nye ting.

Tror vel de fleste (meg selv inkludert), er godt fornøyd med en gjennomsnittlig startlønn på 450 000- 500 000 og deretter en gjennomsnittslønn på ca. 700 000-900 000 (som er lønnsstatistikken til Econa). Ikke alle har behov for millionlønninger og topplederstillinger. I tillegg er det større sannsynlighet for å få jobbe med noe en faktisk liker.

Man kan si at bare 1-100 klarer seg på lengre sikt - det er svært dyrt og risikobasert å starte\drive selskap i Norge idag. Vilkårene for apparatet som skal stimulere til dette i Norge har ikke vært annet enn flotte ord.

Man blir tvunget til å bruke enormt mye tid bare til å lære seg regnskap, økonomi og den type ting som man kunne hatt enorm hjelp til å fått outsourcet til regnskapsfører\revisorer. Men dette koster også - det offentlige tilbyr f.eks ingen hjelpepakke hvor man kan få noen timer gratis til konsultasjon om ikke annet.

Det man egentlig burde fått brukt tiden på var å utvikle tjenesten\produktet selskapet skal stå bak.

..men ja man tar en enorm risiko og man må være villig til å ofre mer enn 99% av befolkningen - man kan ha et veldig "smart" hode men det hjelper en fint lite om man gir opp "lett" - man må også finne de rette personene som ønsker å være med på #eventyret.

Overlever man de første tøffe årene så vil man enda måtte kjempe for å kunne betale ut lønn til seg selv, det vil altids være med dårlig samvittighet ettersom man bør reinvestere i selskapet. Det meste går ut i mva, skatt, arb.giveravgift, selskapsskatt osv ...så det er ikke akkurat "rikdommen" som er motivasjonen.

Det betyr uansett ufattelig mye å klare bragden i seg selv - ha bygd det opp fra bunnen av vært med i hele prosessen. Å ha jobbet en plass som vanlig arbeidstaker med god lønn i xx antall år gir dessverre ikke meg noe.

Min motivasjon er å ha et eventyr å tenke tilbake på - ikke at jeg jobbet hos xxx AS i f.eks 10år, hos xx AS i 7år osv

Dessuten så er det det samme for meg om jeg lever under gjenn.snitt årslønn eller 700.000 i året - det er hva en lever for som er poenget og at en faktisk overlevde - haha. En blir ikke økonomisk rik i noen av tilfellene - men i første tilfelle så er potensialet der til å bli det.

Å være grùnder vil nok aldri trekke damer akkurat men det får så heller være da

Anonymous poster hash: 834ab...e36

[AnonymBruker]

Lykken finner du ikke i store hus, fine biler og utenlandsreiser. Litt dumt om du ikke skjønner det før du er 80, sitter på gamlehjem og angrer på hva du brukte tiden til.

Anonymous poster hash: 53463...b19

Vel det skal ganske mye til å finne lykken i en 20kvm ettroms som godt voksen, leve på brød og kaldtvann resten av livet, ikke ha råd til å være med venner på cafe og derfor miste alle vennene, eller kjøpe seg nye vintersko (jeg går fortsatt i vintersko kjøpt på loppemarked for 7 år siden), ikke ha råd til tv så man kan be gjester på besøk, eller penger til oppbyggende aktiviteter eller hobbyer. Det er faktisk de kåra man lever med som trygdet på minstesats.

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

[AnonymBruker]

Og den dagen mannen skifter til en mindre betalt jobb, renta går opp eller andre uforutsette ting skjer som gjør at økonomien ikke blir like sterk, da blir vel mannen automatisk mindre attraktiv også da eller?

Ikke rart at nesten alle ekteskap ender med skilsmisse og at ved barnefordeling så blir mannen redusert til å måtte betale barnebidrag.

Anonymous poster hash: 1e001...be7

Nei nå må du lese det TS skriver. Pengene er ikke den avgjørende faktoren, hun går etter personlighet og kjemi, men som andre dropper partnere med ulik politisk syn så ser hun seg nødt til å droppe de som ikke har penger, i tillegg til kjemi og personlighet. Jeg forstår deg TS, Norge er dyrt å bo i og om du ikke kan jobbe er det ikke mye man sitter igjen med med. Det hjelper jo heller ikke spesielt på inntekten om du bare kan jobbe en gang eller to i uka heller.

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

[AnonymBruker]

Du er vel som de fleste andre norske kvinner, men du kan ikke regne med at bemidlede menn ønsker å date noen som ikke kan bidra.

Har selv over gjennomsnittlig god økonomi og å date noen med det synet ts fremstår med er utelukket.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[AnonymBruker]

En ekte mann tjener så pass at han kan forsørge henne om hun blir syk eller må være hjemme med barn. Det er ikke noe galt i å forvente, det er bare sånn vi er skapt fra evolusjonen, at vi forventer at mannen kan ta seg av oss når det trenges.

Anonymous poster hash: 00671...44a

En ekte mann forventer nok heller at hun bidrar og hvertfall ikke legger hendene i fanget og venter på en velbemidlet mann.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Knappe 30% av selskapene som ble dannet i 2007, var fortsatt i drift i 2012. Halvparten selskapene som ble opprettet mellom 2007 og 2011 døde i løpet av det første året. Hvordan vet man om man er en av de 30%. Fortsatt like morsomt og ikke ha noe utdanning om man er en av de 70% som misslykkes? http://www.aftenposten.no/okonomi/Det-gar-galt-for-de-fleste-grnderne-7984045.html

I tillegg synes jeg at det er interessant å studere og lære nye ting.

Tror vel de fleste (meg selv inkludert), er godt fornøyd med en gjennomsnittlig startlønn på 450 000- 500 000 og deretter en gjennomsnittslønn på ca. 700 000-900 000 (som er lønnsstatistikken til Econa). Ikke alle har behov for millionlønninger og topplederstillinger. I tillegg er det større sannsynlighet for å få jobbe med noe en faktisk liker.

Det er nok ikke vanlig med 450K i startlønn og 700-900K i gjennomsnittslønn!

For oppstartsflopper så er min erfaring at mange undervurderer hvor mye jobb det er. En annen synder jeg ser litt for ofte er blanding av privat og selskapsøkonomi slik at ting sklir ut raskt i en oppstartsfase. Uansett er det 10x mer givende å drive selv enn å jobbe for noen. Som vanlig ansatt er det uansett ekstremt få som kommer til topps i næringslivet, jeg tør påstå at muligheten i hvert fall er større om man tør å drive for seg selv.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[AnonymBruker]

Lykke er stort hus, god økonomi, utenlandsreiser med en mann som er smart, morsom, kjekk og behandler deg bra.

Det finnes faktisk det også!Jeg har i hvert fall giftet meg med en.

Trenger ikke være enten eller, og syns det er greit å tenke både med hjertet og med hodet.

Det er nok ikke lykken for alle? Stort hus? Kunne ikke interessert meg mindre. Noen utenlandsreiser er fint nok (og nødvendig når man driver for seg selv i en internasjonal bransje)

Men nei, jeg kommer aldri til å "settle for" A4 livet med stakittgjerde og Volvo i oppkjørselen. Jeg satser heller på å oppnå nesten ubegrenset rikdom eller i det minste å kunne se tilbake på at man hvetfall forsøkte å gjøre noe selv, hvis ikke kan det være det samme.

Anonymous poster hash: 97bbc...c40

[Gjest Lille-pus]

Jeg lar meg vel egentlig ikke overraske så mye i denne tråden... men den helt tydelige mangelen på forståelse for at et menneske som er satt utenfor yrkeslivet grunnet en ulykke, og en som gråter om nettene av stadig bekymring over at en liten uføretrygd ikke er mulig å få til å strekke til...

Og at det disse to i realitet ønsker seg er en trygghet i tilværelsen, en trygghet som gjør at ikke hver måned er valget mellom å kunne spise noe hver dag og å betale leien for å kunne bo....

- er det så vanskelig å klare å forstå at drømmen om en tilværelse hvor man kanskje kan spise et måltid hver dag er et sterkt ønske?

Ingen av de to jeg her tenker på ser jeg på som typiske goddiggere, men som mennesker i en desperat situasjon som skulle ønske de sammen med et annet menneske kunne finne både kjærlighet og en trygghet i tilværelsen.

Den som ikke ser det vil jeg mene har alvorlige mangler i sine empatiske evner.

[Wonderbitch]

Men blir det så veldig mye mer trygghet om partneren har midler? Forholdet kan ta slutt (som veldig mange gjør) og da er du tilbake der du startet.

Jeg skjønner tankegangen din, men samtidig må det være utrolig vanskelig og ekkelt om mannen skal betale alt synes jeg. Det blir jo en slags form for prostitusjon. Men når det er sagt forstår jeg tankegangen, og jeg vet med meg selv at i fremtiden skal en eventuell parter tjene like mye som meg, eller mer. Jeg er lei av menn som alltid må snylte på dama, enten fordi inntekten deres er for lav/ ikkeeksisterende eller at de har svært dårlig kontroll på økonomien.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig mange menn som er styrtrike... Da mener jeg boliger her og der til flere mill. Sløser penger her og der, morsomt å være med dem,men jeg hadde aldri klart å ha en "forhold" med slike menn... De er så barnslige, og virkelig forventer alt.

Nå har jeg også god økonomi og fin biler og kjøper alt jeg vil ha, så er jo på lik linje med dem :-)

Ingen av oss som har høy utdannelse heller, men poenget mitt er at mange av de mannfolka med mye mye penger er veldig spesielle..

Anonymous poster hash: 014be...941