Gå til innhold

Hjelp jeg har blitt en golddigger!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.
Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)



Anonymous poster hash: f3a9d...90f
  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har det også slik. Kommer selv fra en mindre bemidlet familie, og det har satt sine spor.

Han må ha en god utdanning og tjene godt...



Anonymous poster hash: 1028d...9ab
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har utdanning, men ble alvorlig syk rett etter at jeg var ferdigutdannet. Jeg fikk ei lita trygd å leve på i stedet for en trygghet som hus vil være for en alvorlig syk. Det å vite at jeg plutselig kan stå på gata holder på å drive meg til vanvidd.

Men mannen vil jeg ha på grunn av personlighet, ikke på grunn av lommeboka.



Anonymous poster hash: bc03a...a9e
  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.

Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

Jeg har masse penger, hus, hytte, leiligheter i Spania og eget firma. Eneste kravet jeg setter til ei dame er at jeg kan behandle henne akkurat som jeg vil i senga. Det er sånne som meg du får, men bare for en stakket stund. Ikke hadde du taklet det heller.

Anonymous poster hash: 0367f...0df

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Samme her. Det er et ekstra pluss om en date har en bra jobb og ekstra med penger. Står valget mellom to kjekke menn der den ene er rik er valget enkelt...



Anonymous poster hash: 46256...9e1
Skrevet

Ja, det er ganske kynisk og hull i hodet. Men mennesker er ikke rasjonelle. Og hva legger du i at han må ha "penger?" 400 000 i året? 4 millioner i året?

Gjennomsnittsmannen i Norge er ikke himla rik, de flester lever et greit liv uten master eller flere nuller på lønnslippen og klarer likevel å reise på ferie eller skaffe seg bolig.

Jeg har det også slik. Kommer selv fra en mindre bemidlet familie, og det har satt sine spor.

Han må ha en god utdanning og tjene godt...



Anonymous poster hash: 1028d...9ab

Sosiøkonomiske forhold går ofte i arv. Men det hjelper jaggu ikke å sitte med hendene i fanget, og si at "nei du, siden morra mi er ufør så kanke jeg bli siviløkonom".

  • Liker 12
Gjest mainbitch
Skrevet (endret)

Synes egentlig det er et helt greit krav å stille, og du burde ikke bry deg om hva andre synes om det. Det er ingen som kan tvinge deg til å date en som har en 50% stilling som selger i en butikk og tjener 7000 i måneden hvis du ikke vil det selv, liksom

Endret av mainbitch
Skrevet

Synes jo det er et helt OK krav, men noe kynisk er det jo. Hvilke kvaliteter du legger vekt på hos en potensiell partner er helt opp til deg, så om utseende, penger eller humor er viktigst for deg er bare du som kan bestemme.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Lykken finner du ikke i store hus, fine biler og utenlandsreiser. Litt dumt om du ikke skjønner det før du er 80, sitter på gamlehjem og angrer på hva du brukte tiden til.



Anonymous poster hash: 53463...b19
  • Liker 5
Skrevet

Jeg har en bra utdannelse, egen leilighet og en ordnet økonomi. Har alltid penger igjen til neste lønning, og det etter at jeg har betalt alle utgifter, ekstra avdrag på lånet, satt av nok til sparing. Men, golddiggere kommer ikke langt ift. meg. Er spesielt på vakt mot sånne. Den jenta jeg evt. ska date må kunne klare å forsørge seg selv, være økonomisk uavhengig. Penger skal ikke være et kriterie.

Husker jeg var ute på byen en gang, med et par stykker fra et vors. En kompis, og en dame. La godt merke til hvordan hun nærmest "forventet" å få drikke. Heldigvis ble det "bare" to drinker på henne, gadd ikke lage oppstyr. Dessuten, jeg er ganske nøktern mtp. hva jeg selv også bruker ute på byen, så det gjorde ikke så mye. Men jeg sa blankt nei til å være med henne og et par venner av henne på nachspiel da hun spurte. De skulle visst ta taxi, og man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hvem som hadde fått den regningen. Dro heller hjem, synes det var å foretrekke. Hennes snylte-adferd var det verste, men dama eide heller ikke rytme i kroppen (mtp. musikk, dans). Hun var heller ikke den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn. Også ganske turn-off, men det er en annen sak. Glemte faktisk hva hun hette i etterkant :P

  • Liker 4
Gjest Lille-pus
Skrevet (endret)

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.

Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

Jeg har utdanning, men ble alvorlig syk rett etter at jeg var ferdigutdannet. Jeg fikk ei lita trygd å leve på i stedet for en trygghet som hus vil være for en alvorlig syk. Det å vite at jeg plutselig kan stå på gata holder på å drive meg til vanvidd.

Men mannen vil jeg ha på grunn av personlighet, ikke på grunn av lommeboka.

Anonymous poster hash: bc03a...a9e

Kan jeg trekke en litt rask oppsummert konklusjon om at det ikke nødvendigvis er den store formue som ønskes, men derimot et liv hvor det finnes en forutsigbarhet og en trygghet?

Hvis så, så er det fullt forståelig.

Jeg har det også slik. Kommer selv fra en mindre bemidlet familie, og det har satt sine spor.

Han må ha en god utdanning og tjene godt...

Anonymous poster hash: 1028d...9ab

De færreste i Norge kommer fra det jeg definerer som 'bemidlede familier', de aller, aller fleste kommer fra helt normale familier med arbeidende foreldre i normale jobber.

At man ikke ble født som en Bergesen eller som en Treschow betyr jo ikke at ikke mulighetene til å skape et helt ok liv ikke finnes.

Om man derimot ikke prøver, men skylder på sin familie og krever en velutdannet partner med høy inntekt... så er det noe som skurrer hos meg.

Edit: Redigeringskrøll

Endret av Lille-pus
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jenter MED utdanning og penger vil også ha gutter med utdanning fordi "like barn leker best" os.v.

Så lykke til i den køen. :)

Jeg har 6 år på universitetet hittil, og foreldrene mine tjener 2 mill i året. Kunne tenke meg akkurat samme guttene som dere. Bare av ulik årsak.



Anonymous poster hash: b82a2...526
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En ekte mann tjener så pass at han kan forsørge henne om hun blir syk eller må være hjemme med barn. Det er ikke noe galt i å forvente, det er bare sånn vi er skapt fra evolusjonen, at vi forventer at mannen kan ta seg av oss når det trenges.



Anonymous poster hash: 00671...44a
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ok jeg har ALDRI brydd meg om penger før, aldri om status eller materielle ting. Faktisk lagt hat på "snobber" som kjøper merkeklær bare for å ha et kjent merke, og med valg av menn har jeg utelukkende valgt ut i fra personlighet og kjemi.

MEN nå har jeg gått en runde med meg selv det siste året, om hva jeg ønsker for min fremtid og lignende, og siden jeg var i bilulykke for noen år siden har jeg hverken utdanning eller jobb og vil aldri få mulighet til å jobbe 100% igjen pga kroniske skader av ulykken. Ingen av mine drømmer vil oppnås uten penger! Vil aldri få meg hus, eller bil, eller reise på ferie eller noen verdens ting uten penger og 100% jobb til å tjene disse pengene.

Jeg kunne ikke brukt en mann kun for pengene hans, men merker at det nå har blitt et "krav" for å date noen at de har penger. Er dette helt kynisk og hull i hodet (ja) men er det også litt forståelig for noen?! (ja, det håper jeg!)

Anonymous poster hash: f3a9d...90f

Det er jo greit nok det. Ingen hemlighet hvordan verden er skrudd sammen.

Men hvordan har du tenkt å "kapre" denne formuende mannen da?

Hvis kravet er jobb og ordnet økonomi så burde det gå greit. De fleste er jo der.

Satser du på topp 20% prosenten så har du mange konkurrenter så du burde ha et ess i ermet eller en plan.

Som mann er ikke master og fet jobb noe krav. Men litt interesant partner med potensiale og gode verdier når langt. Hvis en mann har ting på stell så søker han helst det hos en partner og.

Anonymous poster hash: 805dc...5cd

AnonymBruker
Skrevet

Helt greit å ønske seg en mann som kan gi både deg og dine framtidige barn en trygg og forutsigbar framtid.

Ønsker du derimot deg en mann som skal bruke penger på deg og dine fritidsopplevelser nærmer du deg golddigger-stempelet.

Det er heller ikke slik at man må ofre kjærligheten for å få en bemidlet mann, de er fullt kapable til å både gi og motta kjærlighet de og.



Anonymous poster hash: 9b210...d61
  • Liker 1
Skrevet

En ekte mann tjener så pass at han kan forsørge henne om hun blir syk eller må være hjemme med barn. Det er ikke noe galt i å forvente, det er bare sånn vi er skapt fra evolusjonen, at vi forventer at mannen kan ta seg av oss når det trenges.

Anonymous poster hash: 00671...44a

Velkommen til 2015 og likestilling. Begge parter må bidra til å forsørge familien.

  • Liker 6
Skrevet

Hva legger du i "har penger"? Å ønske at en partner har orden på økonomien og at dere sammen har råd til å kjøpe en egen bolig og reise på ferie iblant er ikke urimelige ønsker. Tenker at dette er ønsker som kommer etterhvert som vi blir eldre og ønsker å etablere oss og kanskje stifte familie. Antar at økonomi ikke er det eneste du ser på, at de "gamle" verdiene også tillegges vekt. Og at du ikke er ute etter en som er rik og kan finansiere luksusforbruk for deg. (De som sier at økonomi overhodet ikke spiller noen rolle i valg av livspartner er nok ikke helt ærlige mot seg selv.)

Uansett, du kan ha råd til både å eie bolig og feriereiser selv om du er alene, eller har en partner som også lever på uføretrygd. Utdannelse/jobb kan du også ha på deltid, hvis helsa tillater det.

AnonymBruker
Skrevet

Velkommen til 2015 og likestilling. Begge parter må bidra til å forsørge familien.

Helt enig! :)

Siden jeg selv kommer fra en bemidlet familie, og snart skal ut i jobb, er jeg klar for å bidra med like mye eller sannsynligvis mer enn en eventuelt mann/gutt jeg finner.

Hvis jenter som ikke kan bidra ønsker seg de samme guttene er det greit, men de kan ikke kreve at de bemidlede guttene fra den yngre generasjonen vil ønske seg en jente de må forsørge, når de kan få ei jente som kan bidra med penger selv.

Mange gutter har drømmer og hobbyer som koster penger, og av og til trenger man 2 inntekter.

Anonymous poster hash: b82a2...526

AnonymBruker
Skrevet

Jenter MED utdanning og penger vil også ha gutter med utdanning fordi "like barn leker best" os.v.

Så lykke til i den køen. :)

Jeg har 6 år på universitetet hittil, og foreldrene mine tjener 2 mill i året. Kunne tenke meg akkurat samme guttene som dere. Bare av ulik årsak.

Anonymous poster hash: b82a2...526

Nja...det er ikke sikkert du stiller foran i køen av den grunn. Han jeg er sammen med, var sammen med en som deg (ang. bakgrunn og utdannelse i hvert fall, men muligens rikere og penere). Hun har en prestisjejobb (det har kjæresten min også). Fantastisk utdannelse. Hun er modellpen. Rike foreldre. Likevel, så forelsket han seg aldri i henne. Han forelsket seg i meg. Nå skal det sies at jeg ikke er noen golddigger, jeg har aldri brydd meg om hvor mange penger kjæresten min har.

Anonymous poster hash: ce4a2...2a6

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Ja, det er ganske kynisk og hull i hodet. Men mennesker er ikke rasjonelle. Og hva legger du i at han må ha "penger?" 400 000 i året? 4 millioner i året?

Gjennomsnittsmannen i Norge er ikke himla rik, de flester lever et greit liv uten master eller flere nuller på lønnslippen og klarer likevel å reise på ferie eller skaffe seg bolig.

Sosiøkonomiske forhold går ofte i arv. Men det hjelper jaggu ikke å sitte med hendene i fanget, og si at "nei du, siden morra mi er ufør så kanke jeg bli siviløkonom".

Når jeg sier "det har satt sine spor" mener jeg, at jeg husker godt hvordan det var å ikke få lov til å dra på aktiviteter sammen med andre, at jeg måtte tenke meg om to ganger før jeg kjøpte noe, tenke på mamma og hele tiden gå rundt å være bekymret. Det gjør fremdeles vondt.

Jeg går på fem/seksårig studie nå, og ønsker en mann som også utdanner seg på et høyere nivå enn bachelor.

Anonymous poster hash: 1028d...9ab

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...