Juliane og mini-sjefen

[Supramundane]

Herregud så kjekt å komme inn her og lese! Jeg så det på Facebook og så kom jeg og leste om de siste dagene dine før fødsel, og så visste jeg når du hadde født. Artig artig! NYDELIG jente dere har fått !   

[juliane]

Herregud så kjekt å komme inn her og lese! Jeg så det på Facebook og så kom jeg og leste om de siste dagene dine før fødsel, og så visste jeg når du hadde født. Artig artig! NYDELIG jente dere har fått !

Tusen takk, vi syns selvfølgelig at hun rent objektivt er verdens skjønneste!

Nei, hvordan var det egentlig å føde på "feil" sykehus! Vi bor jo nært begge sykehusene, så sånn sett spilte det jo ingen rolle. Var ikke veldig moro å komme til Rikshospitalet og ikke ane hvor vi skulle, vi hadde jo aldri vært der på ul eller noe som helst. Jeg hadde tette rier og måtte stoppe flere ganger mens A sprang rundt og forsøkte å finne veien, og til slutt ble vi "funnet" i gangen av ei som jobber på barsel. (Mens jeg sto og hang stønnende over en seng.) Hun fikk puttet oss i heisen og sendt oss riktig sted. Syns alle vi møtte var flinke, men aner jo ikke hvordan det hadde vært et annet sted. Vi valgte jo Ullevål pga pasienthotellet, og det var veldig lite gøy når A ble sendt hjem litt før 3 og jeg ble trillet inn på et dobbeltrom der det allerede lå en og sov. Ikke moro å dele rom på dagtid heller, vi ble sittende og hviske og var opptatt av å ikke forstyrre. Men, A fikk faktisk sove der natt to og tre siden det ikke var fullt, DET var kjempeservice syns jeg! Jeg hadde jo sagt at jeg syns det var leit at vi ikke kom på hotellet, så følte de tok det veldig på alvor. Var himmelvid forskjell på å ha han der oh ikke, er skandaløst at det ikke er ressurser til utelukkende familierom på barsel i hele landet!

[MissStiles]

Forstår heller ikke hvorfor det ikke er familierom på alle barselavdelinger på sykehusene i Norge. Likte heller ikke at M måtte dra hjem de 2,5 dagene jeg var på barselavdelingen. Man vil jo helst ha partneren sin i nærheten etter en fødsel.

[lille_frosk]

Helt enig. Synes det er utrolig gammeldags, fra en tid fødsel og barsel ikke hadde noe med far å gjøre. Jeg synes det er kjempeviktig at han er der og får dele de dagene med mor og barn!

[Beccy87]

Kunne ikke vært mer enig! 

Siden jeg ikke var helt i form måtte vi sove hele tre netter alene uten mannen, det var jo da jeg følte jeg trengte ham som mest...

Jeg synes det er på høy tid at de endrer på denne praksisen! 

 

Men flott at dere fikk bo sammen de to siste nettene.

[Gjest BeKind]

Oi, her lønner det seg å stikke hodet innom oftere! For en fin nyhet da Gratulerer så mye til dere

[juliane]

Nå ligger de to fineste jeg vet og sover sammen på sofaen, så da tenkte jeg jeg skulle forsøke å skrive ned fødselshistorien mens jeg fremdeles husker hvordan det var.

 

Jeg hadde allerede hatt litt mensmurringer i en ukes tid, men sent på kvelden 25. september ble de merkbart sterkere. La meg med et lite håp om at det skulle skje noe i løpet av natta, men våknet skuffet 26. september etter å ha sovet sånn rimelig greit gjennom natta. Murringene ga seg riktignok ikke, men begynte å komme mer takvis utover dagen. Ca kl 16 tenkte jeg jeg skulle sove en time eller to, men ble liggende å kjenne på takene i magen og ble etter hvert ganske sikker på at det faktisk måtte være rier jeg hadde. Det var litt ubehagelig, men ikke vondt, så trodde det var maserier som gjerne kunne holde på noen dager. Nevnte så vidt for A at jeg faktisk trodde jeg hadde rier, men det tok han ikke spesielt alvorlig. Faktisk var han litt irritert fordi han både måtte gå på butikken OG lage pizza!

 

Fra ca 18 begynte riene å gjøre vondt, og jeg skjønte at det faktisk var fødsel på gang. Siden Chelsea-kampen begynte 18.30 kommanderte jeg A til å ta magebilder av meg (hadde jo knapt et eneste magebilde), og jeg merket at riene tiltok når jeg var i aktivitet. A skjønte fremdeles ikke helt hva som skjedde, før jeg sa at det ikke var sikkert at han fikk se ferdig kampen så tett som disse riene plutselig kom. DET var det som skulle til for å vekke pappaen, som stressa til og pakka fødebagen med egne klær voldsomt fort.

 

Satte oss ned i sofaen og spiste pizza og forsøkte å se kamp, selv om jeg ikke tror noen av oss fikk med oss noe som helst. Riene kom nå med 3-4 min mellomrom og varte et minutt, så i pausen ringte jeg føden. Der fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta meg en varm dusj og vente en time før jeg ringte igjen, siden jeg sånn halvveis klarte å snakke under riene. Dusj var fullstendig uaktuelt siden riene bare ble verre ved aktivitet, så ble liggende på sofaen. Etter 40 minutter klarte jeg ikke vente mer, det var bare 2-3 minutter mellom riene, jeg hadde spydd opp all pizzaen og hadde ikke lyst til å være hjemme mer. Ringte Ullevål igjen og fikk beskjed om at jeg måtte dra til Rikshospitalet istedenfor. I taxien opp til Rikshospitalet tiltok riene enda mer og kom med 1,5 minutts mellomrom, stakkars taxisjåfør sier jeg bare! Inn på Riksen uten å ane hvor vi skulle, jeg måtte stoppe hele tiden pga rier og A sprang frem og tilbake for å finne ut hvor vi skulle. Ble til slutt funnet av en av jordmødrene på barsel og puttet i riktig heis, og fikk heldigvis rullestol da vi kom til føden.

 

Ble undersøkt med en gang jeg kom inn (ca kl 21) og hadde da nesten 5 cm åpning. Ba om epidural med en gang, og fikk det mellom 21.30 og 22 en gang. Jeg hadde halvannet minutt mellom riene hele tiden fra jeg satte meg i taxien, så jeg rakk ikke å hente meg inn igjen før den neste kom. Det var helt himmelsk når epiduralen slo inn, plutselig var riene overkommelige igjen! Takene i magen ble nesten borte, og ble erstattet av en voldsom trykketrang. Måtte fokusere alt jeg hadde på å ikke trykke under hver eneste ri. Fikk ny jordmorstudent etter vaktskiftet, og hun var helt fantastisk! Jeg skalv voldsomt i hele kroppen og klarte ikke slappe av, og det første hun gjorde var å ta meg i begge hendene og lære meg å slappe litt mer av. Da hun undersøkte meg hadde jeg gått fra 5 til 10 cm på under to timer (jeg tror jeg sannsynligvis hadde full åpning enda tidligere pga trykketrangen, men ble ikke undersøkt i mellomtiden), og hun fikk hentet jordmor og klargjort for pressing.

 

Pressriene gjorde egentlig ikke vondt i det hele tatt, det var bare utrolig slitsomt. Det tok 40 minutter med pressing før hun var ute, og ved de siste 3-4 riene kjente jeg at jeg hadde lyst til å gi opp. Klarte likevel å bite tenna sammen og presse på, tenkte at hun måtte jo ut, så det var bedre å bare kjøre på slik at jeg kanskje slapp en ri eller to. Fikk ut hele ungen på én ri faktisk, og det var vanvittig deilig å kjenne at smertene slapp taket med en gang! Revnet heldigvis ikke noe særlig, så har bare noen få sting i "overflaten".

 

A fikk litt skrekken akkurat i det hun kom ut. Navlestrengen var surret rundt kroppen, så han så at de dro den rundt henne. Og så mente han at hun var helt blå på ene siden av hodet og helt hvit på den andre, og var sikker på at hun ikke hadde fått blod til hodet og at det var alvorlig hjerneskade. Heldigvis viste det seg å bare være voldsomme mengder fosterfett.

 

Jeg fikk masse skryt av både jordmødrene og barnepleieren som var der inne helt på slutten fordi jeg var så flink til å føde. Ble faktisk kalt en fødemaskin, og jordmorstudenten sa hun aldri hadde sett en førstegangsfødende som var så målrettet. Hun mente vi burde starte storproduksjon av barn, siden jeg var født til å føde. Var veldig hyggelig det da, men jeg var jo utrolig heldig som hadde en så kjapp fødsel. Hadde neppe vært like målrettet under pressriene hvis jeg hadde vært i fødsel i et døgn først! Dessuten var epiduralen magisk!

[juliane]

Vi koser oss veldig hjemme med lille S, som er verdens roligste og skjønneste baby. Hun sover og spiser og bæsjer og virker veldig så fornøyd med tilværelsen. Har knapt hørt henne skrike, hun bare klynker litt når hun trenger noe. Ammingen går veldig bra, hun har vært kjempeflink til å suge helt fra dag en. Jeg har fremdeles fryktelig såre brystvorter, men de blir hvertfall ikke verre. Har snart brukt opp en hel tube Purelan allerede.

 

Vi får ikke hjemmebesøk pga mangel på helsesøstre på helsestasjonen, det syns jeg er skikkelig dårlig. Fått nyfødtsamtale på helsestasjonen på mandag, dvs når hun er 16 dager gammel og etter at pappaens permisjon er over. Heldigvis har han en jobb som gjør at han kan bli med likevel. Jeg er jo så heldig at jeg har en mamma som er pensjonert helsesøster, så jeg kan jo ringe henne om alt mulig. De var her i helga og da hadde hun til og med lånt med seg vekt fra helsestasjonen i nabobygda slik at vi fikk veid henne. Tenker på alle de som IKKE har noen med peiling de kan ringe og spørre om alt mulig, det er jammenmeg lang tid mellom å reise hjem fra barsel og å dra til helsestasjonen 14 dager senere altså!

[MarianneE]

Høres ut som om noen har drysset litt lykkestøv over dere om dagen.

❤

[blomst12]

For en fin fødselshistorie juliane:) kjenner jeg gleder meg til fødsel selv nå! Så bra at amming går bra, det gjør alt så mye enklere din baby minner meg om M da hun var liten. Sov bæsja og spiste, og ga et lite klynk når hun ville noe nyt barseltiden, den er helt herlig

[Beccy87]

Det var en fin fødselshistorie! 

 

Vi fikk heller ikke hjemmebesøk selv om de på føden sa vi skulle be om det siden jeg hadde ks og fikk beskjed om å ta det veldig med ro...

Jeg trodde det var ganske vanlig å ikke få hjemmebesøk, pga mangelen på helsesøstre.. i allefall i Oslo..?

 

 

Flott å høre at det går bra og at dere koser dere i alle fall.

Husk å ta mye bilder av den lille, de vokser syykt fort!!  

[*lilly*]

Så fin fødselshistorie

[MissStiles]

Fint å lese fødselshistorien din!

Godt å høre at det går bra med amming og at dere nyter tiden sammen med S.

Dårlig at dere ikke får hjemmebesøk. Husker jeg satte litt pris på det siden jeg ikke var klar for å gå ut enda.

Visste dere at det var en S når hun kom ut da?

[FruN]

Fine fødselshistorien

[Anglofil]

Gratulerer så mye, og nydelig fødseshistorie! 

 

Mvh Yvonne

[Nautika]

Så fin fødselshisorie og så bra at dere koser dere hjemme med lille S.

Så synd at dere ikke får hjemmebesøk, men dersom det er noe spesielt er det sikkert greit å ta en telefon til helsestasjonen. Vi fikk ihvertfall beskjed om at vi skulle ha lav terskel for å ta kontakt. Vi hadde hjemmebesøk 7 dager etter fødsel av jordmor som fulgte meg i svangerskapet og så 14 dager etter fødsel fra helsesøster. Det syns jeg var helt supert!

[A4-livet]

Høres ut som en drømmefødsel! Og ganske lik min egen faktisk Fint å lese at dere koser dere hjemme med henne, så får vi håpe at de brystvortene blir bedre snart. Bra du har en mor du kan støtte deg på når helsestasjonen ikke får det til helt.

[kaffemor]

Åh så fin fødselshistorie! Høres ut som en fin fødsel! Og ikke minst høres det ut som en fin barselstid

[lille_frosk]

Herlig fødselshistorie, og fantastisk å høre at dere koser dere og at alt går så greit! Nå kjente jeg et lite lykkerøsk i hjerterøttene med tanke på at det "snart" er vår tur! Kos dere masse, masse, masse videre!

[elvital]

Så fin opplevelse det høres ut som dere hadde! Håper jeg får en slik en, når det blir min tur en gang i framtiden

 

Alltid kjekt med folk (og særlig familie) man kan ringe å spørre om alt mulig rart