Svigerforeldre (far vs mor)

[AnonymBruker]

Hvilke av dine svigerforeldre har du best kontakt med? Er bare nysgjerrig på en liten teori som går ut på at svigerdøttre oftest går best i lag med svigerfar, og svigersønner best med svigermor?

Så, ligger det noe bak denne teorien/følelsene?

Ikke misforstå, jeg er veldig glad i svigermor altså, og vi har et godt forhold. Bare litt moro å høre om flere kjenner seg igjen Mine svigerforeldre er forresten skilt. Har vært det lenge før jeg traff mannen min.

Anonymous poster hash: 283b7...39b

Jeg har også sett flere eksempler på det du nevner, især der svigerforeldrene har veldig tradisjonelle kjønnsroller. For svigermor kan svigerdøtre (som du nevner) fremstå som en trussel, og det kan være uenigheter om matlaging, høytidsfeiringer etc. En svigersønn er ikke en trussel på samme måte, de har gjerne langt mindre kompliserte forhold til sine svigermødre.

På samme måte kan tradisjonelle svigerfedre virke litt skumle/vanskelig å komme inn på for en svigersønn, især om sistnevnte føler at svigerfar ikke synes de er "mann nok" til å ta seg av datteren

Anonymous poster hash: e619f...c00

[AnonymBruker]

Jeg har best kontakt med svigerfar. Eller.. Ikke så mye kontakt kanskje, men liker han. Ikke så begeistret for svigermor.

Mannen min har i grunnen lik kontakt med både mamma, pappa og deres nye kjærester

Anonymous poster hash: 6e58a...ccb

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann, men svigerforeldrene har jeg litt så som så kontakt med, det er veldig bra kontakt med svigerfar når svigermor ikke er tilstede. Men når hun er tilstede så blir han veldig anspent og "trår omtrent på nåler" for ikke å si noe feil. Han er veldig underkuet og styrt av en veldig dominerende svigermor, som resten av familien der også er.

Min kone har heldigvis begynt å ta igjen litt og si i fra til henne.

Meg har svigermor forsøkt å kontrollere/styre en gang på en utrolig nedlatende tone og på en måte som gjorde at hun trodde hun kunne bestemme over de fleste, men det kunne hun ikke gitt. Er det noe hun vil så får hun spørre meg skikkelig (og da sier jeg ja), men ordre og kommandering fungerer ikke med meg, det får hun heller gjøre til de som gidder å bli kommandert og dominert.

Min kone har veldig god kjemi og kontakt med mine foreldre, der koser hun seg og slapper av, men de er også på en helt annen måte. Og hun har like god kontakt med begge to, og flere enn en gang har hun sagt at hun ønsker at dette var slik hennes foreldre også var og oppførte seg, og det sier vel egentlig det meste om mine svigerforeldre (og da spes. svigermor).......

Fint å lese at og en mann kan ha problemer med svigers. Unner deg det ikke altså, men leser jo av og til om hvor fæle svigerdøttre kan være når de har problemer med svigermor. Og den uttalelsen at "heldigvis har jeg døtre og bare får svigersønner"

Anonymous poster hash: d49a3...75b

[Mangrid]

Jeg (svigerdatter) synes det er mer behagelig å være sammen med svigerfar enn svigermor. Da puster jeg friere.

Svigermor styrer for mye hjemme hos dem og det er visse temaer man må unngå å nevne, ellers tar hun helt av om man er uenig. Hun har tydeligvis fasiten, og den som tenker annerledes får passet påskrevet.Mannen min forklarer det med at hun stakkars har så dårlig selvtillit at jeg med min væremåte gjør henne redd. Jeg bruker for store ord. Svigermor er reservert og avviser meg, men det er jo ikke sikkert hun mener det, sier han. Muligens er hun redd for å ta meg inn i familien på grunn av at jeg virker for tøff. Dét må jeg da forstå...

Svigerfar er grei og mer intelligent en svigermor, men Sier lite, og ingenting. Så jeg mister litt respekten for ham også.Så nå drar mannen alene for å besøke sine kjære. Jeg ønsker ikke å være med.

Så egentlig har jeg lite til overs for begge, men svigerfar skårer høyere.

Endret 19. mai 2016 av Mangrid

[Arkana]

Jeg går/gikk like godt overens med begge. Jeg og svigermor hadde klart mest lik personlighet, mens jeg og svigerfar er fra samme landsdel så vi har litt samme referanser, samme humor o.l. Mannen min går/gikk også like godt overens med begge mine foreldre. Interessemessig har han mer til felles med mine enn sine egne foreldre.

[Zienna]

Den ‎21‎.‎04‎.‎2015 at 15.23, AnonymBruker skrev:

Men hva med dere som selv er svigermor/far til noen da?

Liker du din svigerdatter/sønn?

 

Anonymous poster hash: 283b7...39b

Her kan jeg svare, siden jeg er/var svigermor til to.  Jeg likte min første svigerdatter veldig godt.  Hun var snill og en god mor, hvilket hun er i dag også, 10 år etter at de to gikk fra hverandre.  Jeg er veldig glad i henne, og vet at hun er i meg også. 

Jeg var åpen for min andre sønns samboer også.  Etter hvert, da jeg forsto problemene i familien, likte jeg ikke det jeg så.  Men jeg tiet, og blandet meg aldri inn.  I dag, når hun er borte, og prioriterer seg selv, pendler jeg med å være sint på henne og å synes synd i henne.  Hun er moren til barnebarna mine, og selv om jeg drømmer om å se henne i øynene, fortelle hva jeg synes om at hun sviktet dem for å "leve livet", så kommer jeg alltid til å tie.  

For slik tror jeg det er, vi svigerforeldre ønsker at sønnen/datteren vår skal ha et godt liv.  Da får barnebarna våre det samme. 

[AnonymBruker]

Her er det ingen som kommer overens med noen 

Anonymkode: 61991...026

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvor vanskelig det virker som det er for enkelte å forstå at vi alle er forskjellige.

DIN måte å gjøre ting på og tenke på er virkelig ikke fasiten. Prøv å aksepter det så får man ett langt bedre liv.

Selv er jeg veldig glad i svigers, selv om vi er fryktelig forskjellige. Mye av grunnen til det er at det faktisk er de to som er årsaken til at min mann er så fantastisk som han er. For meg virker det fullstendig tullete å gå rundt å mislike noen som har klart å oppdra ett menneske så utrolig riktig som han.

For ikke å glemme at jeg virkelig elsker han. Jeg ville aldri satt han i en slik posisjon at han måtte forholde seg til at kona hans mislikte foreldrene hans som han elsker så høyt. Så slem er jeg ikke.

Anonymkode: b004b...e4e

[AnonymBruker]

Vel... jeg går ikke overens med noen av dem, de er sprø og slemme. 

Tror de hater meg egentlig, ikke godt å si, men oppførselen tilsier at de misliker alle andre enn seg selv. 

Anonymkode: 43e1a...fba

[AnonymBruker]

Kommer godt overens med begge når vi møtes (de er skilt), men jeg liker ikke svigerfar spesielt godt. Han var en tyrann når samboeren min var liten, og selv om samboeren min har tilgitt ham, klarer jeg ikke stole ordentlig på svigerfar. Vi møtes heldigvis ikke alt for ofte, og besøkene er alltid relativt korte, så jeg klarer å oppføre meg pent allikevel. 

Svigermor bor rett i nærheten og er fantastisk. Vi utveksler mat-/håndarbeidsoppskrifter og jeg liker virkelig å tilbringe tid med henne. 

Av mine forrige svigerforeldre likte jeg også svigermor best, hun var som en mor for meg. Svigerfar var mer av den stille typen, mens jeg kunne snakke med svigermor om alt. 

(Jeg er kvinne). 

Anonymkode: 3a92f...5d0

[Mangrid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvor vanskelig det virker som det er for enkelte å forstå at vi alle er forskjellige.

DIN måte å gjøre ting på og tenke på er virkelig ikke fasiten. Prøv å aksepter det så får man ett langt bedre liv.

Selv er jeg veldig glad i svigers, selv om vi er fryktelig forskjellige. Mye av grunnen til det er at det faktisk er de to som er årsaken til at min mann er så fantastisk som han er. For meg virker det fullstendig tullete å gå rundt å mislike noen som har klart å oppdra ett menneske så utrolig riktig som han.

For ikke å glemme at jeg virkelig elsker han. Jeg ville aldri satt han i en slik posisjon at han måtte forholde seg til at kona hans mislikte foreldrene hans som han elsker så høyt. Så slem er jeg ikke.

Anonymkode: b004b...e4e

[Mangrid]

Vel her er det slik at svigermor mener hun har fasiten. Hun er ikke åpen for dialog overhode. Nåde den som tenker annerledes enn henne. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mangrid skrev:

Vel her er det slik at svigermor mener hun har fasiten. Hun er ikke åpen for dialog overhode. Nåde den som tenker annerledes enn henne. 

Men hvorfor irritere deg? Hun er ett annet menneske enn deg og oppfører seg på en annen måte enn deg. Bare aksepter at dere er forskjellige. Hun har klart å oppdra en mann som du elsker, så så forbanna ille kan hun ikke være.

Anonymkode: b004b...e4e

[Veslefrikk]

Vi har svigerforeldrene mine i "Veslestua" her på gården og foreldrene mine på nabogården, så jeg er veldig glad for at vi alle kommer godt overens. Hvis ikke så hadde det vært håpløst. Men vi blander oss ikke inn i hverandres hverdagsliv, respekterer at vi er forskjellige og takler å svelge noen kameler uten at det blir sure oppstøt av den grunn, alle sammen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvor vanskelig det virker som det er for enkelte å forstå at vi alle er forskjellige.

DIN måte å gjøre ting på og tenke på er virkelig ikke fasiten. Prøv å aksepter det så får man ett langt bedre liv.

Selv er jeg veldig glad i svigers, selv om vi er fryktelig forskjellige. Mye av grunnen til det er at det faktisk er de to som er årsaken til at min mann er så fantastisk som han er. For meg virker det fullstendig tullete å gå rundt å mislike noen som har klart å oppdra ett menneske så utrolig riktig som han.

For ikke å glemme at jeg virkelig elsker han. Jeg ville aldri satt han i en slik posisjon at han måtte forholde seg til at kona hans mislikte foreldrene hans som han elsker så høyt. Så slem er jeg ikke.

Anonymkode: b004b...e4e

Men du viser jo ikke selv så mye forståelse for at folk er forskjellige, du snakker kun ut fra din egen situasjon. Noen mennesker er faktisk fantastiske til tross for hvordan foreldrene er og ikke på grunn av. En fantastisk person må ikke nødvendigvis ha blitt oppdratt riktig.

Jeg også elsker mannen min, og nettopp derfor misliker jeg svigers, fordi jeg ser hvordan de sårer og skuffer ham gang på gang og hvor vondt det er for ham. Han slutter ikke å håpe, blir overlykkelig for hvert minste tegn på at de bryr seg, som et lite barn som lengter etter kjærlighet og anerkjennelse fra foreldrene sine men aldri får det. Derfor viser jeg aldri at jeg misliker dem, men å ikke ha negative følelser mot noen som er så jævlige mot han jeg elsker er for meg ganske umulig.

Anonymkode: 9e147...f75

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du viser jo ikke selv så mye forståelse for at folk er forskjellige, du snakker kun ut fra din egen situasjon. Noen mennesker er faktisk fantastiske til tross for hvordan foreldrene er og ikke på grunn av. En fantastisk person må ikke nødvendigvis ha blitt oppdratt riktig.

Jeg også elsker mannen min, og nettopp derfor misliker jeg svigers, fordi jeg ser hvordan de sårer og skuffer ham gang på gang og hvor vondt det er for ham. Han slutter ikke å håpe, blir overlykkelig for hvert minste tegn på at de bryr seg, som et lite barn som lengter etter kjærlighet og anerkjennelse fra foreldrene sine men aldri får det. Derfor viser jeg aldri at jeg misliker dem, men å ikke ha negative følelser mot noen som er så jævlige mot han jeg elsker er for meg ganske umulig.

Anonymkode: 9e147...f75

Så hvorfor er det vanskelig for deg å akseptere at mannen din elsker foreldrene sine selv om du ikke er enig? Han ser tydeligvis noe i de som du ikke gjør. Det du burde gjøre er å akseptere at vi er forskjellige og støtte han til tross for at du innerst inne ikke liker de. Det går nemlig ann å oppføre seg som folk og tie for å skåne de du er glad i, og heller ta den jobben å bygge de opp igjen når de blir slått overende helt uten å fremstille seg selv som en martyr.

Anonymkode: b004b...e4e

[Mangrid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor irritere deg? Hun er ett annet menneske enn deg og oppfører seg på en annen måte enn deg. Bare aksepter at dere er forskjellige. Hun har klart å oppdra en mann som du elsker, så så forbanna ille kan hun ikke være.

Anonymkode: b004b...e4e

Fordi jeg gjennomskuer hennes hersketeknikker og ikke vil ka meg kue.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor er det vanskelig for deg å akseptere at mannen din elsker foreldrene sine selv om du ikke er enig? Han ser tydeligvis noe i de som du ikke gjør. Det du burde gjøre er å akseptere at vi er forskjellige og støtte han til tross for at du innerst inne ikke liker de. Det går nemlig ann å oppføre seg som folk og tie for å skåne de du er glad i, og heller ta den jobben å bygge de opp igjen når de blir slått overende helt uten å fremstille seg selv som en martyr.

Anonymkode: b004b...e4e

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mangrid skrev:

Fordi jeg gjennomskuer hennes hersketeknikker og ikke vil ka meg kue.

 

Så prinsippene dine er viktigere for deg enn din manns velvære? Stakkars mann. Håper en dag han finner noen som elsker han.

Anonymkode: b004b...e4e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor er det vanskelig for deg å akseptere at mannen din elsker foreldrene sine selv om du ikke er enig? Han ser tydeligvis noe i de som du ikke gjør. Det du burde gjøre er å akseptere at vi er forskjellige og støtte han til tross for at du innerst inne ikke liker de. Det går nemlig ann å oppføre seg som folk og tie for å skåne de du er glad i, og heller ta den jobben å bygge de opp igjen når de blir slått overende helt uten å fremstille seg selv som en martyr.

Anonymkode: b004b...e4e

Sa jeg at jeg ikke aksepterer at han elsker foreldrene sine? Eller at jeg ikke støtter ham? Det jeg sa er at jeg misliker dem for det de gjør mot ham. Jeg sa også at jeg ikke viser det. Jeg viser det heller ikke overfor mannen.

Jeg trøster og støtter når han gråter og raser over måten de behandler ham på, jeg prøver å gi ham alternative forklaringer for oppførselen deres som jeg ikke tror på selv, i håp om at det skal gjøre mindre vondt for ham, og jeg fremstiller på ingen måte meg selv som martyr. Men å la være å mislike dem, det klarer jeg ikke.

Anonymkode: 9e147...f75

[Mangrid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sa jeg at jeg ikke aksepterer at han elsker foreldrene sine? Eller at jeg ikke støtter ham? Det jeg sa er at jeg misliker dem for det de gjør mot ham. Jeg sa også at jeg ikke viser det. Jeg viser det heller ikke overfor mannen.

Jeg trøster og støtter når han gråter og raser over måten de behandler ham på, jeg prøver å gi ham alternative forklaringer for oppførselen deres som jeg ikke tror på selv, i håp om at det skal gjøre mindre vondt for ham, og jeg fremstiller på ingen måte meg selv som martyr. Men å la være å mislike dem, det klarer jeg ikke.

Anonymkode: 9e147...f75

Jeg synes det står respekt av at du klarer å takle dette så bra. Det er beundringsverdig!