Sykepleien eller statsvitenskap? Hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg klarer virkelig ikke bestemme meg for hva jeg skal ha som første ønske av statsvitenskap eller sykepleien.. ! Kan noen komme med noen innspill?

Jeg er 28 år og skal begynne til høsten. Har ett barn, delt omsorg. Ønsker en utdannelse hvor man er sikret jobb, med god/stabil lønn og muligheter til å utvikle seg. Jeg tenker med sykepleien å evnt gå videre for å bli operasjons eller kreftsykepleier, men usikker på hvilken retning. Evnt jordmor.

Ellers er jeg i utgangspunktet veldig samfunnsengasjert og syntes politikk er veldig interessant. Men er usikker på nøyaktig hva slags jobb jeg kunne sett for meg etter endt master i statsvitenskap..

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 9e2f6...f02

[Florence]

Hvis du vil sikre deg jobb, så er nok sykepleie tingen. Mye vanskeligere å få jobb i et samfunnsvitenskapelig/humanistisk område.

[Strixvaria]

Det er vel 11 institusjoner som tilbyr bachelor i statsvitenskap nå..? Og i tillegg kommer alle de som har statsvitenskap som fordypning i andre grader, som også konkurrerer om plassene både på master og i jobbsammenheng. På UiO må du ha B i snitt for å komme inn på master i statsvitenskap nå, konkurransen er steinhard. Mange bruker mye tid på å ta opp fag for å komme inn - men er de garantert jobb? Overhodet ikke. Har delvis gått denne veien selv da jeg er veldig interessert i politikk og samfunn, og jeg kommer til å begynne på sykepleien til høsten. Å studere samfunnsvitenskap og humaniora er dessverre veldig dødfødt, og hvis man er så heldig å få relevant jobb så er uansett ikke jobbsikkerheten like stor som den er i helsevesenet.

Når du i tillegg har et barn på deltid tenker jeg at sykepleien er det beste valget. Det er en 3-årig utdannelse, som vil si at du trenger ikke ta på deg mer studielån enn dét (hvertfall ikke med én gang), og etter de tre årene kan du jobbe hvor som helst i hele landet. De fleste videreutdanninger innenfor sykepleien krever at du har jobbet som sykepleier i 2 år først. Du er mer eller mindre sikret jobb med en utdannelse som sykepleier, men samtidig fordrer det at du liker mennesker, at du har en viss serviceinnstilling, og at du er såpass interessert at du klarer fagene. Hvis ikke tror jeg sykepleien kan bli kjedelig. Et stort pluss for meg er at det er så mye praksis - at man faktisk skal ut på ulike arbeidsplasser innenfor helsevesenet, se hvordan de jobber på det ene og andre stedet, og at man skal få prøve seg på de tingene man lærer. Det er ikke så mye praksis forbundet med fag som politisk teori, for eksempel.. Det blir en ny opplevelse

[AnonymBruker]

En ting er at det er lett å få jobb som sykepleier, men for veldig mange innebærer det turnus. Det er jo også noe å tenke på når man har omsorg alene for barn. Det er gjerne veldig vanskelig å få en stilling som kun innebærer jobbing på dagtid, og man bør ha noen i nærheten som kan passe barnet kveld/helg når man er alene med det.

Anonymous poster hash: b04e6...913

[AnonymBruker]

Det er vel 11 institusjoner som tilbyr bachelor i statsvitenskap nå..? Og i tillegg kommer alle de som har statsvitenskap som fordypning i andre grader, som også konkurrerer om plassene både på master og i jobbsammenheng. På UiO må du ha B i snitt for å komme inn på master i statsvitenskap nå, konkurransen er steinhard. Mange bruker mye tid på å ta opp fag for å komme inn - men er de garantert jobb? Overhodet ikke. Har delvis gått denne veien selv da jeg er veldig interessert i politikk og samfunn, og jeg kommer til å begynne på sykepleien til høsten. Å studere samfunnsvitenskap og humaniora er dessverre veldig dødfødt, og hvis man er så heldig å få relevant jobb så er uansett ikke jobbsikkerheten like stor som den er i helsevesenet.

Når du i tillegg har et barn på deltid tenker jeg at sykepleien er det beste valget. Det er en 3-årig utdannelse, som vil si at du trenger ikke ta på deg mer studielån enn dét (hvertfall ikke med én gang), og etter de tre årene kan du jobbe hvor som helst i hele landet. De fleste videreutdanninger innenfor sykepleien krever at du har jobbet som sykepleier i 2 år først. Du er mer eller mindre sikret jobb med en utdannelse som sykepleier, men samtidig fordrer det at du liker mennesker, at du har en viss serviceinnstilling, og at du er såpass interessert at du klarer fagene. Hvis ikke tror jeg sykepleien kan bli kjedelig. Et stort pluss for meg er at det er så mye praksis - at man faktisk skal ut på ulike arbeidsplasser innenfor helsevesenet, se hvordan de jobber på det ene og andre stedet, og at man skal få prøve seg på de tingene man lærer. Det er ikke så mye praksis forbundet med fag som politisk teori, for eksempel.. Det blir en ny opplevelse

Tusen takk for svar kan jeg spørre hva du begynte med? Og hvorfor du valgte å slutte?

Klarer ikke bestemme meg, føler det er fordeler og ulemper med begge alternativer.. Vet at det er veldig mange som angrer på at de valgte sykepleien og har hørt mye negativt fra folk som jobber som sykepleiere.. men samtidig er det jo ikke noe særlig å velge en vei (statsvitenskap) hvor man egentlig ikke blir noe, bare kan en hel masse teori om politikk og samfunn.. hmm.

Anonymous poster hash: 9e2f6...f02

[Strixvaria]

Tusen takk for svar kan jeg spørre hva du begynte med? Og hvorfor du valgte å slutte?

Klarer ikke bestemme meg, føler det er fordeler og ulemper med begge alternativer.. Vet at det er veldig mange som angrer på at de valgte sykepleien og har hørt mye negativt fra folk som jobber som sykepleiere.. men samtidig er det jo ikke noe særlig å velge en vei (statsvitenskap) hvor man egentlig ikke blir noe, bare kan en hel masse teori om politikk og samfunn.. hmm.

Anonymous poster hash: 9e2f6...f02

Jeg har mye forskjellige fag, og tok blant annet bachelorgraden min på 2 år. Fordypning i statsvitenskapelige fag, men har også fag innen f.eks. sosiologi, historie, Midtøsten-kunnskap ++..

Fullførte bacheloren og går nå et årsstudium med nordisk, da jeg vurderte å ta PPU neste år for så å bli lærer, men dette har jeg gått helt bort fra. Det frister rett og slett ikke, og læreryrket slik det har blitt i dag er ikke noe som passer for meg. Klart det er fordeler og ulemper med alt, men jeg tror man kan vinne veldig mye på å se på hva man faktisk får brukt en utdannelse til fremfor 'hva synes jeg er mest spennende/morsomt akkurat nå', for da risikerer man å måtte begynne fra scratch etter noen år. For å si det rett ut så er en grad i statsvitenskap verdiløs med mindre du har en master, gode kontakter der du vil ha jobb, samt at du har både flere studentverv og evt har jobbet mye ved siden av studiene. Kampen om de gode jobbene for statsvitere er beinhard, og mange jeg kjenner har lange kvelder og må være tilgjengelige døgnet rundt på telefonen. Og det er rett og slett noe jeg ikke ønsker meg for min egen del, så da bytter jeg studieretning til noe som kanskje er litt lenger ned på det-jeg-synes-er-mest-morsomt-i-verden-skalaen, men som scorer fullt på yrkesmuligheter, trygg jobb, familievennlig (ikke alle turnuser er det, så klart), man får jobbe med mennesker, bruke fagkunnskapen sin i praksis (noe jeg savner VELDIG med statsvitenskapen - jeg har for eksempel A i politisk teori, men det er liksom ikke så mye spesielt jeg kan gjøre av den grunn.. )

Hvis du velger statsvitenskap må du ha i bakhodet at du risikerer å utdanne deg til arbeidsledighet. Kjipt å si det, men jeg har studert dette og ser at de fleste jeg kjenner ender opp med å måtte utdanne seg innenfor noe annet da det ikke er jobber å få. Til og med for en rådgiverstilling i NAV kan de ofte kreve mastergrad, noe som i mine øyne er sykt. Men det er annen sak. Uansett er det et tøft valg, men jeg anbefaler å tenke mest med hodet, samtidig som man alltid må ha en viss interesse for det man går til.

[AnonymBruker]

Ingen av mine venner somm har studert statsvitenskap har fått jobb hvor det var den graden som var avgjørende. Flere satset på ud som karriere, men kom ikke engagn gjennom første runde. De fleste jobber nå som konsulenter og saksbehandlere i det offentlige (nav, univsitetet, fylkeskommunen, vgs) eller i administrasjonen hos større bedrifter. Det er vanskelig å få jobb, mange om beinet og en bachelor er sjelden nok. Vil du ha trygg og sikker jobb anbefales sykepleien, der er mange videreutdanningsmuligheter også.

Anonymous poster hash: e063d...d4c

[strawberry]

En ting er at det er lett å få jobb som sykepleier, men for veldig mange innebærer det turnus. Det er jo også noe å tenke på når man har omsorg alene for barn. Det er gjerne veldig vanskelig å få en stilling som kun innebærer jobbing på dagtid, og man bør ha noen i nærheten som kan passe barnet kveld/helg når man er alene med det.

Anonymous poster hash: b04e6...913

Enig i denne. Allerede i studiet vil man jobbe turnus når man er i praksis, og ser flere som da sliter når de har barn selv om far er inne i bildet, da de må ha barnevakt til kveld/helg-vakter.

[AnonymBruker]

Hva med noe annet trygt og familievennlig? Lærer? Barnehagelærer? Lærer tjener faktisk ganske ålreit ifht at de jobber med mennesker i offentlig sektor. Det er mye jobb, men du kan i alle fall rette og planlegge undervisning hjemme i din egen stue etter barnet har lagt seg.

Anonymous poster hash: 02a99...b38

[AnonymBruker]

Jeg var også veldig interessert i statsvitenskap og samfunnsvitenskap generelt, men hadde samtidig en stor fascinasjon for helse og medisin, og var veldig opptatt av å få jobb etter utdannelsen, så jeg valgte sykepleien. Det ville jeg ALDRI gjort om igjen, av flere grunner:

Det er lett å få jobb ja, men det er ikke akkurat en "krem"jobb du får. Som regel er det turnus, hvor uke til uke endrer seg, du må ofte gå av kl 22 om kvelden og må opp igjen til jobb kl 07 om morgenen osv. Travle helger med mye stress hvor det konstant er underbemannet, og man bare har lyst til å ringe inn syk selv for å slippe å møte på jobb..

Svært få orker å jobbe 100% over lengre tid, det er en grunn til at det er mye deltid i dette yrket og det er ofte frivillig.

Selv dagjobbene på poliklinikkene er travle og heseblesende.

Lønnen er ikke spesielt bra, det er tilleggene som gjør at man får akseptabelt utbetalt, men jeg synes overhodet ikke det var verdt det.

Jeg har jobbet både på sykehus, i kommunen og psykiatrien, og nå er jeg så heldig at jeg jobber innen administrasjonen på et sykehus. Og ja, det er også travle dager der med mas og krav, men det kan bare ikke sammenlignes med den ekstreme jobben det er å være sykepleier. Jeg har selv barn, og skulle jeg jobbet som sykepleier nå hadde det blitt maks 60%. Jeg råder deg sterkt til ikke å ta sykepleien!

Har noen forslag til deg,

Innen helse/sosial:

Bioingeniør (turnus, men forutsigbar og interessant jobb som ikke sliter deg ut)

Sosionom (da får du litt den samfunnsvitenskapelige delen og)

Jus

Økonomi (med fordypning samf økonomi?)

IT-studier

Jeg er enig med de som sier det ikke er så lurt med statsvitenskap, spesielt siden du er avhengig av en relativt sikker jobb. Men det er også utrolig deilig å ha en vanlig 8-15:30 jobb når man har barn.

Lykke til😊

Anonymous poster hash: 40ec0...9b9

[AnonymBruker]

Glemte farmasi el reseptar.😊

Anonymous poster hash: 40ec0...9b9

[AnonymBruker]

SYKEPLEIE! Har flere venner som har utdannet seg innenfor samfunnsvitenskap og humaniora som nå går arbeidsledige på grunn av mangel på utlyste stillinger og skyhøy konkurranse om de få det er.

Anonymous poster hash: a6a1e...b96

[Sandie]

Jeg ville vurdert et annet helseyrke enn sykepleie ihvertfall,f.eks.sosionom,eller reseptar som en nevnte over her (3-årig farmasiutdanning) eller hvis du er samfunnsengasjert: journalistikk eller juss.

Problemet mange sykepleiere får er at de sliter seg ut.Det kan være knallhardt å jobbe skift når man er alenemor.Har du vurdert om skiftarbeid,gjerne med 3-delt skift (nattevakter) er noe du orker i lengden?

Jeg kjenner flere som sliter med denne problematikken og har gått lei etter noen år med jobbing..Det er helgejobbing,jobbing på julaften og 17.mai,både sent og tidlig.Flere sykepeiere ønsker seg bort fra dette men i realiteten kan det bli vanskelig."Alle" vil ha kontorjobber/09-16 jobber,osv...men det er ikke mange slike jobber å oppdrive.

[AnonymBruker]

Hvis du vil mikse sykepleie og statsvitenskap anbefaler jeg først bachelor i sykepleie og så master i public health. Da blir du samfunnsviter innen helsefag. Du tjener greit ved siden av når du jobber som spl, og du kan brukes til mye. Alle jeg vet om har fått jobb.

Anonymous poster hash: 4f379...9f1

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert et annet helseyrke enn sykepleie ihvertfall,f.eks.sosionom,eller reseptar som en nevnte over her (3-årig farmasiutdanning) eller hvis du er samfunnsengasjert: journalistikk eller juss.

Problemet mange sykepleiere får er at de sliter seg ut.Det kan være knallhardt å jobbe skift når man er alenemor.Har du vurdert om skiftarbeid,gjerne med 3-delt skift (nattevakter) er noe du orker i lengden?

Jeg kjenner flere som sliter med denne problematikken og har gått lei etter noen år med jobbing..Det er helgejobbing,jobbing på julaften og 17.mai,både sent og tidlig.Flere sykepeiere ønsker seg bort fra dette men i realiteten kan det bli vanskelig."Alle" vil ha kontorjobber/09-16 jobber,osv...men det er ikke mange slike jobber å oppdrive.

Dersom "alle" vil ha kontorjobber og 9-16-jobber har de fullstendig misforstått hva sykepleieryrket innebærer. De færreste ønsker å jobbe på julaften, 17. mai og andre slike dager, men dersom man virkelig har en brennende interesse for yrket går dette bra. Alle vet jo om arbeidstidene til helsepersonell, så dette er jo ikke akkurat en hemmelighet.

Anonymous poster hash: f683b...190

[Sandie]

Dersom "alle" vil ha kontorjobber og 9-16-jobber har de fullstendig misforstått hva sykepleieryrket innebærer. De færreste ønsker å jobbe på julaften, 17. mai og andre slike dager, men dersom man virkelig har en brennende interesse for yrket går dette bra. Alle vet jo om arbeidstidene til helsepersonell, så dette er jo ikke akkurat en hemmelighet.

Anonymous poster hash: f683b...190

Det stemmer,men det virker likevel som at mange ikke forstår helt hva turnus innebærer før de selv føler det på kroppen.

En ting er dessuten å jobbe skift når man er ung og singel eller ikke har barn.Noe annet er når man må forlate barna på julaften,17.mai,etc.fordi man må på jobb.Det er da mange innser turnuskjørets pris og går lei.Det ligger en god del tråder her på KG som vitner om dette.

Så selv om man vet at yrket har turnusarbeid tror jeg mange tenker alt for lite over hva turnusarbeid virkelig innebærer.

Endret 18. april 2015 av Sandie

[AnonymBruker]

Jeg klarer virkelig ikke bestemme meg for hva jeg skal ha som første ønske av statsvitenskap eller sykepleien.. ! Kan noen komme med noen innspill? :blomst:Jeg er 28 år og skal begynne til høsten. Har ett barn, delt omsorg. Ønsker en utdannelse hvor man er sikret jobb, med god/stabil lønn og muligheter til å utvikle seg. Jeg tenker med sykepleien å evnt gå videre for å bli operasjons eller kreftsykepleier, men usikker på hvilken retning. Evnt jordmor. Ellers er jeg i utgangspunktet veldig samfunnsengasjert og syntes politikk er veldig interessant. Men er usikker på nøyaktig hva slags jobb jeg kunne sett for meg etter endt master i statsvitenskap.. Hva tenker dere? Anonymous poster hash: 9e2f6...f02

Statsvitenskap. Av de to over. Å bli sykepleier vil jeg knapt ønske min verste fiende.

Men du: tenk på dette praktisk. Du er 28 år, ikke en idealistisk ungjente som tror hun kan finne drømmejobben. Vi litt eldre vet at den ikke finnes - den skapes.

Hva er du god til? Skikkelig god til? Tenk på det. Og så velger du en utdannelse innen dette (selv om du hater faget/gjøremålet).

Når du skal rangere utdannelser vil jeg anbefale at kriteriene dine er:

1. Egnethet (det du er god til)

2. arbeidsbetingelser. Herunder både fleksitid og noe du kan gjøre i 50 år uten å slite ut helsa.

3. lønn

Og det er det. Du bør primert være på jakt etter en jobb du kan leve med. Og leve av. Og leve rundt.

Anonymous poster hash: 995cf...fa6

[AnonymBruker]

Det stemmer,men det virker likevel som at mange ikke forstår helt hva turnus innebærer før de selv føler det på kroppen.

En ting er dessuten å jobbe skift når man er ung og singel eller ikke har barn.Noe annet er når man må forlate barna på julaften,17.mai,etc.fordi man må på jobb.Det er da mange innser turnuskjørets pris og går lei.Det ligger en god del tråder her på KG som vitner om dette.

Så selv om man vet at yrket har turnusarbeid tror jeg mange tenker alt for lite over hva turnusarbeid virkelig innebærer.

Nettopp! Jeg var klar over at det var turnus og jobbing i helligdager, og jeg var 22 da jeg valgte utdannelse. Men jeg skjønte ikke helt hva det faktisk betydde etter jeg hadde jobbet en stund og virkelig kjent det på kroppen. Og slik er det for mange. Selv en av mine gamle kolleger som var veldig engasjert og interessert i yrket har nå begynt å se etter en "vanlig" jobb etter hun fikk barn.

Jeg tror at mange her i tråden som anbefaler yrket enten ikke er det selv, eller er ganske ferske i yrket, for i begynnelsen går det jo greit for de fleste.

Anonymous poster hash: 40ec0...9b9

[AnonymBruker]

Statsvitenskap. Av de to over. Å bli sykepleier vil jeg knapt ønske min verste fiende.

Men du: tenk på dette praktisk. Du er 28 år, ikke en idealistisk ungjente som tror hun kan finne drømmejobben. Vi litt eldre vet at den ikke finnes - den skapes.

Hva er du god til? Skikkelig god til? Tenk på det. Og så velger du en utdannelse innen dette (selv om du hater faget/gjøremålet).

Når du skal rangere utdannelser vil jeg anbefale at kriteriene dine er:

1. Egnethet (det du er god til)

2. arbeidsbetingelser. Herunder både fleksitid og noe du kan gjøre i 50 år uten å slite ut helsa.

3. lønn

Og det er det. Du bør primert være på jakt etter en jobb du kan leve med. Og leve av. Og leve rundt.

Anonymous poster hash: 995cf...fa6

Hvordan kan man være god til noe man hater? Spør fordi jeg oppriktig lurer, for jeg er kun god på "unyttige" ting (unyttig i arbeidssammenheng, strikking og litteratur gir ikke sikker jobb).

Anonymous poster hash: 02a99...b38

[AnonymBruker]

Hvordan kan man være god til noe man hater? Spør fordi jeg oppriktig lurer, for jeg er kun god på "unyttige" ting (unyttig i arbeidssammenheng, strikking og litteratur gir ikke sikker jobb).

Anonymous poster hash: 02a99...b38

? Det er jo ikke gitt at man liker det man er flink til, men som oftest har man en interesse for det man er god i og utfolder seg selv innen feltet. Jeg er for eksempel svært god i statistikk, men jeg synes det er gørr.

Anonymous poster hash: f683b...190