Tør ikke søke på drømmejobben

[Strikkemamma]

Er jeg helt kykelikokos eller gir dette noe mening?

Jeg er en såkalt "flink pike" som er livredd for å prøve og feile og som blir i en jobb jeg egentlig ikke trives i, men som jeg fortsetter i av gammel vane.

Har lenge tenkt på å bytte jobb, men har ikke den rette videreutdannelsen som skal til. Alikevel kan jeg ha en mulighet for å prøve meg innen det aktuelle fagfeltet, men jeg tør rett og slett ikke søke. Er så redd for å føle at jeg ikke er flink nok. Er det vanlig å tenke slik? Eller bør jeg heller tenke "dette klarer jeg nok, jeg prøver!"???

Har ikke lyst å sitte gammel og grå og angre på alt jeg ikke gjorde fordi jeg var redd for å ta sjanser.

[Gjest O.G.]

Du angrer deg mer på det du ikke gjorde enn det du gjorde.

[Strikkemamma]

Du angrer deg mer på det du ikke gjorde enn det du gjorde.

Jaaaa jeg vet. Men kommer liksom ikke over til det stadiet der jeg faktisk får troen på meg selv og bare søker på jobben. Hvorfor skal det være så vanskelig? aaarg.

Endret 13. april 2015 av Strikkemamma

[Gjest O.G.]

Jaaaa jeg vet. Men kommer liksom ikke over til det stadiet der jeg faktisk får troen på meg selv og bare søker på jobben. Hvorfor skal det være så vanskelig? aaarg.

Vel, du får bare hoppe ut i det.

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon selv. Har en jobb jeg ikke trives så godt i og har faktisk søkt på en annen jobb. Men om jeg skulle få tilbudet så vet jeg ikke om jeg tørr å takke ja til den. Er livredd for at de skal tro jeg kan mer enn jeg gjør.

Anonymous poster hash: 44f51...24e

[AnonymBruker]

Typisk kvinneting det der tror jeg. Dere må bli flinkere til å ha trua på dere selv. Det verste som kan skje er tross alt at du ikke får jobben, og da er du vel neppe noe verre stilt enn du er i dag?

Anonymous poster hash: 9fa86...0d9

[Gjest Lille-pus]

Hva er det du er aller mest redd for;

At du skulle søke og ikke komme på intervju en gang?

At du skulle få jobben og finne ut at den ikke var så gøyal som du innbiller deg?

[Strikkemamma]

Det jeg er redd for er vel at jeg skal få jobben også har alle så store forventninger til meg at jeg skuffer alle :/

[AnonymBruker]

En viss innkjøringstid tror jeg alle regner med.

Anonymous poster hash: 9fa86...0d9

[Gjest Lille-pus]

Det jeg er redd for er vel at jeg skal få jobben også har alle så store forventninger til meg at jeg skuffer alle :/

Husk at i de aller fleste jobber forventer ingen at de får inn en verdensmester som er 110% kompetent til å styre hele butikken helt alene og kan absolutt alle ting de jobber med.

Du må dempe den urealistiske forventingen din til deg selv om at du aldri skal trenge å spørre om noe, måtte undersøke noe, finne ut av hvordan de pleier å gjøre dette hos dem.

Om du fortsetter med de tankene du presenterer i denne tråden, så vil du bli værende nøyaktig i den jobben du har i dag, - og møte de samme tankene hver gang noe endrer seg enten internt eller hos kundene eller på regelverkssiden.

Det er alltid endringer, det kommer alltid nye tanker og nye måter å gjøre ting på, - verden er dynamisk.

Så trekk pusten og se om du faktisk har lyst på den jobben du tenker på, - og har du det så søker du og så ser du hva som skjer.

[Strikkemamma]

Nå har jeg tatt mot til meg og søkt på jobben. Iiik

[AnonymBruker]

Good for you TS!

Anonymous poster hash: 44f51...24e