Gå på visning i leiligheten til eksen - risikabelt?

[AnonymBruker]

Så lykke til på visningen, TS....

Det er ikke så mye annet å si.

Anonymous poster hash: 738a2...eeb

[AnonymBruker]

Ser at så og si alle mener at du ikke burde gå på visningen, noe jeg er helt enig i. Mitt råd er å ta den telefonsamtalen hvis du føler at du absolutt må, og prøv å innstill deg på å legge saken bak deg etterpå, uansett hva du får ut av den samtalen. Du har det jo utrolig vondt nå, men det hjelper ikke å grave seg enda dypere ned. Jeg er helt sikker på at du kan få et godt liv uten han, med tiden.

Jeg skjønner at du veldig gjerne vil ha svar på meldingene og spørsmålene dine, men det ser det ikke ut til at han vil gi deg, og dessverre kan man ikke styre andre mennesker. Håper du klarer å gå videre.

Anonymous poster hash: 6b0d4...4fd

[Ms.Sommerfugl]

Okei, det er muuulig jeg er en svært sart sjel her, men jeg har inntrykket av at TS oppfatter mye som slemt. Og ja, jeg kan til dels være enig (derav min intro - sart sjel). Det er mye snakk om "skaff deg hjelp", "du er besatt!", "stalker", "ikke rart eksen ikke ville ha deg" og "HAN VIL IKKE HA DEG LENGER!" Jeg forstår hvorfor TS reagerer på dette, og selv om det er vanskelig for enkelte å forstå hvorfor, så reagerer alle forskjellig.

Istedetfor å si; "du stalker han" så kan man si; "du virker litt opphengt i saken, er det muligheter for at du kan prate med noen erfarne?" eller istedetfor å si; "Han vil ikke ha deg mer, KOM OVER DET" så kan man si; "det er tydelig at denne mannen anser forholdet som offisielt over, og det beste er dermed å gå videre med livet ditt". Jeg vet at flere har svart dette i denne tråden, men det er også mange som kommer med så kalt "tough love", som TS åpenbart ikke trenger.

Når det gjelder mitt personlige råd til deg, TS, så er det dette; du er i en veldig vanskelig situasjon. Du har barn, jobb og generelt et liv du burde ta vare på. Denne mannen er faktisk ikke verdt deg, og selv om jeg vet at du har et enormt behov for bekreftelse på hvorfor enkelte ting er som de er, så må man av og til svelge en kamel og innse at man ikke alltid kan få disse svarene. Kunne du vurdert å snakke med noen som har erfaring på slike områder? F.eks en psykolog, helsesøster, venninne, familie? Hva som helst, egentlig. Disse forumtrådene er nok ikke rett "miljø" for deg, med tanke på at mange her inne gir veldig krasse svar uten å anse det som "slemt". Jeg håper du kan finne lykken igjen, enten det er med en annen mann eller om det er ved å se barnet ditt vokse. Det aller beste for din psykiske helse i dette øyeblikket, er nok å få snakket om det. Muntlig, ikke skriftlig. Det er svært få her inne som kan gi deg svar som en psykolog kan, og vi kan heller ikke se din væremåte. Vi kjenner deg heller ikke, og dette er åpenbart ganske omfattende for deg.

All lykke videre, jeg håper du kan komme deg ut av denne ekle knipen du er i.

Jeg vil også legge til en ting; prøv å hold deg unna visningen. Du vinner ingenting på det, dessverre, annet enn oppblussing av gamle sår som ikke helt kommer til å gro med mindre du bestemmer deg for og gå videre med livet ditt.

Endret 14. april 2015 av Ms.Sommerfugl

[AnonymBruker]

Hva er relevante svar for deg? Jeg mener, som en megler kan svare på?

Anonymous poster hash: 48e95...cd6

Fikk flere forslag fra en tidlig i tråden.

Anonymous poster hash: 1634d...276

[AnonymBruker]

Fikk flere forslag fra en tidlig i tråden.

Anonymous poster hash: 1634d...276

Men er disse relevante for deg og det du lurer på?

Anonymous poster hash: 48e95...cd6

[AnonymBruker]

Okei, det er muuulig jeg er en svært sart sjel her, men jeg har inntrykket av at TS oppfatter mye som slemt. Og ja, jeg kan til dels være enig (derav min intro - sart sjel). Det er mye snakk om "skaff deg hjelp", "du er besatt!", "stalker", "ikke rart eksen ikke ville ha deg" og "HAN VIL IKKE HA DEG LENGER!" Jeg forstår hvorfor TS reagerer på dette, og selv om det er vanskelig for enkelte å forstå hvorfor, så reagerer alle forskjellig.

Istedetfor å si; "du stalker han" så kan man si; "du virker litt opphengt i saken, er det muligheter for at du kan prate med noen erfarne?" eller istedetfor å si; "Han vil ikke ha deg mer, KOM OVER DET" så kan man si; "det er tydelig at denne mannen anser forholdet som offisielt over, og det beste er dermed å gå videre med livet ditt". Jeg vet at flere har svart dette i denne tråden, men det er også mange som kommer med så kalt "tough love", som TS åpenbart ikke trenger.

Når det gjelder mitt personlige råd til deg, TS, så er det dette; du er i en veldig vanskelig situasjon. Du har barn, jobb og generelt et liv du burde ta vare på. Denne mannen er faktisk ikke verdt deg, og selv om jeg vet at du har et enormt behov for bekreftelse på hvorfor enkelte ting er som de er, så må man av og til svelge en kamel og innse at man ikke alltid kan få disse svarene. Kunne du vurdert å snakke med noen som har erfaring på slike områder? F.eks en psykolog, helsesøster, venninne, familie? Hva som helst, egentlig. Disse forumtrådene er nok ikke rett "miljø" for deg, med tanke på at mange her inne gir veldig krasse svar uten å anse det som "slemt". Jeg håper du kan finne lykken igjen, enten det er med en annen mann eller om det er ved å se barnet ditt vokse. Det aller beste for din psykiske helse i dette øyeblikket, er nok å få snakket om det. Muntlig, ikke skriftlig. Det er svært få her inne som kan gi deg svar som en psykolog kan, og vi kan heller ikke se din væremåte. Vi kjenner deg heller ikke, og dette er åpenbart ganske omfattende for deg.

All lykke videre, jeg håper du kan komme deg ut av denne ekle knipen du er i.

Ja, nettopp. Du er en av ikke så altfor mange her inne som faktisk forstår hva empati er, takk.

Men hvorfor skal det være helt utelukket at han en dag gjør slutt med sin nåværende kjæreste (om de er et par), og finner tilbake til meg? Skjer ikke slikt stadig vekk - noen gjør det slutt, og så lang tid etterpå prøver man på nytt....

Anonymous poster hash: 1634d...276

[AnonymBruker]

Okei, det er muuulig jeg er en svært sart sjel her, men jeg har inntrykket av at TS oppfatter mye som slemt. Og ja, jeg kan til dels være enig (derav min intro - sart sjel). Det er mye snakk om "skaff deg hjelp", "du er besatt!", "stalker", "ikke rart eksen ikke ville ha deg" og "HAN VIL IKKE HA DEG LENGER!" Jeg forstår hvorfor TS reagerer på dette, og selv om det er vanskelig for enkelte å forstå hvorfor, så reagerer alle forskjellig.

Istedetfor å si; "du stalker han" så kan man si; "du virker litt opphengt i saken, er det muligheter for at du kan prate med noen erfarne?" eller istedetfor å si; "Han vil ikke ha deg mer, KOM OVER DET" så kan man si; "det er tydelig at denne mannen anser forholdet som offisielt over, og det beste er dermed å gå videre med livet ditt". Jeg vet at flere har svart dette i denne tråden, men det er også mange som kommer med så kalt "tough love", som TS åpenbart ikke trenger.

Når det gjelder mitt personlige råd til deg, TS, så er det dette; du er i en veldig vanskelig situasjon. Du har barn, jobb og generelt et liv du burde ta vare på. Denne mannen er faktisk ikke verdt deg, og selv om jeg vet at du har et enormt behov for bekreftelse på hvorfor enkelte ting er som de er, så må man av og til svelge en kamel og innse at man ikke alltid kan få disse svarene. Kunne du vurdert å snakke med noen som har erfaring på slike områder? F.eks en psykolog, helsesøster, venninne, familie? Hva som helst, egentlig. Disse forumtrådene er nok ikke rett "miljø" for deg, med tanke på at mange her inne gir veldig krasse svar uten å anse det som "slemt". Jeg håper du kan finne lykken igjen, enten det er med en annen mann eller om det er ved å se barnet ditt vokse. Det aller beste for din psykiske helse i dette øyeblikket, er nok å få snakket om det. Muntlig, ikke skriftlig. Det er svært få her inne som kan gi deg svar som en psykolog kan, og vi kan heller ikke se din væremåte. Vi kjenner deg heller ikke, og dette er åpenbart ganske omfattende for deg.

All lykke videre, jeg håper du kan komme deg ut av denne ekle knipen du er i.

Jeg vil også legge til en ting; prøv å hold deg unna visningen. Du vinner ingenting på det, dessverre, annet enn oppblussing av gamle sår som ikke helt kommer til å gro med mindre du bestemmer deg for og gå videre med livet ditt.

Det var noe av det på de første sidene, men de siste to tredjedelene av tråden?

Anonymous poster hash: 48e95...cd6

[AnonymBruker]

Ja, nettopp. Du er en av ikke så altfor mange her inne som faktisk forstår hva empati er, takk.

Men hvorfor skal det være helt utelukket at han en dag gjør slutt med sin nåværende kjæreste (om de er et par), og finner tilbake til meg? Skjer ikke slikt stadig vekk - noen gjør det slutt, og så lang tid etterpå prøver man på nytt....

Anonymous poster hash: 1634d...276

Det er ikke helt utelukket, men du kan ikke gå rundt ulykkelig i x antall måneder, år eller tiår og håpe at det skal skje. Du må rett og slett prøve å komme deg videre.

Anonymous poster hash: 6b0d4...4fd

[AnonymBruker]

Ja, nettopp. Du er en av ikke så altfor mange her inne som faktisk forstår hva empati er, takk.

Men hvorfor skal det være helt utelukket at han en dag gjør slutt med sin nåværende kjæreste (om de er et par), og finner tilbake til meg? Skjer ikke slikt stadig vekk - noen gjør det slutt, og så lang tid etterpå prøver man på nytt....

Anonymous poster hash: 1634d...276

Det kan jo skje, kanskje, kanskje ikke... Skal ikke si det for sikkert, men jeg tror ikke det er vanlig når situasjonen er slik du fremstiller den.

Men uansett, har du tenkt til å sørge og være helt ut av deg frem til da, og sette livet på vent? Det kan jo ta flere år hvis det skjer, og det kan hende det aldri skjer. Jeg ville funnet på noe annet i mellomtiden. Du burde prøve du også, og hvis du ikke klarer det alene så er det ingen skam å spørre om hjelp :-)

Anonymous poster hash: de18e...12b

[orien]

Oki, se for deg to colaflasker.

Når begge har lik kjærlighet til hverandre så er begge colaflaskene fulle.

Slik som situasjonen er for din del nå så er colaflasken din full, mens hans er tom. Han har tilsynelatende gått videre og det eneste du har på din side akkurat nå er tid. Mennesker slettes ikke, den tiden man har tilbragt sammen sitter der inne, det er bare det at han må se dette selv og det er ingenting du kan gjøre pdd. for å få fram minnene og samtidig fylle colaflasken hans. Prøver du å oppsøke han, ringe han, ta kontakt med han på noen som helst måte så vil det ende med at han panter colaflasken og skrinlegger deg for evig og alltid.

Og ja folk finner tilbake til hverandre over tid, det er slettes ikke en umulighet. Men det er også fordi over tid, hvis du faktisk begynner å gå videre så vil flasken din tømmes og etterhvert ser du ting fra et helt nytt perspektiv. Du vil nullstilles og vil igjen framstå som den han elsket hvis dere skulle møte på hverandre.

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger og svar til disse!

Ann Christin, mod

Endret 16. april 2015 av Gjest

[AnonymBruker]

Har tenkt å ringe megler, og så kanskje gå på visning om jeg ikke får relevante svar på telefonen. Anonymous poster hash: 1634d...276

Jeg syns du ska gå på den visningen. Du får nok ikje ro i sjelen før du har vært der og sett med egne øyne, og forhåpentligvis fått noen svar slik at du kan gå videre i livet. Masse lykke til!

Anonymous poster hash: e7f47...2b6

[AnonymBruker]

Jeg har lest gjennom det meste av tråden, og sitter igjen med at dette minner mistenkelig mye om min kjæreste og hans ex.

Vi møttes veldig kort tid etter at hans forrige forhold tok slutt. Exen har sendt sms'er ved flere anledninger, som min kjæreste syns er veldig ubehagelige å svare på.

Han er over exen sin. Han er lykkelig og trivs i forholdet vårt, og han er redd for at om han svarer på meldingene vil han legge til rette for videre kontakt, noe han ikke ønsker.

Ja, han var glad i exen sin tidligere og ja, hun betydde noe for ham da. Men for ham er forholdet fullstendig over, hun tilhører fortiden og han anser meg som fremtiden.

Du må ta det for det det er. Han er over deg, og velger det som er enklest for han, nemlig å ignorere deg. Ja du kan godt tenke at det er stygt gjort, men du er ikke lengre en prioritet i livet hans, så jeg tror ikke han "bryr" seg nok til å gi deg det du mener du trenger av avslutning osv.

Anonymous poster hash: fd5b5...4f2

[AnonymBruker]

Du kan jo ringe megler, stille noen spørsmål generelt om leiligheten og spørre om selger skal være tilstede på visning.

Anonymous poster hash: c930c...f97

[AnonymBruker]

Jeg har lest gjennom det meste av tråden, og sitter igjen med at dette minner mistenkelig mye om min kjæreste og hans ex.

Vi møttes veldig kort tid etter at hans forrige forhold tok slutt. Exen har sendt sms'er ved flere anledninger, som min kjæreste syns er veldig ubehagelige å svare på.

Han er over exen sin. Han er lykkelig og trivs i forholdet vårt, og han er redd for at om han svarer på meldingene vil han legge til rette for videre kontakt, noe han ikke ønsker.

Ja, han var glad i exen sin tidligere og ja, hun betydde noe for ham da. Men for ham er forholdet fullstendig over, hun tilhører fortiden og han anser meg som fremtiden.

Du må ta det for det det er. Han er over deg, og velger det som er enklest for han, nemlig å ignorere deg. Ja du kan godt tenke at det er stygt gjort, men du er ikke lengre en prioritet i livet hans, så jeg tror ikke han "bryr" seg nok til å gi deg det du mener du trenger av avslutning osv.

Anonymous poster hash: fd5b5...4f2

Samme her...

Jeg sletter og ignorerer meldinger og anrop, har ingen lyst til å svare fordi jeg er ferdig med de og ikke interessert i å legge opp til noen diskusjon. At jeg er sammen med en annen person nå,og at jeg i det hele tatt IKKE SVARER, er et klinkende klart svar i seg selv: ikke interessert,la meg være i fred.

Anonymous poster hash: 82d8e...b46

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som ts, bortsett fra at jeg har ikke stalket exen på noen som helst måte. Likevel har jeg ikke kommet meg videre etter bruddet. I dag er det 2 år, 4 uker og 3 timer siden bruddet. Jeg har gått til psykolog (som ts burde vurdere og) men det hjelper ikke. Kjærlighetssorgen går aldri over. Kommer aldri til å møte noen som exen igjen

Jeg syns faktisk synd på ts, for jeg vet så altfor godt hvordan hun har det. Men å ta kontakt med exen for å få svar funker tydeligvis ikke.

Er synd at menn ødelegger oss damer psykisk på denne måten. Håper det ordner seg!

Anonymous poster hash: b6433...df3

[AnonymBruker]

Er synd at menn ødelegger oss damer psykisk på denne måten. Håper det ordner seg!

Anonymous poster hash: b6433...df3

Det er jo ikke mannen sin skyld at enkelte kvinner ikke klarer å komme seg videre etter et brudd??

Hva mener du de skal gjøre ? Fortsette å være i et miserabelt forhold med dere for å spare dere for hjertesorg?

De fleste oppegående damer kommer seg videre etter at sørgeprosessen er ferdig, de blir ikke sittende fast der og setter hele livet sitt på vent i mange år etterpå.

Anonymous poster hash: 82d8e...b46

[Gjest smilejenta]

Jeg har lest gjennom det meste av tråden, og sitter igjen med at dette minner mistenkelig mye om min kjæreste og hans ex.

Vi møttes veldig kort tid etter at hans forrige forhold tok slutt. Exen har sendt sms'er ved flere anledninger, som min kjæreste syns er veldig ubehagelige å svare på.

Han er over exen sin. Han er lykkelig og trivs i forholdet vårt, og han er redd for at om han svarer på meldingene vil han legge til rette for videre kontakt, noe han ikke ønsker.

Ja, han var glad i exen sin tidligere og ja, hun betydde noe for ham da. Men for ham er forholdet fullstendig over, hun tilhører fortiden og han anser meg som fremtiden.

Du må ta det for det det er. Han er over deg, og velger det som er enklest for han, nemlig å ignorere deg. Ja du kan godt tenke at det er stygt gjort, men du er ikke lengre en prioritet i livet hans, så jeg tror ikke han "bryr" seg nok til å gi deg det du mener du trenger av avslutning osv.

Anonymous poster hash: fd5b5...4f2

Og vips, en dag er du fortiden og en annen er fremtiden, så kan hun sitte her på kg og skrive det samme som det du skrev nå :-)

[Gjest smilejenta]

Jeg har det litt som ts, bortsett fra at jeg har ikke stalket exen på noen som helst måte. Likevel har jeg ikke kommet meg videre etter bruddet. I dag er det 2 år, 4 uker og 3 timer siden bruddet. Jeg har gått til psykolog (som ts burde vurdere og) men det hjelper ikke. Kjærlighetssorgen går aldri over. Kommer aldri til å møte noen som exen igjen

Jeg syns faktisk synd på ts, for jeg vet så altfor godt hvordan hun har det. Men å ta kontakt med exen for å få svar funker tydeligvis ikke.

Er synd at menn ødelegger oss damer psykisk på denne måten. Håper det ordner seg!

Anonymous poster hash: b6433...df3

Hvorfor ble det slutt? Ble trist av å lese det du skrev, stor klem til deg! ❤️

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det slutt? Ble trist av å lese det du skrev, stor klem til deg! ❤️

Han var utro. Nå bor han sammen med hun drittkjerringa. En eneste gang har jeg vært dum og snoke på facebooken hans, men har aldri gjort det igjen! Jeg har fått høre at jeg er så sterk som ikke har tatt kontakt med han, men jeg føler meg ikke sånn. Skulle gjort alt for å få han tilbake.

Men i dette tilfellet her så ville jeg nesten anbefalt ts å flytte langt vekk.. kan ikke være sunt om han exen bor i nærheten og hva om hun plutselig ser han og ny kjæreste ute på tur en dag? Heldigvis bor exen min 4 timer unna.

Anonymous poster hash: b6433...df3