AnonymBruker Skrevet 11. april 2015 #1 Del Skrevet 11. april 2015 Jeg ble gravid, ble overlykkelig. Fikk påvist down syndrom i uke tolv, tok abort. Nå i ettertid synes jeg dette er utrolig vanskelig. Ikke føler jeg at jeg passer inn i noen av kategoriene som har opplevd liknende heller. Enten har man mistet eller så har man tatt ønsket abort fordi man ikke var klar osv. Før min del så ønsket jeg virkelig barn, men måtte ta den grusomme avgjørelsen etter beskjeden fra legen. Jeg hadde bestemt meg på forhånd før jeg fikk svaret på prøvene, men fy søren hvor vanskelig det var når det faktisk var en realitet! Npen som har opplevd liknende? Kommer man seg over noe slikt?Anonymous poster hash: 7136c...b76 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. april 2015 #2 Del Skrevet 11. april 2015 Kondolerer! Jeg kan ikke tenke meg sorgen du opplever, men du gjorde det du følte var rett, og da var det riktig. Føler med deg Anonymous poster hash: 10cee...eef Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. april 2015 #3 Del Skrevet 11. april 2015 Kondolerer! Jeg kan ikke tenke meg sorgen du opplever, men du gjorde det du følte var rett, og da var det riktig. Føler med degAnonymous poster hash: 10cee...eef Tusen takk for støttende ord! Alt føles så meningsløst nå.... :-( TsAnonymous poster hash: 7136c...b76 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rainbow Skrevet 15. april 2015 #4 Del Skrevet 15. april 2015 Tråden er ryddet for upassende innlegg. Vi gjør oppmeksom på at dette er et rom der man viser ekstra hensyn til andre. Rainbow81, mod Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AmandaVI Skrevet 15. april 2015 #5 Del Skrevet 15. april 2015 (endret) Ja, man kommer over det. Men det handler ikke om å "legge det bak seg" i første omgang. Gi deg selv tid til å sørge akkuat slik det passer for deg. Hvis det blir uutholdelig er det lurt å ta en tur til legen. Hun eller han kan henvise deg til noen som har lang erfaring med å hjelpe mennesker i krise. Jeg bare nevner det, siden du ikke sier noe i hovedinnlegget om du får hjelp eller ikke. Jeg beklager virkelig på dine vegne. Nei, det er aldri lett når man står midt oppi det. Det vet jeg alt om. Dette var et valg som var så vanskelig at det ikke finnes noe "rett" eller "galt" svar. Du har måttet velge et alternativ og ta følgene. Slike situasjoner er livet fullt av. Før eller siden blir vi syke, kommer utfor en ulykke, mister våre kjære, eller på andre måter havner i krise. Da er det fort gjort å stikke hodet i sanda. Men du sto ved valget ditt og gjennomførte det. Da står man ofte sterkere i forhold til å takle de konsekvensene vanskelige valg medfører. Men ikke alene. Pass på at du ikke stenger deg selv inne med vonde følelser. Siden dette med abort og Downs syndrom er et veldig følsomt tema vil jeg anbefale deg å snakke med noen i helsevesenet først. For øvrig bør du ikke finne deg i det hvis folk blir nedlatende eller kommer med formaninger om "synd", og "mangfold" og så videre. Da går du din vei, eller ber de gå sin vei. Det er mange som har tatt det samme valget som deg, og de er helt normale, gode mennesker. Jeg ønsker deg lykke til. Det vil bli bra igjen, men gi deg selv den tiden du trenger. Endret 15. april 2015 av AmandaVI Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå