Ting du var redd for som barn, men ikke skjønner hvorfor i dag (alt mulig)

[Frida]

Jeg var livredd for å sette beina ned på gulvet fra senga. Ble helt skjelven i kroppen, full av panikk. Tok sats og løp som om djevelen sjøl lå under senga mi! Hadde det sånn helt til jeg var 13 år...

Var livredd for halvdekkende trapper, spilte ingen rolle om det var noen som gikk med meg eller ei- jeg løp så fort jeg kunne opp/ned! Er fremdeles redd for halvdekkende trapper den dag i dag også (i en alder av 22 år, passe flaut...) men dog kun når jeg er helt alene.

Anonymous poster hash: b88dc...886

Hva er en halvdekkende trapp? Er det en trapp som er åpen mellom trinnene?

[AnonymBruker]

Jeg var livredd for å dø mens jeg sov veldig lenge. Jeg hadde nemlig fått med meg at det var noe som het krybbedød, men ikke at det gjerne gjaldt spedbarn.

Anonymous poster hash: a9ec3...8fd

[Cata]

Jeg var livredd loftstrappa. Særlig når jeg kom så langt opp at jeg så enden av trappa. Jeg var sikker på det var noen som så på meg fra under et stativ for å holde vaskebøtter som sto oppe på gangen. (Lite sannsynlig, det var ca 10 cm høyde under det....)

Jeg var også livredd for anleggsmaskiner. De var store, gule og laget masse bråk. (Men der tror jeg jeg skjønner grunnen - jeg var, og er, svært nærsynt og før jeg ble gammel nok til å få briller kunne jeg jo ikke skjønne hva de var for noe. Jeg så dem jo bare som en gul, bråkete tåke.)

[159]

Artig tråd!

Interessant å se at flere har vært redd det samme som meg.

- Vegghengt do (redd det skulle falle ned)

- Åpne trapper (redd for at en hånd eller noe skulle gripe tak i meg)

- Å tråkke ut av senger (samme grunn som over ^)

- Michael Jackson (synes han så ut som et spøkelse)

- Nattbordet mitt (tenk hva/hvem som kunne gjemme seg i skuffene!)

- Skurkene i Noddy var forferdelig skumle!

- Når biler spant synes jeg det var skikkelig ubehagelig å treffe den som kjørte bilen senere, enten det var foreldre, naboer eller andre.

Ellers tror jeg det verste må ha vært apotemnofobi/amputasjonsfobi. Jeg klarte ikke se på at folk manglet kroppsdeler. Om så det var en finger som var borte, var det uutholdelig for meg. Husker godt flere episoder, bl.a. at jeg ved et matbord satt og så ut hele tiden fordi en av de som var der hadde mistet en halv finger, og en episode av Newton der de fulgte en gravid dame som manglet et par fingre for å se om det kom til å påvirke barnet. Da stakk jeg og gjemte meg og turte ikke se på tv på noen måneder. Heis var uaktuelt i frykt for å møte noen i rullestol uten føtter. Siden jeg da var i en heis hadde jeg ikke mulighet å "stikke av". Jeg aner ikke hvor denne frykten kom fra, men gjennom eksponering har jeg ikke store problemer med dette i dag. Denne frykten hadde jeg til jeg var i begynnelsen av tenårene.

[Gjest Dansedilla]

Jeg var redd for hunder. Pleide å gå over til andre siden av gata hvis jeg gikk forbi en.

Og så var jeg livredd for å gå på do hvis det var farge i vannet (WC-blokk)...

Og Hufsa selvfølgelig. Hun er fortsatt skummel.

Endret 10. april 2015 av Dansedilla

[Gjest hockeyfrue]

Jeg var livredd for motorsykkelhjelmen til onkelen min. Vi snakker hysteriske panikkanfall. Jeg aner ikke hva som var så skremmende med den...

[Maximillian Cohen]

Jeg var redd for det meste som liten. Heldigvis gikk det over. Jeg har imidlertid ikke mistet verken forståelsen eller følelsen av denne redselen.

[sunflower]

Høye lyder som f.eks. raketter og sprengstoff (når man sprenger tomt og sånn). Det tok flere år før jeg var ute på nyttårsaften, og jeg gjemte meg gjerne under et bord når de skulle bygge flere hus i nabolaget vårt. Så for meg at høyt boom = noe kommer flyvende gjennom lufta og moser meg

Jeg var hysterisk redd for alt av insekter, spesielt edderkopper og maur. Brøytebilen var en stor, fæl greie som kom til å brøyte meg av veien dersom jeg ikke løp langt uti grøfta. Jeg var også redd for hunder og mørket.

Nå som voksen blir jeg ikke lengre dritredd av disse tingene, men jeg er kjapp med å komme meg ut i grøfta dersom jeg er til fots og møter en brøytebil