Betydningen av Facebook for jobbsøking - splittet fra "Takk facebook og perfekte mennesker...."

[AnonymBruker]

Da sletter eller deaktiverer du facebook. Verre er det ikke. Jeg kjenner flere (attraktive) menn som ikke bruker det overhodet. Personlig bruker jeg facebook, men mest til chatting med venner. Hadde det fungert deprimerende for meg hadde jeg selvsagt slettet det.

Sitat endret. Mynona, mod.

Anonymous poster hash: dc474...14f

Jeg er ikke TS men det er faktisk ikke så enkelt som at man bare kan skylde seg selv (som syntes å være standardsvaret i alle debatter her inne). Selvfølgelig jobber man også med seg selv, men man blir ikke vellykket sånn uten videre og det er faktisk mange som benytter Facebook og andre sosiale medier som indikator for sosial og karrieremessig suksess i dag, og som dumper/dropper folk fordi de ikke fremstår attraktive nok. Jeg vet også om flere seriøse arbeidsgivere som hiver CV'en og søknaden din i søpla dersom man ikke har et attraktivt innhold på sosiale medier.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Endret 6. april 2015 av Mynona

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS men det er faktisk ikke så enkelt som at man bare kan skylde seg selv (som syntes å være standardsvaret i alle debatter her inne). Selvfølgelig jobber man også med seg selv, men man blir ikke vellykket sånn uten videre og det er faktisk mange som benytter Facebook og andre sosiale medier som indikator for sosial og karrieremessig suksess i dag, og som dumper/dropper folk fordi de ikke fremstår attraktive nok. Jeg vet også om flere seriøse arbeidsgivere som hiver CV'en og søknaden din i søpla dersom man ikke har et attraktivt innhold på sosiale medier.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Finner de deg ikke på sosialt media, så er det ingenting å ikke like. Jeg har veldig lite som popper opp om noen googler meg, men en god CV og det er alt arbeidsgivere trenger.

Og det er faktisk flere som ikke bruker diverse sosialt media.

Anonymous poster hash: dc474...14f

[AnonymBruker]

Finner de deg ikke på sosialt media, så er det ingenting å ikke like. Jeg har veldig lite som popper opp om noen googler meg, men en god CV og det er alt arbeidsgivere trenger.

Og det er faktisk flere som ikke bruker diverse sosialt media.

Anonymous poster hash: dc474...14f

Om de arbeidsgiverne ikke finner deg på sosiale medier i det hele tatt så har man i hvert fall ingen sjanse og en god CV er ikke lenger nok for de stillingene jeg tenker på.

Og stadig flere arbeidsgivere bruker verktøy som sosiale medier til å sile ut, så da hjelper det lite å slette seg når det om ikke så altfor mange år med stor sannsynlighet fører til at man ikke lenger får noen jobb.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[Neeli00]

Om de arbeidsgiverne ikke finner deg på sosiale medier i det hele tatt så har man i hvert fall ingen sjanse og en god CV er ikke lenger nok for de stillingene jeg tenker på.

Og stadig flere arbeidsgivere bruker verktøy som sosiale medier til å sile ut, så da hjelper det lite å slette seg når det om ikke så altfor mange år med stor sannsynlighet fører til at man ikke lenger får noen jobb.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Det er klart at for noen stillinger er de ute etter en utadvendt person med stort nettverk som er flink til å promotere seg, bruker sosialt media osv. Spesielt stillinger innen PR. Dette er en helt fair greie og ikke urimelig. Er man utdannet innen regnskap er saken en annen, og der er det CV og kompetanse som teller.

For jobbhensyn kan man ha Linkedin, og her er det jo din kompetanse som teller. Kontaktene man har på linkedin er som regel folk man har studert med eller jobbet med tidligere eller bare truffet - ikke gode venner. Det er langt lavere terskel for å legge til folk på linkedin enn i vanlige sosiale medier, så dette er ikke en refleksjon av ens sosiale liv eller egenskaper.

Facebookprofiler og instagramprofiler er gjerne lukket, arbeidsgivere forventer ikke å ha innsyn i slikt. Om ikke annet er det fint å vite at noen har personlige grenser ift. privatliv.

Jeg synes du overdriver dette vanvittig, både betydningen av det og i hvilken grad mange mennesker er 'ofre' for brutale arbeidsgivere. Selv klart er det lurt å registrere seg et par steder og oppdatere en ok profil bare for å vise at du henger med i tiden, vet hva sosialt media er og kan bruke det. Men arbeidsgivere sitter ikke og saumfaurer gjennom profiler eller forventer tilgang til vennelister eller bilder.

Endret 6. april 2015 av Neeli00

[AnonymBruker]

Det er klart at for noen stillinger er de ute etter en utadvendt person med stort nettverk som er flink til å promotere seg, bruker sosialt media osv. Spesielt stillinger innen PR. Dette er en helt fair greie og ikke urimelig. Er man utdannet innen regnskap er saken en annen, og der er det CV og kompetanse som teller.

For jobbhensyn kan man ha Linkedin, og her er det jo din kompetanse som teller. Kontaktene man har på linkedin er som regel folk man har studert med eller jobbet med tidligere eller bare truffet - ikke gode venner. Det er langt lavere terskel for å legge til folk på linkedin enn i vanlige sosiale medier, så dette er ikke en refleksjon av ens sosiale liv eller egenskaper.

Facebookprofiler og instagramprofiler er gjerne lukket, arbeidsgivere forventer ikke å ha innsyn i slikt. Om ikke annet er det fint å vite at noen har personlige grenser ift. privatliv.

Jeg synes du overdriver dette vanvittig, både betydningen av det og i hvilken grad mange mennesker er 'ofre' for brutale arbeidsgivere. Selv klart er det lurt å registrere seg et par steder og oppdatere en ok profil bare for å vise at du henger med i tiden, vet hva sosialt media er og kan bruke det. Men arbeidsgivere sitter ikke og saumfaurer gjennom profiler eller forventer tilgang til vennelister eller bilder.

Selvfølgelig er det mer naturlig innenfor visse stillingskategorier men arbeidsgiverne jeg sikter til er ikke i PR bransjen og man skulle faktisk ikke tro at profiler på sosiale medier burde komme i betraktning i det hele tatt, men det gjør altså det, så får du gjerne mene at jeg overdriver. Jeg snakker ikke om at arbeidsgiverne har blitt så "brutale" (det er dine ord) men at de enkelt og greit benytter seg av den informasjonen de finner på sosiale medier fordi de kan og det er relativt lett tilgjengelig slik de ville benyttet seg av en hvilken som helst annen informasjonskilde gitt at de har tilgang til den.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[Neeli00]

Selvfølgelig er det mer naturlig innenfor visse stillingskategorier men arbeidsgiverne jeg sikter til er ikke i PR bransjen og man skulle faktisk ikke tro at profiler på sosiale medier burde komme i betraktning i det hele tatt, men det gjør altså det, så får du gjerne mene at jeg overdriver. Jeg snakker ikke om at arbeidsgiverne har blitt så "brutale" (det er dine ord) men at de enkelt og greit benytter seg av den informasjonen de finner på sosiale medier fordi de kan og det er relativt lett tilgjengelig slik de ville benyttet seg av en hvilken som helst annen informasjonskilde gitt at de har tilgang til den.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Du argumenterte for at man ikke har en sjanse om arbeidsgivere ikke finner deg på sosiale medier og at en god CV ikke lenger er nok, og det er dette jeg er dypt uenig i - jeg jobber også innen rekruttering.

At de googler kandidater har jeg ikke disputert, men du overdriver like fullt betydningen.

[wintergirl]

Jeg skrev ikke noe om at man ikke kan ha et godt liv uten men at sosiale medier blir stadig viktigere også utenfor den private sfæren. Det er selvsagt ikke alle arbeidsgivere som gjør det, men mange - og et stadig økende antall - gjør nettopp det, rett og slett fordi de kan siden sosiale medier er plattformer som er relativt enkelt tilgjengelig.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Helt ærlig så mener jeg at det er glorifisering. Ser mange som hadde hatt godt av å komme seg ut, fordi det er så mye syting og klaging på det som lissom skjer der stadig vekk. Sosiale medier kan heller ikke garantere deg gode arbeidstakere. Håper den såkalte trenden snur, hvor man skal snoke i andres private liv.

[AnonymBruker]

Du argumenterte for at man ikke har en sjanse om arbeidsgivere ikke finner deg på sosiale medier og at en god CV ikke lenger er nok, og det er dette jeg er dypt uenig i - jeg jobber også innen rekruttering.

At de googler kandidater har jeg ikke disputert, men du overdriver like fullt betydningen.

Dette med at arbeidsgivere avskriver deg om de ikke finner deg på sosiale medier var relatert til de nevnte arbeidsgiverne, jeg mente ikke alle arbeidsgivere, det kom kanskje ikke så tydelig frem.

For flere av disse arbeidsgiverne er Google for øvrig en no brainer, det finnes uansett direktiver man kan bruke for å utelate hjemmesider o.l. fra google om det er noe man ikke syntes fremstiller en i godt lys.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[AnonymBruker]

Helt ærlig så mener jeg at det er glorifisering. Ser mange som hadde hatt godt av å komme seg ut, fordi det er så mye syting og klaging på det som lissom skjer der stadig vekk. Sosiale medier kan heller ikke garantere deg gode arbeidstakere. Håper den såkalte trenden snur, hvor man skal snoke i andres private liv.

Ja, det er på mange måter glorifisering som i noen tilfeller kan føre til feilansettelser, men uansett hva vi mener om det så er det altså arbeidsgivere som benytter det som verktøy fordi det er enkelt. Innenfor en del bransjer må man derfor forholde seg til det på godt og vondt og så får man bare håpe trenden snur etterhvert.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[AnonymBruker]

Det er totalpakken som teller i alle tilfeller - sosialt, romantisk, profesjonelt. Treffer du den perfekte mann eller kvinne vil ikke stygge taggede bilder få deg dumpet, og er du utdannet ved Oxbridge eller Ivy League vil ikke få google-resultater felle deg.

Inntrykket et menneske gir oss personlig (eller karrieremessig, via coverbrev og CV) er langt viktigere enn internett-detaljene. Selv om nysgjerrigheten bidrar til at vi vil vite mer, står basisen sterkest.

Treffer du en person som er veldig utadvendt, sjarmerende, karismatisk og virker som h*n kommer overens med alle og har et stort nettverk, reagerer du ikke med vantro dersom de har lite på facebook - du konkluderer sannsynligvis med at vedkommende ikke bruker siden så mye. Har du derimot dannet deg et inntrykk av dem som smårare eller noen som sliter sosialt, vil det du finner etterpå kun underbygge det du mistenkte.

Det er bare fordi mange vil finne noen "knagger" å henge sin ulykke på at de stempler disse tingene som "hovedproblemet". Det er litt som noen av disse bloggene skrevet av forsmådde menn på nett der det bl.a. hevdes at smartphones er djevelens verk - kvinner de sjekker opp ser heller ned på telefonen enn å prate med dem, ergo er iphone roten til alt vondt. Det er selvsagt noe sannhet i at disse tingene stjeler folks oppmerksomhet og at det er frekt å ignorere mennesker, men det som egentlig forekommer er at disse kvinnene ikke er interessert i deg personlig og hadde ignorert telefonen om det stod en fyr der som var selvsikker, velkledd, sjarmerende osv.

Når en oldefar sitter bittert og snakker om alt som var bedre tidligere og hvordan nettbank er noe "herk" er det lett å le av ham - men det er jo faktisk litt slik man fremstår når man klager over ting rundt seg. Utviklingen ruller videre uansett, så man får enten innpasse seg eller trekke seg ut av samfunnet og ikke forvente noe i retur.

Jeg har da heller ikke argumentert for at det man har på sosiale medier er det viktigste, selvfølgelig er kompetanse og CV særdeles viktig for de arbeidsgiverne jeg snakket om. Men i mange tilfeller står valget mellom to kandidater som på papiret fremstår ganske like. Begge med gode utdannelser på prestisjefylte utdannelsesinstitusjoner og imponerende profesjonelle karrierer, utbredt frivillig virksomhet, egen bedrift på siden osv. Tungen på vektskåla kan da også inkludere sosiale medier så disse detaljene er nok ikke så uviktige som folk ønsker at de skal være. Men det kommer selvsagt an på hvor du jobber og i hvilken grad oppdragsgiverne forholder seg til sosiale medier i det hele tatt - i min bransje er det ikke uvanlig å bry seg om slike "detaljer".

Og som tidligere skrevet har jeg helleri ikke påstått at disse tingene er hovedproblemet men at sosiale medier som Facebook ofte reflekterer hvem man er og det er nettopp derfor disse tingene bidrar til å forsterke det allerede eksisterende hovedproblemet. Så får du like det eller ikke.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[Neeli00]

...

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

Jeg skrev ikke dette til deg personlig, siterte deg heller ikke. Mener likevel det jeg skrev.