Bitre foreldre og bitre barnløse

[Gjest O.G.]

Er greit at de frivillige barnløse ikke får hjelp på sine eldre dager siden de ikke har bidratt å befolket Norge med barn. Enig.

Anonymous poster hash: 08796...48a

Er det greit at barneforeldre får av de barnløses skattepenger?

[Havbris]

Det er mye hat mot de barnløse. Det kommer ofte fra bitreforeldre som egentlig ikke er så glad i familielivet, og misunner de som kan prioritere andre ting i hverdagen. Men det er også mye hat mot småbarnsforeldre. Det kommer ofte fra bitre barnløse som er flinke til å skryte av alt de kan gjøre på fritiden sin, men som egentlig innerst inne skulle ønske at de hadde unger.

Så hva skal man si, gresset er alltid grønnere på den andre siden? I hvert fall for noen blant oss.

Eller finnes det andre grunner enn bitterhet og misunnelse for at det er så mye hat mot barnløse og mot foreldre?

Anonymous poster hash: 9f2ba...2c2

Det er mye hat mot de barnløse. Det kommer ofte fra bitreforeldre som egentlig ikke er så glad i familielivet, og misunner de som kan prioritere andre ting i hverdagen. Men det er også mye hat mot småbarnsforeldre. Det kommer ofte fra bitre barnløse som er flinke til å skryte av alt de kan gjøre på fritiden sin, men som egentlig innerst inne skulle ønske at de hadde unger.

Så hva skal man si, gresset er alltid grønnere på den andre siden? I hvert fall for noen blant oss.

Eller finnes det andre grunner enn bitterhet og misunnelse for at det er så mye hat mot barnløse og mot foreldre?

Anonymous poster hash: 9f2ba...2c2

Hat? Bitterhet og misunnelse? Hva slags verden lever du i? KG er ikke den virkelige verden men kan nok oppmuntre til å slenge litt ekstra med leppa.

[AnonymBruker]

Tror bare det eskalerer av seg selv i slike tråder, jeg, uten at det ligger så mye mer bak enn at det er lett å hive seg på sammen med de andre hvis man blir litt provosert eller irritert av det som skrives. Også er man jo så herlig anonym, så det er bare å kjøre på.

Dette!

Anonymous poster hash: f3174...ed8

[AnonymBruker]

Hjelper ikke, de får sitte der udusjet med bleia full. Er lønn som er fortjent.Anonymous poster hash: 08796...48a

Har du hørt om begrepet skatt?

Anonymous poster hash: 6a490...b0a

[AnonymBruker]

Penger, penger, penger det er folk vi trenger.Anonymous poster hash: 08796...48a

Sier de i Afrika.

Anonymous poster hash: 6a490...b0a

[Calypso]

Er greit at de frivillige barnløse ikke får hjelp på sine eldre dager siden de ikke har bidratt å befolket Norge med barn. Enig.

Anonymous poster hash: 08796...48a

Hahaha, er du klar over hvor mange eldre det er som sitter alene fordi barna deres ikke gidder å besøke dem? Det å få barn er absolutt ingen garanti at du vil bli tatt hånd om.

Tilbake til tema:

Som barnFRI selv så kan jeg si at jeg absolutt ikke bitter på folk som har barn, det er ingenting i verden jeg har mindre lyst på.. bortsett fra hjernesvulst kanskje.

Den eneste form for bitterhet jeg føler ovenfor de med barn er at de bidrar til overbefolkningen og mer søppel.

[Biloba]

Har aldri sett den påståtte kampen mellom barnløse og foreldre andre steder enn her.

[AnonymBruker]

De verste er de ufrivillig barnløse som insisterer på å bruke skattebetalernes penger på dyr, smertefull og ofte lite virkningsfull behandling.

Anonymous poster hash: 992b6...3da

[Havbris]

Har aldri sett den påståtte kampen mellom barnløse og foreldre andre steder enn her.

Jeg har heller aldri vært borti denne problemstillingen og må gni meg i øynene når jeg leser slike tråder. Jeg tror muligheten til å kunne være anonym på nett kan gi sjanser til å skrive mye som en aldri ville ha sagt IRL. Det er som om vanlig folkeskikk flytter ut hos mange. Vi voksne kan bekymre oss over nettvanene og oppførselen til våre barn, men burde kanskje ta oss selv i nakken.

[AnonymBruker]

Er det greit at barneforeldre får av de barnløses skattepenger?

Hmm.. Da kan jo ikke barnløse få av foreldrene sine skattepenger heller da? Og siden det finnes maange flere som er foreldre enn de som ikke er det så ville vel de barnløse slite ganske mye med å få råd til å trygde alle som trenger det, sykehusregninger, lønninger.. ja alt sammen. Så dårlig tenkt-tror vi dropper det jeg

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

[AnonymBruker]

Og hva er greia med at barnløse begynner å understreke at de nå heter barneFRIE? Jeg skjønner ikke, er det noe negativt i ordet "løse/løst"? Det betyr jo bare uten barn, at det ikke er barn der? Når de så på liv og død skal terpe på at de er FRI fra barn.. det blir litt påtatt syns jeg, litt sånn *se på meg hvor lykke l i g jeg er uten det dere har. Men jeg tror absolutt ikke alle barnløse er bitre på foreldre da, men de finnes jo selvsagt akkurat som at det finnes foreldre som er bitre og sinte på barnløse.

Men det er en ting jeg ikke skjønner som kanskje noen kan forklare. Når det blir rakket ned på foreldre så kommer det ofte mye følelser i sving. Og det er jo ganske naturlig og lett å forstå? Det gjelder jo tross alt barna, det kjæreste en har. Mens når det blir sagt ting om barnløse så blir de minst like aggressive. Hvorfor? Jeg blir ikke følelsesmessig engasjert når folk kritiserer brunetter som på liv og død skal bleke håret sitt hvitt til det detter av akkurat? Da må jeg ikke forsvare meg med nebb og klør.

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

[Havbris]

Og hva er greia med at barnløse begynner å understreke at de nå heter barneFRIE? Jeg skjønner ikke, er det noe negativt i ordet "løse/løst"? Det betyr jo bare uten barn, at det ikke er barn der? Når de så på liv og død skal terpe på at de er FRI fra barn.. det blir litt påtatt syns jeg, litt sånn *se på meg hvor lykke l i g jeg er uten det dere har. Men jeg tror absolutt ikke alle barnløse er bitre på foreldre da, men de finnes jo selvsagt akkurat som at det finnes foreldre som er bitre og sinte på barnløse.

Men det er en ting jeg ikke skjønner som kanskje noen kan forklare. Når det blir rakket ned på foreldre så kommer det ofte mye følelser i sving. Og det er jo ganske naturlig og lett å forstå? Det gjelder jo tross alt barna, det kjæreste en har. Mens når det blir sagt ting om barnløse så blir de minst like aggressive. Hvorfor? Jeg blir ikke følelsesmessig engasjert når folk kritiserer brunetter som på liv og død skal bleke håret sitt hvitt til det detter av akkurat? Da må jeg ikke forsvare meg med nebb og klør.

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

Akkurat nå begynte jeg å forstå at jeg ikke henger med i tiden lenger. Hvordan kan foreldre være bitre på de som ikke har barn? Jeg tror jammenmeg at alderen min gir meg naivitet nok til å ikke ville se alt mulig lenger.

Og kanskje har begrepene bitterhet og hat en gammeldags valør hos meg?

Endret 6. april 2015 av Havbris

[AnonymBruker]

Akkurat nå begynte jeg å forstå at jeg ikke henger med i tiden lenger. Hvordan kan foreldre være bitre på de som ikke har barn? Jeg tror jammenmeg at alderen min gir meg naivitet nok til å ikke ville se alt mulig lenger.

Og kanskje har begrepene bitterhet og hat en gammeldags valør hos meg?

Jeg har ikke faktisk møtt noen av disse selv da Men går nå utfra hva jeg leser her inne og ville bare ikke utelukke det helt og dermed støte de uten barn. Men teorien til de barnløse (som jeg har lest her inne) er jo at noen/mange foreldre angrer (bittert) på at de fikk barn og misunner de som ikke har barn og istedet friheten til å realisere seg selv. Jeg personlig kjenner ikke en eneste en som mener at de ville gått tilbake og ikke fått barn(a) alikevel når de først har fått det. Men jeg vet om mange som nok ville tenkt seg bedre om/forberedt seg bedre og evt ventet litt. Eller så er jeg fullstendig enig med deg i at bitterhet og (spesielt) hat har fått en annen og mye lettere betydning. Samme som med "elsker".

Videre så blir jo nesten alt tolket i verste mening slik at om man er opprørt i øyeblikket er man full av hat dagen lang. Har lest mange innlegg om folk som har triste liv og ødelagte liv basert på to linjer

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

[AnonymBruker]

Jeg tror mange her inne går inn for å tolke alt på verst mulig måte eller tillegge andre meninger de ikke har fordi da kan de fortsette å bygge oppunder sine egne meninger. Kvinneguiden har blitt stedet man går til for litt lett underholdning.

Anonymous poster hash: dad8f...afc

[Gjest Zeitgeist]

Jeg velger å tro at det er mange beveggrunner (er det overhodet et norsk ord?) til at det tidvis eskalerer til krigerske tilstander mellom frontene av de som har barn vs. de barnløse. For en del - og dette gjelder begge sider - er temaet barn nært knyttet til følelser, forståelig nok.

Ei venninne av meg fortalte meg gråtkvalt at hun var livredd for at hun ikke skulle strekke til som mor, at hun skulle gjøre et eller annet feilgrep som ville få konsekvenser for barnets utvikling. Hun var så forvirret, for etter hvert møte i barselgruppa og senere foreldregruppa hadde hun blitt fortalt at hun (ikke) skulle gjøre ditt og datt, og ofte var det motstridende utsagn. Og jeg tror denne usikkerheten ikke er et enkelttilfelle. Jeg tror de fleste foreldre belemres med den. Og derfor holder fast på det de gjør oppdragelsesmessig siden de (innerst inne) vet at de har bare denne ene muligheten. Det finnes ingen spol-tilbake-knapp.

Når så foreldre blir kritisert, så treffer det hos mange på et følelsesmessig nivå. Og de forsvarer seg tidvis med nebb og klør - ikke bare mot kritikerne, men også mot en mulig indre stemme som sier at man kanskje ikke har gjort alt riktig.

Jeg tror vi kommer lengst hvis man kan utvise en gjensidig respekt. Barnløse bør ikke gni det under nesa til de med barn om hvor herlig fantastisk livet som barnløs er, akkurat som de med barn ikke bør gni det under nesa på barnløs hvor herlig fantastisk livet som forelder er. I tillegg hadde det vært fint om begge sider kunne utvise et snev av humor og selvironi.

[AnonymBruker]

Jeg velger å tro at det er mange beveggrunner (er det overhodet et norsk ord?) til at det tidvis eskalerer til krigerske tilstander mellom frontene av de som har barn vs. de barnløse. For en del - og dette gjelder begge sider - er temaet barn nært knyttet til følelser, forståelig nok.

Ei venninne av meg fortalte meg gråtkvalt at hun var livredd for at hun ikke skulle strekke til som mor, at hun skulle gjøre et eller annet feilgrep som ville få konsekvenser for barnets utvikling. Hun var så forvirret, for etter hvert møte i barselgruppa og senere foreldregruppa hadde hun blitt fortalt at hun (ikke) skulle gjøre ditt og datt, og ofte var det motstridende utsagn. Og jeg tror denne usikkerheten ikke er et enkelttilfelle. Jeg tror de fleste foreldre belemres med den. Og derfor holder fast på det de gjør oppdragelsesmessig siden de (innerst inne) vet at de har bare denne ene muligheten. Det finnes ingen spol-tilbake-knapp.

Når så foreldre blir kritisert, så treffer det hos mange på et følelsesmessig nivå. Og de forsvarer seg tidvis med nebb og klør - ikke bare mot kritikerne, men også mot en mulig indre stemme som sier at man kanskje ikke har gjort alt riktig.

Jeg tror vi kommer lengst hvis man kan utvise en gjensidig respekt. Barnløse bør ikke gni det under nesa til de med barn om hvor herlig fantastisk livet som barnløs er, akkurat som de med barn ikke bør gni det under nesa på barnløs hvor herlig fantastisk livet som forelder er. I tillegg hadde det vært fint om begge sider kunne utvise et snev av humor og selvironi.

Enig, men derfor lurer jeg på hvorfor de barnløse blir så utrolig engasjerte på samme måte som foreldrene?

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

[AnonymBruker]

De verste er de ufrivillig barnløse som insisterer på å bruke skattebetalernes penger på dyr, smertefull og ofte lite virkningsfull behandling.

Anonymous poster hash: 992b6...3da

Wow...om du hadde kreft ville ikke du prøvd å bli frisk selv om det ikke var noen garantier?

Anonymous poster hash: 6a407...152

[AnonymBruker]

Er greit at de frivillige barnløse ikke får hjelp på sine eldre dager siden de ikke har bidratt å befolket Norge med barn. Enig.

Anonymous poster hash: 08796...48a

Hmm.. Av med de uten barn som har brukt hele livet på å jobbe i eldreomsorgen da... De som tar seg av foreldrene dine...?

Anonymous poster hash: 6ecdc...9a9

[Gjest Zeitgeist]

Enig, men derfor lurer jeg på hvorfor de barnløse blir så utrolig engasjerte på samme måte som foreldrene?

Anonymous poster hash: b7ebd...a07

Jeg tror det har like mye med følelser å gjøre som i foreldre-gruppen.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv - en ufrivillig barnløs kvinne - men jeg skal ærlig innrømme at det til tider ikke var like enkelt å akseptere at jeg aldri kom til å ha valget om hvorvidt jeg skulle bli mamma eller ikke. Det var også ganske tungt å måtte høre at jeg ikke var en fullverdig kvinne fordi jeg ikke hadde barn hhv. ikke kan få barn. Og selvsagt var det en bittersøt glede i å se at venninner ble gravide, å lytte til deres opplevelser av såvel graviditet som det å ha barn, velvitende om at jeg aldri kommer til å oppleve dette selv.

For mitt vedkommende har det blitt mange runder med meg selv. En ting er å måtte akseptere de naturlige omstendighetene - de kan jeg ikke endre på. En annen ting er hvordan jeg best mulig kan takle kommentarer som at jeg ikke er en fullverdig kvinne grunner min infertilitet. Det jeg i allefall ikke har lært, er at bitterhet ikke bringer noe godt med seg og ikke hjelper. Derav heller mitt ønske om gjensidig forståelse og respekt.

[AnonymBruker]

Og hva er greia med at barnløse begynner å understreke at de nå heter barneFRIE? Jeg skjønner ikke, er det noe negativt i ordet "løse/løst"? Det betyr jo bare uten barn, at det ikke er barn der? Når de så på liv og død skal terpe på at de er FRI fra barn.. det blir litt påtatt syns jeg, litt sånn *se på meg hvor lykke l i g jeg er uten det dere har. Men jeg tror absolutt ikke alle barnløse er bitre på foreldre da, men de finnes jo selvsagt akkurat som at det finnes foreldre som er bitre og sinte på barnløse. Men det er en ting jeg ikke skjønner som kanskje noen kan forklare. Når det blir rakket ned på foreldre så kommer det ofte mye følelser i sving. Og det er jo ganske naturlig og lett å forstå? Det gjelder jo tross alt barna, det kjæreste en har. Mens når det blir sagt ting om barnløse så blir de minst like aggressive. Hvorfor? Jeg blir ikke følelsesmessig engasjert når folk kritiserer brunetter som på liv og død skal bleke håret sitt hvitt til det detter av akkurat? Da må jeg ikke forsvare meg med nebb og klør. Anonymous poster hash: b7ebd...a07

Å være barnfri er en understrekning av at det å ikke få barn er et aktivt valg man har gjort, og at man ikke mangler noe i livet av den grunn, tvert i mot. Man mangler noe som ville vært en byrde, nettopp fordi ønsket om barn er fraværende.

Å være barnløs indikerer en mangel, og kan misforstås som man er ufrivillig uten barn. Det kan også nære opp under fordommer om at man ikke er fullverdig kvinne eller har et fullverdig liv uten barn.

Jeg synes derfor barnfri er et mer dekkendde uttrykk om man har valgt selv å ikke få barn.

Anonymous poster hash: 6a490...b0a