Gå til innhold

Bunad uten tilhørighet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Før i tiden var det ikke like fastlagt hvordan en bunad skulle se ut. Jeg har for eksempel den gamle typen nordmørsbunad, den typen som var i bruk før den rekonstruerte kom på 1980-tallet, og da den ble presentert ble det ikke samtidig gitt noen retningslinjer for hvordan den skulle syes. Og siden veldig mange før i tiden kunne sy og brodere selv, levde den sitt eget liv og fantes i nesten like mange varianter som det var brukere. Sannsynligvis var det sånn med telemarksbunaden din bekjente eier også.

Nå er det flere offentlige organer involvert i dette med bunad, og både for de rekonstruerte og for de som er konstruerte har det blitt lagt regler for hvordan de skal se ut og hvordan de skal bæres. Om du syr selv er de ingenting i veien for at du legger inn noen endringer som du føler representerer deg, om du kan forklare det når noen spør, men du kan nok ikke regne med å finne en seriøs bunadstilvirker som vil gjøre slike endringer for deg. Det finnes for all del mange useriøse aktører også, men det er mange andre grunner til å ikke oppsøke dem.

Har du mulighet til å vise til noen av dem? Jeg vil gjerne lese litt mer om dem.

Det er fint og flott at det er regler for hvordan de skal se ut og bæres. Jeg har kanskje bare et helt feil bilde av dette med bunad. For meg så har det alltid vært noe personlig, noe som skal representere bæreren både i hvor vedkommende kommer fra, men også hvem vedkommende er, for eksempel gjennom arvede stykker, og materialer man får tak i. Jeg syr min selv, følger en mal med hvordan broderiene skal være og hvordan den skal monteres, men tilbehøret tar jeg meg litt flere friheter i.

Har vi kanskje stoppet opp og "låst" bunaden? Hvorfor kan den ikke følge med i tiden og kulturen vår?

Det blir vel en annen diskusjon riktignok.

Anonymous poster hash: 4e4eb...646

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men hvorfor kan vi ikke skape historie idag også? Hvorfor er det uhørt idag, å det å gjøre ting med en vri, mens det var nettopp det mange gjorde før i tiden, og når vi arver det idag er det bare sjarmerende og unikt?

Det er ikke ment mot deg personlig, Lille-pus, men jeg undrer stadig over hvorfor noe er "mer lov" fordi det ble gjort for 40 år siden.

Anonymous poster hash: 4e4eb...646

Jeg synes for så vidt man kan skape historie også i dag, men da må det virkelig være en historie også, ikke bare "Jeg vil ha den bunaden for den er såååå fiiiiiiiiin". Slik f.eks. Tigress forteller historien til sin bunad så er det jo en god forklaring bak hvordan det ble slik og hvorfor hun har fått akkurat den bunaden. Det kan være mange slike historier også.

Da jeg ble konfirmert så hadde mange av oss bunader fra distriktet. Min bestevenninne valgte imidlertid å bruke en sølje som på ingen måte hørte til bunaden, rett og slett fordi hun hadde arvet den fra sin farmor. Det var en vri som jeg personlig hadde sans for, selv om den altså stred litt mot hvordan bunaden egentlig skulle være.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jaja. Jeg fikk nå beltestakk fordi mora mi syntes den var finest, jeg :ler:

Og jeg rødmer ikke, og er slett ikke flau hvis noen spør. Jeg sier det som det er, og lever godt med det.

Det er ikke optimalt, selvfølgelig, men jeg har flyttet masse i oppveksten og har besteforeldre fra fire forskjellige plasser i landet (og i tre av dem har jeg aldri vært, vet kun stedsnavnet), så jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over oss som "jukser". Klart det kan være rart å velge ut fra hvilken man liker best, men på den annen side er det merkelig at det skal være så viktig å signalisere tilhørighet til et sted man faktisk ikke har tilhørighet til annet enn at bestemor ble født der for 78 år siden. Det blir kanskje annerledes for de som føler en sterk tilknytning og stolthet til et sted?

Til TS så ville jeg latt jenta velge selv, men vært veldig klar på hva som er min mening og forklare henne grunnen til det. Da får hun en bredere forståelse i hvert fall.



Anonymous poster hash: 500b5...f04
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å vise til noen av dem? Jeg vil gjerne lese litt mer om dem.

Det er fint og flott at det er regler for hvordan de skal se ut og bæres. Jeg har kanskje bare et helt feil bilde av dette med bunad. For meg så har det alltid vært noe personlig, noe som skal representere bæreren både i hvor vedkommende kommer fra, men også hvem vedkommende er, for eksempel gjennom arvede stykker, og materialer man får tak i. Jeg syr min selv, følger en mal med hvordan broderiene skal være og hvordan den skal monteres, men tilbehøret tar jeg meg litt flere friheter i.

Har vi kanskje stoppet opp og "låst" bunaden? Hvorfor kan den ikke følge med i tiden og kulturen vår?

Det blir vel en annen diskusjon riktignok.

Anonymous poster hash: 4e4eb...646

Du kan lese litt om Bunad- og folkedraktrådet her Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, som tidligere ble sett på som rådets sekretariat, kan du lese mer om her De jobber, som du sikkert forstår, mest med rekonstruerte drakter.

Når det gjelder de konstruerte draktene, altså de som ikke har noen basis i de gamle folkedraktene, så er det gjerne designerne selv eller de som sitter med rettighetene som bestemmer utseendet. Personlig synes jeg ikke det er like viktig at alt er etter malen når det gjelder drakter som ikke er basert på gammel draktskikk, men der er nok ikke designere og rettighetshavere helt enige med meg, og jeg forstår jo på en måte det også.

Vi har nok på en måte låst bunaden ja, på samme måte som japanerne har låst kimonoen. Det skjer noe når en gammel draktskikk blir tatt opp som nasjonaldrakt, den stagnerer. Om du ser på samene, som fortsatt bruker sine drakter som folkedrakter, så utvikler de seg fortsatt. Det er helt akseptert i samiske miljøer med kofter i uvanlige farger eller brudetiaraer som henter inspirasjon fra gammelt sølv, fordi de på en måte fortsatt eier tradisjonen. Jeg vet ikke om det gir mening, eller om du forstår hva jeg prøver å si, men det er ikke så lett å forklare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er mindre greit idag. Altså, en jeg kjenner har en bunad som ikke er "laget etter malen". Denne har hun arvet fra bestemoren sin, som sydde på ekstra broderier og lagde et hengende belte til. Uten noen spesiell grunn. Bunader er jo ikke gamle, at "den gang da" er et fjernt minne for oss.

Selvfølgelig, 14 år gamle jenter som skal velge seg en bunad gjør jo det kanskje av uvitenhet. Men det blir jo ikke mindre "fordi jeg syns det var fint" enn når nevnte bestemor gjorde om sin bunad, selv om det blir i en mye større skala.

Men det forklarer jo ikke hvorfor man arver bunader som den originale eieren ikke hadde noen tilknytning til, annet enn at hun trengte det til dansen? Hvorfor fikk hun lov til det?

Jeg er enig i at det er en u-ting at det skal være et motepress på bunader. Men jeg syns heller ikke det er særlig realistisk å tenke at nordmenn før ikke var motebevisste heller. De gjorde som de ville de også, en sølje herfra fordi tante bodde der, og et broderi derfra, for eksempel.

Selv har jeg valgt en drakt som er fra stedet jeg er oppvokst i. Men jeg har utenlandsk slekt, og vil for eksempel velge å bære noen elementer (for eksempel noe sølv eller et silkeskjerf) fra dette landet.

Jeg syns det er trist at vi skal være så rigide på dette. En bunad skal jo represtentere bæreren, og ikke være en drakt tatt ut fra en katalog/en mal (Men en Nordlandsdrakt til en født og oppvokst innen Ring 2 går ikke under dette, vel å merke).

Anonymous poster hash: 4e4eb...646

Folk plukket opp trender o.l. i tidligere tider også.

- hvor tror du silkeskjerfene til beltestakken (en av de ytterst få bunadene som ikke er rekonstruert men derimot faktisk levde i perioden hvor nasjonalromantikken slo ut i full blomst og siden gikk over til stakk og liv, - som forøvrig min egen mormor brukte helt til hun døde).

Der er det eneste som er fast selve snittet.

Det var alltid sølvsmeder som utøvde sin kunst med innspill fra smykker observert på besøkende og kanskje byttet til seg fra omreisende (dengang kalt tatere).

Du snakker om en liten tilpassning til din egen bakgrunn, - ikke om å velge noe helt annet som representerer en helt annen bakgrunn og tilhørighet, - det er det jeg snakker om, men værsågod velg helt fritt.

Og uansett hvordan man vrir og vender på sakene så kommer man ikke bort fra at klesskikken, broderitradisjon o.l. har ikke vært lik over hele vårt land, - det er kronglete nok å finne noen som er i stand til å sy smøyg.

Dette er smøyg (bildet tatt av kvalen på min egen skjorte):

Erik Werenskiolds bilde "Telemarksjenter" er signert i 1883

erik_werenskiold.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tigress

Slik jeg ser det, for det lille det eventuelt skulle bety eller ikke bety, så har bunaden din en genuin historie.

En historie som er din mors historie, og den fortjener å leve videre, - i alle fall slik jeg ser det.

Historien er kanskje unik, kanskje ikke unik, men det er historien om din mor og din mors bunad og hvorledes de to fant hverandre.

Bær og fortell med glede og stolthet, - og med den humoren som hører med :)

Takk, Lille-pus, det var fint skrive, synest eg! Og mors historie er ei fin historie, om enn litt krøkkete å forklare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det er vel 3-4 bunader/drakter du kan få ta uavhenging av hvor du kommer fra(eller masse drakter) De jeg tenker på er kystdrakta, hardanger, rondastakk og lundeby



Anonymous poster hash: 408f7...743
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at man bør ha tilhørighet til området, men at det kan være i form av familie. Min oldemor kom fra Nordland og tenker at jeg kunne hatt Nordlandsbunden. Nå valgte jeg ikke den, siden jeg valgte bunaden der min far og famor, samt mye av min mors slekt, kommer fra.

Å velge en bunad bare fordi man liker den synes jeg derimot er merkelig å gjøre.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil på den ene siden være varsom med å være bunadpoliti, men på den andre siden tror jeg det er dumt å undervurdere betydningen av tradisjonen med tilknytning. Både fordi hun vil få en evinnelig rekke med spørsmål om det, som flere her har vært inne på, men også fordi jeg tror det er mer sannsynlig at hun kommer til å angre på en pen bunad fullstendig uten tilknytning, enn en hun liker mindre akkurat nå, men som hun har tilknytning til.Det er ikke sikkert at hun kommer til å angre, men jeg tror det er svært sannsynlig.

Selv fikk jeg ikke bunad før jeg var nærmere førti, og ser tydelig hvordan synet mitt på dette har endret seg gjennom livet. Hadde jeg fått bunad i 20-årene vil jeg valgt vesttelemark som jeg kan vise tilknytning til gjennom slekt + arvebunad, men selv har jeg aldri vært i Telemark - kun kjørt gjennom med toget. Idag er jeg sjeleglad for at jeg ikke endte opp med denne fantastisk vakre bunaden, som jeg altså kan vise "godkjent" tilknytning til. Og grunnen til det er at den ville hindret meg i å få en bunad med personlig tilknytning, for jeg ville neppe skaffet meg to. Senere sto det mellom Åmli og Rogaland, og jeg føler sterk, personlig tilknytning til begge, selv om jeg er oppvokst og bor i Rogaland, men har aldri bodd i agderfylkene. Jeg synes Åmli er penest av disse, men da svigermor tilbød seg å brodere en rogalandsbunad til meg, var valget enkelt. Idag er kjempeglad i denne bunaden, som ville vært sistevalget mitt som konfirmant! Jeg bruker den imidlertid med arvet Åmlisølv, som jeg kler bedre enn rogalandssølvet, og bruker arv- og tilknytningsargumentet uten å skjems, men skal jeg være helt ærlig handler akkurat det også om forfengelighet!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er alltid like hysterisk morsomt på 17.mai å henvende seg til andre med beltestakk og jublende kommentere at det er så trivelig å møte andre Telemarkinger i et distrikt som ikke flommer over av Østtelemarkinger..... og så se rødmen stige i ansiktene og høre det komme på klingende lokal dialekt at "Eeeehhhh.... jeg er ikke fra Telemark, jeg syntes bare det var den fineste.... :flau: "

Ja, jeg er mer enn bare litt 'stygg' når jeg gjør det, og jeg gjør det med hensikt siden distriktet beltestakken tilhører er l-i-t-e.

Edit: Dyttet inn en forsvunnet konsonant

Jeg har Øst-Telemarksbunad, er fra Porsgrunn. Jeg syns beltestakker er fantastisk pene, og det er Nordlandsbunader også. Allikevel elsker jeg bunaden min. Ja, det er mange andre som har samme type, men det er som med snø; alle flak er annerledes.

Men, mitt spørsmål til deg, er; hvor er egentlig beltestakken fra i Telemark?

Anonymous poster hash: 7eb77...97c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øst-Telemark bunad for menn... :wow: den er veldig flott. Ville bare påpeke det.

Selv har jeg Nordlandsbunad, men jeg har slekt derfra og har vært veldig mye i Nord-Norge i oppveksten og som voksen så det er naturlig for min del hvertfall. Selv bor jeg på Østlandet, men får ingen spørsmål vedrørende bakgrunn, bare kommentarer om hvor flott bunad jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er kjempeglad i denne bunaden, som ville vært sistevalget mitt som konfirmant! Jeg bruker den imidlertid med arvet Åmlisølv, som jeg kler bedre enn rogalandssølvet, og bruker arv- og tilknytningsargumentet uten å skjems, men skal jeg være helt ærlig handler akkurat det også om forfengelighet!

Jeg har faktisk satt sammen min bunad fra tre ulike steder, fordi det er det som gjør min og meg komplett. Jeg har bunad fra ett sted, stølebelte fra et annet og alt sølvet fra et tredje sted. Dessuten har jeg fått laget et sjal til fra svigermor, og på dette sjalet bruker jeg min oldemors brudebrosje. Jeg slet da jeg skulle velge bunad, og brukte lang tid på å få det rett. Sølvet jeg bruker er arv etter mamma og mormor, og hører til den første bunaden jeg fikk, konfirmasjonsbunaden min, en arvebunad som egentlig er for kort for meg. Da jeg reiste rundt i de ulike bunadsbutikkene var det stor enighet om at dersom jeg hadde sølv fra før var det mest korrekt å bruke dette til min nye bunad, selvom det egentlig hørte til en annen bunad. Stølebeltet derimot er nytt, og jeg bruker det for å ære mine røtter fra et annet sted i landet. Ikke veldig synlig for andre, men synlig og viktig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

- etter mitt skjønn er en arvebunad så godt som alltid "lovlig" å bruke :)

Enig!

Anonymous poster hash: 6d2bb...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Jeg har Øst-Telemarksbunad, er fra Porsgrunn. Jeg syns beltestakker er fantastisk pene, og det er Nordlandsbunader også. Allikevel elsker jeg bunaden min. Ja, det er mange andre som har samme type, men det er som med snø; alle flak er annerledes.

Men, mitt spørsmål til deg, er; hvor er egentlig beltestakken fra i Telemark?

Anonymous poster hash: 7eb77...97c

Øst Telemark som draktområde består etter dagens kommuneinndeling av Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad.

Lunde (nabobygden til Bø) ligger på den andre siden av en dialektgrense og har (som Tinn) en helt særegen og annerledes draktskikk.

Grenland var mest preget av europeisk motedrakt.

Helt knivskape grenser på et kart er det nesten umulig å trekke når det gjelder draktskikk, - fordi det har alltid vært en viss trafikk fra ett distrikt til et annet.

Så var det vanligste at kvinner tok til seg draktskikken i det området de kom til når de giftet seg.

Og så, i 1818, kom et lovforslag fra den pietistiske presten Willumsen om 'regulering' av draktskikken.

Willumsen var prest i Nes middelalderkirke, "Bø Præstegjeld".

Lovforslaget hans inneholder grundige beskrivelser av hva som burde forbys og ble vedtatt !

/sitat/

"...for å råde bot på adskillig uorden i sognet, og stanse den overhåndtagende luxus i kledesdragt som i gjestebud, hvorved vi alle forarges og ødelegges."

Han var spesielt irritert på moten med rautrøyer, silkeskjerf i fine, glade farver, pyntebroderier og blå skjørt.

Han forlangte sorte stakker og hvite eller grå trøyer... Gifte kvinner kunne, til nød, få lov til å bruke blå trøyer.

- og lovforslaget hans ble enstemmig vedtatt !

Så lot ikke kvinnene seg helt kue. Farvene levde videre, men på liv og skjorter...godt skjult under jakkene, og på forkle og sokker (og på dufseskoene).

Så det er rimelig logisk å anta at lovforslaget til prest Willumsen, gjeldende for Bø Prestegjeld, la grunnlaget for draktendringen fra rautrøye til beltestakk, og opprinnelsesområdet er dermed det som den gang var Bø Præstegjeld.

Jeg er litt usikker på om Bø Præstegjeld strakte seg helt ned til Ulefoss, men jeg ser ikke bort fra det siden Nes kirke ble bygget i 1180, og det i tidligere tider ikke lå en kirke i hver grend i landet vårt.

- gav dette deg litt å 'henge frakken på'?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere aner ikke hvor mange på Oslos vestkant som spar opp en eller annen slektning fra Telemark, så de kan gå i akkurat den bunaden- fordi den er dyr og flott...

Så la jenta spa opp en eller annen tante sitt søskenbarn sin onkel som er gift med ei som kommer fra Nordland. Da kan hun helt fint bruke den drakten.

Seriøst: Hun er norsk. Da kan hun bruke en norsk bunad. Hun har tilknytning til den fordi hun er nordmann. Verre er det ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Lille-pus

Dere aner ikke hvor mange på Oslos vestkant som spar opp en eller annen slektning fra Telemark, så de kan gå i akkurat den bunaden- fordi den er dyr og flott...

Så la jenta spa opp en eller annen tante sitt søskenbarn sin onkel som er gift med ei som kommer fra Nordland. Da kan hun helt fint bruke den drakten.

Seriøst: Hun er norsk. Da kan hun bruke en norsk bunad. Hun har tilknytning til den fordi hun er nordmann. Verre er det ikke.

:Hehe:

Men vippe håret sitt kan de ikke ;)

Og ikke har de snøring på rekkefølgen søjene skal henge i heller...

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:Hehe:

Men vippe håret sitt kan de ikke ;)

Og ikke har de snøring på rekkefølgen søjene skal henge i heller...

:Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

:Nikke:

Jeg liker deg, kompis.

Du er direkte, real, tenkende og har en fot på bakken mens du tenker tanker som er mer kompliserte enn KG innimellom håndterer.

Hilse til fruen :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har bunad fra der jeg har vokst opp og der farssiden min kommer fra. Jeg får mange kommentarer på "åja, så du er fra xx" og slikt, så det er veldig dumt om man da skal svare "nei, jeg valgte bunaden fordi den er den jeg synes er finest". Man velger bunad etter der familien kommer fra. Jeg synes bunaden der min mor kommer fra egentlig er finere enn den bunaden jeg har, men jeg valgte ikke den fordi jeg ikke hadde bodd der og hadde noen følelser knyttet til stedet.

Jeg er stolt over bunaden jeg har. For det første fordi jeg kommer derifra og for det andre fordi det er familiemedlemmer som har sydd og brodert bunaden.

Om datteren til TS velger en bunad fordi den er fin ser jeg ikke at hun kan bære bunaden med stolthet.



Anonymous poster hash: 0d1b7...943
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...