Psykopat

[Gjest Anonymous]

Rakel skrev:

Har noen prøvd å si imot disse menneskene, og hva resulterte det i? Tror dere det er forskjell på menn og kvinner når det gjelder dette?

Og hva er egentlig en psykopat?

Hvordan kan man se dette. Alle kan jo ha disse trekkene i mer eller mindre grad, men når kan vi vite at det er "sykt"?

EN PSYKOPAT ER:

En psykopat er en som skal ha full kontroll til en hver tid, utspekulert, kverulerende,

Veldig dårlig selvbilde og selv kontroll, må hele tiden ha anerkjennelse for at det han gjør er bra og at alle liker han (svært viktig), snakker mye om seg selv til andre. skryter. nedlatende, blind.

Han ser ikke at det er han det er noe galt med. Alle andre har feil.

Spesialister på å få folk til å få dårlig samvittighet,(selv om jeg heldigvis ikke fikk det. )Men det gjelder mangen. Manipulerende, egosistiske, urealistisk osv...

Utad er en psykopat omgjengelig, grei,hyggelig opptatt av hva andre mener om en selv, stort nettverk, lett å like. Hjelpsom, gentlemann, skjarmerende. Flere felles trekk er også at de kan også overrøse en med komplimenter. Alt blir for mye av. Kunstig oppførsel.

xen min er en psykopat og sa jeg noe imot ham, vrengte han på alt jeg sa og prøvde å snu diskusjonene slik den egentlig ikke var eller dreide seg om.

:-x :-x

Om det er forskjell på menn og kvinner? Nei. Jeg kjenner også en som er psykopat. Hun har trekkene, og til sånne personer må man bare være BESTEMT.

Og ikke la seg tvinne rundt lillefingeren.

[Gjest Anonymous]

Rakel skrev:

Har noen prøvd å si imot disse menneskene, og hva resulterte det i? Tror dere det er forskjell på menn og kvinner når det gjelder dette?

Og hva er egentlig en psykopat?

Hvordan kan man se dette. Alle kan jo ha disse trekkene i mer eller mindre grad, men når kan vi vite at det er "sykt"?

EN PSYKOPAT ER:

En psykopat er en som skal ha full kontroll til en hver tid, utspekulert, kverulerende,

Veldig dårlig selvbilde og selv kontroll, må hele tiden ha anerkjennelse for at det han gjør er bra og at alle liker han (svært viktig), snakker mye om seg selv til andre. skryter. nedlatende, blind.

Han ser ikke at det er han det er noe galt med. Alle andre har feil.

Spesialister på å få folk til å få dårlig samvittighet,(selv om jeg heldigvis ikke fikk det. )Men det gjelder mangen. Manipulerende, egosistiske, urealistisk osv...

Utad er en psykopat omgjengelig, grei,hyggelig opptatt av hva andre mener om en selv, stort nettverk, lett å like. Hjelpsom, gentlemann, skjarmerende. Flere felles trekk er også at de kan også overrøse en med komplimenter. Alt blir for mye av. Kunstig oppførsel.

xen min er en psykopat og sa jeg noe imot ham, vrengte han på alt jeg sa og prøvde å snu diskusjonene slik den egentlig ikke var eller dreide seg om.

:-x :-x

Om det er forskjell på menn og kvinner? Nei. Jeg kjenner også en som er psykopat. Hun har trekkene, og til sånne personer må man bare være BESTEMT.

Og ikke la seg tvinne rundt lillefingeren.

På en annen side har de en enorm respekt for f.eks. politi og andre slike innstanser. Da blir de ydmyket og legger seg helt flat. De sitter omtrent som en nikke dukke.

[Gjest sexysadie]

Jeg er i ferd med å ta knekken på ei kjerring som er psykopat.

[Gjest Anonymous]

sexysadie sier:

Jeg er i ferd med å ta knekken på ei kjerring som er psykopat.

Hvordan gjør man det? Fremgangsmåten. :klø:

[Gjest sexysadie]

sexysadie sier:

Jeg er i ferd med å ta knekken på ei kjerring som er psykopat.

Hvordan gjør man det? Fremgangsmåten. :klø:

Du bruker deres egne midler i mot dem og gjør omverdenen i rundt deg oppmerksomme på dem. Når slike som lyver, bedrar og aldrig gjør opp for seg har holdt på ei stund ser folk faktisk hva som foregår.

Det er akkurat hva som skjer her jeg bor.

Folk lo av meg for 1 år siden nå har de fleste av vennene fattet hva jeg snakket om.

[Gjest Tabby]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det alle sier her som de har opplevd med slike personer. Jeg har vokst opp med en mamma som er sånn. Og det er tungt! Altfor tungt.

Mange voksne har sett bruddstykker, men selv det har ikke vært nok til å hjelpe meg. Et slikt menneske er så flink til å vri ting til sin fordel, og til å skaffe seg selv sympati, at det er helt skummelt. Jeg håper du er sterk nok til å takle dette Rakel, for den du kjenner som lever med en psykopat trenger all støtte h*n kan få!

[Rakel]

Tabby; her er en god klem fra meg :klem2:

Vet hvordan slike personer er, særlig nå.

Her er det også snakk om barn, jente, som sikkert ikke har det så godt alltid.

Jeg trodde jeg var sterk, men dette vet jeg ikke om jeg makter stå ut. Dette er som du sier "altfor tungt". (Kan aldri forestille meg hvor mye du har måttet tåle. DU er sterk.)

Det føles som om jeg har stukket hånden i et ormebol når jeg trodde det var mark. Og gift sprøytes inn fra alle kanter. Håper jeg er sterk nok, det vil ramme noen hardt hvis ikke. Hun vet hva hun vil, koste hva det koste vil. Som en bulldoser raser hun fram. Jeg står nå i veien sammen med en liten styrke. Og hun er rasende.

[Gjest Tabby]

Rakel, jeg tror den jenta du snakker om får et mye bedre liv bare ved at du viser at du bryr deg! Det er så utrolig viktig når man er i en sånn situasjon! Å ha noen som ser en, og hva en går igjennom. Jeg har alltid vært en pappajente og det er en av grunnene til at jeg, men ikke min søster som alltid har vært mammajente, har gått igjennom mye. For det er ikke til å legge skjul på.

Det som har betydd mest for meg er å vite at pappa og familien på hans side alltid har vært der for meg. Det samme med morfar. Han gjennomskuet mamma, og enkelte ganger når det røynet på som verst tok han meg med på turer under påskudd av å skulle snakke til meg for mamma, men da viste han meg virkelig at han brydde seg. Sa ting som var ment for bare mine ører... Ting som styrket meg i den tiden, og som faktisk gjør det enda, nesten 10 år etter at han døde.

Det å miste ham var noe av det verste, da følte jeg meg så alene. Så det viktigste jeg kan si deg er å være der. Jeg tror ikke noen som ikke har vært i en sånn situasjon vet hvor mye det egentlig betyr.

Jeg synes jenta er heldig som har deg som bryr seg. Og føler du for å diskutere dette på et litt mer personlig plan så er det bare å sende en pm. Alt vil jo ikke føles likt for denne jenta som det føltes og føles for meg, men jeg kan kanskje fortelle mer detaljert enn jeg vil i åpent forum om hvordan jeg følte oppveksten.

Uansett, stå på. Du må være et flott menneske som bryr deg så mye!

[Gjest Anonymous]

Det føles som om jeg har stukket hånden i et ormebol når jeg trodde det var mark. Og gift sprøytes inn fra alle kanter. Håper jeg er sterk nok' date=' det vil ramme noen hardt hvis ikke. Hun vet hva hun vil, koste hva det koste vil. Som en bulldoser raser hun fram. Jeg står nå i veien sammen med en liten styrke. Og hun er rasende.[/quote']

Huff da..hva er det hun vil da? Jeg synes du bruker for mange "dekte" bemerkninger til at en kan ta stilling til hva du egentlig mener. At du synes hun er som en bulldoser - har dere kanskje bare forskjellige holdninger her i livet?

[Rakel]

8) sikkert det

[Gjest Anonymous]

Slik som jeg tolker det så er du i hjelpeapparatet, og denne personen legger seg ikke langflat for deg.

[Mortie]

Jeg var samboer med en kvinnelig psykopat. Etter at vi fikk barn innså hun gradvis at hun trengte hjelp, psykopat og morsfølelser går dårlig sammen.

Hun ble dagpasient for en tid på et psykiatrisk sykehus, og jeg selv og søsteren hennes var med i prosessen. Som her nevnt gikk det tildels ut på å "knekke" henne, men det holdt på å gå galt. Det endte i et selvmordsforsøk, og etter den tid trakk jeg meg ut. Vi skilte lag et års tid etterpå, hun blir medisinert og har nå ny samboer.

[Gjest Anonymous]

Som Tabby har jeg også problemer med mor. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg skriver (eller tenker) at hun er psykopat, så jeg nøyer meg med å si at hun har psykopatiske trekk. Det gjør ihvertfall at ting faller veldig på plass når jeg tenker tilbake på barndom og oppvekst. Det som gjør det hele så vanskelig er at i hennes gode stunder så er hun verdens mest vennlige og elskelige person. Jeg tar meg selv i å bli "lurt" gang på gang. Jeg tror at det må være jeg som har innbilt meg ting og tolket henne feil osv. Jeg tilgir (uten at hun ber om det) at hun sist gang vi snakket skrek til meg og angret på at hun hadde født meg osv. Stort sett kan jeg leve med henne de gangene vi møtes, for jeg vet hvilke knapper jeg ikke må trykke på (de mest idiotiske detaljer som ingen andre ville forstå at noen kunne reagere på kan ta frem "uhyret" og vende henne mot meg). Det er slitsomt, men jeg ønsker tross alt at min egen mor skal ha det bra og vil ikke kutte kontakten med henne.

Det som gjør at jeg holder ut er at mannen min støtter meg og forsikrer meg om at jeg ikke har arvet disse personlighetstrekkene, men tvert imot har utivklet en spesiell evne til innlevelse og forståelse av hvordan andre mennesker har det. Vi har levd sammen nå i 15 år så jeg klarer å tro på ham. Var tider i oppveksten hvor jeg har følt meg som verdens mest simple og verdiløse menneske og trodde på at det var jeg som trengte hjelp.

[Gjest Tabby]

Hei gjest. Jeg kjenner så godt til de følelsene du beskriver. Man vil så gjerne, men i mitt tilfelle så fungerer det ikke i det hele tatt. Sist jeg tok kontakt var i fjor, og i dagboken min kan du lese om hvordan det har utviklet seg. Noen mennesker klarer bare ikke å forandre seg.

Men om du klarer å holde kontakt med din mamma, på dine premisser så er det flott! Det unner jeg deg.

[Sita]

Jeg har levd med en - en lærdom for livet  :-(  

Sjarmerede og oppmerksom til du sitter i garnet, deretter kutter han/hun gradvis trådene dine til omverdenen og bryter ned selvbildet ditt til du bare er en liten redd mus...  

Kjenner jeg blir sint - det eneste som nytter er å rømme unna.. :evil:

men ikke alle er heldige med å rømme unna eller tørr å gjøre det!!

[Catia]

Jeg datet en psykopat..

Når han blir så sint at det NESTEN ender med at han slår.

Når han sier så mye stygt at det ødelegger det psykisk, og er masse kritikk sammenhengende..

At du blir redd hvert minutt for at han PLUTSELIG skal skifte humør pga INGENTING... At man lister seg på tå for å ikke gjøre han sint..

[Gjest Anonymous]

Mortie skrev:

Jeg var samboer med en kvinnelig psykopat. Etter at vi fikk barn innså hun gradvis at hun trengte hjelp, psykopat og morsfølelser går dårlig sammen.

Hun ble dagpasient for en tid på et psykiatrisk sykehus, og jeg selv og søsteren hennes var med i prosessen.

Hvis hun innså at hun trengte hjelp var hun sannsynligvis ikke en psykopat. Da hadde hun trolig en annen psykisk lidelse. Psykopater innser ikke sine egne feil. De innser ikke at de trenger hjelp. De legger all skyld over på andre. Psykopater er vanskelige å behandle. Ofte må man heller gi psykisk støtte til personene rundt psykopaten slik at de de blir sterke nok til å leve med psykopaten (grensesetting, selvfølelse mm) eller til å bryte ut av det destruktive forholdet.

[Gjest Far til 2]

Og hva er egentlig en psykopat?

Hvordan kan man se dette. Alle kan jo ha disse trekkene i mer eller mindre grad, men når kan vi vite at det er "sykt"?

Noen erfaringer?

Denne siden http://www.psykopat.no/ (klikk på psykologi) ser ut til å beskrive noe av problemstillingene rundt psykopati og psykopater.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Selv om man leser hva en psykopat er, så kan man ikke si:oi han/hun er psykopat.

Det må undersøkelser til av fagfolk.

[Mortie]

Hvis hun innså at hun trengte hjelp var hun sannsynligvis ikke en psykopat. Da hadde hun trolig en annen psykisk lidelse. Psykopater innser ikke sine egne feil. De innser ikke at de trenger hjelp. De legger all skyld over på andre

Min tidligere sambo fikk "diagnosen" psykopat etter et opphold på et psykiatrisk sykehus, det holdt for meg.

Psykisk støtte til de nærmeste er absolutt påkrevd, men det kan man se langt etter, da snakker man politikk, budsjetter og ressurser