Dere med angst

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ganske ny på dette området, men har plutselig blitt slitende med (til tider) voldsom angst etter å ha gått på en smell. Utenom medisiner, har dere noen gode tips til hva som kan hjelpe under "anfallene"? Har ikke panikkangst, det er bare kroppen som er livredd uten at huet skjønner hvorfor.. På en måte.... Hva gjør dere når angsten tar overtaket?

Anonymous poster hash: ed8c8...069

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ganske ny på dette området, men har plutselig blitt slitende med (til tider) voldsom angst etter å ha gått på en smell. Utenom medisiner, har dere noen gode tips til hva som kan hjelpe under "anfallene"? Har ikke panikkangst, det er bare kroppen som er livredd uten at huet skjønner hvorfor.. På en måte.... Hva gjør dere når angsten tar overtaket?

Anonymous poster hash: ed8c8...069

Snakker høyt og beroligend til meg selv, avleder med en eller annen form for aktivitet.

Anonymous poster hash: 8189b...3a2

[lillehavfruen]

Før var det mye tvangshandlinger, drakk alkohol og andre former for selvskading for å dempe det når det ble for mye. Men etterhvert fortstår man at angsten bare er en følelse. Og følelser overlever man, uten å måtte ty til grep for å dempe den. Beste rådet mitt er egentlig bare å akseptere at den kommer, samarbeide med den. Prøver man alle metoder i verden for å bli kvitt den så blir det bare verre.

[AnonymBruker]

TS her...

Å snakke og synge til meg selv funka faktisk der og da, men naboene må jo tro det har klikka fullstendig......... Det blir en del ekstra røyking, men det går jo ikke på sikt. Tror ikke jeg er i faresonen for å drikke, velger å holde meg fullstendig unna alkohol når jeg er litt mentalt ustabil.

lillehavfruen; hvordan "samarbeidet" du med angsten?

Anonymous poster hash: ed8c8...069

[AnonymBruker]

Som akutt-tiltak så hjelper det å fokusere på en gjenstand. Høres rart ut, men hvis det er en kopp med te: studere koppens form, kjenne på den, hvordan føles den i hendene. Ta en slurk av teen, være oppmerksomt tilstede i det du drikker. Dette er en teknikk som stilner angsten.

Trene, bruke kroppen aktivt, er et annet råd.

Gå en tur ut i naturen, legge merke til trærne, høre fuglene kvitre, føle solen i ansiktet evt.

Si til deg selv at ok, så har jeg angst nå, som nevnt over akseptere (men det kreves kanskje terapi for å få dette til på en grei måte).

Husk det er bare en følelse. Følelsen har kommet av tanker, du er ikke tankene dine.

Selvsagt, begynne det hele med å puste rolig. Fokusere bare på pusten en stund.

Drikke noe varmt.

Sove godt.

Ok. håper du fikk noen råd du kan bruke.

Anonymous poster hash: 07de6...6ef

[AnonymBruker]

Min løsning for panikkanfallene var å fokusere på de, og godta at de kom. Satt meg ned, fokuserte på hva som skjedde ala "nå kjenner jeg at brystet tetnes. Det er fordi jeg har angstanfall, det er ikke farlig. Nå har jeg problemer med å puste. Det er fordi...." osv. Virkelig kjenne etter hva som skjedde i kroppen, og bare "go with the flow". Da ufarliggjorde jeg anfallene, og kjente de til slutt så godt igjen at de ikke ble så ille.

Nå er jeg kvitt angsten omtrent helt, i alle fall panikkanfallene.

Håper det går i orden for deg, TS, og at du får bukt med angsten

Anonymous poster hash: 8af19...3ad

[hopeful]

jeg har fått et tips av min psykolog. Dette ga vell og merke meg mer panikk enn det hjalp mot angsten, men det er fordi jeg har en anstrengende pust. men jeg trur nok det kan hjelpe på andre. først puster du inn i 5 sekunder, så holder du pusten i 5 sekunder. så puster du ut i 5 sekunder også holder du pusten i 5 sekunder. dette gjentar du 4-5 ganger eller så mange ganger du føler du må. dette får hjernen til å fokusere på pusten, og roer ned pulsen din som trolig vil være litt rask om du har angst.

[AnonymBruker]

Det som har hjulpet meg er å forsøke å forstå hva som skjer i kroppen min, og hvorfor. Dersom jeg kjenner at kroppen begynner å "tette seg", tar jeg en runde gjennom hele kroppen min og forsøker å finne ut hva hver enkelt del gjør. F.eks. så raser hjertet mitt, hvorfor, fordi jeg puster for raskt = gjør pusteøvelser. Fingrene mine spasmer, hvorfor, fordi jeg spenner musklene i armene = strekk armene ut og opp og hold den i bevegelse. Blikket flakker og slører, hvorfor, fordi jeg ikke vet hvor jeg skal se = jeg må finne noe å feste blikket på og gjerne studere.

Jeg har også hatt stor nytte av å snakke med andre når angsten kommer. Jeg sier at nå holder det på å gå galt, jeg trenger at du er med meg og at du er helt rolig.

Mellom anfall bruker jeg litt tid på å tenke over hva som gjør at jeg får disse anfallene, og hvorfor disse følelsene gir en slik voldsom reaksjon i kroppen min. Dette er jo gjerne forskjellig fra person til person, ikke sant. Rett og slett ta et lite "dypdykk" ned i mitt eget liv, egne følelser, relasjoner, stressmomenter etc., se om jeg kan finne et mønster eller spesifikke elementer som gjør meg verre.

Anonymous poster hash: fae4a...7f1

[lillehavfruen]

TS her...

lillehavfruen; hvordan "samarbeidet" du med angsten?

Anonymous poster hash: ed8c8...069

Prøver å kjenne på den, istedet for å fortrenge den. prøve å reflektere over hvorfor den oppstår, istedet for hvordan jeg kan bli kvitt den. Prøver å forstå hvordan kroppen reagerer. Utfordrer angsten, setter meg selv i settinger hvor jeg får angst. Og jo mer jeg gjør det, jo bedre blir det. Har jeg dager jeg bare vil være inne, så går jeg ut.

Etterhvert oppsto det for min del angsten for angsten - var veldig redd folk skulle se det på meg, så jeg ble redd for å få angst, og da kom den selvsagt, og jo mer jeg prøvde å skjule det, jo lenger tid tok det før den dempet seg. Aksepterer man at den kommer, å slutter å være redd for at folk skal merke at det er kaos i hodet, at man rødmer, skjelver osv, så dempet det også angsten. Veien dit må du finne på egenhånd, men man burde ikke være redd for å være menneske.

Om det er èn bok du skal lese, så burde det være "sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi" av ingvard wilhelmsen. Egentlig en bok alle burde lese uavhengig av psyke. Ellers kan jeg anbefale å skaffe seg en enkel hobby eller to å fokusere på. Strikking f.eks. Eller kankjse lese flere bøker?

Endret 29. mars 2015 av lillehavfruen

[AnonymBruker]

Når jeg kjenner at angsten kommer, så snakker jeg litt halvhøyt til meg selv, og vis det ikke hjelper, så tenker jeg "ja bare kom" og inviterer den i stede for å prøve å kontrollere den. Er jeg med andre mennesker, så trekker jeg meg gjerne litt vekk fra dem, og setter meg ned litt unna (når jeg har mulighet) Når angsten virkelig setter inn så kjenner jeg på det den gjør med meg, og tenker hele tiden på at det er greit, det går over. Før prøvde jeg å kjempe i mot det, da endte det med at jeg "gikk i vranglås" og frøs til fordi jeg ikke klarte å bevege meg, så for min del er det er mye bedre å bare la det gå sin gang, med hjertebank, svimmelhet og alt annet, og rett og slett bare bli ferdig med det.

Anonymous poster hash: c36b4...bac

[Lucid]

Hvis jeg er med noen når anfallet kommer snikende så ber jeg de om å fortelle meg en historie, eller bare snakke til meg uten at jeg trenger å svare sånn at jeg bare får fokusert på munnen og stemmen deres, i tillegg til min egen pust, helt til hjerterytmen og pusten går tilbake til det normale. Men da må det helst være ganske stille ellers, sånn at jeg får kobla ut hva enn det var som ga meg det anfallet. Som regel kommer det hvis jeg er med mange mennesker, så da tar jeg med meg noen inn på et annet rom og roer ned ved at de snakker og jeg lytter.

Hva jeg gjør når det kommer alene vet jeg ikke enda, det kommer som regel brått når jeg skal sove fordi jeg ikke får kontroll på tankene, så da må jeg fokusere intenst på en film eller noe - eller ta beroligende. Om natta velger jeg helst det siste, så får jeg i det minste sove (noen ganger i allefall)