Hva feiler det noen barn?

[Gjest Fotballen]

Merkelig innlegg:

Først sier du at små barn er monstre fordi de slår og mobber andre - dernest forslår du å "daske og slå" som en metode for å få disse barna til å forstå at det ikke er akseptabelt å slå?

Selvmotsigende...tar deg ikke seriøst.

Anonymous poster hash: fe3a5...f9b

Barn slår andre uskyldige barn som ikke har gjort en dritt. Da kan de frekke ungene få en dask som straff. Til de lærer seg folkeskikk. Men noen unger lærer vel aldri folkeskikk uansett!

Men stakkars små unger..de må jo få lov å mobbe. Ikke en gang kjeft kan de få. Må snakke pent til de. Spørre de pent om de kan slutte å mobbe. Mora: "Vil du være snill å slutte å mobbe?", ungen: "Nei! det er gøy!", mora: "Ok gullungen min."

[Millimani]

Mobbing er ikke et nytt fenomen. Jeg ble mobbet i barnehagen da jeg var under 5 år.

Min påstand er at grunnen til at mobbing finnes og er et enda større problem i dag enn da jeg var barn er at mobbing ikke er blitt tatt på alvor. Å, jada, vi holder på å snakke oss ihjel om mobbing på seminarer, i presse og overalt ellers. Men vi GJØR ingenting. Ofrene for mobbing (og deres oppegående foreldre) er fortsatt overlatt til seg selv.

Jeg legger også merke til at istedet for å lese hva trådstarter skriver er det lov å rakke ned på han grunnet tidligere erfaring med brukeren. Jeg er enig med trådstarter i at systematisk mobbing er noe både han og barnehagen bør jobbe mot. Er det noen som er uenig?

^

Dette er et veldig godt poeng. Mobbing er dessverre noe som foregår i barnehagen, skolen og på arbeidsplassen. For eksempel. Ingen, absolutt ingen, som ikke selv har fått kjenne mobbing direkte på kroppen, kan forestille seg hvor ille det er!!

Jeg fikk selv kjenne mobbinga på kroppen gjennom hele ungdomsskolen og deler av barneskolen. Det handla om psykisk mobbing....baksnakking, utestenging, og stygge kommentarer. Lærerne så på med blinde øyne. I lang tid etter at jeg slutta på skolen var jeg prega av dette. Selv om jeg fikk meg nye venner etter ungdomsskolen hadde jeg det mye vanskelig. I dag er jeg en sterk og tøff person med den erfaringa i bagasjen. Det er et ordtak som sier at "De tingene som stjeler all ens styrke er de samme tingene som gjør en sterk". Det er sånn jeg har opplevd tida etter at mobbinga tok slutt.

Hva lærer foreldre barna sine? Hva lærer barna av sine foreldre, og hva lærer de av andre? Hvorfor blir ikke mobbing oppdaga før det har gått (for) lang tid? Et mobbe-offer lærer seg teknikker. En av teknikkene er å bli verdensmester i å skjule mobbinga. Sier ikke fra.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men jeg har ikke erfaring med mobbing i barnehagen. Jeg vet at det skjer, men kan ikke huske at det skjedde i korttids-barnehagen jeg gikk i.

Barn slår andre uskyldige barn som ikke har gjort en dritt. Da kan de frekke ungene få en dask som straff. Til de lærer seg folkeskikk. Men noen unger lærer vel aldri folkeskikk uansett!

Men stakkars små unger..de må jo få lov å mobbe. Ikke en gang kjeft kan de få. Må snakke pent til de. Spørre de pent om de kan slutte å mobbe. Mora: "Vil du være snill å slutte å mobbe?", ungen: "Nei! det er gøy!", mora: "Ok gullungen min."

De må ikke få lov til å mobbe, for det er ikke lov til å mobbe. Men mobberne er ute etter oppmerksomhet, finner seg et offer, og vips...da er det gjort, da er det i gang. Jo, barna kan få kjeft. Man kan ta barna fysisk vekk og kjefte. Man kan stå i situasjonen som har vært, kjefte på barnet mens "alle andre" hører. Men avstraffe barnet fysisk?? -Nei.

[Gjest Mythic]

Barn slår andre uskyldige barn som ikke har gjort en dritt. Da kan de frekke ungene få en dask som straff. Til de lærer seg folkeskikk. Men noen unger lærer vel aldri folkeskikk uansett!

Men stakkars små unger..de må jo få lov å mobbe. Ikke en gang kjeft kan de få. Må snakke pent til de. Spørre de pent om de kan slutte å mobbe. Mora: "Vil du være snill å slutte å mobbe?", ungen: "Nei! det er gøy!", mora: "Ok gullungen min."

Du mener virkelig det er greit å slå barn? Jeg har ikke ord... Hva tror du barn lærer av å bli slått?

Ingen her sier det er greit å mobbe, men i barnehage/skole er det konflikter mellom barn. Det er slik barn lærer seg å løse konflikter, lære sosiale koder og samhandle med andre. Hvis du mener dette er et stort problem for sønnen din, må du snakke med personalet i barnehagen. Og da mener jeg snakke, ikke SKRIKE, slik du gjør her.

[Gjest Fotballen]

^

Dette er et veldig godt poeng. Mobbing er dessverre noe som foregår i barnehagen, skolen og på arbeidsplassen. For eksempel. Ingen, absolutt ingen, som ikke selv har fått kjenne mobbing direkte på kroppen, kan forestille seg hvor ille det er!!

Jeg fikk selv kjenne mobbinga på kroppen gjennom hele ungdomsskolen og deler av barneskolen. Det handla om psykisk mobbing....baksnakking, utestenging, og stygge kommentarer. Lærerne så på med blinde øyne. I lang tid etter at jeg slutta på skolen var jeg prega av dette. Selv om jeg fikk meg nye venner etter ungdomsskolen hadde jeg det mye vanskelig. I dag er jeg en sterk og tøff person med den erfaringa i bagasjen. Det er et ordtak som sier at "De tingene som stjeler all ens styrke er de samme tingene som gjør en sterk". Det er sånn jeg har opplevd tida etter at mobbinga tok slutt.

Hva lærer foreldre barna sine? Hva lærer barna av sine foreldre, og hva lærer de av andre? Hvorfor blir ikke mobbing oppdaga før det har gått (for) lang tid? Et mobbe-offer lærer seg teknikker. En av teknikkene er å bli verdensmester i å skjule mobbinga. Sier ikke fra.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men jeg har ikke erfaring med mobbing i barnehagen. Jeg vet at det skjer, men kan ikke huske at det skjedde i korttids-barnehagen jeg gikk i.

De må ikke få lov til å mobbe, for det er ikke lov til å mobbe. Men mobberne er ute etter oppmerksomhet, finner seg et offer, og vips...da er det gjort, da er det i gang. Jo, barna kan få kjeft. Man kan ta barna fysisk vekk og kjefte. Man kan stå i situasjonen som har vært, kjefte på barnet mens "alle andre" hører. Men avstraffe barnet fysisk?? -Nei.

Men hva med de som gir faen i kjeft fra voksne? (som jeg opplevde i barneskolen) Skal de bare for holde på da? (det fikk de på min skole). Jeg er livredd for at ungen min skal oppleve det jeg opplevde av monsterunger. Mobbing øker jo pga mennesker blir grusommere og grusommere, de lærer mindre og mindre folkeskikk, og at det begynner i barnehagen er helt på trynet. Det er jævlig vondt at han har opplevd mobbing i barnehagen og e har lyst å ta de foreldrene til ungene som har gjort dette!

Folk blir mobbet av ingen grunn! Jeg hadde aldri noen grunn til å bli mobbet. Jeg forstår ikke hva som var galt med meg. De bare velger en tilfeldig person og hate. Jeg prøvde å ta livet mitt en gang, for jeg visste at mobberne aldri fikk straff likevel. Jeg vil ikke at ungen min skal oppleve noe så grusomt som mobbing, nå har han fått kjent det på kroppen i barnehagen, å det verker inni meg å vite at han har opplevd det. Han er 4 år for pokker. Jeg skal sørge for at han aldri blir mobba i barnehagen mer, men er også livredd for at han skal oppleve noe sånt når han begynner i barneskolen. Ingen skoler er trygge, pga barn blir frekkere og frekkere! Jeg får bare lære han og bli en sterk person som ingen får kødde med. For mobbing får man ALDRI bort. Det blir bare verre og verre. Men jeg kommer alltid til å ta de foreldre som har unger som kødder med min sønn!

Endret 28. mars 2015 av iBiteU;)

[Gjest Blondie65]

Den beste løsningen på mobbing er at barn får venner. Slik jeg definerer mobbing er når erting går over til å være systematisk mobbing av en person. Som regel er det karaktertrekk ved personen som inviterer til mobbingen. Det er selvsagt ikke snilt å mobbe noens røde hår, tykke briller "kanin" tenner eller hva det nå er. Likevel er det dette som ofte er starten på det.

Lærere og mobbernes foreldre har en lei tendens til å bagatellisere mobbingen fordi de tror de ser hele situasjonen og all mobbingen når de i virkeligheten ikke har sett en brøkdel.

Jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen også og den dag i dag forstår jeg faktisk ikke hvordan det kunne ha seg at lærerne ikke fikk det med seg, annet enn at de ikke var interessert.

[Ananas.]

Den beste løsningen på mobbing er at barn får venner. Slik jeg definerer mobbing er når erting går over til å være systematisk mobbing av en person. Som regel er det karaktertrekk ved personen som inviterer til mobbingen. Det er selvsagt ikke snilt å mobbe noens røde hår, tykke briller "kanin" tenner eller hva det nå er. Likevel er det dette som ofte er starten på det.

Lærere og mobbernes foreldre har en lei tendens til å bagatellisere mobbingen fordi de tror de ser hele situasjonen og all mobbingen når de i virkeligheten ikke har sett en brøkdel.

Jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen også og den dag i dag forstår jeg faktisk ikke hvordan det kunne ha seg at lærerne ikke fikk det med seg, annet enn at de ikke var interessert.

Dette er faktisk feil. Det er gjerne psykologiske faktorer som inviterer til mobbingen, mens karaktertrekkene blir påskuddet. Altså: Ja, det er det man får høre, fordi det er det som blir sagt, men man blir ikke "valgt ut" fordi man har rødt hår osv.

Anbefaler alle som er interessert i emnet, og særlig TS, å lese "Mobbingens psykologi". Den er skrevet med tanke på mobbearbeid i skolen, men kan være til god hjelp for foreldre når det gjelder å finne de riktige tingene å "be om" der man opplever at skolen ikke er villige til å høre, eller rett og slett for å få mer kunnskap om mobbing. Ble selv mobbet som barn og forstår godt at TS er sint, men som forelder er det en fordel om man klarer å opptre litt mer konstruktivt enn ved å være forbannet og å tenke "kjeft og klaps", selv om den reaksjonen er veldig menneskelig. Jeg hadde foreldre som ikke håndterte mobbingen på en god måte, og når heller ikke skolen gjorde det, har denne boken gitt meg mer forståelse for hvordan det kunne skje, jeg har skjønt at systemet feilet og jeg har forstått mer av psykologien som ligger bak mobbingen. Dette var viktig for at jeg skulle komme meg videre. Som forelder er man ikke offer for mobbingen, men eget barns største ressurs for å komme seg gjennom det, og ut av det, på en god måte. Det kan være litt greit å huske på når raseriet er som verst.

[Gjest Fotballen]

Den beste løsningen på mobbing er at barn får venner. Slik jeg definerer mobbing er når erting går over til å være systematisk mobbing av en person. Som regel er det karaktertrekk ved personen som inviterer til mobbingen. Det er selvsagt ikke snilt å mobbe noens røde hår, tykke briller "kanin" tenner eller hva det nå er. Likevel er det dette som ofte er starten på det.

Lærere og mobbernes foreldre har en lei tendens til å bagatellisere mobbingen fordi de tror de ser hele situasjonen og all mobbingen når de i virkeligheten ikke har sett en brøkdel.

Jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen også og den dag i dag forstår jeg faktisk ikke hvordan det kunne ha seg at lærerne ikke fikk det med seg, annet enn at de ikke var interessert.

Jeg hadde ikke rødt hår, ikke briller, ikke kanin tenner, ikke overvektig, ikke mørkhuda osv.. Likevel ble jeg mobbet på det verste. Jeg måtte gå å dø fikk jeg beskjed om. Min respekt for barn og voksne som mobber forsvant for godt. Jeg var litt rolig, og ikke helt norsk. Kanskje det som gjorde at jeg ble mobbet? Ikke vet jeg. Har aldri fått noen skikkelig grunn. Jeg fikk høre at jeg var et missfoster da.

Sønnen min er litt rolig også, kanskje derfor han ble valgt som offer? Ellers har han spesielt en venn han holder seg med i barnehagen. Han ble også mobbet.

Uansett har aldri noen en grunn til å bli mobbet og få hele livet sitt ødelagt! Drittunger må tåle å se barn som er annerledes, og barn som er litt rolige, eller barn som er litt villere. Men i dag blir man mobbet uten grunn!

Endret 28. mars 2015 av iBiteU;)

[AnonymBruker]

Jeg vet at mobbing starter tidlig. allerede på barnehagen. jeg ble mobbet fra jeg var 5 år gammel. siste året på barnehagen. det handlet mest på psykisk mobbing, utfrysing og ord. det fortsatt på barneskolen, og fortsatte på ungdomsskolen. fordi jeg var sammen med de samme barna gjennom hele grunnskolen. ingen så noe. selv om jeg sa i fra. selv om mamma sa ifra. de lukket øynene og ørene sine. jeg mener at mobbing skal slåes hardt ned på. nå jobber jeg i en barnehage. ser jeg et barn eller flere, gjør noe mot en unge. samma hvor liten eller stor det er, om det er et lite puff, om barnet ikke får være med. eller et ordentlig slag, så tar jeg tak i det barnet som gjorde dette, og forteller at det er uaktuelt. totalt uaktuelt. og spør ofte hva det barnet som var slem hadde følt om den andre hadde gjort det på deg. jeg har funnet ut at det hjelper. jeg skal ha en unnskyldning før jeg slipper barnet. det kan få et par minutter å tenke seg om. men jeg kommer tilbake etter litt og sier at nå skal du si unnskyld. så kan dere leke igjen. dette hjelper selv mot den vrangeste ungen. det handler om prinsipp. en skal forstå at det en gjorde er feil.

Anonymous poster hash: 97ba0...7d2

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben.

Har alltid ment at mobbere og deres foreldre burde ha en tett dialog med barnevernet.

Det er det barnevernet er til for, hjelpe foreldre som ikke makter å ta på seg fulle ansvaret for barna sine.

Anonymous poster hash: b6680...090

[Gjest Blondie65]

Det jeg mener er at man finner et karaktertrekk eller noe som kan regnes som en svakhet, noe å hakke på.

[KatyP]

Jeg tenker at du tar opp dette med de ansatte i barnehagen, og ber de følge ekstra godt med. Mobbing forekommer dessverre i barnehagen, og selv er jeg livredd det skal skje mitt barn, da jeg vet hvor vondt mobbing er. MEN. Husk å ikke overføre dine erfaringer og ditt liv på sønnen din TS. Ja, det kan være mobbing barnet ditt blir utsatt for, men det kan også være en form for "grensesetting" og å tøffe seg og at det vil gli over. Det er viktig å ikke la fortiden male nåtiden.

[AnonymBruker]

Er det deg Hummels?

Anonymous poster hash: e9a56...654

[Gjest Fotballen]

Velkommen i klubben.

Har alltid ment at mobbere og deres foreldre burde ha en tett dialog med barnevernet.

Det er det barnevernet er til for, hjelpe foreldre som ikke makter å ta på seg fulle ansvaret for barna sine.

Anonymous poster hash: b6680...090

Enig!

Jeg tenker at du tar opp dette med de ansatte i barnehagen, og ber de følge ekstra godt med. Mobbing forekommer dessverre i barnehagen, og selv er jeg livredd det skal skje mitt barn, da jeg vet hvor vondt mobbing er. MEN. Husk å ikke overføre dine erfaringer og ditt liv på sønnen din TS. Ja, det kan være mobbing barnet ditt blir utsatt for, men det kan også være en form for "grensesetting" og å tøffe seg og at det vil gli over. Det er viktig å ikke la fortiden male nåtiden.

Jeg skal ringe de etter påske! Så skal jeg finne ut hvem foreldrene til de ungene er.

Er det deg Hummels?

Anonymous poster hash: e9a56...654

Ja, men den brukeren er slettet.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer mest på, er de som sier at det er heeelt normalt at små barn mobber! I bhg ble jeg aldri mobbet, og jeg mobbet aldri noen tilbake. Foreldrene mine har alltid vært ekstremt strenge på dette med inkludering, og å behandle andre slik man selv vil bli behandlet.

Mobbing handler om oppdragelse, og miljø. En god oppvekst er ikke alltid forebyggende for at barnet skal mobbe, men det er en god start! Være hard på dette med å behandle andre bra, si i fra til de voksne om noen er ekkel osv. Barn trenger grenser, noe disse barna åpenbart ikke har i hjemmet.

Jeg husker jeg jobbet som assistent i en barnehage en gang. Der så jeg en gruppe barn som lekte, også ville en annen gutt være med. "De kule jentene" sa nei, og dyttet han ned i bakken! Jeg ble stående og se på dette her, og reagerte med vantro. Marsjerte bort til ungene, hjalp den lille gutten opp og tok de med til en barnehagelærer. Der forklarte jeg videre at barna hadde vært slemme med ******, og bhglæreren tok tak i det med en gang.

Lillesøsteren min ble også mobbet på barneskolen, av barn som enten hadde det vanskelig hjemme eller rett og slett var skikkelig uoppdragne. Hun ene som mobbet, hadde en kreftsyk mor, og jeg går ut i fra at hun utagerte på skolen som følge av dette. Hun var også en av 7 unger i det hjemmet, så det var ganske åpenbart at hun ikke fikk den oppmerksomheten hun trengte.

En annen gutt, hadde foreldre som hadde et autistisk barn. Disse barna krever naturlig nok ekstremt mye oppmerksomhet, så gutten utagerte han også.

Når jeg ser tilbake på dette, kommer det ned til to ting; enten så er det mangel på oppmerksomhet i hjemmet eller så er det rett og slett mangel på grensesetting. Bortskjemte drittunger, ærlig talt.

Anonymous poster hash: f737c...ac7

[minister-mio]

Cool story bro

[AnonymBruker]

Hvis sønnen din virkelig blir mobbet er det veldig synd, men please!! La moren fikse opp i dette, la henne ringe bhg. Du kan ikke ringe å skrike og kjefte og si at du skal finne de foreldrene og ta dem. Jeg trodde ikke du fikk lov å møte sønnen din engang pga rus og vold?

Og pass deg så ikke han blir påvirket av aggressiviteten din og selv begynner å mobbe. Jeg hadde en pappa som var som deg han klikket da andre mobbet oss og bannet og han sa de barna fortjente deng. Jeg ville aldri at han skulle finne ut at jeg ble plaget etter det for jeg ble så flau. De andre hadde foreldre som var saklige og flinke til å forklare rolig, mens pappa bare kjefta til meg på de andre barna, klagde på foreldrene osv.

I hvert fall snakk med moren først og avtal sammen hvordan dere skal takle dette. Hadde en annen far/mor til ett barn fortalt meg at ett barn fortjente dask for noe (uansett hva) så hadde jeg spurt om han/hun var seriøs og så hadde jeg seriøst ringt bv. Ingen barn bør vokse opp med foreldre som mener at det er greit å gjøre noe ulovlig mot barn. Det er en grunn til at denne loven er som den er nemlig for å beskytte barna!

Anonymous poster hash: 3f888...a13

[Gjest Malanthor]

Vel allerede i barnehagen kan man se indikatorer på hvordan personlighet barnet vil få. Dette er på ingen måte så sikkert som når det er eldre, men likevel. Har blitt fortalt en del skumle historier fra folk som jobbet i barnehage hvor jeg virkelig ville puttet ungen på en liste to-be-watched when they grow up.

Så nei det er ikke så enkelt som å bare avfeie all atferd i barnehagen med at de jo er barn.

TS er åpenbart opprørt, men han må huske at han kun ser saken fra en side og at hans side ikke nødvendigvis er representativ for hva som skjer.

[Gjest Fotballen]

Det jeg reagerer mest på, er de som sier at det er heeelt normalt at små barn mobber! I bhg ble jeg aldri mobbet, og jeg mobbet aldri noen tilbake. Foreldrene mine har alltid vært ekstremt strenge på dette med inkludering, og å behandle andre slik man selv vil bli behandlet.

Mobbing handler om oppdragelse, og miljø. En god oppvekst er ikke alltid forebyggende for at barnet skal mobbe, men det er en god start! Være hard på dette med å behandle andre bra, si i fra til de voksne om noen er ekkel osv. Barn trenger grenser, noe disse barna åpenbart ikke har i hjemmet.

Jeg husker jeg jobbet som assistent i en barnehage en gang. Der så jeg en gruppe barn som lekte, også ville en annen gutt være med. "De kule jentene" sa nei, og dyttet han ned i bakken! Jeg ble stående og se på dette her, og reagerte med vantro. Marsjerte bort til ungene, hjalp den lille gutten opp og tok de med til en barnehagelærer. Der forklarte jeg videre at barna hadde vært slemme med ******, og bhglæreren tok tak i det med en gang.

Lillesøsteren min ble også mobbet på barneskolen, av barn som enten hadde det vanskelig hjemme eller rett og slett var skikkelig uoppdragne. Hun ene som mobbet, hadde en kreftsyk mor, og jeg går ut i fra at hun utagerte på skolen som følge av dette. Hun var også en av 7 unger i det hjemmet, så det var ganske åpenbart at hun ikke fikk den oppmerksomheten hun trengte.

En annen gutt, hadde foreldre som hadde et autistisk barn. Disse barna krever naturlig nok ekstremt mye oppmerksomhet, så gutten utagerte han også.

Når jeg ser tilbake på dette, kommer det ned til to ting; enten så er det mangel på oppmerksomhet i hjemmet eller så er det rett og slett mangel på grensesetting. Bortskjemte drittunger, ærlig talt.

Anonymous poster hash: f737c...ac7

Bra at noen forstå Nei det er ikke normalt at barn mobber, så det kan folk holde kjeft om. Det er unormalt og kan ikke foreldre oppdra sine egne barn så må noen andre gjøre det!

Endret 29. mars 2015 av iBiteU;)

[Gjest Fotballen]

Hvis sønnen din virkelig blir mobbet er det veldig synd, men please!! La moren fikse opp i dette, la henne ringe bhg. Du kan ikke ringe å skrike og kjefte og si at du skal finne de foreldrene og ta dem. Jeg trodde ikke du fikk lov å møte sønnen din engang pga rus og vold?

Og pass deg så ikke han blir påvirket av aggressiviteten din og selv begynner å mobbe. Jeg hadde en pappa som var som deg han klikket da andre mobbet oss og bannet og han sa de barna fortjente deng. Jeg ville aldri at han skulle finne ut at jeg ble plaget etter det for jeg ble så flau. De andre hadde foreldre som var saklige og flinke til å forklare rolig, mens pappa bare kjefta til meg på de andre barna, klagde på foreldrene osv.

I hvert fall snakk med moren først og avtal sammen hvordan dere skal takle dette. Hadde en annen far/mor til ett barn fortalt meg at ett barn fortjente dask for noe (uansett hva) så hadde jeg spurt om han/hun var seriøs og så hadde jeg seriøst ringt bv. Ingen barn bør vokse opp med foreldre som mener at det er greit å gjøre noe ulovlig mot barn. Det er en grunn til at denne loven er som den er nemlig for å beskytte barna!

Anonymous poster hash: 3f888...a13

Jeg har aldri skreket i telefonen til noen. Men at jeg hever stemmen hvis de gir faen, er noe annet. Jeg ruser meg ikke lenger og tar urinprøver så eksen min får vite det. Derfor jeg får ha sønnen min. Jeg skriker ikke eller er forbanna når sønnen min ser på. Så dum er jeg ikke. Jeg gjør alt for at han skal ha det godt! Jeg vil snakke med foreldrene til de barna som oppfører seg så idiotisk! Jeg vil aldri at sønnen min skal kjenne den smerten på kroppen igjen! Og jeg lærer han at å mobbe andre er aldri lov og det gjør mora også! Men noen foreldre gidder ikke å lære ungene sine sånt!

Endret 29. mars 2015 av iBiteU;)

[Kosemose]

Tråden er ryddet for personangrep og spekulasjoner

Kosemose,mod