Ulzzangs lille stjerne har kommet til verden

[Ulzzang]

Ja den er dyr men absolutt verdt pengene.

Det hadde vært gøy å lese fødselshistorien din. Jeg måtte også sette meg ned å skrive min. Artig å lese senere en gang.

Hvordan gikk første dag alene uten mannen?

Men har du dobbel eller enkel brytspumpe?

dagen uten mannen gikk bra, men jeg holdt meg hjemme hele dagen, fikk tatt litt rydding mellom slagene og prøvde å sove litt men det gikk ikke baby var stort sett våken

[MissStiles]

Men har du dobbel eller enkel brytspumpe?

Jeg har en enkel.

[Ulzzang]

Tid for fødselshistorien!

Det hele startet fredag den 13 mars. Jeg var ikke så veldig gira på å føde fredag den 13 men det var ikke så viktig, det viktigste var å få gutten vår snart i armene våre. Vi var i Oslo og overnattet hos svigerfar i noen dager siden reiseveien hjemmefra til sykehuset hadde blitt litt for lang. Jeg våknet av mensensmerter (egentlig litt mer som mageknip ) og blod på papiret etter å ha vært på do. Da vekket jeg mannen og sa at jeg trodde at noe var på gang. Han ble helt i hundre. Vi ventet fra kl 01.00 til kl. 03.00 før vi ringte føden på Ullevål og dro ditt. svigerfar kjørte oss. Når vi kom til føden hadde smertene stoppet helt. Blæææ så skuffet jeg ble. Urinprøvene viste at jeg var nesten i full ketose selv om jeg hadde spist sukker og drukket saft før jeg kom inn på føden. Da ble jeg sendt hjem ca. Kl 5 om morgenen med kun 1 cm. åpning og beskjed om å kontakte fastlegen om fødselen ikke startet i løpet av helgen slik at jeg kunne ta nye urinprøver. Skuffa. Ingenting skjedde i hele dagen den fredagen.

Natt til lørdag våknet jeg igjen av mensensmerter men denne gangen bestemte jeg med for å drøye det. Jeg lot mannen (og svigerfar ) sove siden de hadde sovet så dårlig forrige natt. Jeg tok en smertestillende jeg hadde fått på sykehuset og klarte å klemme inn 3 timer med søvn. Så våknet jeg igjen av smertene. Riene kom med ca 6-8 minutter mellomrom og varte i ca 1 minutt samt delene av slimproppen som forsvant i toalettet. Jeg tok meg en god dusj, kledde på meg, gjorde meg klar og vekket mannen. Klokka var tidlig om morgenen, husker ikke nøyaktig men sola hadde allerede kommet ut. Da ringte jeg føden på Ullevål igjen. De mente riene var litt for uregelmessige og de ga meg tilbudet om å vente hjemme (få hvile og søvn) eller komme inn for en sjekk. selv om jeg var trøtt og sliten, og det fristet å bli hjemme, turte jeg ikke annet enn å dra inn for en sjekk. De tok CTG på meg men noe var feil med den så jeg måtte ta enda en. Den kom også feil. Da fikk vi beskjed om å ta oss en tur og komme tilbake om en time eller to. I mellomtiden ventet vi på en cafe og jeg fikk oppleve skikkelig vonde rier. Men de kom også med for stor mellomrom. Da vi var tilbake på føden fikk jeg tatt en tredje CTG som (surprise!) også var avvikende. Da ble jeg undersøkt og hadde kun 2 cm. åpning så jeg ble igjen sendt hjem (tenk! Hele to bomturer )

Kl må ha vært nærmere 15.00 og vi ventet på at svigerfar skulle komme og hente oss på sykehuset. Det tok en stund før han var fremme og jeg hadde noen skikkelige gode rier. Kunne likegodt ha snudd i døren og bedt de på føden å ta meg inn igjen men jeg håpet på å få meg litt mat først og kanskje sovet i en time eller to (lite viste jeg da at det skulle være umulig )

Vi kjøpte oss skikkelig junk food men jeg klarte ikke å fullføre maten. kl var ca. 16.00 og riene hadde tatt såpass av at jeg skrek og kunne nesten ikke prate. Mannfolka følte seg hjelpesløse. Hjemme igjen forsatte slimproppen å gå. Vi satt på en serie og skulle slappe av men jeg fikk ikke jed meg noe av serien. Jeg hadde det så vondt! Maten kom opp i full fart og jeg rakk så vidt å komme meg til toalettskålen. Vi ventet til riene var så tette som 3 minutter. Da ringte jeg føden på Ullevål igjen. Men da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde plass for å ta meg imot.

Supert.

De ringte en halvtime senere og ga meg beskjed om at Rikshospitalet kunne ta meg imot. Da gikk den tredje turen ditt. Nå var klokka nærmere 22.00

Her ble jeg tatt imot av en kjempesøt jordmor. Jeg ble undersøkt og hadde 4 cm åpning. Nå var vi i gang!

[Ulzzang]

Vi fikk tildelt et kjempestort rom med badekar da jeg opprinnelig hadde lyst til å føde i vann. Vi ble stående i rommet alene i noen minutter siden det var vaktskifte og en annen jordmor skulle ta over. Jeg tok av meg klærene og hoppet under dusjen. riene var vonde! De tok skikkelig tak i lårene og hoftene. Den nye jordmoren komme inn mens jeg står naken under dusjen og hilser på meg. Hun var også kjempesøt.

Riene mine var veldig vonde men veldig ineffektive også. Jeg hadde sovet så lite i de siste dagene at jeg flere ganger holdte på å sovne av mellom hver tak. Riene begynte å dabbe litt av også. Selv om de var vonde var de korte og kom med store mellomrom. Jeg fikk ikke lov til å hoppe opp i badekaret enda fordi jordmor var redd det skulle stoppe riene enda mer. Ååååå men det var så vondt. Jeg skreik og hadde det kjempefælt hehe. Mannen min passet hele tiden på meg og ga meg deilige massasjer som lindret smertene en del. Det var deilig.

Timene gikk sakte og smertefulle. Jeg hadde ikke kommet til mer enn 5 cm. åpning. Da tror jeg kl. Må ha vært 3 om natten? Jordmor ga meg tilbud om at noen kunne komme inn og gi meg akupunktur for å sette i gang riene. Det takket jeg ja til. Hva som helst som kunne få fart på sakene var velkommen!

Åååå den hjalp! Kjente noen skikkelige gode rier med en gang akupunktur ble satt. Det var her jeg landet og forsto at babyen måtte ut. Det er rart men jeg hadde ikke ordentlig tenkt på at jeg måtte presset ut en unge ut av kroppen min før en samtale jeg hadde med hun som satt på akupunktur på meg. Jo jeg hadde det vondt og det var vanskelig og ting gikk tregt, men alt var nødvendig for å få babyen min ut. Jeg trengte ikke å skrike og bli grinete. Fra da av skulle jeg være tøff

Takket være akupunktur fikk jeg sovet litt tross de gode riene. Mannen satt ved siden av meg og holdt meg i hånden mens jeg snorket litt og litt. Jeg ble undersøkt igjen etter at alle nålene hadde blitt fjernet. "gratulerer! 6 cm. Det bli bursdag 15 mars!" Åååå jeg ble så lettet og glad.

Jeg fikk beskjed om å bevege meg litt rundt og sitte litt på en sacco sekk og en pilates-ball. Dette for å få babyen ned med hjelp av tyngdekraften. Timene gikk. Kanskje to timer nå? Fortsatt 6 cm. åpning . jordmor bestemmer da seg for å ta vannet. Fortsatt ikke mer enn 7 cm. etter det. Gud så treg jeg var! Stakkars mannen min som prøvde å hjelpe til men nå hadde han klart å sovne av over meg mens jeg satt på pilates-ballen så jeg sendte han over til et hjørne å sove litt. Jordmor bestemte seg for å sette meg på drypp. Jeg gruet meg. Tenk hvor store smerter jeg skulle få da! Smertene var allerede sterke nå. Da takket jeg fort ja på tilbud om epidural

Jeg var heldig og anestesilege var tilgjengelig. Han var flink og hadde engelhender så jeg følte ingenting! Jeg tullet litt med han og takket han for å redde livet mitt. Han lo bare.

Vi fikk endelig anledning til å hvile litt. Jeg klarte å sove i en time kanskje. Det var deilig med epidural!

Men plutselig startet pressriene. De blir ikke noe mindre av epiduralen.

Nå var det vaktskifte igjen. Jeg takket den jordmoren som hadde holdt ut med oss hele natten og vært så grei og flink. Hun hadde servert saft og vann og mat til oss og vært ordentlig serviceinnstilt hele tiden. "Takk takk for alt".

Nå kommer inn hun andre jordmoren som hadde tatt meg i mot natten før. Hun sjekket meg og jeg hadde nå 9 cm åpning. Pressriene tok ordentlig av nå så jeg sto med prekestol og prøvde å pushe når takene kom. Jordmoren tok frem strikketøyet sitt og slo av en avslappet prat med meg. Vi ventet lenge så hun bestemte seg for å øke riestimulerende.

Og her startet det.

Da fikk jeg beskjed om å presse hver gang jeg kjente riene. Babyens hode var fortsatt altfor langt oppe. Vi fortsatte med skravling og strikking og pressing. Plutselig rekker jeg å se på skjermen at babyens puls hadde gått ned til 80 og at jordmor ble en smule stresset. Hun ringte på en telefon men fikk ingen svar. Da ba hun med å legge meg ned på sengen. Hun ringte en gang til og på 2 minutter hadde 3 damer stormet inn på rommet med en vakuummaskin. Det virket veldig voldsomt der og da og ting gikk utrolig fort. Jeg ble livredd og håpet på at alt skulle gå bra med lille. Mannen ble også livredd men klarte å skjule det. "Kom igjen du er flink! Snart er gutten din her!" Jeg tenkte at dette måtte jeg bare klare. Jeg hadde ingen tid til å bli redd, gutten måtte jo ut og jeg kunne ikke feige ut.

Jeg fikk jeg av vakuum og presset for det harde livet. Neste øyeblikk ser jeg at jordmor legger en liten baby på magen min."HVA?! Er han ute og alt? Allerede?" Jeg ser opp til mannen og ser at han gråter av glede. "Han er perfekt!" Sier mannen min. Og jeg smelteR. "Jeg klarte det!" og så gråter jeg.

De legger gutten min oppå brystet mitt. Øyene hans var vidt åpne. Han hadde det lureste utrykket og letet etter pupp. Jeg var betatt.

Jeg måtte takke alle inne på det rommet for å ha vært så flinke og effektive. Hadde aldri klart det uten dem!

Jeg viste at en fødsel var vond men jeg hadde ikke tenkt på hvor traumatisk opplevelse det kunne være, både for kroppen og for psyken. Det er så viktig å ha skikkelig kompetent personale som også viser forståelse som er humane og flinke. Jeg bøyer meg i støvet for alle de jeg møtte på Rikshospitalet både på føden og på barsel. Jordmoren som hadde tatt i mot gutten vår tok seg en svipptur dagen etter og hilste på oss på barsel. For en koselig opplevelse. Selv om alt var vondt og gikk tregt så hadde jeg gjort det tusen ganger igjen!

Gutten vår ble født som søndagsbarn med alle dyder :D

Endret 30. mars 2015 av Ulzzang

[blomst12]

Åh så fin fødselshistorie

[MissStiles]

Så flott fødselshistorie!!

[Havmus]

Takk for at du deler. Og jeg kjenner igjen følelsen av at jeg kunne gjort dette igjen, selv om jeg allerede har vært gjennom det to ganger

[kaospåtobein]

Fin historie!!

[Ulzzang]

Takk!

_____________

Jeg har hatt veldig svingete humør i det siste. I går var jeg kjempe langt nede. Gråt av glede/savn? når mannen min (heretter A) kom hjem i går fra jobb. Ååååå så lei meg jeg hadde vært hele dagen og helt uten grunn. Hadde gråt masse her hjemme alene. Gadd heller ikke å komme meg ut på trilletur eller noe lignende, hadde nok med å komme meg ut av sengen og sørge for at lillegutt hadde det bra.

Jeg er litt redd dette utvikler seg til fødselsdepresjon. De siste ukene av graviditeten kjente jeg på en snikende svangerskapsdepresjon. Jeg har lest også om noe som heter post partum OCD. Damer som blir redde av sone egne tanker om at de kan skade babyen sin eller om at noe kan skje med babyen. Jeg hadde kommentert til mannen at jeg var så redd for at jeg ved en uhell skulle tråkke på babyen mens han lå på magen på lekematta si. Det var en kjempeekkel tanke som plaget meg flere kvelder på rad. Jeg så for meg hele skrekk scenen og startet å gråte. Mannen min ble bare satt ut av hvorfor jeg hadde slike fæle og rare tanker. Jeg synes det var skummelt og fælt å tenke på sånt. Får liksom frysninger nå bare jeg skriver om det. Men leste at jeg ikke er den eneste som har opplevd noe lignende. Og at det kan være en symptom på fødselsdepresjon. Jeg lurer på om jeg skal ta det opp på helsestasjonen, er selvfølgelig bare så redd at jeg kommer til å bli møtt med fordømmer osv.

I dag har jeg hatt moren og broren min på besøk. Mamma hjalp til med rydding het hjemme selv om jeg ba henne å la vær. Å ha litt hjelp og besøk i dag har hjulpet meg litt tror jeg, siden jeg føler meg littegrann bedre i dag . Mamma og broren min er jo bare helt forelsket i lillemann hehe. Han er en ordentlig sjarmør <3.

[malicious]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine. Har tidevis hatt sånn i periode gjennom hele livet. Det viktige for meg er å ufarliggjøre tankene. For det er jo nettopp bare en tanke. Etter fødsel var jeg også redd for å skade babyen, eller for at jeg kom til å gjøre det. Men halloooo.. Jeg elsker dette mennesket mer enn hele verden! Angst for angsten kaller jeg det, da jeg egentlig er mest redd for å tenke tanken, da jeg vet at jeg aldri noensinne kommer til å skade den lille fine bolla mi! Hodet fucker med en, og jeg nekter i allefall å la det definere meg som person!

Det er nok fornuftig å nevne det på helsestasjonen. Ofte hjelper det å adressere tankene, for da kan det jo bli mindre skummelt å tenke det. Men, husk at du ikke er den eneste i verden som tenker slik!

[Ulzzang]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine. Har tidevis hatt sånn i periode gjennom hele livet. Det viktige for meg er å ufarliggjøre tankene. For det er jo nettopp bare en tanke. Etter fødsel var jeg også redd for å skade babyen, eller for at jeg kom til å gjøre det. Men halloooo.. Jeg elsker dette mennesket mer enn hele verden! Angst for angsten kaller jeg det, da jeg egentlig er mest redd for å tenke tanken, da jeg vet at jeg aldri noensinne kommer til å skade den lille fine bolla mi! Hodet fucker med en, og jeg nekter i allefall å la det definere meg som person!

Det er nok fornuftig å nevne det på helsestasjonen. Ofte hjelper det å adressere tankene, for da kan det jo bli mindre skummelt å tenke det. Men, husk at du ikke er den eneste i verden som tenker slik!

Det er helt sant det du sier Jeg hadde heller aldri skadet gutten min men tanken om at "det går an" den tanken er skremmende. Jeg har faktisk makten til å kunne skade han, selv om jeg vet at jeg aldri hadde gjort det. Det er det som er så ubehagelig. jeg tror jeg tar det opp med HS likevel jeg. Det er faktisk viktig for utviklingen av babyen at mor har det bra i denne tiden.

Anyways... I dag har vi tatt oss en liten trilletur i det fine påskeværet Det var deilig. På torsdag tok vi oss en lang trilletur (lang og lang, kanskje 4 km.) men jeg kom hjem og hadde følelsen av at bekkenet mitt skulle falle av. Jeg har også merket ømhet på det området jeg fikk epiduralen kan det være farlig?

Nå skal jeg fortsette å kose meg med at mannen er hjemme i kveld blir det ost og kjeks!

[kaospåtobein]

Så bra dere koser dere! Nei, tror ikke det er farlig med ømhet der epiduralen satt. Du kan jo ta det opp med hs? Uansett så vet jeg at mamma (når hun fødte for to år siden) var en del øm i ryggen etter den. I flere uker faktisk, men nå ble hun stukket 6 ganger før de traff da Vet også noen får den satt litt feil så de sliter med hodepineog strålinger nederst i ryggen i noen uker etter. Tror ikke det er noe å bekymre seg for hvertfall

[Ulzzang]

Så bra dere koser dere! Nei, tror ikke det er farlig med ømhet der epiduralen satt. Du kan jo ta det opp med hs? Uansett så vet jeg at mamma (når hun fødte for to år siden) var en del øm i ryggen etter den. I flere uker faktisk, men nå ble hun stukket 6 ganger før de traff da Vet også noen får den satt litt feil så de sliter med hodepineog strålinger nederst i ryggen i noen uker etter. Tror ikke det er noe å bekymre seg for hvertfall

Nei tror ikke den ble satt feil. Han legen som tok den på var så flink! Hehe. Men det tok noen dage før de fjernet nålen men ja. Bra det ikke er så unormalt da

[Ulzzang]

I går måtte jeg ta med meg lille til legen. Jeg hadde egentlig planer om å ta meg en tur innom gamle jobben på barselsbesøk, men gutten min hadde fått en skikkelig bleieutslett som jeg ikke fikk bort med bare sinksalve. Det føltes jo nesten ut som at sinksalven gjorde ting verre. Nå tester jeg ut en krem med hydrokortison og håper på at han blir bedre, har ikke sett noe forandring til nå såeee... Jeg bare håper det blir bedre, ellers må jeg ta han til legen igjen om det ikke blir bedre i løpet av en uke. Legen anbefalte også å lufte stumpen hans ofte og lenge, men det blir så vanskelig når han bæsjer og tisser overalt I går prøvde jeg å legge han over stellematta si, på gulvet, med håndkle under og klut over rumpa, det fungerte det, men han ble fort lei.

Sååå i dag er det en strålende dag jeg har bestemt meg for å ta "fri" i dag og ikke løfte så mye som en finger, utenom for å ta meg av lille. Men alt av husarbeid og rydding hjemme får vente til i morgen. Vi ligger her og bare har kost oss i hele dag. Det blir ikke mer enn å gi han pupp og bleier og annet han skulle trenge. Får jeg dårlig samvittighet?

Til gjengjeld tar jeg ordentlig skippertak her i morgen.

..men ikke i dag...

Jo jeg var på Boots Apotek i går og fant Medela Swing til 1590 kr. Tror det var det billigste til nå, så gikk for den og kjøpte litt på impuls, siden jeg hadde allerede bestemt meg for å ikke kjøpe ny pumpe, men det var som dag og natt! så mye enklere og raskere å bruke. Tok meg kanskje 1/3 del av tiden og jeg fikk samlet mye melk. Takk for anbefalingen!

Og i dag kjøpte jeg en Ergobaby bæresele. Jeg hadde sydd selv en ringslynge, men jeg får den seriøst ikke til å fungere. Baby hater den! eller egentlig så sitter han alltid så ukomfortabel i den og han (som sjeldent gjør det) gråter masse. Jeg tror det ble noe feil meg målene jeg brukte for å sy den, men likevel... orker ikke å sy en annen, det blir til at jeg må ta meg en tur til Oslo for å kjøpe stoffet og etterpå finne tid til å sy den slynga... blæææ. I går når jeg skulle til legen hadde jeg virkelig hatt bruk for bæretøy, det er ikke mer enn 300-400 meter til legekontoret og jeg måtte ta med meg vogn. I tillegg var det noe tull med heisen så jeg måtte legge fra meg understellet og bære bagen en del trappetrinn opp og ned, bare masse tull som hadde fint blitt unngått med bæretøyet

[MissStiles]

Av og til er det godt å bare la husarbeid være husarbeid!!

Vi har ikke bæresele så kan ikke gi deg noen tips, dessverre.

[Ulzzang]

Av og til er det godt å bare la husarbeid være husarbeid!!

Vi har ikke bæresele så kan ikke gi deg noen tips, dessverre.

Jeg har allerede fått min ergobaby, testet den sånn i farten men er fornøyd sånn foreløpig

[Ulzzang]

Her har det ikke skjedd så mye... Dagene har gått litt i ett og det er vanskelig å gjøre forskjell mellom en dag og en annen. Men det er deilig at jeg har begynt å få min egen liten rutine her hjemme med babyen og ting blir lettere etterhvert.

I dag var vi på helsestasjon på 1-måneders kontroll. Tjukkebolla mi har blitt 4700 gram! snakk om turbopupper! :D Vi fikk masse skryt. Deilig at jeg gjør noe riktig i det minste hehe.

Nå sitter jeg her med verdens verste spreng og lille sover. Han var vanskelig i natt, han ville ha pupp men så ville han ikke likevel og det gikk ikke an å legge han i senga si heller. Jeg tror jeg har for mye melk (hvis det er noe som heter det) fordi det kommer så mye melk av gangen at han klarer ikke å få i seg alt på samme tempo som det kommer ut. Så da må han ta en pause, så sovner han av, så legger jeg han, så våkner han også påen igjen!

Jaja, sånn er livet til en nybakt mamma

[Ulzzang]

hvaaa hvor blir det av tiden egentlig! Synes at de siste dagene har gått så fort!

I dag var den første "utenlandsturen" til lille. Vi var bare en liten tur til Sverige sammen med moren min, jeg kom hjem og var ordentlig utslitt. Moren min har vært ofte innom fordi hun så gjerne vil se gutten og savner han mye, men jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å bli lei. Jeg blir så utslitt av henne, hun skal alltid ta han opp og bysse han selv om han sover for eksempel, så jeg må hele tiden be henne om å la han være i fred, verre enn med en unge liksom... Også er det den kritikken hun hele tiden kommer med "er du sikker på at han har på seg nok klær? er du sikker på at bæsjen hans ser normal ut?" osv osv. Seriøst, det var 20 grader ute i dag, og gutten hadde på seg langermet body, jakke og lue, hvis det var noe så hadde han på seg litt for mye klær. Noen ganger tror jeg at moren min ser meg fortsatt som en liten unge. Kanskje hun tviler på mine egenskaper som mamma. Blæææ hun er jo bare så slitsom.

I dag når jeg var i Sverige så jeg noe som knuste hjertet mitt . Det var en liten baby på sønnen min sin alder sikkert. Faren hans hadde han i armene mens moren satt foran og spiste ferdig maten sin. Babyen gråt og han virket sulten mens faren hans tvang i han smokken og bysset han på en hardhendt måte, han virket irritert, det manglet jo bare at han ristet han. Stakkars lille, han var jo bare så sulten og liten, jeg forstår at det kan være frustrerende og slitsomt å høre ungen sin grine konstant, men likevel, han var jo bare så liten og uskyldig. På den alderen handler de jo bare etter instinkt, lite vits å bli irritert fordi han gråter (av slut! genius! ) rart hvordan sånt rører meg på en helt annen måte nå som jeg har en liten baby selv.

Anyways... til helga skal vi til Oslo! og jeg gledeeeeer meeeg... Håper bare på strålende vær sånn at det kan bli en fin trilletur til Aker Brygge. Teller ned dagene nesten, endelig noe spennende som skjer liksom

[malicious]

Mødre altså! Men seriøst i 20 grader? Be henne roe seg ned

Jeg tror vi konsekvent kler på Tuva litt for lite, fordi vi selv er varme. I dag lå hun i vogna i bomullsbody og bukse, med dyne over. Hun var jo dritvarm når jeg tok henne opp. Ikke hør på mammaen din Send henne heller bilder ganske ofte, så slipper du all besøket

[kaospåtobein]

Jeg tror ikke moren din tviler på dine kunnskaper, men det er nok rart for henne at du er mor. Du er jo datteren hennes liksom. Jeg vet at mine foreldre ikke vil oppføre seg sånn for de er ikke typen til det, men mamma kan mye og vil nok komme med råd. Svigers derimot kan ingenting om barn men i deres hode kan de alt! Så irriterende. Typ "skal du virkelog la umgen sove ute i vogna? De kan dø! Det kan komme en katt"... Og de har aldri hatt babyer de. Min samboer og broren hans er adoptert og kom til norge som 2 åringer. Såeh.. Noen er bare sånn selvom man soer ifra også.

Tenker at det går nok litt over etterhvert tror du er kjempeflink jeg!