Til dere med store ungdommer..16-20..

[Gjest Runforit]

De fleste foreldre har vel vært tenåringer selv. Og så har man en naiv forestilling om at ungene skal bli som en selv.Anonymous poster hash: 28ce5...2b3

Naiv fordi en vet at en normal oppegående tenåring har en hjerne og forstår konsekvenser?

Sier vel mer om deg enn om tenåringen....

[AnonymBruker]

Naiv fordi en vet at en normal oppegående tenåring har en hjerne og forstår konsekvenser?

Sier vel mer om deg enn om tenåringen....

Javel!

Så heldig og flink du er som sitter med fasiten.

Anonymous poster hash: 28ce5...2b3

[Gjest Runforit]

Javel!

Så heldig og flink du er som sitter med fasiten. Anonymous poster hash: 28ce5...2b3

Det kalles sunn fornuft og rett oppdragelse.

Selvsagt vil et barn frem til tenårene teste grenser, feile og gjøre dumme valg, men med konsekvente foreldre som lar barnet få valg og selv måtte ta konsekvensene for valgene de tar så blir det som oftest fornuftige mennesker ut av dem.

Å skrike, kjefte, straffe barna langsiktelig etc gjør med skade enn godt på sikt.

Jeg har tro på oppdragelse der barnet får frihet til å ta egne valg, men da også får valg om konsekvenser som vi skje med øyeblikkelig virkning; som f.feks: Rydder du ikke etter deg så får du ikke lommepenger. Legger du ikke klær i vaskekorgen så blir ikke klærne vasket etc etc. Barnet straffer bare seg selv ved ikke ta ansvar for eg selv, egne valg og rot.

Uansett så var jeg absolutt ingen engel. Jeg begynte å drikke som fjortiss, jeg hadde dager der voksne sugde og jeg slo meg vrang og jeg kunne skulke timer og smugrøyke på do.

Men i det store og hele så viste jeg respekt, holdt rommet mitt i stand, hjalp til med middag og brettet klær etc fordi det var noe jeg hadde vokst opp med.

Så innarbeider en gode vaner fra barnet er lite så er det noe som vil være med dem resten av livet. Selvsagt vil det komme dager der sønnen min vil utfordre meg. Dager han slår seg vrang, dager jeg vil henge meg selv og hoppe foran en buss av frustrasjon, men i det hele og store så vet jeg at så lenge jeg oppdrar han til å hjelpe til, ta ansvar og rydde eget rot så vil han fortsette med det i eldre og voksen tilstand.

Min sønn skal ikke bli en bortskjemt liten skitt som forventer at verden skal stå på pinne for han. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Det kalles sunn fornuft og rett oppdragelse.

Selvsagt vil et barn frem til tenårene teste grenser, feile og gjøre dumme valg, men med konsekvente foreldre som lar barnet få valg og selv måtte ta konsekvensene for valgene de tar så blir det som oftest fornuftige mennesker ut av dem.

Å skrike, kjefte, straffe barna langsiktelig etc gjør med skade enn godt på sikt.

Jeg har tro på oppdragelse der barnet får frihet til å ta egne valg, men da også får valg om konsekvenser som vi skje med øyeblikkelig virkning; som f.feks: Rydder du ikke etter deg så får du ikke lommepenger. Legger du ikke klær i vaskekorgen så blir ikke klærne vasket etc etc. Barnet straffer bare seg selv ved ikke ta ansvar for eg selv, egne valg og rot.

Uansett så var jeg absolutt ingen engel. Jeg begynte å drikke som fjortiss, jeg hadde dager der voksne sugde og jeg slo meg vrang og jeg kunne skulke timer og smugrøyke på do.

Men i det store og hele så viste jeg respekt, holdt rommet mitt i stand, hjalp til med middag og brettet klær etc fordi det var noe jeg hadde vokst opp med.

Så innarbeider en gode vaner fra barnet er lite så er det noe som vil være med dem resten av livet. Selvsagt vil det komme dager der sønnen min vil utfordre meg. Dager han slår seg vrang, dager jeg vil henge meg selv og hoppe foran en buss av frustrasjon, men i det hele og store så vet jeg at så lenge jeg oppdrar han til å hjelpe til, ta ansvar og rydde eget rot så vil han fortsette med det i eldre og voksen tilstand.

Min sønn skal ikke bli en bortskjemt liten skitt som forventer at verden skal stå på pinne for han. Enkelt og greit.

Unnskyld meg, altså, men :rulle

Jeg vil nødig ta fra deg illusjonene, men livet er ikke alltid så enkelt, skjønner du. Jeg tror de fleste er klar over viktigheten av å være konsekvent, og at det å f.eks ikke gjøre sine plikter i heimen skal få konsekvenser. Det er bare det at de konsekvensene de får, de funker i sånn ca 3 dager. En uke hvis du er heldig. Også må de gjentas. Endres. Heves. I det uendelige. I håp om at det skal funke. Man river seg i håret og er inne på tanken på å hive seg foran den der bussen opptil flere ganger i uka, faktisk. Selv om man en gang hadde lydige barn som så det som en selvfølge å gjøre sine plikter. De vokser nemlig opp, de blir tenåringer, selvstendige individer, til og med utstyrt med egen vilje. Ups! Eldste her i huset er over 20, og vi må fortsatt plugge fra internett ukentlig for å få ham til å bære oppvask ned fra rommet sitt, gå ut med søpla, vaske badet den dagen det er hans tur, osv. Jævla slitsomt, men vi gir oss jo ikke. Jeg tror vi må være verdens staeste foreldre. De fleste andre ville gitt opp for to barn siden, tror jeg.

Snakker gjerne med deg om 13-14 år, og hører om du har kommet deg ned fra den skyhøye hesten din!

Anonymous poster hash: f3761...8ea

[Gjest Runforit]

Unnskyld meg, altså, men :rulle Jeg vil nødig ta fra deg illusjonene, men livet er ikke alltid så enkelt, skjønner du. Jeg tror de fleste er klar over viktigheten av å være konsekvent, og at det å f.eks ikke gjøre sine plikter i heimen skal få konsekvenser. Det er bare det at de konsekvensene de får, de funker i sånn ca 3 dager. En uke hvis du er heldig. Også må de gjentas. Endres. Heves. I det uendelige. I håp om at det skal funke. Man river seg i håret og er inne på tanken på å hive seg foran den der bussen opptil flere ganger i uka, faktisk. Selv om man en gang hadde lydige barn som så det som en selvfølge å gjøre sine plikter. De vokser nemlig opp, de blir tenåringer, selvstendige individer, til og med utstyrt med egen vilje. Ups! Eldste her i huset er over 20, og vi må fortsatt plugge fra internett ukentlig for å få ham til å bære oppvask ned fra rommet sitt, gå ut med søpla, vaske badet den dagen det er hans tur, osv. Jævla slitsomt, men vi gir oss jo ikke. Jeg tror vi må være verdens staeste foreldre. De fleste andre ville gitt opp for to barn siden, tror jeg. Snakker gjerne med deg om 13-14 år, og hører om du har kommet deg ned fra den skyhøye hesten din! Anonymous poster hash: f3761...8ea

Jeg lever med en mann. En normal mann som har blitt dullet med av mammaen sin. Og som de fleste menn så ser han ikke skitt og støv. Jeg forventer ikke at han skal se alt som må gjøres til enhver tid da jeg har litt støv på hjernen, men jeg forventer at han hjelper til når jeg ber om det. Jeg forventer at han vasker opp etter seg og rydder sitt eget rot. Dette vil jeg også forvente av sønnen min og normale oppegående mennesker generelt.

Som sagt så forventer jeg ikke at alt skal være perfekt og plettfritt og at sønnen min aldri vil rote og glemme å rydde etter seg, men en viss standard skal det være med han.

Jeg må si jeg reagere mer på at du har en 20 år gammel mann boende hjemme som du må "straffe" ved å slå av Internett fordi han ikke klarer å rydde etter seg selv. En ting er en distré tenåring, men jeg hadde ikke tolerert at en voksen mann forventet at jeg skulle være hans personlige hushjelp....

Endret 22. mars 2015 av Runforit

[AnonymBruker]

Forskjellen på meg og søstern min var at jeg laget meg noe godt alene fra jeg var ganske liten, sikkert 3-4 år(husker jeg plukket bær i hagen og gikk inn på kjøkkenet og fant frem sukker og strødde på, og tilsatte gjerne banan og melk og moste med gaffel i glass(smoothie på 80-tallet),

og jeg laget middag alene fra jeg var 10 år, og vasket og ryddet og vasket klær fra jeg var 12 år.

Søstern min er 19(blir 20 sent iår) og hun har nettopp lært seg å lage middag, men aner ikke hvordan man vasker klær. Hun kan rydde og vaske og ordne, det har hun alltid vært flink til.

Barn/tenåringer/ungdommer er forskjellige, og ingenting er mer rett eller galt, og ingen er bedre enn noen andre. Man bare er forskjellige og modnes forskjellige på forskjellige ting og forstår ting på forskjellige tidspunkt.

Anonymous poster hash: 7f2ad...c31

[AnonymBruker]

Naiv fordi en vet at en normal oppegående tenåring har en hjerne og forstår konsekvenser?

Sier vel mer om deg enn om tenåringen....

Jeg synes denne ab'en som svarer deg er vel krass, men hun har et poeng.

Når veldig mange (kanskje de fleste) foreldre har utfordringer i forhold til tenåringer, så er det ikke fordi de fleste foreldre er sløve og giddalause tullinger som ikke viser konsekvenser eller setter grenser. Det er fordi det kan være utfordrende å ha tenåringer.

Jeg har en tenåring som mange venninner misunner meg. Skolelys, gjør lekser på eget initiativ, spiller et instrument på høyt nivå og er snill og grei mesteparten av tiden. Roter hun? Gjett om! Må jeg mase? Absolutt. Noe av grunnen er sløvhet, noe er at hun har mye å gjøre, og i tillegg er mange tenåringer litt i sin egen verden. Hun gjør det hun blir bedt om, til slutt, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har mast om å få matboksen ut av sekken og inn i oppvaskmaskinen før det gror mugg og mose der inne. Jeg gir meg ikke. Jeg maser og maser, men det er grenser for hvor dårlig stemning jeg skal lage av en matboks også, når hun ellers er den type tenåring som går med vannflaske på fest.

Jeg synes det er flott at du har en strategi for oppdragelse som du tenker å følge. Men jeg skjønner at det kan være å vifte en rød klut i ansiktet på foreldre som strever med tenåringer, når noen som aldri har vært i den situasjonen presenterer den enkle løsningen: bare være konsekvent og lage gode rutiner. Motsatsen blir nemlig da at de som strever kan takke seg sjøl, siden de ikke har gjort det riktig. Og hvis det hadde vært så enkelt som å være konsekvent og lage rutiner, så hadde vel ingen foreldre hatt problemer med tenåringene sine i det hele tatt. Å lage rutiner og ha god oppdragelse er grunnleggende, men det er mange flere faktorer som spiller inn her, og det kan lønne seg å være forberedt på at det ikke blir fullt så enkelt som man tror.

Anonymous poster hash: 804b8...583

[Gjest Runforit]

Jeg synes denne ab'en som svarer deg er vel krass, men hun har et poeng. Når veldig mange (kanskje de fleste) foreldre har utfordringer i forhold til tenåringer, så er det ikke fordi de fleste foreldre er sløve og giddalause tullinger som ikke viser konsekvenser eller setter grenser. Det er fordi det kan være utfordrende å ha tenåringer. Jeg har en tenåring som mange venninner misunner meg. Skolelys, gjør lekser på eget initiativ, spiller et instrument på høyt nivå og er snill og grei mesteparten av tiden. Roter hun? Gjett om! Må jeg mase? Absolutt. Noe av grunnen er sløvhet, noe er at hun har mye å gjøre, og i tillegg er mange tenåringer litt i sin egen verden. Hun gjør det hun blir bedt om, til slutt, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har mast om å få matboksen ut av sekken og inn i oppvaskmaskinen før det gror mugg og mose der inne. Jeg gir meg ikke. Jeg maser og maser, men det er grenser for hvor dårlig stemning jeg skal lage av en matboks også, når hun ellers er den type tenåring som går med vannflaske på fest. Jeg synes det er flott at du har en strategi for oppdragelse som du tenker å følge. Men jeg skjønner at det kan være å vifte en rød klut i ansiktet på foreldre som strever med tenåringer, når noen som aldri har vært i den situasjonen presenterer den enkle løsningen: bare være konsekvent og lage gode rutiner. Motsatsen blir nemlig da at de som strever kan takke seg sjøl, siden de ikke har gjort det riktig. Og hvis det hadde vært så enkelt som å være konsekvent og lage rutiner, så hadde vel ingen foreldre hatt problemer med tenåringene sine i det hele tatt. Å lage rutiner og ha god oppdragelse er grunnleggende, men det er mange flere faktorer som spiller inn her, og det kan lønne seg å være forberedt på at det ikke blir fullt så enkelt som man tror. Anonymous poster hash: 804b8...583

Som sagt tidligere; selvfølgelig vil det være perioder der en tenåring vil være distré og glemme småting som matbokser i sekken og la rommet flyte over. Jeg lever da ikke i en rosa boble heller Men i det store og hele så forventer jeg at barnet rydder etter seg og tar ansvar og ikke forventer at jeg skal være noe personlig hushjelp og slave.

Jeg forventer at barnet skal kunne hjelpe til å holde huset ryddig og rent, hjelpe til med å dekke bord og lage middag(ikke minst så de vet hvordan de koker poeter når de flytter hjemmefra), klare å sette på vaskemaskinen, brette klær og legge det inn i skapet sitt. Altså helt normale ting som er forventet av et oppegående menneske.

Jeg vokste opp på 80 tallet og alle vi var selvstendige i tidlig alder. Vi måtte lage egen frokost, lunsj og mellommåltid når vi kom hjem samt gjerne sette på potetene før foreldre kom hjem fra jobb. Og vi led ingen nød; tvert imot. Så ja: jeg har visse forventinger om hva min sønn skal være i stand til å klare å gjøre.

Igjen: ja det vil selvsagt komme perioder med utfordringer. Jeg vet alt om det å være tenåring. Har tross alt vært det selv en gang.

Men som jeg nevnte: mannen min var et rotehue når jeg traff han. Klarte faktisk han som er roteblind å endre vaner(vi snakker håpløs) så tror jeg at sønnen min vil klare å holde noenlunde orden når han faktisk vokser opp med gode vaner.

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring som rydder, gjør lekser og jobber.

Jeg har en tenåring som ikke gjør noen av delene....

Slik er livet.

Anonymous poster hash: 24ecc...22e

[Malum]

Jeg lever med en mann. En normal mann som har blitt dullet med av mammaen sin. Og som de fleste menn så ser han ikke skitt og støv. Jeg forventer ikke at han skal se alt som må gjøres til enhver tid da jeg har litt støv på hjernen, men jeg forventer at han hjelper til når jeg ber om det. Jeg forventer at han vasker opp etter seg og rydder sitt eget rot. Dette vil jeg også forvente av sønnen min og normale oppegående mennesker generelt.

Som sagt så forventer jeg ikke at alt skal være perfekt og plettfritt og at sønnen min aldri vil rote og glemme å rydde etter seg, men en viss standard skal det være med han.

Jeg må si jeg reagere mer på at du har en 20 år gammel mann boende hjemme som du må "straffe" ved å slå av Internett fordi han ikke klarer å rydde etter seg selv. En ting er en distré tenåring, men jeg hadde ikke tolerert at en voksen mann forventet at jeg skulle være hans personlige hushjelp....

Hvor har du det fra at jeg tolererer at 20-åringen ikke rydder etter seg? Hadde jeg tolerert det, så hadde jeg vel neppe avskåret ham fra internett, osv? Poenget, kjære deg, er at det faktisk ikke alltid er slik at god oppdragelse og innarbeiding av gode vaner fra barnsben av er nok til å hindre at det blir et stort problem å få dem til å gjøre ting når de blir eldre.

Jeg synes du har moderert deg en god del etter hvert som tråden har vokst. I de første innleggene dine fikk jeg inntrykk av at du mente at unnasluntring fra barnas side kun var et resultat av inkonsekvent og dårlig oppdragelse, og at det var en selvfølge at sønnen din alltid skulle rydde etter seg. Etter hvert kommer det frem at du til og med kan godta at rommet flyter over...! I bunn og grunn tror jeg ikke du er så veldig annerledes enn de fleste andre, og du kan nok komme til å erfare at det samme gjelder for sønnen din.

[Malum]

Hvor har du det fra at jeg tolererer at 20-åringen ikke rydder etter seg? Hadde jeg tolerert det, så hadde jeg vel neppe avskåret ham fra internett, osv? Poenget, kjære deg, er at det faktisk ikke alltid er slik at god oppdragelse og innarbeiding av gode vaner fra barnsben av er nok til å hindre at det blir et stort problem å få dem til å gjøre ting når de blir eldre.

Jeg synes du har moderert deg en god del etter hvert som tråden har vokst. I de første innleggene dine fikk jeg inntrykk av at du mente at unnasluntring fra barnas side kun var et resultat av inkonsekvent og dårlig oppdragelse, og at det var en selvfølge at sønnen din alltid skulle rydde etter seg. Etter hvert kommer det frem at du til og med kan godta at rommet flyter over...! I bunn og grunn tror jeg ikke du er så veldig annerledes enn de fleste andre, og du kan nok komme til å erfare at det samme gjelder for sønnen din.

Jepp, der glemte jeg AB-knappen

[Rotemor]

Jepp, der glemte jeg AB-knappen

Pytt:)

Jeg skjønner deg godt! Det er vanskelig med tenåringer. Man trodde småbarnslivet var slitsomt Hehe.

Det er ikke alltid foreldre kan kontrollere hvordan tenåringer skal bli.

Som voksne mennesker så klandrer vi da ikke våre foreldre for alle feil vi gjør.

[AnonymBruker]

Er 17, har aldri vasket mine klær selv. Hjelper selvfølgelig til med andre ting (feks matlaging, rydding, oppvaskmaskinen osv). Broren min derimot (18 år), gjør ingen ting hjemme..

Anonymous poster hash: 30626...60b

[Malum]

Pytt:)

Jeg skjønner deg godt! Det er vanskelig med tenåringer. Man trodde småbarnslivet var slitsomt Hehe.

Det er ikke alltid foreldre kan kontrollere hvordan tenåringer skal bli.

Som voksne mennesker så klandrer vi da ikke våre foreldre for alle feil vi gjør.

Nei, det er noe med det.

[Gjest Runforit]

Hvor har du det fra at jeg tolererer at 20-åringen ikke rydder etter seg? Hadde jeg tolerert det, så hadde jeg vel neppe avskåret ham fra internett, osv? Poenget, kjære deg, er at det faktisk ikke alltid er slik at god oppdragelse og innarbeiding av gode vaner fra barnsben av er nok til å hindre at det blir et stort problem å få dem til å gjøre ting når de blir eldre.

Jeg synes du har moderert deg en god del etter hvert som tråden har vokst. I de første innleggene dine fikk jeg inntrykk av at du mente at unnasluntring fra barnas side kun var et resultat av inkonsekvent og dårlig oppdragelse, og at det var en selvfølge at sønnen din alltid skulle rydde etter seg. Etter hvert kommer det frem at du til og med kan godta at rommet flyter over...! I bunn og grunn tror jeg ikke du er så veldig annerledes enn de fleste andre, og du kan nok komme til å erfare at det samme gjelder for sønnen din.

Jeg har aldri skrevet at jeg forventer at det skal være strøkent til enhver tid. Jeg har hele tiden skrevet i det store og det hele så forventer jeg at barna rydder etter seg og skal ikke tro at jeg er personlig hushjelp.

[Malum]

Jeg har aldri skrevet at jeg forventer at det skal være strøkent til enhver tid. Jeg har hele tiden skrevet i det store og det hele så forventer jeg at barna rydder etter seg og skal ikke tro at jeg er personlig hushjelp.

Veeel, jeg tror vel de fleste har de samme forventingene som du skisserer her, og de færreste ønsker vel barn som ser på en som en hushjelp? Uansett, for meg er essensen i førsteinnlegget ditt en ganske annen enn i det du skriver senere:

Sønnen min skal lære seg å ta ansvar for eget liv hele veien. Så i sekundet han er stor nok til å rydde sine egne leker så skal det bli en rutine. Samme med å holde rommet ryddig, hjelpe til med å dekke på bord, lage middag, vaske opp, vaske egne klær, han skal lære seg at penger ikke vokser på trær og skal gjøre seg fortjent til lommepenger etc.

Mannen min var håpløs da jeg traff han pga en mor som bare dullet for han. Min fremtidige svigerdatter skal slippe å oppdra sønnen min!

Som sagt tidligere; selvfølgelig vil det være perioder der en tenåring vil være distré og glemme småting som matbokser i sekken og la rommet flyte over. Jeg lever da ikke i en rosa boble heller Men i det store og hele så forventer jeg at barnet rydder etter seg og tar ansvar og ikke forventer at jeg skal være noe personlig hushjelp og slave.

Jeg forventer at barnet skal kunne hjelpe til å holde huset ryddig og rent, hjelpe til med å dekke bord og lage middag(ikke minst så de vet hvordan de koker poeter når de flytter hjemmefra), klare å sette på vaskemaskinen, brette klær og legge det inn i skapet sitt. Altså helt normale ting som er forventet av et oppegående menneske.

Jeg vokste opp på 80 tallet og alle vi var selvstendige i tidlig alder. Vi måtte lage egen frokost, lunsj og mellommåltid når vi kom hjem samt gjerne sette på potetene før foreldre kom hjem fra jobb. Og vi led ingen nød; tvert imot. Så ja: jeg har visse forventinger om hva min sønn skal være i stand til å klare å gjøre.

Igjen: ja det vil selvsagt komme perioder med utfordringer. Jeg vet alt om det å være tenåring. Har tross alt vært det selv en gang.

Men som jeg nevnte: mannen min var et rotehue når jeg traff han. Klarte faktisk han som er roteblind å endre vaner(vi snakker håpløs) så tror jeg at sønnen min vil klare å holde noenlunde orden når han faktisk vokser opp med gode vaner.

Ikke at jeg mener det er negativt, for all del, det viser jo bare at du likevel forstår at det uansett kan fortone seg som en nokså umulig oppgave, samme hvor konsekvent man er.

[AnonymBruker]

Jeg vasket ikke klærne mine selv, men derimot hjalp jeg til med den felles klesvasken av alles klær. Gikk en del hjemme og hjalp med det til med husarbeidet der det var behov. Hadde dog ingen faste plikter eller noen som sjekket hva jeg hadde gjort, jeg gjorde det på eget initiativ fordi, vel, jeg bodde i huset sammen med resten av familien og selvfølgelig bidrar man da til fellesskapet.

Anonymous poster hash: 8e62b...270